Om du har forvarming av varmtvann, har du ikke behov for en bereder på 200 liter. I alle fall ikke om du også skal ha tappevansprioritering.
Jeg ville ha fokusert på en stor volumforstørrer, siden du ikke har badegulvene med i systemet ditt.
Om du skal gå for tappevannsprioritering eller ikke, er et kost/nytte dilemma, og en utfordring i forhold til plassproblemet du bare kan vurdere selv.
Har ett bad på 5m2 medregnet i de 120m2 gulvvarmme. Men det betyr kanskje ikke så mye.
Avbildet opplegg gir volumforstørrer til gulv? Det er tilsvarende opplegget til XL varme så vidt jeg vet. Noen rørleggere anbefaler dette. Og andre anbefaler å kjøre VP gjennom spiralen og ha en akkumulatortank i tillegg. Også ser jeg noen illustrasjoner er med/ uten 3 veis ventil. Det virker som det er så mange måter å gjøre dette at det går i surr. Jeg er bare ute etter mest mulig besparelser:)
Jeg skjønner ikke helt dette med tappevannsprioritering og vet ikke hvordan systemet da må se ut.
Her går VP gjennom spiral. Virker som "ekspertene" som leverer dette er delt. Begge løsningene er foreslått uten at jeg får noen argumenter for hvorfor den ene er bedre enn den andre.
Det første bidet er med akkumulatortank. Jeg også ville ha kjørt VP gjennom spiralen på forvarmeren, for å unngå det store volumet som systemet får da. Volum får du likevel om du skal ha en akkumulatortank også, men jeg ville hatt et kretsløp med bypass på varmefordelingen, i tillegg til badegulvet.
Tappevansprioritering er når VP tar en pause fra å varme opp huset til å varme forbruksvann. Da til en høyere temperatur. Selv har jeg ikke dette siden jeg synes det blir mye skrik og lite ull. Og et plassproblem..
De har hatt en del videoer om varmepumpeinstallasjoner i UK. Det er jo et litt annet klima enn i Norge, men samtidig har de mye dårlig isolerte hus og mye vind, så varmebehovet der er også betydelig.
De installerer Vaillant luft/vann inverterpumper. Det er vel et merke som ikke er så vanlig i Norge, men det finnes her også. Det som er interessant er at de alltid kobler pumpen rett inn på varmesystemet (gulvvarme og/eller radiatorer), forsøker så langt det er mulig å bruke varmepumpens innebyggede sirkulasjonspumpe til å sirkulere varmekretsen og aldri bruker noen form for buffer eller akkumulator på varmekretsen. Varmtvann blir løst med en treveisventil (zone valve) og en VV tank med stor spiral.
Så bruker de aldri andre kontrollere eller regulatorer enn varmepumpen, de bruker aldri romtermostater eller aktuatorer. Flow i individuelle soner/rom justeres for å få ønsket romtemperatur (lavere i soverom enn i stue), men alle kretser står med konstant sirkulasjon.
Varmepumpen monteres så alltid med utetemperaturføler og settes opp med en utetemperaturkompensert varmekurve (weather compensation).
Dette er jo i forhold til hva vi driver med her i Norge og hva mange her inne har (meg selv inklusiv) et latterlig enkelt oppsett. Jeg synes dette virker som en veldig fornuftig måte å sette opp sånne system på. Installasjonen blir så minimal som mulig, enkelt å forholde seg til for brukere/huseiere og ingen regulatorer/kontrollere som jobber i mot hverandre. Kun ett kontrollpanel som styrer alt sammen.
Hvis jeg skulle installert en inverterpumpe ville jeg nok gått for noe i den retningen selv.
Kjenner flere rørleggere som ønsker å koble det lignende slikt.
Kundene vil styre alt i hue og ræva mens vi som driver med dette vil reparere minst mulig:) Driftssikkert.
En liten personlig mening må jeg ytre: Grunnvarme på 22 grader og spisslast kan tas med elektrisk ovn eller vedovvn. Skal man ha 24-26 grader døgnet rundt så blir man bare for godt vant og fryser istedet på 22.
Her får akkumulatortanker og shuntventiler passet sitt påskrevet.
