Hadde det gått an å sette krav til DAB-mottakerne at man kunne flashe inn nye kodeker etter hvert? Jeg ser for meg at dette kun er en programvaregreie, og at det ikke er behov for å bytte noe maskinvare?
Det er teknisk sett fullt mulig, og det fantes i de første årene et antall DAB-tunere som hadde slik mulighet. Disse var gjerne bygget rundt en generell signalprosessor, som gjorde praktisk talt all behandling fra antennesignalet til forsterkerinngangen i programvare. Se f.eks. RadioScape 500, avbildet i Digitalradio i Norge-utredningen fra 2005: Da DAB+ kom, ble programvaren for den oppdatert til å handtere AAC+ -komprimering og ekstra lag med feilkorreksjon.
Ulempen ved å bruke en generell prosessor: Siden maskinvaren er generell, er den ikke trimmet til akkurat behovene til en DAB-mottaker, har den i praksis massevis av ting du ikke bruker, eller kapasitet du ikke trenger (TI-prosessoren på RS-500 var 'rask nok' med svært god margin!). Det betyr at brikka blir både fysisk sett større, den blir dyrere å produsere, og framfor alt: den vil trekke langt mer strøm enn en brikke skreddersydd for DAB-mottak og ingenting annet.
Man kunne tenke seg en "halv-spesialisert" brikke som kun hadde utskiftbar kodek. Men hva da om det ble åpnet for DAB i et annet frekvensbånd, f.eks. FM-frekvensene? Da ville du være i samme låste situasjon igen. (For RS-500 var det fullt mulig å tilpasse programvaren for å ta inn DAB på FM-frekvenser.) Eller kanskje det kommer en ny modulasjonsmetode på fysisk nivå. Eller... Skal du ha den fleksibiliteten du drømmer om, må du ha en helt generell prosessor. En halvvegs generalitet blir bare ...noe halvvegs.
Skal du distribuere nye kodeker, er du avhengig av at samtlige radioer krever identisk samme kodek. At de bruker samme prosessor. Eller ihvertfall: Antallet ulike prosessorer må være svært begrenset. Det ville sette relativt store begrensinger på produsentenes frihet til å lage lavkost, strømsparende, knøttsmå radio-brikker. Se på PCer: Selv om prosessoren er den samme, kan annen programvare være så ulik at vi ikke kan bruke samme kodek f.eks. under et annet operativsystem.
Skal du kunne oppgradere programvaren, må du ha et oppdaterings-grensesnitt. I praksis: En direkte eller indirekte tilknytning til Internett (evt. via en PC). Å gjøre Internett-tikobling til et obligatorisk krav i selv de aller billigste "kulepenn-radioene" ville heve kostnadsterskelen betydelig.
Min billig-radio, en 'Pure One Classic Series 2' til 699 kr har faktisk en USB-kontakt for oppgradering av programvaren. Jeg gjetter på at det kun er på brukergrensesnitt-nivå - trolig er tuner-brikken en helt standard, fastkodet brikke uten slike muligheter. Pr. i dag finnes det ingen oppdatering tilgjengelig, så jeg vet ikke hvordan det vil fungere den dag det kommer noe. Ikke forvent at en femti-kroners kulepenn-radio vil ha et internett-grensesnitt - det er ikke en gang plass til en USB-kontakt på den! Jeg kjøpte meg en Bluray-spiller til 599 kr: Den har er kabel ut (HDMI, fastmontert så man slipper kostnaden til en kontakt), og én enkelt trykknapp. Det er knapper og kontakter som koster penger. Den spiller skiver i over tjue ulike formater; det er fastkodet og koster null og niks, men en fysisk kontakt for å kunne oppgradere med et nytt format ville trolig økt produksjonskostnaden for spilleren med minst 20-30% (vel, tallet er ren gjetting fra min side, men jeg vet at montering av kontakter er ekstremt kostnadsdrivende i lavpris-segmentet).
For ti til tjue år siden florerte det en urskog av ulike lyd- og video-formater (og kodeker) på Internett og PCer. Men hva kunne "mannen i gata" om installasjon av nye kodeker? Siden de fleste PCer hadde mer eller mindre kontinuerlig tilgang til Internett var det i en del tilfeller mulig å automatisere nedlasting og installasjon (det var slett ikke alltid!). Med en radio som normalt ikke har internett-tilgang, er det adskillig verre: Her må brukeren koble opp radioen mot PCen, som må gå ut på internett og finne rett kodek. Det vil kreves et service-program på PCen som står for nedlastingen, antagelig med et brukergrensesnitt som gamletante ikke helt forstår. Selv om radioen selv ikke har noe brukergrensesnitt for flashing, må den ha programvare som kan kommunisere med flashe-programmet på PCen.
Jeg tror ikke du kan basere en generell kringkasting på noe slikt. Gå på gata og spør folk når de sist oppdaterte programvaren i fotoapparatet sitt (jeg har to systemkameraer der det ikke bare er kamerhuset - hvert enkelt objektiv har sin programvare). Eller i stereo-forsterkeren. Eller i bilens elektroniske tenningssystem. Eller... Hvis oppdatering krever manuelle operasjoner vil det store flertall enten ikke gjøre det i det hele tatt, eller de somler med det og gjør det først når de "må", fordi ting slutter å virke.
Da DAB kom i 1995 var det med én kodek. Elleve år senere, i 2006, fikk DAB sin kodek nummer to. Det er ingen tredje kodek i sikte; vi kan vel forvente at den vi har holder i minst fem, kanskje ti år til før det kommer noen reell erstatter for AAC+. En uryddig kodek-jungel på PCene var en medvirkende årsak til at MP3 ble så sterk: Du kunne være trygg på at alle kunne spille MP3-filer. Med andre formater, fra Ape til Ogg Vorbis til Flac til Monkey til Opus til WavPack til Musepack til RealAudio til ... kunne du slett ikke være trygg på at du selv, eller den du sendte fila til, kunne handtere den. Var du usikker, valgte du MP3. (I dag kan du like gjerne velge AAC.) Jeg er glad vi ikke har en tilsvarende urskog av kodeker for DAB, der du kanskje ikke får høre en kanal (eller et program) fordi det ikke finnes noen passende kodek for din radio, og du har ingen annen tilgjengelig.
Å legge inn fancy mekansimer som benyttes for oppdateringer én gang hvert ti til tjue år er ikke verd kostnadene, etter mine vurderinger. Tekno-freaken i meg vil ha det, men jeg innser at for mannen i gata (og for de som produserer millionvis av radioer for konsument-markedet) er det av svært liten interesse. Blir mitt tekno-behov for påtrengende, får jeg prøve å få kjøpt meg en RS-500 på en bruktbutikk...
(Ellers er det fint om DAB-delen av denne tråden flyttes ut til en ny tråd. Magefølelsen min sier at det vil komme flere innlegg; vi er ikke helt ferdige enda!)
Takk for grundig svar! Jeg tenker at det måtte være godt å ha muligheten for å oppgradere kodeken, hvis det etter hvert kommer en mye bedre kodek. Tanken er at en viss oppgradering er bedre enn ingen, og man trenger ikke å ha mulighet til potensielt å oppgradere alt. Men det er nok tradeoffs, som du peker på, som strømforbruk mm.
