Det er nok en del situasjoner hvor det er hensiktsmessig å overdimensjonerte vegen i forhold til hvordan det er både nå og på åpningstidspunkt. Dette er fordi en skal ta høyde for tenkte endringer i trafikk, fartsgrense eller lignende i løpet av dimensjoneringstiden som er 20 år. Om det er fornuftig her kan jeg ikke svare på. Det krever oversikt over andre endringer i bebyggelse og infrastruktur for å vurdere. Men er enig at det høres rart ut med tanke på kommunestyrevedtaket. Det er definitivt et godt argument i en høringsuttalelse.
Takker igjen, om du bor i Østfold eller i tilgrensende fylker får du sende en PM. Din hjelp er verdt en vinflaske eller 5
Et siste spørsmål før jeg gir meg, alle her og spesiellt du Gøh har kommet med gode innspill underveis, men nå må jeg analysere og komme med en taktikk.
Du sier at siden de nå ikke legger krysset inn i ny reguleringsplan, kan jeg bare si nei til siktkrav. Noe som også personen fra kommunalteknikk også skriver til saksbehandler, men i litt andre ord. Hva vil det si i praksis? Du skriver at de ikke har hjemmel til å gjøre inngrep hos meg. Har jeg forstått det riktig at hvis de skal kunne gjøre noe med min eiendom må de i såfall gjennomgå og endre eksisterende reguleringsplan med følgende høring? Hvis det er slik vil vel de andre kryssene også måtte følge den nye planen med siktkrav den eventuellt setter? Kryss som i dag på langt nær oppfyller kravene for å si det forsiktig. Kan bli store konsekvenser for mengder av boliger hvis det skulle være slik.
For å gjøre inngrep på annen manns eiendom trenger det offentlige lovhjemmel etter oreiningslova, som igjen krever hjemmel etter f.eks. plan og bygningsloven(PBL) eller vegloven. Det mest vanlige er at denne hjemmelen gis gjennom reguleringsplanen som bygger på PBL. Ekspropriasjonshjemmel etter plan i henhold til PBL er gyldig i 10 år etter vedtatt plan, i tillegg må det fremgå av plankart og bestemmelser. Slik du har vist den gamle planen er det ikke hjemmel i plankartet til inngrep, i tillegg til at planen sannsynligvis er for gammel. Dvs. at dersom de ikke regulerer på nytt inn på din eiendom, kan de ikke kreve inngrep på din eiendom med bakgrunn i PBL. Dette kan gjøres som en del av den reguleringen de har for boligområdet, og er kun en endring med en begrenset høring. Altså at de sender den til deg og et par andre naboer, i tillegg til f.eks. kommunalteknikk i kommunen.
De har samtidig lovhjemmel etter vegloven, som er generell og ikke krever godkjent reguleringsplan, men slik jeg har forstått det på de som jobber med slike saker, at de nesten heller vil omregulere enn å bruke vegloven som ekspropriasjonshjemmel pga. at det er så juridisk utfordrende og byråkratisk. Det er også vanskelig å benytte denne lovhjemmelen kun for dette krysset, da det i så fall burde vært gjort på alle kryssene i området. PS: Jeg jobber ikke med veglov-saker til daglig, så alt dette er ikke førstehåndskunnskap.
Du har nok møtt på en Bergenser i pappa-perm, som har noen ekstra minutter når poden sover, så blir nok litt langt for en vinflaske:)) Bare kjekt å kunne hjelpe, så holder jeg faget ved like, når dagene primært går til bleieskift og babyspråk:)
Hei. Føler meg priviligert at du tar det tid til meg innimellom slaga. Been there, done that!
Jeg må ha det inn med teskjed.
Det du sier er, at etter de har vedtatt den nye reguleringsplanen kan de omregulere ved å sette inn krysset inn i eksisterende reguleringsplan som fører til ekspropirasjonshjemmel ovenfor meg som en begrenset høring.
Hvis det er slik er det tydelig at de prøver seg på en spansk en ved å få gjennomslag for reguleringsplanen uten innspill som skader deres areal mtp krysset med å begrense informasjonen ved å dele prosessen i to. Så tar de heller å omregulerer eksisterende reguleringsplan så slipper de diskusjonen om å lage veien bredere da planen er vedtatt. Ikke innafor.
Er jo helt forkastelig. Føler meg helt rådvill. Hvem skal kontaktes, hva skal jeg skrive osv. Ingen i kommunen har svar på hva som skjer eller satt seg inn i problemstillingen/saken. Virker som de bare videresender utbyggers forlag og syn på saken uten kritisk blikk før de smeller den ut på høring. Minste motstands vei.
