For han har jo rett til å si nei, og ferdig med det?
Jeg mener han i såfall skulle sagt nei, når reg.plan ble utlagt/godkjent. Dette er tatt opp i PLB. Der er og klageretter med frister klarlagt.
Strengen er: stat, fylkesmann, kommunestyre, grunneiere. Vil ikke kommunen "ta opp" saken er fylkesmann neste instans, så dep. Men sivilombudsmann er også et alternativ. Men dette står i PLB.
Ja vi driver på,men som sagt er kommunene ikke så rask med å gi oss noe skriftelig,og vi må ha noe skriftelig for å kunne gå videre med saken.Er jo tross alt snart bare et år (fjor vår) siden vi begynte denne prossesen hehe :D
Og ellers så trodde jeg som du sier her at veien måtte "stoppes" da reg planen skulle godkjennes. Ellers er reg planer som jeg nevnte tidligere ikke verdt papiret det er skrevet på.Da kan vi bare kaste alle reg planer som ikke er laget for det offentlige ::)
Hvis der er mulighet for forlik før sak så kan det derfor være regningssvarende å bruke en god del penger på dette. - Det er mine erfaringer :-\
Det er tilfeller hvor noen har fått 3-4 ganger verdien pga dette.
Jeg kjenner best min egen sak - der saksomkostningene ble 10-15 ganger så mye :-[
Høres ikke bra ut i det hele tatt :'( Som jeg nevner flere ganger,så skjønner jeg ikke hva vi skal med reg planer når det er sånn det blir i praksis.
Men på den andre sida så er det "godt" at vi ikke er de eneste "monstrene" som vil følge reg planen og vil bygge vei over naboens tomt.Føles litt sånn her inne hehe.
Men den PRIVATE (ja er det ikke vemmelig når folk skriker slik ) veien er i regulert område i. flg. dantes 1 innlegg. Dette er det kommunens ansvar å følge opp.
Selv om det hadde vært det blir vel ikke løst før dagen etter at kommunen har fulgt opp alle kravene fra staten.
Ekspropriasjon betyr at man som grunneier, om nødvendig med tvang, blir fratatt grunneiendom (eller rettigheter på denne) mot erstatning. For å kunne ekspropriere kreves lovhjemmel. De fleste ekspropriasjonshjemler finnes i oreigningsloven hvor det i lovens § 2 er definert en lang liste med ekspropriasjonsformål. I tillegg til oreigningsloven er det også en del spesiallover med egne ekspropriasjonshjemler. Vegloven og Plan- og bygningsloven er relevante eksempler i så henseende. Redaksjonen har i denne veiledningen valgt å begrense seg til ekspropriasjonshjemler nedfestet i ovennevnte lovverk.
Ekspropriasjon hjemlet i Oreigningsloven: Oreigningsloven hjemler ekspropriasjon av grunn for benyttelse til: Kirke, kirkegård, universitet, høyskole, skole, museum, kringkasting, fengsel, post, toll, telefon- og telegraf, fyr, havn, brannstasjon, politistasjon, militæranlegninger, luftfart, samferdsel, kraftanlegg, rettsbygning, kontorrom for det offentlige, apotek, sykehus, kommunale tiltak, fiskeri, skogdrift, boligbygging, industritiltak, hoteller etc, møtehus etc.., barnehage etc, sykehjem etc., friområder etc., idrettsplass, skibakke, skytebane , avfallsanlegg, atomverk, oljeanlegg, kulturminnetiltak, vannforsyning og avløp, fjernevarmeanlegg samt ulike former for tiltak i vassdrag. Se utfyllende liste i oreigningslovens §2.
Lovens §3 fastslår at andre enn staten og kommuner ikke kan gis ekspropriasjonshjemmel etter loven med mindre kongen i statsråd har bestemt noe annet.
Se eget avsnitt vedrørende erstatning.
Ekspropriasjon hjemlet i Plan- og bygningsloven: Ekspropriasjonshjemlene i plan- og bygningsloven kan deles inn i to kategorier: - Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan (Pbl. §35) - Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan (Pbl. §36)
Iht. Pbl. § 38 gis grunneiere rett til ekspropriasjon til atkomst og avløpsanlegg etc. dersom det iht. Pbl §§ 37 og 67 er bestemt at deling eller bebyggelse ikke må skje med mindre veg eller hovedavløpsanlegg er lagt.