Selve nedlastingen av kodek burde radioapparatet kunne gjøre selv, via DAB-signalet? Jeg ser ihvertfall at rikstv-mottakeren kan scanne etter programvareopptateringer - og antar at den henter disse data via antennesignalet.
Selve nedlastingen av kodek burde radioapparatet kunne gjøre selv, via DAB-signalet? Jeg ser ihvertfall at rikstv-mottakeren kan scanne etter programvareopptateringer - og antar at den henter disse data via antennesignalet.
I så fall måtte man ha en egen kanal som hele tiden på nytt og på nytt sendte ut alle de ulike kodeker som finnes, i alle de varianter som finnes for hver av dem: For ulike prosessorer, ulike operativsystemer osv. Så lenge du har to eller tre kodeker, og to eller tre ulike OSer for fire eller fem prosessorer, kunne det kanksje være overkommelig, men over tid ville det balle på seg. Du vil neppe sette ønske å stjele særlig mye av kapasiteten til en slik "kodek-kanal", det ville være en lav-bitrate, lang overføringstid, kanal. Når antallet kombinsjoner av kodek og OS og prosessorer begynner å vokse ukontrollert (slik som lydkoteker rundt tusenårsskiftet) kan det ta lang tid før "din" kodek kommer rundt på karusellen!
Dessuten må kodeken finnes for alle slags DAB-radio-design. Når vi ser hvor vanskelig det er for app-utviklere å lage to varianter av sin app (for iPhone og Android), og hvor nærmest umulig det er å lage den tredje (for Windows Phone), da har jeg ingen tillit til at de som vil begynne å bruke en ny koder på sendesiden vil være i stand til, eller villige til, å utvikle et fullt batteri med dekodere for all verdens ulike DAB-mottakere, og få dette inn i distribusjonen i DAB-nettene, før de begynner å sende.
Det finnes en prinsipielt mulig løsing på en voksende urskog av prosessor- og OS-avhengige kodek-varianter: Man kan definere en "virtuell maskin", et fellesformat som alle lager sine kodeker for. Når en radio mottar en kodek, oversettes dette fellesformatet at radioen selv til det som passer dens eget prosessor og OS. For tjue år siden trodde "alle" på slike tanker, og spådde Java en lysende framtid. I dag har Java blitt nærmest et bannord i en del kretser. Microsoft .NET er bygget på samme basis-idé, og har lært mye av de bommerter Java gjorde, men heller ikke .NET har blitt noen stor suksess. Det er få som i dag tror på ideene om virtuelle maskiner som løsning på denne typen behov.
For en del år siden jobbet Telenor (og tilsvarende i andre land) mye med en "karusell"-modell for distribusjon av videofilm over det nett som ikke var sterkt nok til å levere alt til alle når de måtte ønske det. Ideen var at du skulle "bestille" en film noen timer i forveien, og så ville mottakeren sitte og vente til den passerte forbi (på et kringkastingsnett som gikk ut til mange lyttere/seere), og ta en kopi som du kunne få se senere på kvelden. Jo mer populær en film var, jo lenger fram i "utsendingskøen" ville den bli plassert, og jo kortere karantene ville den ha før neste utsending ble vurdert. (Derfor navnet 'karusell' - de populære filmene kom på nytt og på nytt, ny runde hver x time.) Hvis du var den eneste som ba om en gitt film, vile den bli liggende langt bak i køen, men det var uttalt i kravspesifikasjonen at du aldri skulle behøve å vente mer enn 24 timer.
Men det ble ingen suksess - jeg tror at det ikke engang ble til noen alminnelig tilgjengelig tjeneste etter at prøveperioden var over. Opplegget var basert på toveis-trafikk: Du måtte bestille en film for å få den. Siden DAB ikke har noen toveistrafikk har du ingen mulighet for å "bestille" en gitt kodek. Senderen vet derfor heller ikke hvilke kodeker det ikke er bruk for, og kan ikke slutte å sende ut utrangerte kodeker. Så jeg har ikke egentlig særlig tro på løsningen, selv om den kunne være i prinsippet mulig. Det ville selvsagt ha gjort mottakerne nevneverdig mer komplekse og dyre: Én side er kostnaden knyttet til mekansimen for nedlasting og flashing (selv om du ville slippe Internet-tilknytningen ville det stadig utgjøre en betydelig heving av programvare-kompleksiteten). Det andre er at en mottaker måtte ha flash-plass for å lagre alle de tenkelige kodekene tilbudt denne radioen fram til den dagen radioen blir kassert: Når en lytter skifter til en ny kanal med en annen kodek, må kodeken allerede ligge på plass; du kan ikke vente til kodek-karusellen har gått en runde til, før lytteren får høre på valgt kanal. Erfaring fra PC-kodeker for femten år siden antyder at du kunne ende opp med minst et par dusin kodeker på få år, og da må selv den billigste DAB-radio ha plass for minst femti kodeker, for å gi en tilstrekkelig margin.
Også DVB-senderene (TV bakkenettet) er enveis-sendere som ikke kan motta noen "bestilling" på programvare-oppdatering til riksTV-boksene. Hvis boksen mottar noen oppdatering over bakkenettet, må det være fordi det distribueres kontinuerlig, uten bestillig og uten kvittering. Det kan være mulig, men jeg tviler egentlig, særlig siden du kan kjøpe RiksTV-bokser fra en rekke ulike leverandører: Kortet er standardisert, men innmaten i boksen kan være så ymse, den er ikke standardisert.
Det er mer trolig at de boksene som innhenter oppdateringer gjør det ved hjelp av en 3G "mobil" innebygget i boksen. Når Telenor forteller at de om få år planlegger å stenge alt som heter 3G og gå over på rendyrket 4G er det mange som er bekymret: Det finnes drøssevis av systemer som bruker 3G uten at "vanlige folk" er klar over det, f.eks. til oppdarering av programvare, og disse vil få problemer hvis 3G-nettet stenges av.
For DAB har man unngått problemene på en langt enklere måte: Ved å utvikle én kodek i 1995, nummer to i 2006, og anno 2016 er det ingen singnaler om noen ny kodek, så slipper man unna praktisk talt alle problemer. Den DAB-sender som startet sendiger for 21 år siden og ikke har enderet på noe som helst kan stadig mottas av enhver DAB-radio. Og enhver DAB-radio designet siden 2006 kan motta samtlige DAB-kanaler noen sinne sendt. (Så sant bølgebåndet dekkes, men det er bare to av dem!)
Så alle de ulike forslagene til å handtere skiftende kodeker er egetlig løsninger på et problem som ikke finnes i DAB-verden. Vi kan uansett ikke gjøre løsningene gjeldende retrospektivt for gamle radioer, og nye radioer handterer begge kodekene allerede.
Jeg har brukt DAB siden omtrent 2005, og hatt det i bil siden 2007. Jeg kjører nå ca 30.000km i året, for det meste sør for Trondheim. Min største motivasjon for å bytte til DAB var at jeg ble hakkende gal av å kunne velge mellom P4 "Sport og musikk" og P1 når jeg kjørte utenfor storbyene. Med DAB fikk jeg en brukbar pakke av kanaler langs de fleste større veiene.
