To ulike typer jobb. Først: Styrer LED-lys og annet 12V-utstyr, som sensorer og alarmer. Her er en enkel skisse hvor lys kan slås av/på gjennom enkle trykknapper, sensorer eller mikrosvitsjer, men også gjennnom "intelligent" Arduino-styring f.eks. på grunnlag av en fotosensor som merker at det har blitt natt (ikke tegnet inn her), at en intern klokke forteller at det har blitt natt, eller PCen sender en melding over USB-linja om "Gå i fraværs-modus - aktiver de sensorer og slå av de lys slik du vet at du skal i den modusen":
Legg merke til av verken trykknapper eller Arduino holder På- eller Av-linja lenger enn det som behøves for at releet skal slå over. Av/på-bussen er en tynn "ringeledning" - den fører bare nok strøm til å få releet til å trekke (og bare et kort øyeblikk inntil releet har slått over), ikke noen effekt til lyspunktet (og rele-spolen begrenser maksimal-strømmen). En Arduino kan være koblet på et antall slike på/av-busser, typisk opp til 8 lyspunkter.
Skal lyset reguleres trinnløst, kan du fortsatt ha mange på/av-knapper (eller via sensorer og mikrobrytere, som i figuren over), men selve reguleringen må gjøres av én Arduio, over en PCM-utgang. Den bør være lokalisert relativt nær lyspunktet:
Her er det ikke tegnet inn alternative på/av-brytere, men det er selvsagt fullt mulig, som i første skisse. Det er også helt kurant å parallellkoble flere trykknapper for "Opp" og "Ned", om det er ønskelig å styre lysstyrken fra flere steder. Eller Arduinoen kan få beskjed over USB om å heve eller senke lysstyrken.
I utgangspunktet er en Arduino "selvstendig" og uavhengig av andre, men det hender at det er nødvendig å koordinere og ta hensyn til utenforliggende forhold. F.eks. hvis nettstrømmen forvsinner kan den slå det store, strømkrevende lyset slått av, og slå "nødlyset" på, så ikke batteriene tømmes alt for fort, om strømbruddet skulle vedvare mange timer eller dager. Men Arduinoen selv vet ikke at strømmen har forsvunnet; det må den få beskjed om gjennom USB-forbindelsen (og det er her PC drevet på 12V kommer inn!). Hvis en Arduino er avhengig av sensorer og brytere som en annen Arduino handterer, kan den spørre den sentrale PCen, og den rapporterer hva den selv gjør til PCen for andres bruk.
Det er selvsagt ikke noe spesielt med lys: Det som her er tegnet som et lyspunkt kan være en summer, en sirene , ei vifte eller hvasomhelst annet som drives på 12V og som kan slås av/på med et rele, eller reguleres med et PWM-signal.
Den andre store anvendelsen er innhøsting av data om vær, først og fremst stråling (direkte sollys og diffus stråling). Jeg bygger en dome med fotoceller som hver sitter i bunnen av et svart kremmerhus, med spissen samlet. Toppen, dvs. åpningene til kremmerhusene, utgjør en halvkule, med ett kremmerhus pr 30 grader. Hver fotocelle mottar essensielt lys fra én himmelretning. Arduinoen logger hver fotocelle individuelt, så jeg vet hvor intens den direkte solstrålingen er, og hvor mye diffus stråling jeg har fra ulike retninger. Jeg vil ha én av fotocellene til å peke eksakt i solretningen til enhver tid, så domen med alle kremmerhusene / fotocellene er montert på en plate som kan dreies rundt av en steppermotor, og tippes opp/ned av en annen steppermotor. Disse motorene er styrt av en Arduino. Den leser også av temperatur og luftfuktighet, men det er relativt trivielt i sammenligning med måling av diretke og diffust lys.
Arduinoen gjør essensielt avlesing og logging, og sender alt sammen tilbake til en sentral PC, som også mottar info om produksjon av elektrisitet og varme. Faktiske produksjonsdata blir sammenlignet med hva beregningsmodellen tilsa for de forholdene (stråling, temperatur etc.). Hvis faktiske data og prediksjoner har konsistente avvik, må paramtrene i modellen justeres slik at prediksjonene stemmer med hva jeg faktisk får ut. Når jeg etter hvert får en modell som viser det samme som virkeligheten, kan jeg gjøre estimater for hvor mye (eller lite) energi jeg vil bli i stand til å høste under ulike gitte forhold.
