Det er også mitt inntrykk at forskjellen i pris stort sett er borrehullet. Inne+utedel av L/V koster omtrent det samme som V/V pumpen.
Som KE er inne på ligger besparelsen i V/V kontra L/V på grovt 2000 kr/år. Siden borehullet varer lenge er det en relativt sikker investering, men det tar veldig lang tid å tjene det inn.
V/V pumpene sies å ha lenger levetid. Hvis en sammenlikner med L/V monoblokk med innvendig styreenhet med tappevann antar jeg at den innvendige enheten har lengre levetid. Dvs. at om L/V pumpen ryker etter f.eks 10 år så bytter man kun monoblokken og beholder samme utstyr innvendig, altså forventet kortere levetid enn V/V men kun ca. halve kosten når den ryker. En er da selvfølgelig avhengig av at den innvendige delen ikke er alt for modellspesifikk og kan håndtere en ny monoblokk. Jeg antar da at det svarer seg å ikke velge den mest elegante innedelen som er laget for en spesifikk utedel, men heller velge en hydraulisk styreenhet og en eller annen form for tank med coil for tappevann? Noen som har eksempler på en bra løsning for vannbåren varme og tappevann som kan benyttes uavhengig av en spesifikk modell av monoblokk utvendig?
Alle monoblock som kan styre ekstern ventil for vv produksjon kan brukes (ofte kalla vv. prioritering) , så kan ein bruke kva som helt innedel(er). Alternativ kjører ein uten egen vv. produksjon og kun forvarmer vatn til vv bereder. Forskjell utgjer max kr. 1000 pr. år med normalt forbruk.
Du kan regne en årsvarmefaktor på oppunder 5 med v/v, tar man med varmtvannet synker denne selvsagt (jeg har 4,3 snitt med vv). Med l/v vil disse tallene være lavere. Hvis man tar fingeren i været og sier at strømbesparelsen er cirka 2000,- i året mer for v/v vil denne besparelsen forsvare ekstrainvisteringen alene.
Denne undersøkelsen viser årsvarmefaktor fra 1,9 til 3,4 så å rekne meir enn 3 i snitt på v/v pumpe trur eg ikkje er riktig.
Men at ein sparar ein del kontra l/v er nok riktig, jo meir forbruk ein har jo meir sparar ein. I eit tek10 hus o.l. vil ein nok aldri spare inn forskjell i nomal størrelse hus.
Alle monoblock som kan styre ekstern ventil for vv produksjon kan brukes (ofte kalla vv. prioritering) , så kan ein bruke kva som helt innedel(er). Alternativ kjører ein uten egen vv. produksjon og kun forvarmer vatn til vv bereder. Forskjell utgjer max kr. 1000 pr. år med normalt forbruk.
Kan jeg ikke da i teorien kjøre forvarmet vann inn på den dobbeltmantlede EP300 berederen jeg har f.eks med en liten manifold på innløpet til berederen som er koblet til både varmepumpen og vanlig kald tilførsel? Skjønner jo at det ikke er ideelt, men det vil vel hvertfall ta noe av oppvarmingen slik at jeg kan bytte den gamle berederen på et senere tidspunkt? (Selvfølgelig kun om jeg går for L/V monoblokk) Det er jo begrenset hvor mye det svarer seg å legge i en optimal løsning for tappevannet.
Når min varmepumpe V/V ryker trenger jeg bare å skifte kompressor. Pumpa har en kassett som har hurtig koblinger på alt, som du drar ut og kan sende til verksted for bytte av kompressor. Da kan jeg sette tanken på el. drift med varmekolber som vil gjøre nytten mens den er på verksted.
En luft vann vil måtte ha en akkutank som koster mye. Og mye mer kobling med rørlegger. Da tenker jeg at forskjellen ikke er så stor.
Du kan regne en årsvarmefaktor på oppunder 5 med v/v, tar man med varmtvannet synker denne selvsagt (jeg har 4,3 snitt med vv). Med l/v vil disse tallene være lavere. Hvis man tar fingeren i været og sier at strømbesparelsen er cirka 2000,- i året mer for v/v vil denne besparelsen forsvare ekstrainvisteringen alene.