Det er skjeldent at jeg opplever å miste DAB dekning, og når jeg gjør det er det vanligvis på steder jeg ikke har FM dekning heller (Smale dalfører på vestlandet f.eks). Jeg har også bare en glassantenne så jeg kunne helt sikkert fått bedre dekning med en større antennepisk.
Det som virkelig er plagsomt med dab er at man må gjøre rescan i ett sett når man beveger seg fra ett område til et annet. Kjører man i grenseland mellom to sendere, og gjerne litt sikk-sakk så må man scanne om igjen og om igjen, en automatikk i mottakerutstyret her hadde gjort det mye lettere. Mulig nyere utstyr har dette, jeg har en 4 år gammel apline Ezi dab i min bil, og den klarer ikke å gjøre automatiske rescan av kanaler.
DAB-utgaven av FMens RDS kalles "Service Following". Strengt tatt er SF bare om en liten del av RDS-"pakken", men den som betyr noe for folk flest. (DAB-standarden inkluderer også andre relevante RDS-funksjoner.)
"Problemet" med SF er at det er ganske lite bruk for den i land utenfor Norge. DAB er primært designet for at samtlige sendere i et nettverk sender identisk samme innhold, på samme frekvens. Riksnettet i Norge er slik - ingenting endrer seg fra Lindesnes til Nordkapp; du behøver aldri å gjøre noen rescan. Men alle senderne MÅ sende identisk samme program: Du kan ikke ha ulike distriktssendinger i ulike deler av landet. Det gjelder samtlige kanaler i blokka - hele blokka må være identisk.
For å tilby ulike P1-varianter i Norge har vi Regionnettet, som burde kalles "Regionnettene": Landet er delt opp i sju store ikke-overlappende (unntatt langs grenselinjene) regioner med hvert sitt teknisk settuavhengige DAB-nett der innholdet i de fleste kanalene bare "tilfeldigvis" er identisk. I de fleste land er ulike nett konkurrenter fra ulike kilder (eiere etc.) med fullstendig ulike kanaler. Å prøve å "finne igjen" f.eks. samme nyhetskanal i et annet nett er fåfengt; den finnes ikke der. Dessuten konkurrerer ulike nett i samme områder; de ligger "oppå" hverandre i dekning. Vil du fortsette å høre på samme kanal når du krysser en regiongrense mellom NRKs sju ikkeoverlappende, uavhengige nett, må du finne matchende kanal i et annet nett. Det er dette SF-funksjonen gjør (akkurat som RDS i FM-radioen følger kanalen fra sender til sender). Men fordi så få land har tilsvarende situasjon som Norge, har etterspørselen etter SF vært så lite at produsentene ikke har brydd seg om å implementere den (slik det tok årevis før produsenter av stasjonære FM-radioer implementerte RDS; det var 'ikke behov for det' når ikke mottakeren flyttet seg fra sender til sender.)
I dag har alle "komplette" DAB bilradioer implementert SF. Går du tilbake til modeller som er noen år gamle er risikoen stor for at det mangler, akkurat som at FM-bilradioer designet før 1985 manglet RDS. Dessverre selges det fortsatt DAB-adaptere også i dag uten SF, og de som reiser mye bør være oppmerksom på dette. (En helt tilsvarende situasjon var da RDS kom i 1984: Også etter 1984 ble det solgt massevis av bilradioer uten RDS. Og selv i dag har de fleste bare implemenetert et subsett av RDS-funksjonene.)
Mange vet ikke at DAB-bilradioen/adapteret deres mangler SF. Det er ikke behov for SF så lenge du holder deg innenfor én region. Vi snakker ikke om å flytte seg mellom enkelt-sendere, men mellom hele regionnett. Mange biler i Nordland, Troms og Finnmark beveger seg relativt sjelden sør for Namdalen. Bor du i Trondheim med hytte i Trøndelag eller M&R holder du deg som regel også innenfor én enkelt region, og merker manglende SF først når du dra på "langferie". (Noen konkluderer da heller med at 'DAB-dekningen er elendig langs veiene' - siden de aldri før har vært nødt til å rescanne, vet de ikke hvordan de gjør det.)
Dessuten: I mange miljøer er det sosialt fy-fy å være opptatt av NRK-kanalene. Slikt hører man da ikke på! De som kun lytter til reklamekanaler (og foreløpig: pluss NRK Jazz, Klassisk, Sport og P13), dvs. kanalene i Riksblokka, har ikke behov for SF, og oppdager ikke at radioen/adapteret mangler funksjonen.
Hvis du reiser langt kan det selv med SF være behov for rescan. De fleste DAB bilradioer er vel som min: Når du gjør rescan, "glemmer" radioen det gamle, og finner nett tilgjengelige der jeg befinner deg. Jeg gjorde rescan øverst i Tydalsfjella for å se om jeg fant noe svensk nett (nei, jeg ventet det ikke, men Sverige har fortsatt fire regioner med DAB-dekning). I tillegg til Trøndelag og M&R-nettet plukket da radioen opp også regionnettet for indre Østland (Hedemark, Oppland, øvre Buskerud), som ble liggende inne. På årets Nordland-ferie fikk jeg ikke inn NRK Nord uten nytt rescan, og indre-Østland-nettet forsvant ut av lista, siden den ikke var tilgjengelig der. Når jeg kjører ned Østerdalen om et par uker, må jeg gjøre et nytt rescan når jeg forlater Trøndelag, for å få inn indre-Østland-nettet på nytt; det ville jeg sluppet om jeg ikke hadde rescannet på Smalåsen.
Et strategisk tips: Reiser du mye rundt, prøv å finne ei "treriksrøys" der aktuelle regioner møtes, slik at du tar inn tre regionnett ved rescan. Litt nord for Oslo kan du trolig finne steder dekket både av indre Østland-regionen (05), Akershus/Østfold (01) og Telemark/Buskerud (02). Er du sør- eller vestlending, finner du kanskje et sted med dekning både av Telemark/Buskerud (02), Agder/Rogaland (03) og Sogn og Fjordane (05). Hvis du ikke har oversikt over region-inndelingen kan du se kart f.eks. på http://radio.no/2013/09/nrks-regionale-nett/
Reiser du over hele landet, kan du fortsatt bli nødt til å rescanne når du kommer til en ny landsdel. På min biladio krever det tre trykk: Meny, rescan, OK; det er ingen stor operasjon. Gjør jeg det på ei "treriksrøys" holder det til dagevis med kjøring. Kryssing fram og tilbake mellom de regioner jeg da fanger opp går helt greit, siden jeg har SF.
- - -
Jeg gjorde et kjapt søk på Alpine Ezi, og ser at den skryter av "To digitale radiotunere gir en kontinuerlig dynamisk oppdatert kanalliste". Jeg finner ingenting om Service Following (heller ikke i de tekniske spesifikasjoner i brukerhåndboka), og mistenker at SF mangler. Kjører du rundt i Europa behøver du ikke rescanne om du reiser fra land til land - kanallista er hele tiden oppdatert, som om jeg skulle trykke Rescan hvert femte minutt. Så lenge kanalene er ulike i de ulike nettene er Alpine-løsningen helt grei - og det er det normale: Nye nett betyr nye, uavhengige kanaler.