Erstatning: Partene kan/bør først forsøke å bli enige om en erstatningssum. Dersom dette viser seg å være umulig fastsetter ekspropriasjonserstatningsloven rammer for hvordan erstatningen skal fastsettes. Hovedprinsippene er at grunneieren skal ha erstattet den høyeste verdi av salgsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi og at ulempe eller verdireduksjon av resterende del av eiendommen skal erstattes tilsvarende. Slik erstatning blir fastsatt ved skjønn (ekspropriasjonsskjønn). En skjønnssak er en rettssak som behandles etter egne regler i oreigningsloven og skjønnsprosessloven. Skjønnsretten fastsetter erstatningen ned bakgrunn i prosedyre og påstand fra advokatene. Erstatningsfastsettelsen kan ankes ved at det begjæres overskjønn.
Ekspropriasjon foreligger etter denne loven når eiendomsretten til fast eiendom eller til bygning eller annet som har fast tilknytning til slik eiendom, blir ervervet ved tvang mot erstatning etter skjønn, eller når bruksrett, servitutt eller annen rett til, i eller over fast eiendom blir ervervet, endret, overført eller avløst ved tvang mot erstatning etter skjønn.
§ 35. Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan
1. Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan.
Staten kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan. Bestemmelsene nedenfor fra nr. 2 til nr. 6 gjelder tilsvarende.
2. Så langt det er nødvendig av hensyn til gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan, kan kommunestyret med samtykke av departementet utvide ekspropriasjonen etter nr. 1 til å gjelde midlertidige og/eller permanente inngrep i grunn og rettigheter utenfor reguleringsområdet. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved ekspropriasjon av grunn til vegskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet.
3. Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter nr. 1 og om å søke samtykke til ekspropriasjon etter nr. 2, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot, skal ha hatt høve til å uttale seg. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom §§ 12 og 28 gjelder tilsvarende.
Oreigningslovens § 12 første ledd annet punktum skal likevel ikke gjelde når det foretas ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen.
4. Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde) bør i alminnelighet ikke foretas med mindre kommunen først har gitt eier eller fester en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen, og fristen er oversittet. Dette gjelder ikke tomter innenfor områder regulert til fornyelse (§ 25 nr. .
5. Ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen kan ikke foretas når det gjelder grunn som i planen er satt av til landbruksområder (§ 25 nr. 2).
6. Ved ekspropriasjon av grunn som er avsatt til fornyelsesområde (§ 25 nr. , kan kommunestyret samtykke i at et annet rettssubjekt som skal stå for fornyelsen, får ekspropriasjonsrett.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85.
§ 36. Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan
1. Med samtykke av departementet kan kommunestyret foreta ekspropriasjon for å sikre kommunen grunnarealer til ny tettbebyggelse. Samtykke kan gis og inngrep gjennomføres selv om det ikke foreligger reguleringsplan, bebyggelsesplan eller aktuelle byggeplaner for vedkommende område.
2. Med samtykke av departementet kan kommunestyret foreta ekspropriasjon til regulering av strøk som er ødelagt ved brann eller på annen måte, selv om reguleringsplan eller bebyggelsesplan ikke foreligger.
3. Dersom eier av fast eiendom ikke iverksetter eller oppfyller bestemmelsene i utbedringsprogram etter § 89 a innen frister som kommunen setter, kan kommunestyret med samtykke av departementet ekspropriere hele eller deler av eiendommen og rettigheter i den til gjennomføring av programmet.
4. § 35 nr. 3 første ledd gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter nr. 1, 2 og 3.
Endret ved lov 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997).
§ 37. Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg m.v.
Til avløpsanlegg, jfr. forurensningsloven § 21, for regulert strøk kan kommunestyret med samtykke av departementet foreta ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger. I samband med ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon for vannledning med tilhørende innretninger.
§ 35 nr. 3 første ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997), 13 juni 1997 nr. 51 (i kraft 1 juli 1997).
