Hva er nytteverdien av utekompensering i et moderne termostatstyrt gulvvarmeanlegg med lettgulv? Ok, ser det for et rom (bad) uten termostat, men for resten av systemet?
Nytteverdien er å få tilpasset grunnvarmen til boligen. Utekompensering av hele boligen er en lavbudsjettløsning som de aller fleste varmepumpene som produserer vann kan utføre. Mange velger å la sløyfer til bad stå uregulerert (uten termostat) og da kan utekompensering fungere greit i en slik sammenheng.
Jeg velger å skille utekompensering av enkeltrom (ved hjelp av termostat og gulvføler) og utekompensering fra varmepumpen. Det første er ikke vanlig men er en god løsning for de av oss som har muligheten (smarthus-styring).
Målet med å utekompensere er å kunne drifte anlegget med lavest mulig temperatur (=høyere cop), derfor kan man senke temperaturen på varme dager, da slipper Børhaug og skru på ventilene sine. Det man derimot skal være klar over er at utekompensering ikke bryr seg om det faktiske varmebehovet til huset. Varmepumpen vet ikke hvor mange som er i boligen, hvor mange stekeovner som står på, om døren er på gløtt eller om solen skinner inn vinduene. Utekompensering er i utgangspunktet en veldig primitiv løsning men som enkelt tas i bruk fordi varmepumpene kan det.
En bedre løsning er å kompensere turtemperatur på bakgrunn av pådraget til ventilene. Er det ventiler som nærmer seg 100% kan temperaturen trinnvis økes, er alle under for eksempel 50% kan man trinnvis senke temperaturen. Da vil man få en turtemperatur tilpasset det faktiske behovet. Men det forutsetter at alle rommene kan regulere, eller at man aldri senker temperaturen så lavt at baderomsgulvene blir for kalde. Dette er nok de færreste som har hjemme.
La oss anta en shuntgruppe for oppvarming av alle husets parkettgulv. Shunten regulerer turtemperaruren til 35 grader som er max av hva parketten tåler. Du mener mao at turtemperaturen ut fra vp skal utekompenseres si fra 25 til 45grader og shunttermostaten alltid begrenser dette til max 25 grader?
Om en søyfer shuntreguleringen, settes kjeletemperaturen til 35 grader maks, mes utekompenseres ned til 25 grader i varmt vær?
Jeg spissformulerer litt, men lurer på om utekompensering fortsatt er gyldig, eller om dette er mest minner fra en tid med radiatorer uten termostater?
La oss anta en shuntgruppe for oppvarming av alle husets parkettgulv. Shunten regulerer turtemperaruren til 35 grader som er max av hva parketten tåler. Du mener mao at turtemperaturen ut fra vp skal utekompenseres si fra 25 til 45grader og shunttermostaten alltid begrenser dette til max 25 grader?
Nei, jeg mener ikke det. I dette tilfelle ville jeg latt shunten stå på 35 grader ettersom parketten tåler dette. Også ville jeg utekompensert kurven med bakgrunn fra hva som er nødvendig for huset. Tenk deg at du kjører dette i gang midt på sommeren, du setter utekompenseringen flat til 25 grader. Så merker du allerede midt på sommeren at gulvene på badene er noe kalde, du øker da hele kurven til gulvene føles gode å gå på. Det er ikke noe poeng å ha lavere temperatur enn dette. Etterhvert som høsten og vinteren sniker deg på vil du få problemer med varmen, du justerer da opp kurven fra og med den utetemperaturen som er for øyeblikket. Dette gjøres litt og litt til man oppnår komfort temperatur. Du kan også starte med flat høy kurve og justere litt ned. Poenget er å lage en kurve som er tilpasset huset. Dette er langt i fra ideelt men hjelper litt på strømregningen.
Mange varmepumper kan produsere flere temperaturer vekselvis. Det kan jo være en løsning hvis man har nedstøpte gulv og en viftekonvektor som bare brukes sporadisk, for eksempel for å varme opp en garasje. Da vil varmepumpen kun varme med høy temperatur når behovet er der.
Jeg spissformulerer litt, men lurer på om utekompensering fortsatt er gyldig, eller om dette er mest minner fra en tid med radiatorer uten termostater?