Denne undersøkelsen viser årsvarmefaktor fra 1,9 til 3,4 så å rekne meir enn 3 i snitt på v/v pumpe trur eg ikkje er riktig.
Hos meg trender jeg turtemp, returtemp, flow og forbrukt energi fra energimåler. I tillegg kalkulerer jeg COP løpende som også blir trendet. COP er alltid over 4, med unntak av under varmtvannsproduksjon når COP synker jo varmere varmtvannet blir (typisk starter den på 3 og ender på 2). Årsregnskapet viser en COP snitt på 4,29. I dag har jeg en viftekonvektor og derfor litt høyere turtemp enn jeg skal ha når denne blir erstattet av gulvvarme. Senker jeg turtemp til akkumulatortanken ser jeg at cop øker med det samme.
Du kan regne en årsvarmefaktor på oppunder 5 med v/v, tar man med varmtvannet synker denne selvsagt (jeg har 4,3 snitt med vv). Med l/v vil disse tallene være lavere. Hvis man tar fingeren i været og sier at strømbesparelsen er cirka 2000,- i året mer for v/v vil denne besparelsen forsvare ekstrainvisteringen alene.
Denne undersøkelsen viser årsvarmefaktor fra 1,9 til 3,4 så å rekne meir enn 3 i snitt på v/v pumpe trur eg ikkje er riktig.
Lek med tall. En borehull på 75k koster 360kr/mnd i lån (25år, 3%). Trekker man fra 180kr besparelse (KE sine tall), så koster det 180kr mer i mnd over 25 år. Inflasjon og skattefradrag vil spise opp en del av de 180kr, men renten kan stige også (det samme med strømprisene).
Så kan man vurdere om de kronene er verdt det ved å slippe utedel (visuelt/støy), snømåking/is, potensielt lavere driftskostnader, høyere takst ved salg, høyere besparelse om forbruket går opp og/eller bruk av (fri)kjøling (som vel er langt mer effektivt ved bergvarme, og ganske nødvendig i en del moderne TEK10/17-hus?).
Etter 25 år er borehullet også avskrevet, og bergvarmen vinner da økonomisk ut hullets levetid.
Sikkert greit regnestykke det, du får 10.000,- ekstra støtte fra Enova da om du vil ha det med i regnestykke. Regnestykkene blir jo uansett individuelle alt etter installasjon og egeninnsats. For meg som gjorde alt selv var merkonstanden med v/v ikke noe å lure på. Jeg tror vi får konkludere med at alle må ta seg en god beregning av begge alternativene både med hensyn til økonomi og det rent praktiske. Jeg tror mange, inkludert forhandlere, vegrer seg for bergvarme fordi det er mer omfattende. Samtidig ser vi installatører av l/v og l/l pumper lager huller i vegger og tar raskeste vei med noe plastleamikk som dekker det hele, jeg tør påstå at 9 av 10 installasjoner er utført uten å ta hensyn til det estetiske.
Gjør man noe/mye selv kan det hende det blir forskjeller - vet ikke.
Inne+utedel av L/V koster omtrent det samme som V/V pumpen.
Som KE er inne på ligger besparelsen i V/V kontra L/V på grovt 2000 kr/år. Siden borehullet varer lenge er det en relativt sikker investering, men det tar veldig lang tid å tjene det inn.
V/V pumpene sies å ha lenger levetid.
Hvis en sammenlikner med L/V monoblokk med innvendig styreenhet med tappevann antar jeg at den innvendige enheten har lengre levetid. Dvs. at om L/V pumpen ryker etter f.eks 10 år så bytter man kun monoblokken og beholder samme utstyr innvendig, altså forventet kortere levetid enn V/V men kun ca. halve kosten når den ryker. En er da selvfølgelig avhengig av at den innvendige delen ikke er alt for modellspesifikk og kan håndtere en ny monoblokk.
Jeg antar da at det svarer seg å ikke velge den mest elegante innedelen som er laget for en spesifikk utedel, men heller velge en hydraulisk styreenhet og en eller annen form for tank med coil for tappevann? Noen som har eksempler på en bra løsning for vannbåren varme og tappevann som kan benyttes uavhengig av en spesifikk modell av monoblokk utvendig?