I Norge: Selv om Ezi'en i Oslo/Akershus-regionen ser "NRK P2" der, og når du kjører over Lieråsen til Drammen og Buskerud/Telemark-regionen ser den "NRK P2" der også, aner den ikke at det er samme kanal! (At teksten er lik betyr ingenting; den kan være hva som helst.) Radioer uten SF kikker ikke på "Service ID" for kanalene for å skifte til matchende service i den nye regionen. Med Azi'en behøver du strengt tatt ikke rescanne; det har den allerede gjort selv; du må bare velge NRK P2 på nytt. For deg er det samme kanal, men for radioen har den ene og den andre NRK P2 ikke noe med hverandre å gjøre.
Det du sannsynligvis kan gjøre (jeg garanterer det ikke) er å sette begge NRK P2-alternativene opp i forvalgslista. Når du da krysser en region-grense må du velge "en annen NRK P2" blant forvalgene; det er sannsynligvis enklere enn å gjøre stadige rescan. Antagelig må du befinne deg f.eks. i Buskerud/Telemark-regionen for å kunne legge inn NRK P2 for denne regionen i forvalgslista, men det vil være en (tilnærmet) engangs-operasjon.
Forhåpentligvis blir i løpet av kort tid Service Following like standard i alle nye DAB-radioer og adaptere som RDS er det på FM, slik at du ved neste DAB-kjøp ikke behøver å tenke på saken. Men enda er det slik at man bør være obs på det, og (etter min mening) styre unna alle slags adaptere som mangler SF.
Har original DAB+ i bilen og har aldri trengt å gjøre rescan, så det problemet er antagelig løst.
Har du reist "langt" med den bilradioen? Min radio hadde aldri sett Nord-Norge-blokka, så da jeg kom dit måtte jeg gjøre en rescan - og siden den da plukket opp det som der var tilgjengelig, "glemte" den blokka for indre Østland, og jeg måtte scanne på nytt da jeg kom tilbake dit. Jeg tror dette er ganske vanlig oppførsel på de fleste DAB-radioer.
Hvis du har en radio som kontinuerlig rescanner, slik som Alpine Ezi-radioen til "O_K" (men med Service Following i tillegg) kan det hende at du aldri selv behøver å gjøre noe rescan - det gjør radioen på egenhånd! (Da er det gjort en rescan, uten at du har merket det.)
For de som ikke har slik automatisk rescan blir det nødvendig å gjøre en manuell rescan rett etter nyttår, når NRKs fire kanaler flyttes over fra Riksblokka til Regionblokka. Hvis NRK (eller andre) i framtida finner på å opprette midlertidige kanaler (slik de en påskeuke for noen år siden hadde en "Alltid Ibsen"-kanal med Ibsen-stoff 24/7 for å feire ett eller annet jubileum) kan det også bli nødvendig å gjøre en rescan for å få tak i den nye kanalen.
Kanskje automatisk rescanning etter hvert blir standard i bilradioer, der man har et helt 60 Ah batteri å ta av, som blir kontinuerlig etterfylt når motoren går. For batteridrevne radioer vil det ikke være ønskelig å bruke batteristrøm på en tuner #2 som går i bakgrunnen hele tiden. For stasjonære radioer som står fast innenfor ett (eller flere) nett er det minimalt behov for å kontinuerlig oppdatere lista over nettverk. Så vi vil nok se Rescan-knappen på mange mottakere også i framtida.
Det at SF fortsatt mangler på så mange radioer er en god grunn til å fortsette med å sitte på gjerdet og ikke kjøpe radio. De som var 'tidlig' ute og kjøpte DAB-radio til en høy pris mister som kjent signalene når en slår av DAB og fortsetter med bare DAB+. Mange DAB+-adaptere til bil som fortsatt selges har rykte på seg å fungere dårlig, men dette i hovedsak på grunn av at de leveres med påklistret vindusantenne, noe jeg personlig mener er bortimot ubrukelig. En bør IKKE kjøpe adapter med mindre en i tillegg kjøper en antenne en kan ha utvendig, gjerne en induktiv pisk som kan klistres på utsiden av vindu.
Prisene på radioene er fortsatt på vei ned, kvaliteten på vei opp, utvalget blir større, så alt dette og mere til sett under ett mener jeg er god nok grunn til å fortsatt vente litt til.
Mange DAB+-adaptere til bil som fortsatt selges har rykte på seg å fungere dårlig, men dette i hovedsak på grunn av at de leveres med påklistret vindusantenne, noe jeg personlig mener er bortimot ubrukelig.
Amen.
(Jeg er ikke like enig i at det er grunn til å vente med å kjøpe en DAB+ mottaker med Service Following bare fordi det også finnes gamle DAB-radioer uten DAB+ og det fortsatt selges adaptere uten Service Following. Man må bare passe på hva man kjøper i dag!)
Forøvrig kjøpte jeg meg en ny mobil for å kunne høre nettradio over 3G/4G, til en pris av 7000 kroner, og det er i hovedsak en "én-lytter"-radio: Hver mann sin mobil (og sin datakvote). Samtidig kjøpte jeg meg en bærbar til tidelen av prisen, 699 kr, som hele familien kan lytte på sammen.
Her er det interessante: Bilradioen har takantenne og aktiv forsterker. Den tar inn DAB et stykke utenfor det dekningskartene viser som "Bilmottak", i blant et godt stykke utenfor, så den er slett ikke dårlig. Men den enkle 700-kroners-radioen med en enkel pisk-antenne har betydelig bedre følsomhet enn den kostbare bilradioen der antennen alene kostet nesten det tredobbelte av den bærbare! Jeg har et antall ganger stoppet bilen når DABen forsvinner fra bilradioen (det er stort sett snakk om Riksblokka; utfall av Regionblokka er uhyre sjelden) og testet den bærbare: Stabilt og pålitelig enda et godt stykke inn i de hvite flekkene på dekningskartene.
Derfor, om jeg kan tillate meg en brukeranbefaling her (jeg har ingenting å selge!): Bor eller oppholder du deg i et område med svakt DAB-signal, er Pure One Classic Series II et svært godt lavpris-alternativ. Den har også aux-inngang, slik at hvis familien vil sitte sammen og høre på noe som ikke finnes på DAB, kun som nettradio, kan du kan gjøre om den "individuelle" mobilen til en "familie-radio" ved å strekke en enkel kabel med 3,5mm jack i hver ende fra øreplugg-utgangen på mobilen til aux-inngangen på den bærbare. Og vil du høre DAB i et skikkelig stereoanlegg som mangler DAB, kan du gjøre den bærbare til et "DAB-adapter" ved å trekke en ledning fra øreplugg-utgangen på den bærbare til en aux-inngang på stereoanlegget (da vil du muligens trenge en kabel med phonoplugger i den ene enden). Selv om du bare får mono-lyd ut høyttaleren i den bærbare, får du stereo ut på ørepluggene eller til stereoanlegget. Ingen elegant/permanent løsning, men som nødløsning fungerer det helt utmerket!
Jeg synes jeg fikk mye for de 699 kronene... Selv om den ikke har Service Following.