§ 38. Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde
Hvor det i henhold til § 67 er bestemt at deling eller bebyggelse ikke må skje med mindre veg eller hovedavløpsanlegg er lagt, kan grunneieren (festeren) med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til disse formål. I samband med ekspropriasjon til avløpsanlegg gjelder § 37 første ledd annet punktum tilsvarende.
På samme måte kan grunneier (fester) i kvartal hvor det i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er lagt ut område til felles avkjørsel og fellesområde for parkering, felles lekeareal, felles gårdsplass og annet felles areal for flere eiendommer, gis samtykke til å foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen.
Hvor kommunen med hjemmel i § 67 a annet ledd har stilt som vilkår for byggetillatelse at parkbelte i industriområde blir ervervet i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan, kan grunneieren (festeren) med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formål.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 25 april 2003 nr. 26, se dens II (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).
§ 39. Tomtearrondering
1. For å få hensiktsmessige tomter kan kommunen etter vedtak av kommunestyret ekspropriere ubebygde grunnstykker som etter reguleringsplan eller bebyggelsesplan ikke kan bebygges selvstendig.
2. Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse (§ 93) at søkeren erverver mindre stykker ubebygd grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense eller form. Kommunen kan gi søkeren samtykke til å foreta nødvendig ekspropriasjon.
3. Som ubebygd grunn etter denne paragrafen anses også grunn som det står bygning på, når denne etter kommunens skjønn er av ubetydelig økonomisk og praktisk verdi.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
§ 40. Tidspunkt for ekspropriasjon
Ekspropriasjon som kommunen etter denne loven kan foreta uten særskilt samtykke av departementet, kan skje etter hvert og i den utstrekning kommunen bestemmer og uten hensyn til om ekspropriasjonsformålet først aktes gjennomført senere.
§ 41. Forsøkstakst
Når forslag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan er vedtatt av det faste utvalget for plansaker, kan kommunestyret kreve skjønn til fastsetting av erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 35. Før tvangsfullbyrdelse kan kreves på grunnlag av et slikt skjønn, jfr. § 41 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, må planen være endelig og departementets samtykke til ekspropriasjon være gitt i tilfelle hvor slikt samtykke trenges.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
§ 42. Grunneiers rett til å kreve innløsning
Medfører en reguleringsplan eller bebyggelsesplan at kommunen etter § 35 nr. 1 eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen etter nr. 6, har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren (festeren) kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder grunn som i planen er avsatt til formål som nevnt i § 25 nr. 3, 4, 7 og 8 samt til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder. Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan ansees skikket til å nyttes på en, etter hele eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige forhold regningssvarende måte.
Krav etter første ledd må være satt frem senest 3 år etter at reguleringsplanen eller bebyggelsesplanen er kunngjort etter §§ 27-2 nr. 3 eller 28-2 femte ledd eller vedtak etter § 28-1 nr. 2 er gjort kjent. Er grunnen bebygd, har eieren (festeren) det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt frem senest 3 år etter dette tidspunkt.
Endret ved lov 20 juni 1986 nr. 37.
§ 43. Utviding av ekspropriasjon
1. Etter krav fra eier eller rettighetshaver kan det bestemmes at ekspropriasjon etter denne loven også skal omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som mister en vesentlig del av sin verdi for eieren eller rettighetshaveren hvis ekspropriasjonen blir satt i verk. I slike tilfelle kan det også etter krav bestemmes at ekspropriasjonen skal gå ut på avståing til eie, selv om det er krevd bruksrett eller annen særlig rett i eiendommen.
2. Når kommunen foretar ekspropriasjon etter denne loven, kan det etter krav fra kommunen bestemmes at ekspropriasjonen også skal omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som nevnt i nr. 1, dersom det finnes at kommunen har en grunnet interesse i slik utviding av ekspropriasjonen.
Når det ved skjønn godtgjøres at vilkårene for erstatning etter § 32 nr. 1 er til stede, kan det etter krav fra kommunen bestemmes at kommunen kan ekspropriere vedkommende eiendom, dersom det finnes at kommunen har en grunnet interesse i det.
