Jeg har vist diverse eksempler på samfunnsdebattanter som tar til orde for å nedlegge DAB-nettet, eller uttrykker klart at det aldri skulle vært bygget. Uansett om det er helt urealistisk (som du har framhevet i min uttalelse) ligger det ingen "løgnaktighet" i å vise til at det finnes svært hørbare agitatorer som ønsker å stoppe DAB.
Det ville vært løgnaktig om jeg hadde fabrikert referanser til slike uttalelser fra andre, uten at disse uttalelsene noen sinne var gitt. Jeg har ikke fabrikert noe som helst. Jeg har gitt konkrete, direkte linker til slike uttalelser. Du bør ikke klassifisere det å presentere slike linker som "løgnaktighet".
Hvis du tolker "Avblås hele galskapen!" og "DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK" og "Tror man resten av Europa og verden vil løpe av gårde og gå over til DAB også? Er dette i det hele tatt vurdert SERIØST?" som noe annet enn å ta sterkt til orde for at DAB-nettet bør stenges, da skjønner du ikke hva du leser.
Uansett: Jeg ga deg linken rett opp i fanget, forsøkte ikke holde noe skjult. (Jeg ga deg noen andre linker også.) Hvis du sier "Jeg vurderer disse uttalelsene annerledes enn du gjør", så er det greit. Men at vi har ulike vurderinger av hva som ligger i "Avblås hele galskapen!" gjør ikke meg til en løgnaktig person.
Når du gjentatte ganger kaller meg "løgnaktig", at jeg bruker "stråmenn, stråmenn, stråmenn", og forsvarer at andre stempler mine saklige argumenter som "hersketeknikk", da synes det underlig at det skal være meg som har konspiranoia. Jeg uttaler meg heller ikke om kvinnfolk per se, jeg har kun refereret til det spesifikke aspektet "beskylde andre for å bruke hersketeknikker", og at en spesifikk gruppering har gjort dette et betydelig antall ganger. Det er en del av min underbygging av mitt tilsvar til de beskyldnignene mot meg om å bruke hersketeknikker. Jeg mener meg berettiget til å underbygge mitt tilsvar. Når du vrir det om til at jeg skulle generelt oppfatte alle kvinner som "noe enda verre", da får det stå for din regning. Jeg har aldri hevdet noe sånt. Og når du tolker meg såpass "fritt" (og feilaktig) som du gjør, synes det underlig at du samtidig kan få min forståelse av "Avblås hele galskapen!" og "DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK" til å bli at jeg "lyver allerede om det mest åpenbare som hvem som helst uten tekniske kunnskaper kan sjekke" - mens din forvrenging av mine kommentarer om hvordan kvinnesakskvinner ofte misbruker "hersketekikk"-begrepet er gudsens sanning.
Jeg arbeider ikke for en eneste av "DAB-interessegruppene". Her er det du som begynner å nærme deg paranoia / konspiranoia -tendenser. Alt jeg har å gjøre med DAB er som individuell privatperson og radiolytter, uten noen som helst bånd til en eneste annen person i DAB-spørsmål.
Min interesse for DAB startet på rent teknologisk grunnlag: Da jeg begynte å forstå litt av OFDM-modulasjon og hvordan det kan brukes til et singelfrekvens-nettverk, ble jeg fascinert både av den rent tekniske / fysiske elegansen, og av de muligheter det gir. Hvor super-økonomisk det er på frekvensbruk. Hvilken robusthet det gir at du mottar et helt "kor" av sendere uten å være avhengig av en enkelt sender. Hvordan refleksjoner - som ødelegger et FM-signal - istedet styrker et OFDM-signal. Hvordan du når du tetter igjen hull i dekningen ikke behøver å sette opp en helt selvstendig ny sender - det er tilstrekkelig å fylle på det som mangler i signalstyrke på toppen av det som finnes.
Og selvsagt har du alt det som følger med at transmisjonen er digital: Får du inn noe i det hele tatt, er det det "riktige". Lyden blir ikke forringet ved overføringen. Det tilføres ikke sus, det tilføres ikke forvrenging, du taper ikke diskant, du taper ikke kanalseparasjon. Du har frekvensområde opp til over det hørbare området (opp til 24 kHz; FM stopper på 15 kHz), og S/N som overgår FM med minst 40 dB.