Jeg mener at utekompensering er like aktuellt i dag med gulvvarme. Men det er jo klart at godt isolerte hus har mindre behov for kompensering enn dårlige isolerte hus. Det man derimot ikke skal tro på er at utekompensering er godt nok slik forhandlere av varmepumper hevder. Det er kun romtermostater som er godt nok om man vil ha kontroll på temperaturen i hver rom, helst med gulvføler. Også ville jeg holdt meg unna batteriløsninger i en ny bolig. Man må bare legge opp rørene så man er klar.
Si vinterdrift, kjeletemperatur 35 grader, det maksimale av hva gulvene tåler. Ved sommerdrift setter utetermostaten kjeletemperaturen ned til 20 grader komfortvarme. Virkningsgraden øker, men det er kun et bitte lite bad som trekker varme. Nå er vel ikke utekompensering en stor greie å etablere, men er ikke overbevist om moderne nytteverdi.
Jeg vil si det avhenger litt i om du har buffertank eller ikke, har du en større tank kan det kanskje være greit å produsere litt høyere temperatur som shuntes ned, hvis målet er å redusere start og stopp av kompressor.
Å sette kurven til 20 grader ser jeg på som meningsløst, da vil pumpen aldri starte. Jeg ville ikke satt kurven lavere enn den temperaturen du behøver på badet sommerstid. En stor greie er det ikke, men det er en funksjon som de fleste har og det er ingen grunn til å la være å bruke den. Jeg bruker ikke utekompensering selv, men jeg styrer en flat kurve opp og ned etter behovet til boligen (ventilposisjoner).
Innstaller for komfort. Jeg har et anlegg ( kun regnet vp og sentralen) som kostet etter enova tilskudd 120k Har på 5 år spart ca 35000. Med andre ord, går aldri i pluss. Utedelen måtte naturligvis feile denne vintern jeg kunne spart mest. Mere eller mindre ikneffektiv siden midten av desember , og havarert nå.
Så selv med perfekt drift i 15 år går det neppe en gang i null. Men hittil holdt strømregningen jevnere og digg styring av varmen i huset
Eneste jeg ser på som butikk( orginal planen som jeg burde ha holdt meg til)
Innstallert en dobbeltmantlet og enkel løsning som basis. Fyrt ett år på strøm for å kunne beregne besparelse
Kjøpt en rimelig pumpe som sparer seg inn på vel under 4 år
Men selv en julapumpe ville jeg nok kun hatt overskudd på 15000kr på totalt 5 år
Så det man egentlig gjør er å flytte varierende strømkost over på jevnere gjeld
Så velg mest for komfort og driftsikkerhet. Ende opp med fortjeneste ila levetiden .. tja
Nytteverdien er å få tilpasset grunnvarmen til boligen. Utekompensering av hele boligen er en lavbudsjettløsning som de aller fleste varmepumpene som produserer vann kan utføre. Mange velger å la sløyfer til bad stå uregulerert (uten termostat) og da kan utekompensering fungere greit i en slik sammenheng.
Jeg velger å skille utekompensering av enkeltrom (ved hjelp av termostat og gulvføler) og utekompensering fra varmepumpen. Det første er ikke vanlig men er en god løsning for de av oss som har muligheten (smarthus-styring).
Målet med å utekompensere er å kunne drifte anlegget med lavest mulig temperatur (=høyere cop), derfor kan man senke temperaturen på varme dager, da slipper Børhaug og skru på ventilene sine.
Det man derimot skal være klar over er at utekompensering ikke bryr seg om det faktiske varmebehovet til huset. Varmepumpen vet ikke hvor mange som er i boligen, hvor mange stekeovner som står på, om døren er på gløtt eller om solen skinner inn vinduene. Utekompensering er i utgangspunktet en veldig primitiv løsning men som enkelt tas i bruk fordi varmepumpene kan det.