Jeg hadde håpet at det skulle finnes takbokser og veggbokser for 230V, med innebygget relé, slik at alt jeg så var Av/På-bussen (som i den første tegningen), slik at jeg kunne styre alt med trykknapper og mikrobrytere og Arduinoer akkurat som vist her, bare at lyspunktet ville drives av 230V (som jeg ikke ville se noe som helst til). Selvsagt måtte da relespolene få sin forsyningsspenning separat, ikke som her der den trekker +12V fra samme kilde som lyspunktet, men det er en trivialitet. Men dessverre har jeg ikke klart å oppdrive noen slike relebokser, klar til bruk. Derfor har jeg gått pver til at jeg kun skal ha grunnbelysning (i praksis: Indirekte lys fra lysrør) samt noen få steder der jeg trenger mye lys (som i verksted) på 230V. Alt punktlys - taklamper, vegglamper, leselys etc. - skal være basert på 12V. Det betyr også at alt punktlyset vil være i behold selv ved strømbrudd. Jeg har også "over hele huset" mulighet for å f.eks. lade mobiltelefoner eller plugge inn en bærbar radio selv om batteriene i den er flate, bare det er strøm i den sentrale batteribanken.
Mine solcellepanler har kun til jobb å lade opp batterbanken(e), og batteribankene brukes kun til 12V-utstyr; den eneste kontakt de har med lysnettet er via en lader dersom det ikke er nok sollys til at jeg klarer å holde dem oppladet i vintermånedene.
Så mine Arduinoer er egentlig relativt dumme slaver, som kun vet hva på og av, og til nød opp og ned, er. Pluss at de avleser noen termometere og fotoceller og hygrometer, og rapporterer inn til NSA, eller hva jeg nå blir å kalle Netverkets SentralArkiv. Kanskje, hvis jeg blir ivrig, at det blir mer fancy funksjoner, men trolig vil de aldri bli noe mer enn satellitter for en sentral maskin tar seg av koordingering og permanent lagring og analyse av data.
Hva med å kjøpe en brukt eee-pc? De fleste har vertfall 3 stk usb. Jeg kjøpte en sånn for mange år siden for å bruke som carputer i bilen. De er veldig billige og bruker minimalt med strøm.
Da kan du snekre sammen petter-smart-løsninger med en klump dinglende på ledningen for å få strøm, en annen klump for å få de USB-portene du trenger, ha et løst kort liggende rundt (eller lete rundt etter et eske for det og ta monteringsjobben), bruke en "embedded-variant" av OSet, mangle massevis av de bibliotekene du er vant til å ha tilgjengelig, ikke ha binærkompatibilitet med programutviklingsmiljøet ditt, trolig måtte bruke et annen utviklingsmiljø og muligens et annet språk...
Når jeg har en oppgave som skal løses, og den kan løses med en ferdig sammenskrudd eske uten noen klumper dinglende på utsiden, og jeg kan utvikle og teste all programvare i mitt etablerte utviklingsmiljø, da må en Raspberry Pi ha STORE fordeler framfor en mini-IPX-løsning for å komme ut som en totalt sett bedre måte å løse oppgavene. Det er når jeg vurderer Raspberry Pi som et middel, ikke som et mål.
Hvis jeg skal skru sammen ting selv, kjøper jeg et mini-IPX-kabinett og en mini-IPX-strømforsyning som tar 12V inn (de finnes, har jeg oppdaget), velge et mini-IPX-kort med det jeg trenger av f.eks. USB, plugger inn den mest strøm-gjerrige CPUen jeg finner, nok RAM og en 256GB flash-disk... Det er ikke ulikt å snekre i hop en Raspberry Pi. Men resultatet ville dekke en langt større del av behovene, i én komplett boks. Dette er et alternativ jeg vurderer seriøst til å kjøpe en ferdig sammensydd boks. Likheten med å snekre sammen en fullstørrelse PC er langt større, enklere enn å lære seg Raspberry Pi-arkitektur og systemkonstruksjon.
Jeg er slett ikke allergisk mot å kjøre Raspberry Pi -klasse maskiner, snekre dem inn små etuier etc. etc. - det jeg gjør med Arduino er 90% den typen arbeide. Jeg gjør det fordi en Windows-PC ikke er det best egnede verktøyet for å løse oppgavene Arduinoene tar seg av. For sentral koordingering løses oppgavene best med en Windows PC. (Jeg kunne jo like gjerne brukt en annen Arduino som å bruke en Raspberry Pi. Verdien av en embedded-versjon av Windows 10, uten biblioteker og binærkompatiblilitet, er mindre enn verdien av å kjøre på en kjent plattform; jeg begynner å kjenne Arduino nå.) Jeg "må" ikke bruke Windows, men det fortoner seg som et dramatisk mye bedre egnet verkøy, når jeg ikke har noe spesiell grunn til å innføre Raspberry Pi, verken som selvstendig mål eller som et signifikant bedre egnet middel. Om det ikke er massevis av vesentlige argumenter som har gått meg hus forbil
Hva med å kjøpe en brukt eee-pc? De fleste har vertfall 3 stk usb. Jeg kjøpte en sånn for mange år siden for å bruke som carputer i bilen. De er veldig billige og bruker minimalt med strøm.