Nå er ikke jeg en stor tilhenger av konstant sirkulasjon og utetemperaturkompensert regulering, men det gir en mulighet for å spare inn på komponenter og plasskrevende tanker. Spesielt om det er snakk om heldekkende teppe på badet...
Ikkje tvil om at det er mykje overkompliserte anlegg her i landet. Akkumulatortank og shunt kompliserer anlegget og gjev dårligere COP(effektfaktor), så ALDRI desse i ein reint vp. anlegg om ein vil ha optimal drift. Eg prøver å være konsekvent og skille mellom - akkumulatortank: paralellelkoblet og krever minst 2 sirkulasjonsumper - volumforstørrer: seriekoblekoblet og krever minst 1 sirkulasjonsumpe
buffertank er brukt som begrep om begge typer, så det lar eg ligge.
IMO (gjeld kun reine vp. anlegg): Utetempkompensering bruker ein naturligvis om ein har det da det gjer betre COP (effektfaktor). On/off pumpe kan ofte få bedre driftsforhold (færre start/stopp) med volumforstørrer Termostater i rom bruker ein om ein ikkje har utetemp. kompensering eller har varmekilder i huset som ein styrer separat(vedovner o.l. ) eller solinnstråling som gjev for varme rom. Forvarming og vv. produksjon søker ein å finne ei løsying på, og alle vp. kan forvarme enten via tappevannsprioritering i egen tank eller spiral/varmeveksler i gulvkretsen. Begge deler kan gjeve grei innsparing om investeringskosten er beskjeden. Dei fleste vp. vil ha vvb. etterpå, uansett må siste tank i slike anlegg varmes til 65ºC ein gang kvar 14 dag for legionelldrap og dette skjer (nesten?) alltid elektrisk.
Nå er ikke jeg en stor tilhenger av konstant sirkulasjon og utetemperaturkompensert regulering, men det gir en mulighet for å spare inn på komponenter og plasskrevende tanker. Spesielt om det er snakk om heldekkende teppe på badet...
Nå sparer ikkje utetempkomensering anna enn straumforbruket, anna oppsett er uavhengig av dette. Konstant sirkulasjon iallefall i ein krets kjem nesten ikkje unna uansett vp. anlegg, da må vp. har ekstern styring som er termostatsstyrt, det er vel eit par store integrete pumpe som har det, men vil ein har varme badegulv må jo sirkulasjonen gå også då.
Jeg sliter med å forstå hvordan utetemperaturkompensering kan gjøre den store forskjellen på strømforforcbruket. Det må i så fall være i den varmeste delen av året, når COP ikke er en faktor. Lavere temperatur på forvaringingen av varmtvannet er også et faktum.
Jeg har kikket på to profesjonelle anlegg i området der jeg bor i det siste. Begge bergvarmepumper med akkumulatortank, utetemperaturekompensering, og termostater i alle rom. Begge huseierene angrer på at de ikke fikk elektriske varmekabler på badet!
Har ett bad på 5m2 medregnet i de 120m2 gulvvarmme. Men det betyr kanskje ikke så mye.
Avbildet opplegg gir volumforstørrer til gulv? Det er tilsvarende opplegget til XL varme så vidt jeg vet. Noen rørleggere anbefaler dette. Og andre anbefaler å kjøre VP gjennom spiralen og ha en akkumulatortank i tillegg. Også ser jeg noen illustrasjoner er med/ uten 3 veis ventil. Det virker som det er så mange måter å gjøre dette at det går i surr. Jeg er bare ute etter mest mulig besparelser:)
Jeg skjønner ikke helt dette med tappevannsprioritering og vet ikke hvordan systemet da må se ut.
Tappevansprioritering er når VP tar en pause fra å varme opp huset til å varme forbruksvann. Da til en høyere temperatur. Selv har jeg ikke dette siden jeg synes det blir mye skrik og lite ull. Og et plassproblem..
De har hatt en del videoer om varmepumpeinstallasjoner i UK. Det er jo et litt annet klima enn i Norge, men samtidig har de mye dårlig isolerte hus og mye vind, så varmebehovet der er også betydelig.