Problemet her er ikke annet enn ren løgnaktighet fra den stedlige DAB-lobbyisten, og det kan hvem som helst bekrefte ved å lese kildene. Uthevelser i fet type er mine:
Det er bare en liten gruppe heroiske DAB-motstandere igjen som fortsatt har en visjon om at de skal klare å knuse Spinning Jenny. Men løpet er kjørt til ende for årevis siden. Kanskje det var meningsfullt å føre en kamp mot DAB for ti-femten år siden, men i dag er det ganske fåfengt. Å kjempe for å stoppe DAB nå, og gjeninsette FM som konge på haugen er som å prøve å stoppe all digital musikk, fra CDer til iPod til striming, og gjeninnføre vinyl og kompaktkasetter som eneste musikkbærere. Det går ikke. Det er mange år for sent.
Jeg har aldri blandet sammen stenging av FM-nettet og eventuell nedlegging av DAB-nettet, men du ser mange debattanter i media som sammen med protesten mot at NRK trekker seg ut av FM-nettet enten stiller direkte krav om at DAB må nedlegges, som i starten av uka i Adressa:«Gjør som svenskene; avblås hele galskapen. Behold FM-nettet!
Der finnes ikke der et eneste krav om å nedlegge DAB-nettet, det dreier seg derimot helt uttrykkelig om at "FM-nettet planlegges nedlagt", og kravet er "Behold FM-nettet!".
Så du lyver allerede om det mest åpenbare som hvem som helst uten tekniske kunnskaper kan sjekke. Ingen bør da tro at du snakker noe mer sant om resten. Eller skal jeg bruke fem minutter på å sjekke flere av de såkalt saklige argumentene dine?
Og de som ikke er enige med deg, er tydeligvis konspiranoide idioter, som minner om noe enda verre, nemlig kvinnfolk. Det kan ikke overraske noen at du også har fått på pukkelen for misogyne hersketeknikker.
Det er teknisk sett fullt mulig, og det fantes i de første årene et antall DAB-tunere som hadde slik mulighet. Disse var gjerne bygget rundt en generell signalprosessor, som gjorde praktisk talt all behandling fra antennesignalet til forsterkerinngangen i programvare. Se f.eks. RadioScape 500, avbildet i Digitalradio i Norge-utredningen fra 2005: Da DAB+ kom, ble programvaren for den oppdatert til å handtere AAC+ -komprimering og ekstra lag med feilkorreksjon.
Ulempen ved å bruke en generell prosessor: Siden maskinvaren er generell, er den ikke trimmet til akkurat behovene til en DAB-mottaker, har den i praksis massevis av ting du ikke bruker, eller kapasitet du ikke trenger (TI-prosessoren på RS-500 var 'rask nok' med svært god margin!). Det betyr at brikka blir både fysisk sett større, den blir dyrere å produsere, og framfor alt: den vil trekke langt mer strøm enn en brikke skreddersydd for DAB-mottak og ingenting annet.
Man kunne tenke seg en "halv-spesialisert" brikke som kun hadde utskiftbar kodek. Men hva da om det ble åpnet for DAB i et annet frekvensbånd, f.eks. FM-frekvensene? Da ville du være i samme låste situasjon igen. (For RS-500 var det fullt mulig å tilpasse programvaren for å ta inn DAB på FM-frekvenser.) Eller kanskje det kommer en ny modulasjonsmetode på fysisk nivå. Eller... Skal du ha den fleksibiliteten du drømmer om, må du ha en helt generell prosessor. En halvvegs generalitet blir bare ...noe halvvegs.
Skal du distribuere nye kodeker, er du avhengig av at samtlige radioer krever identisk samme kodek. At de bruker samme prosessor. Eller ihvertfall: Antallet ulike prosessorer må være svært begrenset. Det ville sette relativt store begrensinger på produsentenes frihet til å lage lavkost, strømsparende, knøttsmå radio-brikker. Se på PCer: Selv om prosessoren er den samme, kan annen programvare være så ulik at vi ikke kan bruke samme kodek f.eks. under et annet operativsystem.
Skal du kunne oppgradere programvaren, må du ha et oppdaterings-grensesnitt. I praksis: En direkte eller indirekte tilknytning til Internett (evt. via en PC). Å gjøre Internett-tikobling til et obligatorisk krav i selv de aller billigste "kulepenn-radioene" ville heve kostnadsterskelen betydelig.
Min billig-radio, en 'Pure One Classic Series 2' til 699 kr har faktisk en USB-kontakt for oppgradering av programvaren. Jeg gjetter på at det kun er på brukergrensesnitt-nivå - trolig er tuner-brikken en helt standard, fastkodet brikke uten slike muligheter. Pr. i dag finnes det ingen oppdatering tilgjengelig, så jeg vet ikke hvordan det vil fungere den dag det kommer noe. Ikke forvent at en femti-kroners kulepenn-radio vil ha et internett-grensesnitt - det er ikke en gang plass til en USB-kontakt på den! Jeg kjøpte meg en Bluray-spiller til 599 kr: Den har er kabel ut (HDMI, fastmontert så man slipper kostnaden til en kontakt), og én enkelt trykknapp. Det er knapper og kontakter som koster penger. Den spiller skiver i over tjue ulike formater; det er fastkodet og koster null og niks, men en fysisk kontakt for å kunne oppgradere med et nytt format ville trolig økt produksjonskostnaden for spilleren med minst 20-30% (vel, tallet er ren gjetting fra min side, men jeg vet at montering av kontakter er ekstremt kostnadsdrivende i lavpris-segmentet).
For ti til tjue år siden florerte det en urskog av ulike lyd- og video-formater (og kodeker) på Internett og PCer. Men hva kunne "mannen i gata" om installasjon av nye kodeker? Siden de fleste PCer hadde mer eller mindre kontinuerlig tilgang til Internett var det i en del tilfeller mulig å automatisere nedlasting og installasjon (det var slett ikke alltid!). Med en radio som normalt ikke har internett-tilgang, er det adskillig verre: Her må brukeren koble opp radioen mot PCen, som må gå ut på internett og finne rett kodek. Det vil kreves et service-program på PCen som står for nedlastingen, antagelig med et brukergrensesnitt som gamletante ikke helt forstår. Selv om radioen selv ikke har noe brukergrensesnitt for flashing, må den ha programvare som kan kommunisere med flashe-programmet på PCen.
Jeg tror ikke du kan basere en generell kringkasting på noe slikt. Gå på gata og spør folk når de sist oppdaterte programvaren i fotoapparatet sitt (jeg har to systemkameraer der det ikke bare er kamerhuset - hvert enkelt objektiv har sin programvare). Eller i stereo-forsterkeren. Eller i bilens elektroniske tenningssystem. Eller... Hvis oppdatering krever manuelle operasjoner vil det store flertall enten ikke gjøre det i det hele tatt, eller de somler med det og gjør det først når de "må", fordi ting slutter å virke.
Da DAB kom i 1995 var det med én kodek. Elleve år senere, i 2006, fikk DAB sin kodek nummer to. Det er ingen tredje kodek i sikte; vi kan vel forvente at den vi har holder i minst fem, kanskje ti år til før det kommer noen reell erstatter for AAC+. En uryddig kodek-jungel på PCene var en medvirkende årsak til at MP3 ble så sterk: Du kunne være trygg på at alle kunne spille MP3-filer. Med andre formater, fra Ape til Ogg Vorbis til Flac til Monkey til Opus til WavPack til Musepack til RealAudio til ... kunne du slett ikke være trygg på at du selv, eller den du sendte fila til, kunne handtere den. Var du usikker, valgte du MP3. (I dag kan du like gjerne velge AAC.) Jeg er glad vi ikke har en tilsvarende urskog av kodeker for DAB, der du kanskje ikke får høre en kanal (eller et program) fordi det ikke finnes noen passende kodek for din radio, og du har ingen annen tilgjengelig.