Close, but no cigar - er det ikke det man sier? Jo, kanskje det kunne være en mulighet. Disse er vel komplette, med skjerm og tastatur og batteri som jeg ikke har behov for, og derfor er de mye større. Liksom ikke det du skrur fast oppe ved taklista; det ser hvertfall rart ut...
Wikipedia er uenig med seg selv: Faktaboksen sier at de kjører Win7 og 8.1, men tabellen lenger nede hevder at de ikke kjører Windows 7 - hva med Windows 10? Lengre tilbake enn Win7 er det uaktuelt å gå, og selv det får du vel ikke kjøpt nye lisenser for nå lenger. Batterispenning er 7,4V; Wikipedia sier at den har "AC" tilkobling - jeg mistenker at det reelt er til et nettadapter og reelt DC, men er det 12V? Eller ligger det i bil-strømforsyningen en 12-til-7,4V konvertering? Tydeligvis er strømforbruket svær lavt, som du sier - det er jo et stort pluss.
Jeg skal ha muligheten i minne om jeg ikke finner noe annet som er bedre egnet.
For å si det kort: DER er det jeg er ute etter! Bra tips! Ikke er den spesielt dyr, heller. Som alltid er problemet med søking å finne de søkeordene som gir deg de 200 relevante treffene - ikke to milloner treff derav 200 relevante. Navnet 'Minix' er helt nytt for meg - jeg tenker på det som en pedgogisk mikro-klon av Unix - så jeg ville aldri ha søkt på det. Men man lærer så lenge man (har en velfungerende) lever.
To ulike typer jobb. Først: Styrer LED-lys og annet 12V-utstyr, som sensorer og alarmer. Her er en enkel skisse hvor lys kan slås av/på gjennom enkle trykknapper, sensorer eller mikrosvitsjer, men også gjennnom "intelligent" Arduino-styring f.eks. på grunnlag av en fotosensor som merker at det har blitt natt (ikke tegnet inn her), at en intern klokke forteller at det har blitt natt, eller PCen sender en melding over USB-linja om "Gå i fraværs-modus - aktiver de sensorer og slå av de lys slik du vet at du skal i den modusen":
Legg merke til av verken trykknapper eller Arduino holder På- eller Av-linja lenger enn det som behøves for at releet skal slå over. Av/på-bussen er en tynn "ringeledning" - den fører bare nok strøm til å få releet til å trekke (og bare et kort øyeblikk inntil releet har slått over), ikke noen effekt til lyspunktet (og rele-spolen begrenser maksimal-strømmen). En Arduino kan være koblet på et antall slike på/av-busser, typisk opp til 8 lyspunkter.
Skal lyset reguleres trinnløst, kan du fortsatt ha mange på/av-knapper (eller via sensorer og mikrobrytere, som i figuren over), men selve reguleringen må gjøres av én Arduio, over en PCM-utgang. Den bør være lokalisert relativt nær lyspunktet:
Her er det ikke tegnet inn alternative på/av-brytere, men det er selvsagt fullt mulig, som i første skisse. Det er også helt kurant å parallellkoble flere trykknapper for "Opp" og "Ned", om det er ønskelig å styre lysstyrken fra flere steder. Eller Arduinoen kan få beskjed over USB om å heve eller senke lysstyrken.
I utgangspunktet er en Arduino "selvstendig" og uavhengig av andre, men det hender at det er nødvendig å koordinere og ta hensyn til utenforliggende forhold. F.eks. hvis nettstrømmen forvsinner kan den slå det store, strømkrevende lyset slått av, og slå "nødlyset" på, så ikke batteriene tømmes alt for fort, om strømbruddet skulle vedvare mange timer eller dager. Men Arduinoen selv vet ikke at strømmen har forsvunnet; det må den få beskjed om gjennom USB-forbindelsen (og det er her PC drevet på 12V kommer inn!). Hvis en Arduino er avhengig av sensorer og brytere som en annen Arduino handterer, kan den spørre den sentrale PCen, og den rapporterer hva den selv gjør til PCen for andres bruk.