Det er som regel for få folk i kommuner, og kommuner vil gjerne ha flere beboere, og det kan nok hende innimellom at kommuner gjerne vil bli ferdig med slike saker, uten å bry seg så mye enkeltfolk, det er viktig med god høringsuttalelse, men det er også viktig å gjøre som du gjør, kontakte folk, og presentere. Er du den eneste som blir berørt nå, det hadde hjulpet om dere var flere. Det går å snu slike saker, det har jeg erfaring med, men det krever en god del arbeid. Noen ganger kan det lønne seg å snakke med politikere, ikke alltid. Det gir ofte følelsen av å jobbe mot overmakt, men som sagt, det går greit også. Anbefaler å studere utbyggers planer nøye, noen ganger ser en noe som kan hjelpe.
Hei. Du har nok misforstått litt. Alle planer skal til 2 behandlinger i kommunestyret, en gang før høring og en gang for endelig behandling. Mellom høring og 2. Gangs behandling gjøres det ofte endringer. Ved mindre endinger som ikke påvirker andre enn utbygger og kommunen kan dette gjøres uten ny høring, ved litt større endringer, f.eks.å innlemme krysset i planen, må planen på ny høring til de som blir berørt av endringen, men ikke full offentlig høring. Dersom det er revolusjonerende endringer må hele planen på ny offentlig høring. Så de kan ikke lure seg gjennom systemet, men fasen etter høringen er viktig del av behandlingen og ikke alltid like lett å få innsyn i...
Det er godt mulig at kommunalteknikk vil kreve at krysset inkluderes, men for utbygger er det kun en utgift.
Hei. Du har nok misforstått litt. Alle planer skal til 2 behandlinger i kommunestyret, en gang før høring og en gang for endelig behandling. Mellom høring og 2. Gangs behandling gjøres det ofte endringer. Ved mindre endinger som ikke påvirker andre enn utbygger og kommunen kan dette gjøres uten ny høring, ved litt større endringer, f.eks.å innlemme krysset i planen, må planen på ny høring til de som blir berørt av endringen, men ikke full offentlig høring. Dersom det er revolusjonerende endringer må hele planen på ny offentlig høring. Så de kan ikke lure seg gjennom systemet, men fasen etter høringen er viktig del av behandlingen og ikke alltid like lett å få innsyn i...
Det er godt mulig at kommunalteknikk vil kreve at krysset inkluderes, men for utbygger er det kun en utgift.
Da skjønte jeg litt til.
Vet ikke om du har kompetanse til å svare på dette, men hva om ikke krysset blir inkludert i reguleringsplanen de jobber med nå. Hva da? Krysset må etableres for adkomst, og veiloven setter krav til sikt. Men er kanskje det du mener at man kvier seg for å bruke denne da veiloven gjelder for alle kryss. Eller er et alternativ alternativ at de gjør en omregulering av eksisterende reguleringsplan (altså den som gjelder for min eiendom og veien slik som den er i dag) og dermed ha ekspropoeringsrett? Synes at der svært merkelig at de ikke har en dialog med meg som berørt, og i hvertfall at ingen kan gi svar. Utbygger trekker på skuldrene og har ikke et godt svar på hvorfor krysset ikke er i planen. Kommunen (kommunalteknikk) ser du i tidligere innlegg skriver til saksbehandler at dette var merkelige greier (mine ord). Jeg kommer til å foreslå i høringen det du satte meg på sporet på, at de får lage veien bredere nedover karjolveien slik at krysset blir mer oversiktlig, tryggere for myke trafikanter, lettere for 2 store kjøretøy å komme rundt svingen samtidig (er kollektivtrafikk på veien, bare 7 om dagen men dog) og slipper å gjøre inngrep på eksisterende bebyggelse. Høres det ut som greie argumenter?
Hei! - Dersom krysset ikke inkluderes i planen vil de sannsynligvis bare bygge en ny arm på svingen. De kan bygge om eksisterende vegarealer uten ny plan, men ikke omgjøre boligareal o.l. til vegareal. Dette krever både samtykke fra grunneier og disp fra kommunen. - Kommunen har mulighet til å bruke vegloven og endre eksisterende plan, men begge disse løsningene er tunge prosesser. Det enkleste for kommunen dersom de ønsker fullverdig kryss med alle siktsoner o.l. er at utbygger sin plan utvides, noe som er enkelt for kommunen å kreve, så jeg ville satt pengene mine på at enten utvider de utbyggers plan eller så gjør de ingenting... - Det er ingen krav om involvering/dialog utenom høring, men vi prøver å være lyttende og informativ når naboer tar kontakt. Men vi kan ofte ha flere hundre involverte og da blir det fort også et ressursspørsmål. Noe som for så vidt ikke gjelder denne planen... - Jeg tenker at vinklingen din kan være fornuftig, siden jeg vil tro den appellerer til kommunen, som jo har siste ord i saken.