Å legge inn fancy mekansimer som benyttes for oppdateringer én gang hvert ti til tjue år er ikke verd kostnadene, etter mine vurderinger. Tekno-freaken i meg vil ha det, men jeg innser at for mannen i gata (og for de som produserer millionvis av radioer for konsument-markedet) er det av svært liten interesse. Blir mitt tekno-behov for påtrengende, får jeg prøve å få kjøpt meg en RS-500 på en bruktbutikk...
(Ellers er det fint om DAB-delen av denne tråden flyttes ut til en ny tråd. Magefølelsen min sier at det vil komme flere innlegg; vi er ikke helt ferdige enda!)
Selve nedlastingen av kodek burde radioapparatet kunne gjøre selv, via DAB-signalet? Jeg ser ihvertfall at rikstv-mottakeren kan scanne etter programvareopptateringer - og antar at den henter disse data via antennesignalet.
I så fall måtte man ha en egen kanal som hele tiden på nytt og på nytt sendte ut alle de ulike kodeker som finnes, i alle de varianter som finnes for hver av dem: For ulike prosessorer, ulike operativsystemer osv. Så lenge du har to eller tre kodeker, og to eller tre ulike OSer for fire eller fem prosessorer, kunne det kanksje være overkommelig, men over tid ville det balle på seg. Du vil neppe sette ønske å stjele særlig mye av kapasiteten til en slik "kodek-kanal", det ville være en lav-bitrate, lang overføringstid, kanal. Når antallet kombinsjoner av kodek og OS og prosessorer begynner å vokse ukontrollert (slik som lydkoteker rundt tusenårsskiftet) kan det ta lang tid før "din" kodek kommer rundt på karusellen!
Dessuten må kodeken finnes for alle slags DAB-radio-design. Når vi ser hvor vanskelig det er for app-utviklere å lage to varianter av sin app (for iPhone og Android), og hvor nærmest umulig det er å lage den tredje (for Windows Phone), da har jeg ingen tillit til at de som vil begynne å bruke en ny koder på sendesiden vil være i stand til, eller villige til, å utvikle et fullt batteri med dekodere for all verdens ulike DAB-mottakere, og få dette inn i distribusjonen i DAB-nettene, før de begynner å sende.
Det finnes en prinsipielt mulig løsing på en voksende urskog av prosessor- og OS-avhengige kodek-varianter: Man kan definere en "virtuell maskin", et fellesformat som alle lager sine kodeker for. Når en radio mottar en kodek, oversettes dette fellesformatet at radioen selv til det som passer dens eget prosessor og OS. For tjue år siden trodde "alle" på slike tanker, og spådde Java en lysende framtid. I dag har Java blitt nærmest et bannord i en del kretser. Microsoft .NET er bygget på samme basis-idé, og har lært mye av de bommerter Java gjorde, men heller ikke .NET har blitt noen stor suksess. Det er få som i dag tror på ideene om virtuelle maskiner som løsning på denne typen behov.
For en del år siden jobbet Telenor (og tilsvarende i andre land) mye med en "karusell"-modell for distribusjon av videofilm over det nett som ikke var sterkt nok til å levere alt til alle når de måtte ønske det. Ideen var at du skulle "bestille" en film noen timer i forveien, og så ville mottakeren sitte og vente til den passerte forbi (på et kringkastingsnett som gikk ut til mange lyttere/seere), og ta en kopi som du kunne få se senere på kvelden. Jo mer populær en film var, jo lenger fram i "utsendingskøen" ville den bli plassert, og jo kortere karantene ville den ha før neste utsending ble vurdert. (Derfor navnet 'karusell' - de populære filmene kom på nytt og på nytt, ny runde hver x time.) Hvis du var den eneste som ba om en gitt film, vile den bli liggende langt bak i køen, men det var uttalt i kravspesifikasjonen at du aldri skulle behøve å vente mer enn 24 timer.
Men det ble ingen suksess - jeg tror at det ikke engang ble til noen alminnelig tilgjengelig tjeneste etter at prøveperioden var over. Opplegget var basert på toveis-trafikk: Du måtte bestille en film for å få den. Siden DAB ikke har noen toveistrafikk har du ingen mulighet for å "bestille" en gitt kodek. Senderen vet derfor heller ikke hvilke kodeker det ikke er bruk for, og kan ikke slutte å sende ut utrangerte kodeker. Så jeg har ikke egentlig særlig tro på løsningen, selv om den kunne være i prinsippet mulig. Det ville selvsagt ha gjort mottakerne nevneverdig mer komplekse og dyre: Én side er kostnaden knyttet til mekansimen for nedlasting og flashing (selv om du ville slippe Internet-tilknytningen ville det stadig utgjøre en betydelig heving av programvare-kompleksiteten). Det andre er at en mottaker måtte ha flash-plass for å lagre alle de tenkelige kodekene tilbudt denne radioen fram til den dagen radioen blir kassert: Når en lytter skifter til en ny kanal med en annen kodek, må kodeken allerede ligge på plass; du kan ikke vente til kodek-karusellen har gått en runde til, før lytteren får høre på valgt kanal. Erfaring fra PC-kodeker for femten år siden antyder at du kunne ende opp med minst et par dusin kodeker på få år, og da må selv den billigste DAB-radio ha plass for minst femti kodeker, for å gi en tilstrekkelig margin.
Også DVB-senderene (TV bakkenettet) er enveis-sendere som ikke kan motta noen "bestilling" på programvare-oppdatering til riksTV-boksene. Hvis boksen mottar noen oppdatering over bakkenettet, må det være fordi det distribueres kontinuerlig, uten bestillig og uten kvittering. Det kan være mulig, men jeg tviler egentlig, særlig siden du kan kjøpe RiksTV-bokser fra en rekke ulike leverandører: Kortet er standardisert, men innmaten i boksen kan være så ymse, den er ikke standardisert.
Det er mer trolig at de boksene som innhenter oppdateringer gjør det ved hjelp av en 3G "mobil" innebygget i boksen. Når Telenor forteller at de om få år planlegger å stenge alt som heter 3G og gå over på rendyrket 4G er det mange som er bekymret: Det finnes drøssevis av systemer som bruker 3G uten at "vanlige folk" er klar over det, f.eks. til oppdarering av programvare, og disse vil få problemer hvis 3G-nettet stenges av.
For DAB har man unngått problemene på en langt enklere måte: Ved å utvikle én kodek i 1995, nummer to i 2006, og anno 2016 er det ingen singnaler om noen ny kodek, så slipper man unna praktisk talt alle problemer. Den DAB-sender som startet sendiger for 21 år siden og ikke har enderet på noe som helst kan stadig mottas av enhver DAB-radio. Og enhver DAB-radio designet siden 2006 kan motta samtlige DAB-kanaler noen sinne sendt. (Så sant bølgebåndet dekkes, men det er bare to av dem!)