Det er selvsagt ikke noe spesielt med lys: Det som her er tegnet som et lyspunkt kan være en summer, en sirene , ei vifte eller hvasomhelst annet som drives på 12V og som kan slås av/på med et rele, eller reguleres med et PWM-signal.
Den andre store anvendelsen er innhøsting av data om vær, først og fremst stråling (direkte sollys og diffus stråling). Jeg bygger en dome med fotoceller som hver sitter i bunnen av et svart kremmerhus, med spissen samlet. Toppen, dvs. åpningene til kremmerhusene, utgjør en halvkule, med ett kremmerhus pr 30 grader. Hver fotocelle mottar essensielt lys fra én himmelretning. Arduinoen logger hver fotocelle individuelt, så jeg vet hvor intens den direkte solstrålingen er, og hvor mye diffus stråling jeg har fra ulike retninger. Jeg vil ha én av fotocellene til å peke eksakt i solretningen til enhver tid, så domen med alle kremmerhusene / fotocellene er montert på en plate som kan dreies rundt av en steppermotor, og tippes opp/ned av en annen steppermotor. Disse motorene er styrt av en Arduino. Den leser også av temperatur og luftfuktighet, men det er relativt trivielt i sammenligning med måling av diretke og diffust lys.
Arduinoen gjør essensielt avlesing og logging, og sender alt sammen tilbake til en sentral PC, som også mottar info om produksjon av elektrisitet og varme. Faktiske produksjonsdata blir sammenlignet med hva beregningsmodellen tilsa for de forholdene (stråling, temperatur etc.). Hvis faktiske data og prediksjoner har konsistente avvik, må paramtrene i modellen justeres slik at prediksjonene stemmer med hva jeg faktisk får ut. Når jeg etter hvert får en modell som viser det samme som virkeligheten, kan jeg gjøre estimater for hvor mye (eller lite) energi jeg vil bli i stand til å høste under ulike gitte forhold.
Jeg hadde håpet at det skulle finnes takbokser og veggbokser for 230V, med innebygget relé, slik at alt jeg så var Av/På-bussen (som i den første tegningen), slik at jeg kunne styre alt med trykknapper og mikrobrytere og Arduinoer akkurat som vist her, bare at lyspunktet ville drives av 230V (som jeg ikke ville se noe som helst til). Selvsagt måtte da relespolene få sin forsyningsspenning separat, ikke som her der den trekker +12V fra samme kilde som lyspunktet, men det er en trivialitet. Men dessverre har jeg ikke klart å oppdrive noen slike relebokser, klar til bruk. Derfor har jeg gått pver til at jeg kun skal ha grunnbelysning (i praksis: Indirekte lys fra lysrør) samt noen få steder der jeg trenger mye lys (som i verksted) på 230V. Alt punktlys - taklamper, vegglamper, leselys etc. - skal være basert på 12V. Det betyr også at alt punktlyset vil være i behold selv ved strømbrudd. Jeg har også "over hele huset" mulighet for å f.eks. lade mobiltelefoner eller plugge inn en bærbar radio selv om batteriene i den er flate, bare det er strøm i den sentrale batteribanken.
Mine solcellepanler har kun til jobb å lade opp batterbanken(e), og batteribankene brukes kun til 12V-utstyr; den eneste kontakt de har med lysnettet er via en lader dersom det ikke er nok sollys til at jeg klarer å holde dem oppladet i vintermånedene.
Så mine Arduinoer er egentlig relativt dumme slaver, som kun vet hva på og av, og til nød opp og ned, er. Pluss at de avleser noen termometere og fotoceller og hygrometer, og rapporterer inn til NSA, eller hva jeg nå blir å kalle Netverkets SentralArkiv. Kanskje, hvis jeg blir ivrig, at det blir mer fancy funksjoner, men trolig vil de aldri bli noe mer enn satellitter for en sentral maskin tar seg av koordingering og permanent lagring og analyse av data.
Hvis du absolutt MÅ ha windows kan du vel kjøre win10 på den http://www.techrepublic.com/article/how-to-set-up-windows-10-on-the-raspberry-pi/ Du har og intel sin versjon https://software.intel.com/en-us/iot/hardware/joule/dev-kit uten at eg skal påstå at den er verdt pengene.
"Hvis du absolutt MÅ" bruke Raspberry Pi...