3. Avgjerd som nevnt i nr. 1 og 2 tas av retten ved det samme skjønn som er krevd for fastsetting av erstatningen.
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
§ 44. Erstatningstomt, midlertidig husrom
Når kommunen har foretatt ekspropriasjon av grunn bebygget med bolighus, bør huseieren så vidt mulig gis høve til å overta en annen boligtomt i nærheten. Det samme gjelder for alle huseiere i fornyelsesområder. Kommunen skaffer midlertidig husrom til den som blir uten bolig som følge av ekspropriasjon etter denne loven.
§ 45. Statens og fylkets overtaking av eiendom
1. Har kommunen ervervet eiendom som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er satt av til tomt for statens bygning, kan kommunen sette staten en rimelig frist til å overta eiendommen. Hvis staten ikke innen fristen går ut har overtatt eiendommen, kan kommunen beholde den til eget bruk eller avhende tomten.
2. Når eiendom er satt av til formål som nevnt i § 25 nr. 3 og det gjelder anlegg som hører under staten, svarer staten for krav om erstatning etter § 32 og for krav om innløsning etter § 42 i den utstrekning det ikke følger av lovgivningen for øvrig eller av avtale at kommunen skal bære disse utgiftene. I samme tilfelle kan staten foreta ekspropriasjon i medhold av § 35.
3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for fylkeskommunen når det gjelder eiendom som er satt av til tomt for fylkets bygning eller til anlegg som hører under fylket.
Har så smått sett litt på de lovene (er andre i familien som har "hovedoppgaven" ), men har litt problemer med helt å forstå hvordan jeg skal tolke lovene. Altså hvordan man skal gå fram når det som det ser ut det gjør i øyeblikket,at det ikke er mulig å bli enige.
Ellers virker det som om kommunen er enig i at reg planen ikke vil forandres fordi det ikke finnes alternativ.Er jo derfor den ble godtatt for noen år siden, og at veien skal gå der planen sier,men at vi må bli enige med hverandre,noe som jeg ikke helt har troa på. Håper dette forandrer seg,men ser ikke sånn ut akkurat no.
Pass på at du får en advokat som er dreven i dette. Kontroller arbeidsfeltet hans. Jeg har vært borti advokater som er så dårlige at de ikke kan viktige poenger i rettspraksis og lover. Det er bedre å betale litt mer for en god advokat.
Pass på at du får en advokat som er dreven i dette. Kontroller arbeidsfeltet hans. Jeg har vært borti advokater som er så dårlige at de ikke kan viktige poenger i rettspraksis og lover. Det er bedre å betale litt mer for en god advokat.
Antagelig betaler du også mindre hos en god advokat, han vet hvordan han skal gripe an saken, og bruker antagelig en brøkdel av de timene som en dårlig advokat surrer bort bare for å finne frem til problemstillingen....
Ja vi driver på,men som sagt er kommunene ikke så rask med å gi oss noe skriftelig,og vi må ha noe skriftelig for å kunne gå videre med saken.Er jo tross alt snart bare et år (fjor vår) siden vi begynte denne prossesen hehe :D
Og ellers så trodde jeg som du sier her at veien måtte "stoppes" da reg planen skulle godkjennes. Ellers er reg planer som jeg nevnte tidligere ikke verdt papiret det er skrevet på.Da kan vi bare kaste alle reg planer som ikke er laget for det offentlige ::)
Høres ikke bra ut i det hele tatt :'(
Som jeg nevner flere ganger,så skjønner jeg ikke hva vi skal med reg planer når det er sånn det blir i praksis.
Men på den andre sida så er det "godt" at vi ikke er de eneste "monstrene" som vil følge reg planen og vil bygge vei over naboens tomt.Føles litt sånn her inne hehe.
Ekspropriasjon betyr at man som grunneier, om nødvendig med tvang, blir fratatt grunneiendom (eller rettigheter på denne) mot erstatning. For å kunne ekspropriere kreves lovhjemmel. De fleste ekspropriasjonshjemler finnes i oreigningsloven hvor det i lovens § 2 er definert en lang liste med ekspropriasjonsformål. I tillegg til oreigningsloven er det også en del spesiallover med egne ekspropriasjonshjemler. Vegloven og Plan- og bygningsloven er relevante eksempler i så henseende. Redaksjonen har i denne veiledningen valgt å begrense seg til ekspropriasjonshjemler nedfestet i ovennevnte lovverk.