OFDM og SFN fascinerer meg på radioteknisk nivå. Går vi opp på brukernivå, er det funksjonelle aspekter som fascinerer, f.eks. hvordan man i DAB elegant kan definere nye (evt. midlertidige) kanaler, som den påska NRK hadde en to ukers Alltid Ibsen-kanal, uten å sette opp en eneste ny sender. At man kan tilordne en kanal den kapasiteten den trenger og ikke noe mer - NRK Vær sender på 16 kbps (det er bare så vidt nok!). At man ved samsending, når flere kanaler har samme innhold, bare behøver én kopi for begge kanaler, slik at kapasitet kan frigjøres til bedre lydkvalitet på andre kanaler. Du har ganske utvidede muligheter for å sende tilleggs-info som tekst og bilder som vedlegg til radiolyden - om du vil kan en (eller flere) av kanalene i en blokk være video, rett nok med beskjeden oppløsning, og da kalles det gjerne DMB istedefor DAB. At sendernettet har den fleksibiliteten at du kan ta i bruk en ny kodek uten noen som helst endring i nettet (vi har ikke noe "DAB+ -nett" - nettet er 100% upåvirket av om innholdet som formidles er DAB eller DAB+). Den dagen en radiokanal har lyst til å begynne å sende 5.1 eller 7.1-lyd krever det ingen endring, og nå etter overgang til AAC-kodek (dvs. DAB+) behøves det heller ikke noen ny kodek: AAC handterer også multikanal-lyd, og definerer hvordan den skal "mikses ned" til 2-kanals stereo, eller til mono, slik at den kan gjengis i enklere mottakere som ikke har multikanal. Alt dette er eksempler på hvordan DAB-teknologien gir en enorm fleksibilitet på mange nivåer, og som kommer lytteren til gode.
Jeg er også fascinert av AAC-komprimeringen, helt uavhengig av DAB, og må si at jeg "får hakaslepp" av hvor mye den faktisk får ut av lave bitrater. "Pluss-teknikken", der du skiller ut overtoner over 7 kHz for å få et signal som er enklere og vesentlig lettere å komprimere uten artifakter, med parametrisk koding av overtonene i en separat, lav-bitrate subkanal fungerer ekstremt bra. På 48 kbps og lavere bitrater gjøres tilsvarende for stereo-informasjon: Lyden kodes som mono, og en parameter-kanal forteller hvordan høyre- og venstre-kanal avviker fra mono-signalet. (Også i FM er "hoved-signalet" mono-lyd, men her sendes differanse-signalet mellom H og V som en analog "lydbølge" med begrenset frekvensområde og dynamikk. AAC-ens "parametrisk stereo" bruker langt mindre kapasitet for å formidle et langt bedre stereobilde.) I motsetning til de fleste DAB-motstandere som uttaler seg kritisk om lydkvaliteten i DAB, HAR jeg grundig testet både MP2 og AAC+ i dobbelt-blindtester, både for meg selv og med en rekke mennesker som jeg har gitt testopplegget mitt til. Ikke én har kommet tilbake og sagt "Hah! Hva var det jeg sa?" - samtlige har hatt store problemer med å bortforklare hvorfor de ikke er i stand til å høre forskjell på original CD og det som har gått gjennom DAB-type komprimering / dekomprimering. De fleste som går opp som en løve er gjerne unge mennesker i 20-25-års alder, og det er de som faller ned som de slappeste skinnfellene...
Så har du de økonomiske/driftsmessige sidene: Hvordan ett enkelt sett sendere kan formidle tolv til tjue kanaler istedetfor én (og takket være OFDM/SFN kan settet sendere være signifikant mindre enn hva FM krever). At kraftforbruket for 12-20 kanaler er signifikant mindre enn for én enkelt kanal på FM. Rett og slett: Det koster oss vesentlig mindre penger og energi å gi et dramatisk større tilbud.