Da kan du snekre sammen petter-smart-løsninger med en klump dinglende på ledningen for å få strøm, en annen klump for å få de USB-portene du trenger, ha et løst kort liggende rundt (eller lete rundt etter et eske for det og ta monteringsjobben), bruke en "embedded-variant" av OSet, mangle massevis av de bibliotekene du er vant til å ha tilgjengelig, ikke ha binærkompatibilitet med programutviklingsmiljøet ditt, trolig måtte bruke et annen utviklingsmiljø og muligens et annet språk...
Når jeg har en oppgave som skal løses, og den kan løses med en ferdig sammenskrudd eske uten noen klumper dinglende på utsiden, og jeg kan utvikle og teste all programvare i mitt etablerte utviklingsmiljø, da må en Raspberry Pi ha STORE fordeler framfor en mini-IPX-løsning for å komme ut som en totalt sett bedre måte å løse oppgavene. Det er når jeg vurderer Raspberry Pi som et middel, ikke som et mål.
Hvis jeg skal skru sammen ting selv, kjøper jeg et mini-IPX-kabinett og en mini-IPX-strømforsyning som tar 12V inn (de finnes, har jeg oppdaget), velge et mini-IPX-kort med det jeg trenger av f.eks. USB, plugger inn den mest strøm-gjerrige CPUen jeg finner, nok RAM og en 256GB flash-disk... Det er ikke ulikt å snekre i hop en Raspberry Pi. Men resultatet ville dekke en langt større del av behovene, i én komplett boks. Dette er et alternativ jeg vurderer seriøst til å kjøpe en ferdig sammensydd boks. Likheten med å snekre sammen en fullstørrelse PC er langt større, enklere enn å lære seg Raspberry Pi-arkitektur og systemkonstruksjon.
Jeg er slett ikke allergisk mot å kjøre Raspberry Pi -klasse maskiner, snekre dem inn små etuier etc. etc. - det jeg gjør med Arduino er 90% den typen arbeide. Jeg gjør det fordi en Windows-PC ikke er det best egnede verktøyet for å løse oppgavene Arduinoene tar seg av. For sentral koordingering løses oppgavene best med en Windows PC. (Jeg kunne jo like gjerne brukt en annen Arduino som å bruke en Raspberry Pi. Verdien av en embedded-versjon av Windows 10, uten biblioteker og binærkompatiblilitet, er mindre enn verdien av å kjøre på en kjent plattform; jeg begynner å kjenne Arduino nå.) Jeg "må" ikke bruke Windows, men det fortoner seg som et dramatisk mye bedre egnet verkøy, når jeg ikke har noe spesiell grunn til å innføre Raspberry Pi, verken som selvstendig mål eller som et signifikant bedre egnet middel. Om det ikke er massevis av vesentlige argumenter som har gått meg hus forbil
Close, but no cigar - er det ikke det man sier? Jo, kanskje det kunne være en mulighet. Disse er vel komplette, med skjerm og tastatur og batteri som jeg ikke har behov for, og derfor er de mye større. Liksom ikke det du skrur fast oppe ved taklista; det ser hvertfall rart ut...
Wikipedia er uenig med seg selv: Faktaboksen sier at de kjører Win7 og 8.1, men tabellen lenger nede hevder at de ikke kjører Windows 7 - hva med Windows 10? Lengre tilbake enn Win7 er det uaktuelt å gå, og selv det får du vel ikke kjøpt nye lisenser for nå lenger. Batterispenning er 7,4V; Wikipedia sier at den har "AC" tilkobling - jeg mistenker at det reelt er til et nettadapter og reelt DC, men er det 12V? Eller ligger det i bil-strømforsyningen en 12-til-7,4V konvertering? Tydeligvis er strømforbruket svær lavt, som du sier - det er jo et stort pluss.
Jeg skal ha muligheten i minne om jeg ikke finner noe annet som er bedre egnet.
For eksempel denne: http://www.gearbest.com/tv-box-mini-pc/pp_464592.html
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!
http://www.ebay.com/itm/Mini-12V-Car-PC-Windows-XP-Computer-Low-Power-Fanless-Silent-/282236639262?hash=item41b69d581e:g:JrYAAOSwmfhX2WiT
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!
For å si det kort: DER er det jeg er ute etter! Bra tips! Ikke er den spesielt dyr, heller.
Som alltid er problemet med søking å finne de søkeordene som gir deg de 200 relevante treffene - ikke to milloner treff derav 200 relevante. Navnet 'Minix' er helt nytt for meg - jeg tenker på det som en pedgogisk mikro-klon av Unix - så jeg ville aldri ha søkt på det. Men man lærer så lenge man (har en velfungerende) lever.