Er det noen som leser denne tråden her som har greie på definisjonen årsdøgntrafikk?
Jeg ser at de i trafikkanalysen sier at man beregner 4.5 bilturer pr bolig pr døgn. 200 boliger x 4.5 = 900 i økning ÅTD. Men bilene må vel returnere også? ÅDT måles vel på et punkt og teller trafikken begge veier, og ikke bare antall biler som kjører ut av gårdsplassen?
Takker igjen, om du bor i Østfold eller i tilgrensende fylker får du sende en PM. Din hjelp er verdt en vinflaske eller 5
Et siste spørsmål før jeg gir meg, alle her og spesiellt du Gøh har kommet med gode innspill underveis, men nå må jeg analysere og komme med en taktikk.
Du sier at siden de nå ikke legger krysset inn i ny reguleringsplan, kan jeg bare si nei til siktkrav.
Noe som også personen fra kommunalteknikk også skriver til saksbehandler, men i litt andre ord.
Hva vil det si i praksis? Du skriver at de ikke har hjemmel til å gjøre inngrep hos meg.
Har jeg forstått det riktig at hvis de skal kunne gjøre noe med min eiendom må de i såfall gjennomgå og endre eksisterende reguleringsplan med følgende høring?
Hvis det er slik vil vel de andre kryssene også måtte følge den nye planen med siktkrav den eventuellt setter? Kryss som i dag på langt nær oppfyller kravene for å si det forsiktig. Kan bli store konsekvenser for mengder av boliger hvis det skulle være slik.
Ha en finfin kveld!
For å gjøre inngrep på annen manns eiendom trenger det offentlige lovhjemmel etter oreiningslova, som igjen krever hjemmel etter f.eks. plan og bygningsloven(PBL) eller vegloven. Det mest vanlige er at denne hjemmelen gis gjennom reguleringsplanen som bygger på PBL. Ekspropriasjonshjemmel etter plan i henhold til PBL er gyldig i 10 år etter vedtatt plan, i tillegg må det fremgå av plankart og bestemmelser. Slik du har vist den gamle planen er det ikke hjemmel i plankartet til inngrep, i tillegg til at planen sannsynligvis er for gammel. Dvs. at dersom de ikke regulerer på nytt inn på din eiendom, kan de ikke kreve inngrep på din eiendom med bakgrunn i PBL. Dette kan gjøres som en del av den reguleringen de har for boligområdet, og er kun en endring med en begrenset høring. Altså at de sender den til deg og et par andre naboer, i tillegg til f.eks. kommunalteknikk i kommunen.
De har samtidig lovhjemmel etter vegloven, som er generell og ikke krever godkjent reguleringsplan, men slik jeg har forstått det på de som jobber med slike saker, at de nesten heller vil omregulere enn å bruke vegloven som ekspropriasjonshjemmel pga. at det er så juridisk utfordrende og byråkratisk. Det er også vanskelig å benytte denne lovhjemmelen kun for dette krysset, da det i så fall burde vært gjort på alle kryssene i området. PS: Jeg jobber ikke med veglov-saker til daglig, så alt dette er ikke førstehåndskunnskap.
Du har nok møtt på en Bergenser i pappa-perm, som har noen ekstra minutter når poden sover, så blir nok litt langt for en vinflaske:)) Bare kjekt å kunne hjelpe, så holder jeg faget ved like, når dagene primært går til bleieskift og babyspråk:)
Jeg må ha det inn med teskjed.
Det du sier er, at etter de har vedtatt den nye reguleringsplanen kan de omregulere ved å sette inn krysset inn i eksisterende reguleringsplan som fører til ekspropirasjonshjemmel ovenfor meg som en begrenset høring.
Hvis det er slik er det tydelig at de prøver seg på en spansk en ved å få gjennomslag for reguleringsplanen uten innspill som skader deres areal mtp krysset med å begrense informasjonen ved å dele prosessen i to.
Så tar de heller å omregulerer eksisterende reguleringsplan så slipper de diskusjonen om å lage veien bredere da planen er vedtatt. Ikke innafor.
Sleipe fisker! Mediamat?