Osv. osv. Jeg rett og slett er av den ærlige, oppriktige mening at DAB som system har svært gode kvaliteter på en rekke plan, fra transmisjonsnivå til øverste brukernivå. Enkelte steder er det gjort kompromisser, men det er svært velvalgte og refekterte kompromisser der ulike hensyn er vurdert opp mot hverandre slik at alle krav er "godt" ivaretatt. Hadde ett av dem blitt "perfekt" ivaretatt ville det gått sterkt ut over andre hensyn. Kompromissene er gode!
Eksempel på kompromiss som ble gjort (visstnok etter rene bikkjeslagsmål): Franskmennene ønsker vesentlig større blokker, slik at en sender kunne formidle førti DAB-kanaler (i gammeldags MP2) istedetfor seks. Det ville redusert kostnader, les: antall sendere, der du faktisk har behov for 40 kanaler pr multipleks. Men det ville ført til at tunerne slukte mer strøm. Andre agiterte for smale en-kanal-per-sender; det kunne redusert tunerens strømbevhov ytterligere, men det ville kreve dramatisk mange flere sendere, og fleksibiliteten til å fordele kapasiteten dynamisk mellom kanaler eller å definere kanaler dynamisk ville gå tapt. Seks 192 kbps-kanaler pr multipleks ga "relativt få" (men ikke minimalt antall) sendere, "relativt lite" (men ikke super-optimalisert) strømforbruk, og "tilstrekkelig" fleksibilitet til dynamisk kanalfordeling.
Så DAB er et "godt" system. Når det da i ti-femten år har vært en svært så høyrøstet gruppe mennesker (som heldigvis blir færre og færre) som har kastet ut den ene feilaktige påstanden etter den andre omkring DAB, og argumentert på ekstremt sviktende grunnlag om både lydkvalitet, strømforbruk, dekningsområder, støy, og diverse annet, og nektet å forholde seg til nøkterne saksopplysninger, da blir jeg provosert av det! Jeg vil ikke at et så godt system som DAB skal bli ødelagt, revet ned, av folk som har null forståelse for de kvaliteter DAB representerer! Jeg vet at DAB har kvaliteter som jeg personlig ønsker, og som jeg er overbevist om at den jamne nordmann også setter pris på. Det må ikke ødelegges!
I dag er jeg ikke lenger usikker på om DAB vil slå gjennom. Det vil det, både i den norske folkeopinionen og i hele Europa. Egentlig kunne jeg lene meg tilbake og puste lettet ut. Men det serveres fortsatt masse svada både om DAB og om hvor perfekt og ideell FM er. Så snart FM slukkes vil det være fritt fram for å synge lovsanger om hvor fantastisk FM var. Da vil det være umulig å motsi det, protestere: Det var ikke slik! Det er bare tull, det du forteller om hvor mye solskinn det var i din barndoms somre! ... Selv om jeg vet at det bare er tull, FM var aldri slik som det vil bli fortalt, må jeg bare sitte og høre på sludderet.
Jeg vil ikke det. Jeg liker ikke usann, virkelighetsfjern nostalgi. Derfor tar jeg nå med på ferieturene notatblokk og lydopptaker, og registrerer hvor man kan og ikke kan motta ulike FM-kanaler, og hvordan de høres ut (med direkte sammenligning med DAB der samme kanal er tilgjengelig i begge teknologier). Når noen kommer med sine lyserøde barndomsminner, har jeg ihvertfall til personlig bruk dokumentasjon som viser at, nei, det var ikke helt slik.
Dessuten: Når folk pr i dag forteller historier om hvor elendig DAB-dekiningen er: Jeg har allerede ved flere anledninger kunnet svare direkte: Jeg var akkurat i det området du snakker om, for bare to uker siden, og da var det slett ikke slik du beskriver! Se her hva jeg logget!
Fordi jeg har fulgt med på DAB-teknologien og utbyggingen i flere år har jeg også fått med med meg en del ting som har gått mange hus forbi: Diverse ganger har jeg forklart for folk (både i media og personlig) at "Jo, men dekningskartet du snakker om er for Regionnettet, men du snakker på P4 som er i Riksnettet, og der er ikke dekningen på langt nær like god". Jeg har forklart utallige ganger for folk hvorfor de "mister" DAB-signalene når de kjører over Liertoppen med en DAB-radio uten Service Following. Jeg har utallige ganger forklart folk at "når selv den lille klistreantenna ligger nede på kupegulvet, ikke en gang er klistret på vinduet, da må du bare forvente at signalet forsvinner" etc.