Så alle de ulike forslagene til å handtere skiftende kodeker er egetlig løsninger på et problem som ikke finnes i DAB-verden. Vi kan uansett ikke gjøre løsningene gjeldende retrospektivt for gamle radioer, og nye radioer handterer begge kodekene allerede.
Det er skjeldent at jeg opplever å miste DAB dekning, og når jeg gjør det er det vanligvis på steder jeg ikke har FM dekning heller (Smale dalfører på vestlandet f.eks). Jeg har også bare en glassantenne så jeg kunne helt sikkert fått bedre dekning med en større antennepisk.
Det som virkelig er plagsomt med dab er at man må gjøre rescan i ett sett når man beveger seg fra ett område til et annet. Kjører man i grenseland mellom to sendere, og gjerne litt sikk-sakk så må man scanne om igjen og om igjen, en automatikk i mottakerutstyret her hadde gjort det mye lettere. Mulig nyere utstyr har dette, jeg har en 4 år gammel apline Ezi dab i min bil, og den klarer ikke å gjøre automatiske rescan av kanaler.
"Problemet" med SF er at det er ganske lite bruk for den i land utenfor Norge. DAB er primært designet for at samtlige sendere i et nettverk sender identisk samme innhold, på samme frekvens. Riksnettet i Norge er slik - ingenting endrer seg fra Lindesnes til Nordkapp; du behøver aldri å gjøre noen rescan. Men alle senderne MÅ sende identisk samme program: Du kan ikke ha ulike distriktssendinger i ulike deler av landet. Det gjelder samtlige kanaler i blokka - hele blokka må være identisk.
For å tilby ulike P1-varianter i Norge har vi Regionnettet, som burde kalles "Regionnettene": Landet er delt opp i sju store ikke-overlappende (unntatt langs grenselinjene) regioner med hvert sitt teknisk settuavhengige DAB-nett der innholdet i de fleste kanalene bare "tilfeldigvis" er identisk. I de fleste land er ulike nett konkurrenter fra ulike kilder (eiere etc.) med fullstendig ulike kanaler. Å prøve å "finne igjen" f.eks. samme nyhetskanal i et annet nett er fåfengt; den finnes ikke der. Dessuten konkurrerer ulike nett i samme områder; de ligger "oppå" hverandre i dekning. Vil du fortsette å høre på samme kanal når du krysser en regiongrense mellom NRKs sju ikkeoverlappende, uavhengige nett, må du finne matchende kanal i et annet nett. Det er dette SF-funksjonen gjør (akkurat som RDS i FM-radioen følger kanalen fra sender til sender). Men fordi så få land har tilsvarende situasjon som Norge, har etterspørselen etter SF vært så lite at produsentene ikke har brydd seg om å implementere den (slik det tok årevis før produsenter av stasjonære FM-radioer implementerte RDS; det var 'ikke behov for det' når ikke mottakeren flyttet seg fra sender til sender.)
I dag har alle "komplette" DAB bilradioer implementert SF. Går du tilbake til modeller som er noen år gamle er risikoen stor for at det mangler, akkurat som at FM-bilradioer designet før 1985 manglet RDS. Dessverre selges det fortsatt DAB-adaptere også i dag uten SF, og de som reiser mye bør være oppmerksom på dette. (En helt tilsvarende situasjon var da RDS kom i 1984: Også etter 1984 ble det solgt massevis av bilradioer uten RDS. Og selv i dag har de fleste bare implemenetert et subsett av RDS-funksjonene.)
Mange vet ikke at DAB-bilradioen/adapteret deres mangler SF. Det er ikke behov for SF så lenge du holder deg innenfor én region. Vi snakker ikke om å flytte seg mellom enkelt-sendere, men mellom hele regionnett. Mange biler i Nordland, Troms og Finnmark beveger seg relativt sjelden sør for Namdalen. Bor du i Trondheim med hytte i Trøndelag eller M&R holder du deg som regel også innenfor én enkelt region, og merker manglende SF først når du dra på "langferie". (Noen konkluderer da heller med at 'DAB-dekningen er elendig langs veiene' - siden de aldri før har vært nødt til å rescanne, vet de ikke hvordan de gjør det.)
Dessuten: I mange miljøer er det sosialt fy-fy å være opptatt av NRK-kanalene. Slikt hører man da ikke på! De som kun lytter til reklamekanaler (og foreløpig: pluss NRK Jazz, Klassisk, Sport og P13), dvs. kanalene i Riksblokka, har ikke behov for SF, og oppdager ikke at radioen/adapteret mangler funksjonen.
Hvis du reiser langt kan det selv med SF være behov for rescan. De fleste DAB bilradioer er vel som min: Når du gjør rescan, "glemmer" radioen det gamle, og finner nett tilgjengelige der jeg befinner deg. Jeg gjorde rescan øverst i Tydalsfjella for å se om jeg fant noe svensk nett (nei, jeg ventet det ikke, men Sverige har fortsatt fire regioner med DAB-dekning). I tillegg til Trøndelag og M&R-nettet plukket da radioen opp også regionnettet for indre Østland (Hedemark, Oppland, øvre Buskerud), som ble liggende inne. På årets Nordland-ferie fikk jeg ikke inn NRK Nord uten nytt rescan, og indre-Østland-nettet forsvant ut av lista, siden den ikke var tilgjengelig der. Når jeg kjører ned Østerdalen om et par uker, må jeg gjøre et nytt rescan når jeg forlater Trøndelag, for å få inn indre-Østland-nettet på nytt; det ville jeg sluppet om jeg ikke hadde rescannet på Smalåsen.
Et strategisk tips: Reiser du mye rundt, prøv å finne ei "treriksrøys" der aktuelle regioner møtes, slik at du tar inn tre regionnett ved rescan. Litt nord for Oslo kan du trolig finne steder dekket både av indre Østland-regionen (05), Akershus/Østfold (01) og Telemark/Buskerud (02). Er du sør- eller vestlending, finner du kanskje et sted med dekning både av Telemark/Buskerud (02), Agder/Rogaland (03) og Sogn og Fjordane (05). Hvis du ikke har oversikt over region-inndelingen kan du se kart f.eks. på http://radio.no/2013/09/nrks-regionale-nett/
Reiser du over hele landet, kan du fortsatt bli nødt til å rescanne når du kommer til en ny landsdel. På min biladio krever det tre trykk: Meny, rescan, OK; det er ingen stor operasjon. Gjør jeg det på ei "treriksrøys" holder det til dagevis med kjøring. Kryssing fram og tilbake mellom de regioner jeg da fanger opp går helt greit, siden jeg har SF.
- - -
Jeg gjorde et kjapt søk på Alpine Ezi, og ser at den skryter av "To digitale radiotunere gir en kontinuerlig dynamisk oppdatert kanalliste". Jeg finner ingenting om Service Following (heller ikke i de tekniske spesifikasjoner i brukerhåndboka), og mistenker at SF mangler. Kjører du rundt i Europa behøver du ikke rescanne om du reiser fra land til land - kanallista er hele tiden oppdatert, som om jeg skulle trykke Rescan hvert femte minutt. Så lenge kanalene er ulike i de ulike nettene er Alpine-løsningen helt grei - og det er det normale: Nye nett betyr nye, uavhengige kanaler.