Alternativ kjører ein uten egen vv. produksjon og kun forvarmer vatn til vv bereder. Forskjell utgjer max kr. 1000 pr. år med normalt forbruk.
Denne undersøkelsen viser årsvarmefaktor fra 1,9 til 3,4 så å rekne meir enn 3 i snitt på v/v pumpe trur eg ikkje er riktig.
https://www.tu.no/artikler/sa-mye-sparte-de-pa-a-installere-bergvarmepumpe/233422
Men at ein sparar ein del kontra l/v er nok riktig, jo meir forbruk ein har jo meir sparar ein.
I eit tek10 hus o.l. vil ein nok aldri spare inn forskjell i nomal størrelse hus.
Kan jeg ikke da i teorien kjøre forvarmet vann inn på den dobbeltmantlede EP300 berederen jeg har f.eks med en liten manifold på innløpet til berederen som er koblet til både varmepumpen og vanlig kald tilførsel? Skjønner jo at det ikke er ideelt, men det vil vel hvertfall ta noe av oppvarmingen slik at jeg kan bytte den gamle berederen på et senere tidspunkt? (Selvfølgelig kun om jeg går for L/V monoblokk)
Det er jo begrenset hvor mye det svarer seg å legge i en optimal løsning for tappevannet.
En luft vann vil måtte ha en akkutank som koster mye. Og mye mer kobling med rørlegger. Da tenker jeg at forskjellen ikke er så stor.
Hos meg trender jeg turtemp, returtemp, flow og forbrukt energi fra energimåler. I tillegg kalkulerer jeg COP løpende som også blir trendet.
COP er alltid over 4, med unntak av under varmtvannsproduksjon når COP synker jo varmere varmtvannet blir (typisk starter den på 3 og ender på 2). Årsregnskapet viser en COP snitt på 4,29.
I dag har jeg en viftekonvektor og derfor litt høyere turtemp enn jeg skal ha når denne blir erstattet av gulvvarme. Senker jeg turtemp til akkumulatortanken ser jeg at cop øker med det samme.
1,9 til 3,4 med opptil 18 år gamle varmepumper. Samme kilde viser til en test av nyere varmepumper med årsvarmefaktor på nær 5.
"Resultatene er langt lavere enn årsvarmefaktoren i fjorårets laboratorietest av nye bergvarmepumper."
Lek med tall. En borehull på 75k koster 360kr/mnd i lån (25år, 3%). Trekker man fra 180kr besparelse (KE sine tall), så koster det 180kr mer i mnd over 25 år. Inflasjon og skattefradrag vil spise opp en del av de 180kr, men renten kan stige også (det samme med strømprisene).
Så kan man vurdere om de kronene er verdt det ved å slippe utedel (visuelt/støy), snømåking/is, potensielt lavere driftskostnader, høyere takst ved salg, høyere besparelse om forbruket går opp og/eller bruk av (fri)kjøling (som vel er langt mer effektivt ved bergvarme, og ganske nødvendig i en del moderne TEK10/17-hus?).
Etter 25 år er borehullet også avskrevet, og bergvarmen vinner da økonomisk ut hullets levetid.
Kanskje jeg overser noe essensielt?
Sikkert greit regnestykke det, du får 10.000,- ekstra støtte fra Enova da om du vil ha det med i regnestykke. Regnestykkene blir jo uansett individuelle alt etter installasjon og egeninnsats. For meg som gjorde alt selv var merkonstanden med v/v ikke noe å lure på. Jeg tror vi får konkludere med at alle må ta seg en god beregning av begge alternativene både med hensyn til økonomi og det rent praktiske. Jeg tror mange, inkludert forhandlere, vegrer seg for bergvarme fordi det er mer omfattende. Samtidig ser vi installatører av l/v og l/l pumper lager huller i vegger og tar raskeste vei med noe plastleamikk som dekker det hele, jeg tør påstå at 9 av 10 installasjoner er utført uten å ta hensyn til det estetiske.