Er jo helt forkastelig. Føler meg helt rådvill. Hvem skal kontaktes, hva skal jeg skrive osv.
Ingen i kommunen har svar på hva som skjer eller satt seg inn i problemstillingen/saken.
Virker som de bare videresender utbyggers forlag og syn på saken uten kritisk blikk før de smeller den ut på høring.
Minste motstands vei.
Er du den eneste som blir berørt nå, det hadde hjulpet om dere var flere.
Det går å snu slike saker, det har jeg erfaring med, men det krever en god del arbeid.
Noen ganger kan det lønne seg å snakke med politikere, ikke alltid.
Det gir ofte følelsen av å jobbe mot overmakt, men som sagt, det går greit også.
Anbefaler å studere utbyggers planer nøye, noen ganger ser en noe som kan hjelpe.
Du har nok misforstått litt. Alle planer skal til 2 behandlinger i kommunestyret, en gang før høring og en gang for endelig behandling. Mellom høring og 2. Gangs behandling gjøres det ofte endringer. Ved mindre endinger som ikke påvirker andre enn utbygger og kommunen kan dette gjøres uten ny høring, ved litt større endringer, f.eks.å innlemme krysset i planen, må planen på ny høring til de som blir berørt av endringen, men ikke full offentlig høring. Dersom det er revolusjonerende endringer må hele planen på ny offentlig høring. Så de kan ikke lure seg gjennom systemet, men fasen etter høringen er viktig del av behandlingen og ikke alltid like lett å få innsyn i...
Det er godt mulig at kommunalteknikk vil kreve at krysset inkluderes, men for utbygger er det kun en utgift.
Da skjønte jeg litt til.
Vet ikke om du har kompetanse til å svare på dette, men hva om ikke krysset blir inkludert i reguleringsplanen de jobber med nå. Hva da?
Krysset må etableres for adkomst, og veiloven setter krav til sikt. Men er kanskje det du mener at man kvier seg for å bruke denne da veiloven gjelder for alle kryss.
Eller er et alternativ alternativ at de gjør en omregulering av eksisterende reguleringsplan (altså den som gjelder for min eiendom og veien slik som den er i dag) og dermed ha ekspropoeringsrett?
Synes at der svært merkelig at de ikke har en dialog med meg som berørt, og i hvertfall at ingen kan gi svar.
Utbygger trekker på skuldrene og har ikke et godt svar på hvorfor krysset ikke er i planen.
Kommunen (kommunalteknikk) ser du i tidligere innlegg skriver til saksbehandler at dette var merkelige greier (mine ord).
Jeg kommer til å foreslå i høringen det du satte meg på sporet på, at de får lage veien bredere nedover karjolveien slik at krysset blir mer oversiktlig, tryggere for myke trafikanter, lettere for 2 store kjøretøy å komme rundt svingen samtidig (er kollektivtrafikk på veien, bare 7 om dagen men dog) og slipper å gjøre inngrep på eksisterende bebyggelse. Høres det ut som greie argumenter?
Takk igjen!
- Dersom krysset ikke inkluderes i planen vil de sannsynligvis bare bygge en ny arm på svingen. De kan bygge om eksisterende vegarealer uten ny plan, men ikke omgjøre boligareal o.l. til vegareal. Dette krever både samtykke fra grunneier og disp fra kommunen.
- Kommunen har mulighet til å bruke vegloven og endre eksisterende plan, men begge disse løsningene er tunge prosesser. Det enkleste for kommunen dersom de ønsker fullverdig kryss med alle siktsoner o.l. er at utbygger sin plan utvides, noe som er enkelt for kommunen å kreve, så jeg ville satt pengene mine på at enten utvider de utbyggers plan eller så gjør de ingenting...
- Det er ingen krav om involvering/dialog utenom høring, men vi prøver å være lyttende og informativ når naboer tar kontakt. Men vi kan ofte ha flere hundre involverte og da blir det fort også et ressursspørsmål. Noe som for så vidt ikke gjelder denne planen...
- Jeg tenker at vinklingen din kan være fornuftig, siden jeg vil tro den appellerer til kommunen, som jo har siste ord i saken.
Er det noen som leser denne tråden her som har greie på definisjonen årsdøgntrafikk?
Jeg ser at de i trafikkanalysen sier at man beregner 4.5 bilturer pr bolig pr døgn.
200 boliger x 4.5 = 900 i økning ÅTD. Men bilene må vel returnere også? ÅDT måles vel på et punkt og teller trafikken begge veier, og ikke bare antall biler som kjører ut av gårdsplassen?