I Norge: Selv om Ezi'en i Oslo/Akershus-regionen ser "NRK P2" der, og når du kjører over Lieråsen til Drammen og Buskerud/Telemark-regionen ser den "NRK P2" der også, aner den ikke at det er samme kanal! (At teksten er lik betyr ingenting; den kan være hva som helst.) Radioer uten SF kikker ikke på "Service ID" for kanalene for å skifte til matchende service i den nye regionen. Med Azi'en behøver du strengt tatt ikke rescanne; det har den allerede gjort selv; du må bare velge NRK P2 på nytt. For deg er det samme kanal, men for radioen har den ene og den andre NRK P2 ikke noe med hverandre å gjøre.
Det du sannsynligvis kan gjøre (jeg garanterer det ikke) er å sette begge NRK P2-alternativene opp i forvalgslista. Når du da krysser en region-grense må du velge "en annen NRK P2" blant forvalgene; det er sannsynligvis enklere enn å gjøre stadige rescan. Antagelig må du befinne deg f.eks. i Buskerud/Telemark-regionen for å kunne legge inn NRK P2 for denne regionen i forvalgslista, men det vil være en (tilnærmet) engangs-operasjon.
Forhåpentligvis blir i løpet av kort tid Service Following like standard i alle nye DAB-radioer og adaptere som RDS er det på FM, slik at du ved neste DAB-kjøp ikke behøver å tenke på saken. Men enda er det slik at man bør være obs på det, og (etter min mening) styre unna alle slags adaptere som mangler SF.
Har du reist "langt" med den bilradioen? Min radio hadde aldri sett Nord-Norge-blokka, så da jeg kom dit måtte jeg gjøre en rescan - og siden den da plukket opp det som der var tilgjengelig, "glemte" den blokka for indre Østland, og jeg måtte scanne på nytt da jeg kom tilbake dit. Jeg tror dette er ganske vanlig oppførsel på de fleste DAB-radioer.
Hvis du har en radio som kontinuerlig rescanner, slik som Alpine Ezi-radioen til "O_K" (men med Service Following i tillegg) kan det hende at du aldri selv behøver å gjøre noe rescan - det gjør radioen på egenhånd! (Da er det gjort en rescan, uten at du har merket det.)
For de som ikke har slik automatisk rescan blir det nødvendig å gjøre en manuell rescan rett etter nyttår, når NRKs fire kanaler flyttes over fra Riksblokka til Regionblokka. Hvis NRK (eller andre) i framtida finner på å opprette midlertidige kanaler (slik de en påskeuke for noen år siden hadde en "Alltid Ibsen"-kanal med Ibsen-stoff 24/7 for å feire ett eller annet jubileum) kan det også bli nødvendig å gjøre en rescan for å få tak i den nye kanalen.
Kanskje automatisk rescanning etter hvert blir standard i bilradioer, der man har et helt 60 Ah batteri å ta av, som blir kontinuerlig etterfylt når motoren går. For batteridrevne radioer vil det ikke være ønskelig å bruke batteristrøm på en tuner #2 som går i bakgrunnen hele tiden. For stasjonære radioer som står fast innenfor ett (eller flere) nett er det minimalt behov for å kontinuerlig oppdatere lista over nettverk. Så vi vil nok se Rescan-knappen på mange mottakere også i framtida.
De som var 'tidlig' ute og kjøpte DAB-radio til en høy pris mister som kjent signalene når en slår av DAB og fortsetter med bare DAB+.
Mange DAB+-adaptere til bil som fortsatt selges har rykte på seg å fungere dårlig, men dette i hovedsak på grunn av at de leveres med påklistret vindusantenne, noe jeg personlig mener er bortimot ubrukelig. En bør IKKE kjøpe adapter med mindre en i tillegg kjøper en antenne en kan ha utvendig, gjerne en induktiv pisk som kan klistres på utsiden av vindu.
Prisene på radioene er fortsatt på vei ned, kvaliteten på vei opp, utvalget blir større, så alt dette og mere til sett under ett mener jeg er god nok grunn til å fortsatt vente litt til.
Amen.
(Jeg er ikke like enig i at det er grunn til å vente med å kjøpe en DAB+ mottaker med Service Following bare fordi det også finnes gamle DAB-radioer uten DAB+ og det fortsatt selges adaptere uten Service Following. Man må bare passe på hva man kjøper i dag!)
Forøvrig kjøpte jeg meg en ny mobil for å kunne høre nettradio over 3G/4G, til en pris av 7000 kroner, og det er i hovedsak en "én-lytter"-radio: Hver mann sin mobil (og sin datakvote). Samtidig kjøpte jeg meg en bærbar til tidelen av prisen, 699 kr, som hele familien kan lytte på sammen.
Her er det interessante: Bilradioen har takantenne og aktiv forsterker. Den tar inn DAB et stykke utenfor det dekningskartene viser som "Bilmottak", i blant et godt stykke utenfor, så den er slett ikke dårlig. Men den enkle 700-kroners-radioen med en enkel pisk-antenne har betydelig bedre følsomhet enn den kostbare bilradioen der antennen alene kostet nesten det tredobbelte av den bærbare! Jeg har et antall ganger stoppet bilen når DABen forsvinner fra bilradioen (det er stort sett snakk om Riksblokka; utfall av Regionblokka er uhyre sjelden) og testet den bærbare: Stabilt og pålitelig enda et godt stykke inn i de hvite flekkene på dekningskartene.
Derfor, om jeg kan tillate meg en brukeranbefaling her (jeg har ingenting å selge!): Bor eller oppholder du deg i et område med svakt DAB-signal, er Pure One Classic Series II et svært godt lavpris-alternativ. Den har også aux-inngang, slik at hvis familien vil sitte sammen og høre på noe som ikke finnes på DAB, kun som nettradio, kan du kan gjøre om den "individuelle" mobilen til en "familie-radio" ved å strekke en enkel kabel med 3,5mm jack i hver ende fra øreplugg-utgangen på mobilen til aux-inngangen på den bærbare. Og vil du høre DAB i et skikkelig stereoanlegg som mangler DAB, kan du gjøre den bærbare til et "DAB-adapter" ved å trekke en ledning fra øreplugg-utgangen på den bærbare til en aux-inngang på stereoanlegget (da vil du muligens trenge en kabel med phonoplugger i den ene enden). Selv om du bare får mono-lyd ut høyttaleren i den bærbare, får du stereo ut på ørepluggene eller til stereoanlegget. Ingen elegant/permanent løsning, men som nødløsning fungerer det helt utmerket!
Jeg synes jeg fikk mye for de 699 kronene... Selv om den ikke har Service Following.
Der finnes ikke der et eneste krav om å nedlegge DAB-nettet, det dreier seg derimot helt uttrykkelig om at "FM-nettet planlegges nedlagt", og kravet er "Behold FM-nettet!".
Så du lyver allerede om det mest åpenbare som hvem som helst uten tekniske kunnskaper kan sjekke.
Ingen bør da tro at du snakker noe mer sant om resten. Eller skal jeg bruke fem minutter på å sjekke flere av de såkalt saklige argumentene dine?
Og de som ikke er enige med deg, er tydeligvis konspiranoide idioter, som minner om noe enda verre, nemlig kvinnfolk. Det kan ikke overraske noen at du også har fått på pukkelen for misogyne hersketeknikker.
Hvilken av DAB-interessegruppene jobber du for?