De installerer Vaillant luft/vann inverterpumper. Det er vel et merke som ikke er så vanlig i Norge, men det finnes her også. Det som er interessant er at de alltid kobler pumpen rett inn på varmesystemet (gulvvarme og/eller radiatorer), forsøker så langt det er mulig å bruke varmepumpens innebyggede sirkulasjonspumpe til å sirkulere varmekretsen og aldri bruker noen form for buffer eller akkumulator på varmekretsen. Varmtvann blir løst med en treveisventil (zone valve) og en VV tank med stor spiral.
Så bruker de aldri andre kontrollere eller regulatorer enn varmepumpen, de bruker aldri romtermostater eller aktuatorer. Flow i individuelle soner/rom justeres for å få ønsket romtemperatur (lavere i soverom enn i stue), men alle kretser står med konstant sirkulasjon.
Varmepumpen monteres så alltid med utetemperaturføler og settes opp med en utetemperaturkompensert varmekurve (weather compensation).
Dette er jo i forhold til hva vi driver med her i Norge og hva mange her inne har (meg selv inklusiv) et latterlig enkelt oppsett. Jeg synes dette virker som en veldig fornuftig måte å sette opp sånne system på. Installasjonen blir så minimal som mulig, enkelt å forholde seg til for brukere/huseiere og ingen regulatorer/kontrollere som jobber i mot hverandre. Kun ett kontrollpanel som styrer alt sammen.
Hvis jeg skulle installert en inverterpumpe ville jeg nok gått for noe i den retningen selv.
Kundene vil styre alt i hue og ræva mens vi som driver med dette vil reparere minst mulig:) Driftssikkert.
En liten personlig mening må jeg ytre:
Grunnvarme på 22 grader og spisslast kan tas med elektrisk ovn eller vedovvn. Skal man ha 24-26 grader døgnet rundt så blir man bare for godt vant og fryser istedet på 22.
Her får akkumulatortanker og shuntventiler passet sitt påskrevet.
Nå er ikke jeg en stor tilhenger av konstant sirkulasjon og utetemperaturkompensert regulering, men det gir en mulighet for å spare inn på komponenter og plasskrevende tanker. Spesielt om det er snakk om heldekkende teppe på badet...
Akkumulatortank og shunt kompliserer anlegget og gjev dårligere COP(effektfaktor), så ALDRI desse i ein reint vp. anlegg om ein vil ha optimal drift.
Eg prøver å være konsekvent og skille mellom
- akkumulatortank: paralellelkoblet og krever minst 2 sirkulasjonsumper
- volumforstørrer: seriekoblekoblet og krever minst 1 sirkulasjonsumpe
buffertank er brukt som begrep om begge typer, så det lar eg ligge.
IMO (gjeld kun reine vp. anlegg):
Utetempkompensering bruker ein naturligvis om ein har det da det gjer betre COP (effektfaktor).
On/off pumpe kan ofte få bedre driftsforhold (færre start/stopp) med volumforstørrer
Termostater i rom bruker ein om ein ikkje har utetemp. kompensering eller har varmekilder i huset som ein styrer separat(vedovner o.l. ) eller solinnstråling som gjev for varme rom.
Forvarming og vv. produksjon søker ein å finne ei løsying på, og alle vp. kan forvarme enten via tappevannsprioritering i egen tank eller spiral/varmeveksler i gulvkretsen. Begge deler kan gjeve grei innsparing om investeringskosten er beskjeden. Dei fleste vp. vil ha vvb. etterpå, uansett må siste tank i slike anlegg varmes til 65ºC ein gang kvar 14 dag for legionelldrap og dette skjer (nesten?) alltid elektrisk.
Nå sparer ikkje utetempkomensering anna enn straumforbruket, anna oppsett er uavhengig av dette.
Konstant sirkulasjon iallefall i ein krets kjem nesten ikkje unna uansett vp. anlegg, da må vp. har ekstern styring som er termostatsstyrt, det er vel eit par store integrete pumpe som har det, men vil ein har varme badegulv må jo sirkulasjonen gå også då.
Jeg har kikket på to profesjonelle anlegg i området der jeg bor i det siste. Begge bergvarmepumper med akkumulatortank, utetemperaturekompensering, og termostater i alle rom. Begge huseierene angrer på at de ikke fikk elektriske varmekabler på badet!