Ekspropriasjon hjemlet i Oreigningsloven:
Oreigningsloven hjemler ekspropriasjon av grunn for benyttelse til: Kirke, kirkegård, universitet, høyskole, skole, museum, kringkasting, fengsel, post, toll, telefon- og telegraf, fyr, havn, brannstasjon, politistasjon, militæranlegninger, luftfart, samferdsel, kraftanlegg, rettsbygning, kontorrom for det offentlige, apotek, sykehus, kommunale tiltak, fiskeri, skogdrift, boligbygging, industritiltak, hoteller etc, møtehus etc.., barnehage etc, sykehjem etc., friområder etc., idrettsplass, skibakke, skytebane , avfallsanlegg, atomverk, oljeanlegg, kulturminnetiltak, vannforsyning og avløp, fjernevarmeanlegg samt ulike former for tiltak i vassdrag. Se utfyllende liste i oreigningslovens §2.
Lovens §3 fastslår at andre enn staten og kommuner ikke kan gis ekspropriasjonshjemmel etter loven med mindre kongen i statsråd har bestemt noe annet.
Se eget avsnitt vedrørende erstatning.
Ekspropriasjon hjemlet i Plan- og bygningsloven:
Ekspropriasjonshjemlene i plan- og bygningsloven kan deles inn i to kategorier:
- Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan (Pbl. §35)
- Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan (Pbl. §36)
Iht. Pbl. § 38 gis grunneiere rett til ekspropriasjon til atkomst og avløpsanlegg etc. dersom det iht. Pbl §§ 37 og 67 er bestemt at deling eller bebyggelse ikke må skje med mindre veg eller hovedavløpsanlegg er lagt.
Erstatning:
Partene kan/bør først forsøke å bli enige om en erstatningssum. Dersom dette viser seg å være umulig fastsetter
ekspropriasjonserstatningsloven rammer for hvordan erstatningen skal fastsettes. Hovedprinsippene er at grunneieren skal ha erstattet den høyeste verdi av salgsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi og at ulempe eller verdireduksjon av resterende del av eiendommen skal erstattes tilsvarende. Slik erstatning blir fastsatt ved skjønn (ekspropriasjonsskjønn). En skjønnssak er en rettssak som behandles etter egne regler i oreigningsloven og skjønnsprosessloven. Skjønnsretten fastsetter erstatningen ned bakgrunn i prosedyre og påstand fra advokatene. Erstatningsfastsettelsen kan ankes ved at det begjæres overskjønn.
Kap. VIII. Ekspropriasjon.
§ 34. Definisjon
Ekspropriasjon foreligger etter denne loven når eiendomsretten til fast eiendom eller til bygning eller annet som har fast tilknytning til slik eiendom, blir ervervet ved tvang mot erstatning etter skjønn, eller når bruksrett, servitutt eller annen rett til, i eller over fast eiendom blir ervervet, endret, overført eller avløst ved tvang mot erstatning etter skjønn.
§ 35. Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan
1. Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan.
Staten kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan. Bestemmelsene nedenfor fra nr. 2 til nr. 6 gjelder tilsvarende.
2. Så langt det er nødvendig av hensyn til gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan, kan kommunestyret med samtykke av departementet utvide ekspropriasjonen etter nr. 1 til å gjelde midlertidige og/eller permanente inngrep i grunn og rettigheter utenfor reguleringsområdet. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved ekspropriasjon av grunn til vegskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet.
3. Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter nr. 1 og om å søke samtykke til ekspropriasjon etter nr. 2, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot, skal ha hatt høve til å uttale seg. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom §§ 12 og 28 gjelder tilsvarende.
Oreigningslovens § 12 første ledd annet punktum skal likevel ikke gjelde når det foretas ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen.
4. Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde) bør i alminnelighet ikke foretas med mindre kommunen først har gitt eier eller fester en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen, og fristen er oversittet. Dette gjelder ikke tomter innenfor områder regulert til fornyelse (§ 25 nr.
5. Ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen kan ikke foretas når det gjelder grunn som i planen er satt av til landbruksområder (§ 25 nr. 2).
6. Ved ekspropriasjon av grunn som er avsatt til fornyelsesområde (§ 25 nr.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85.
§ 36. Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan
1. Med samtykke av departementet kan kommunestyret foreta ekspropriasjon for å sikre kommunen grunnarealer til ny tettbebyggelse. Samtykke kan gis og inngrep gjennomføres selv om det ikke foreligger reguleringsplan, bebyggelsesplan eller aktuelle byggeplaner for vedkommende område.
2. Med samtykke av departementet kan kommunestyret foreta ekspropriasjon til regulering av strøk som er ødelagt ved brann eller på annen måte, selv om reguleringsplan eller bebyggelsesplan ikke foreligger.
3. Dersom eier av fast eiendom ikke iverksetter eller oppfyller bestemmelsene i utbedringsprogram etter § 89 a innen frister som kommunen setter, kan kommunestyret med samtykke av departementet ekspropriere hele eller deler av eiendommen og rettigheter i den til gjennomføring av programmet.
4. § 35 nr. 3 første ledd gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter nr. 1, 2 og 3.
Endret ved lov 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997).
§ 37. Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg m.v.
Til avløpsanlegg, jfr. forurensningsloven § 21, for regulert strøk kan kommunestyret med samtykke av departementet foreta ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger. I samband med ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon for vannledning med tilhørende innretninger.
§ 35 nr. 3 første ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997), 13 juni 1997 nr. 51 (i kraft 1 juli 1997).
§ 38. Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde
Hvor det i henhold til § 67 er bestemt at deling eller bebyggelse ikke må skje med mindre veg eller hovedavløpsanlegg er lagt, kan grunneieren (festeren) med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til disse formål. I samband med ekspropriasjon til avløpsanlegg gjelder § 37 første ledd annet punktum tilsvarende.
På samme måte kan grunneier (fester) i kvartal hvor det i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er lagt ut område til felles avkjørsel og fellesområde for parkering, felles lekeareal, felles gårdsplass og annet felles areal for flere eiendommer, gis samtykke til å foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen.
Hvor kommunen med hjemmel i § 67 a annet ledd har stilt som vilkår for byggetillatelse at parkbelte i industriområde blir ervervet i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan, kan grunneieren (festeren) med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formål.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 25 april 2003 nr. 26, se dens II (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).
§ 39. Tomtearrondering
1. For å få hensiktsmessige tomter kan kommunen etter vedtak av kommunestyret ekspropriere ubebygde grunnstykker som etter reguleringsplan eller bebyggelsesplan ikke kan bebygges selvstendig.
2. Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse (§ 93) at søkeren erverver mindre stykker ubebygd grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense eller form. Kommunen kan gi søkeren samtykke til å foreta nødvendig ekspropriasjon.
3. Som ubebygd grunn etter denne paragrafen anses også grunn som det står bygning på, når denne etter kommunens skjønn er av ubetydelig økonomisk og praktisk verdi.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
§ 40. Tidspunkt for ekspropriasjon
Ekspropriasjon som kommunen etter denne loven kan foreta uten særskilt samtykke av departementet, kan skje etter hvert og i den utstrekning kommunen bestemmer og uten hensyn til om ekspropriasjonsformålet først aktes gjennomført senere.
§ 41. Forsøkstakst
Når forslag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan er vedtatt av det faste utvalget for plansaker, kan kommunestyret kreve skjønn til fastsetting av erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 35. Før tvangsfullbyrdelse kan kreves på grunnlag av et slikt skjønn, jfr. § 41 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, må planen være endelig og departementets samtykke til ekspropriasjon være gitt i tilfelle hvor slikt samtykke trenges.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
§ 42. Grunneiers rett til å kreve innløsning
Medfører en reguleringsplan eller bebyggelsesplan at kommunen etter § 35 nr. 1 eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen etter nr. 6, har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren (festeren) kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder grunn som i planen er avsatt til formål som nevnt i § 25 nr. 3, 4, 7 og 8 samt til statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder. Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan ansees skikket til å nyttes på en, etter hele eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige forhold regningssvarende måte.