En bedre løsning er å kompensere turtemperatur på bakgrunn av pådraget til ventilene. Er det ventiler som nærmer seg 100% kan temperaturen trinnvis økes, er alle under for eksempel 50% kan man trinnvis senke temperaturen. Da vil man få en turtemperatur tilpasset det faktiske behovet. Men det forutsetter at alle rommene kan regulere, eller at man aldri senker temperaturen så lavt at baderomsgulvene blir for kalde. Dette er nok de færreste som har hjemme.
Om en søyfer shuntreguleringen, settes kjeletemperaturen til 35 grader maks, mes utekompenseres ned til 25 grader i varmt vær?
Jeg spissformulerer litt, men lurer på om utekompensering fortsatt er gyldig, eller om dette er mest minner fra en tid med radiatorer uten termostater?
Nei, jeg mener ikke det. I dette tilfelle ville jeg latt shunten stå på 35 grader ettersom parketten tåler dette. Også ville jeg utekompensert kurven med bakgrunn fra hva som er nødvendig for huset. Tenk deg at du kjører dette i gang midt på sommeren, du setter utekompenseringen flat til 25 grader. Så merker du allerede midt på sommeren at gulvene på badene er noe kalde, du øker da hele kurven til gulvene føles gode å gå på. Det er ikke noe poeng å ha lavere temperatur enn dette. Etterhvert som høsten og vinteren sniker deg på vil du få problemer med varmen, du justerer da opp kurven fra og med den utetemperaturen som er for øyeblikket. Dette gjøres litt og litt til man oppnår komfort temperatur. Du kan også starte med flat høy kurve og justere litt ned. Poenget er å lage en kurve som er tilpasset huset. Dette er langt i fra ideelt men hjelper litt på strømregningen.
Mange varmepumper kan produsere flere temperaturer vekselvis. Det kan jo være en løsning hvis man har nedstøpte gulv og en viftekonvektor som bare brukes sporadisk, for eksempel for å varme opp en garasje. Da vil varmepumpen kun varme med høy temperatur når behovet er der.
Hvis du klarer deg med 35 grader vil jeg si at hele shuntløsningen er unødvendig. Utekompensering kan gjøres for å spare strøm.
Jeg mener at utekompensering er like aktuellt i dag med gulvvarme. Men det er jo klart at godt isolerte hus har mindre behov for kompensering enn dårlige isolerte hus. Det man derimot ikke skal tro på er at utekompensering er godt nok slik forhandlere av varmepumper hevder. Det er kun romtermostater som er godt nok om man vil ha kontroll på temperaturen i hver rom, helst med gulvføler. Også ville jeg holdt meg unna batteriløsninger i en ny bolig. Man må bare legge opp rørene så man er klar.
Nå er vel ikke utekompensering en stor greie å etablere, men er ikke overbevist om moderne nytteverdi.
Å sette kurven til 20 grader ser jeg på som meningsløst, da vil pumpen aldri starte. Jeg ville ikke satt kurven lavere enn den temperaturen du behøver på badet sommerstid. En stor greie er det ikke, men det er en funksjon som de fleste har og det er ingen grunn til å la være å bruke den. Jeg bruker ikke utekompensering selv, men jeg styrer en flat kurve opp og ned etter behovet til boligen (ventilposisjoner).
Jeg har et anlegg ( kun regnet vp og sentralen) som kostet etter enova tilskudd 120k
Har på 5 år spart ca 35000. Med andre ord, går aldri i pluss. Utedelen måtte naturligvis feile denne vintern jeg kunne spart mest.
Mere eller mindre ikneffektiv siden midten av desember , og havarert nå.
Så selv med perfekt drift i 15 år går det neppe en gang i null. Men hittil holdt strømregningen jevnere og digg styring av varmen i huset
Eneste jeg ser på som butikk( orginal planen som jeg burde ha holdt meg til)
Innstallert en dobbeltmantlet og enkel løsning som basis. Fyrt ett år på strøm for å kunne beregne besparelse
Kjøpt en rimelig pumpe som sparer seg inn på vel under 4 år
Men selv en julapumpe ville jeg nok kun hatt overskudd på 15000kr på totalt 5 år
Så det man egentlig gjør er å flytte varierende strømkost over på jevnere gjeld
Så velg mest for komfort og driftsikkerhet. Ende opp med fortjeneste ila levetiden .. tja