Krav etter første ledd må være satt frem senest 3 år etter at reguleringsplanen eller bebyggelsesplanen er kunngjort etter §§ 27-2 nr. 3 eller 28-2 femte ledd eller vedtak etter § 28-1 nr. 2 er gjort kjent. Er grunnen bebygd, har eieren (festeren) det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt frem senest 3 år etter dette tidspunkt.
Endret ved lov 20 juni 1986 nr. 37.
§ 43. Utviding av ekspropriasjon
1. Etter krav fra eier eller rettighetshaver kan det bestemmes at ekspropriasjon etter denne loven også skal omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som mister en vesentlig del av sin verdi for eieren eller rettighetshaveren hvis ekspropriasjonen blir satt i verk. I slike tilfelle kan det også etter krav bestemmes at ekspropriasjonen skal gå ut på avståing til eie, selv om det er krevd bruksrett eller annen særlig rett i eiendommen.
2. Når kommunen foretar ekspropriasjon etter denne loven, kan det etter krav fra kommunen bestemmes at ekspropriasjonen også skal omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som nevnt i nr. 1, dersom det finnes at kommunen har en grunnet interesse i slik utviding av ekspropriasjonen.
Når det ved skjønn godtgjøres at vilkårene for erstatning etter § 32 nr. 1 er til stede, kan det etter krav fra kommunen bestemmes at kommunen kan ekspropriere vedkommende eiendom, dersom det finnes at kommunen har en grunnet interesse i det.
3. Avgjerd som nevnt i nr. 1 og 2 tas av retten ved det samme skjønn som er krevd for fastsetting av erstatningen.
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
§ 44. Erstatningstomt, midlertidig husrom
Når kommunen har foretatt ekspropriasjon av grunn bebygget med bolighus, bør huseieren så vidt mulig gis høve til å overta en annen boligtomt i nærheten. Det samme gjelder for alle huseiere i fornyelsesområder. Kommunen skaffer midlertidig husrom til den som blir uten bolig som følge av ekspropriasjon etter denne loven.
§ 45. Statens og fylkets overtaking av eiendom
1. Har kommunen ervervet eiendom som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er satt av til tomt for statens bygning, kan kommunen sette staten en rimelig frist til å overta eiendommen. Hvis staten ikke innen fristen går ut har overtatt eiendommen, kan kommunen beholde den til eget bruk eller avhende tomten.
2. Når eiendom er satt av til formål som nevnt i § 25 nr. 3 og det gjelder anlegg som hører under staten, svarer staten for krav om erstatning etter § 32 og for krav om innløsning etter § 42 i den utstrekning det ikke følger av lovgivningen for øvrig eller av avtale at kommunen skal bære disse utgiftene. I samme tilfelle kan staten foreta ekspropriasjon i medhold av § 35.
3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for fylkeskommunen når det gjelder eiendom som er satt av til tomt for fylkets bygning eller til anlegg som hører under fylket.
Endret ved lov 21 april 1989 nr. 17.
Har så smått sett litt på de lovene (er andre i familien som har "hovedoppgaven"
Altså hvordan man skal gå fram når det som det ser ut det gjør i øyeblikket,at det ikke er mulig å bli enige.
Ellers virker det som om kommunen er enig i at reg planen ikke vil forandres fordi det ikke finnes alternativ.Er jo derfor den ble godtatt for noen år siden, og at veien skal gå der planen sier,men at vi må bli enige med hverandre,noe som jeg ikke helt har troa på.
Håper dette forandrer seg,men ser ikke sånn ut akkurat no.
Lærer vel litt om byråkratiet på veien her :)
Jeg fikk en tilsvarende time (45min.) i forb. med utkastelse for 900,- +
Takk for det,og det blir nok til at vi må ha litt kyndig advokat hjelp til å hjelpe oss videre med situasjonen
Antagelig betaler du også mindre hos en god advokat, han vet hvordan han skal gripe an saken, og bruker antagelig en brøkdel av de timene som en dårlig advokat surrer bort bare for å finne frem til problemstillingen....