Fordi jeg oppriktig synes at DAB er en utmerket teknologi, vil jeg at folk skal få det beste ut av den. De skal ikke skusle det bort, fordi de ikke forstår hva det er snakk om, hvordan det skal brukes. Derfor prøver jeg å forklare etter beste evne.
At du kaller dette "løgnaktige" uttaleler, hevder at jeg ser på DAB-motstandere som "konspiranoide idioter, som minner om noe enda verre, nemlig kvinnfolk", bruker "misogyne hersketeknikker" og du prøver å slå ned argumentene mine ved å inkvisitorisk spørre "Hvilken av DAB-interessegruppene jobber du for?" - sånt må jeg bare finne meg i. Siden jeg overhodet ikke har noen som helst jobbmessig, økonomisk eller organisasjonsmessig interesse av eller tilknytning til DAB-utbygging og bruk, har slike beskyldninger ingen som helst betydning eller virkning på meg, verken økonomisk, emosjonelt eller på annen måte. Det er bare støy. Det kan jo være irriterende nok, men i DAB-debatter har støynivået vært ganske høyt i minst ti-tolv år, så jeg er vant med det.
Jeg er begeistret for DAB - det ser jeg ingen grunn til å benekte, og alle har vel forstått det for lenge siden. Den begeistringen blir ikke knekt av slike utfall som de du kommer med. Jeg kommer til å fortsette å fortelle folk hvorfor jeg er begeistret for DAB, hvordan de kan bruke det på best mulig måte, og peke på hva som er reinspikka svada i det som DAB-kritikerne kommer med.
Jeg har montert en ny DAB+spiller i bilen. En alpine-sak. Skulle være så flott og fin, men jeg ser at den mangler SF, såvidt jeg vet. Ikke at det gjør så mye.
For min del må man gjerne skru av hele FM med en gang. Jeg har påklistret vindusantenne, og det fungerer fint der jeg har brukt det i hvert fall.
I valget mellom en haug klare kanaler på DAB, eller en og annen skurrete FM-kanal er ikke så vanskelig.
Hva er "FM-nettet" som alle snakker så fint om, og gråter sin nød over slukkingen av? Rundt byene er det noen kanaler å velge i, men kommer man litt utenfor, går det stort sett i P1-4 og radio Norge om en er litt heldig. Det toppet seg for noen uker siden da jeg kjørte konebilen nede i Vestfold. Relativt sentralt. Der kunne jeg velge mellom foppal (Eidsvoll-Mesterskap, tror jeg??) på P1, samme EM på P4, og noe klissete greier på Radio Norge. Det var alt, enda den bilen har godt mottak på FM. Den er eneste bil jeg har vært borti som får inn svenske kanaler her på Eidsvoll.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Når FM nettet slukker, så blir store deler av utkantstrøk UTEN radio....... Det er vel egentlig hele problemstillingen. Og FM nettet er heller ikke perfekt, men man får stort sett inn P1 "overalt".
Spiller ingen rolle om DAB+ er teknisk bra løsning eller ei, når det er så begrenset dekning i forhold til FM nettet. Og heller ikke spesielt miljøvennlig å få 18 millioner ubrukelige FM radioer som bare kan kastes i søpla.. (om man skal tenke på det da). Blir nok nettradio på oss etter 17 desember 2017..........
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det med miljø er bare tull. Ingen skriker over at det kastes 1000 milliarder fullt brukbare mobiltelefoner hver halvtime, bare fordi det kommer en ny versjon med litt færre riper i glasset og noe annet fjas man ikke trenger. Ingen klaget da plutselig en haug med TVer (som er mye større enn radioer) ble kastet fordi de ikke var flate. Eller alle de flate som kastes og erstattes med nye fordi én kondensator inni er gåen, eller at man ikke lenger kan ha bare 42" når naboen har fått seg ny 50".
Det er heller ikke så mange som klager over kostnadene og energien som går med til å holde P1- senderne operative.
Overgang til DAB har vært varslet i ganske mange år, så det er ingen grunn til å tviholde på FM-nettet stort lenger. Så lenge det er i drift, og folk er sånn rimelig halvfornøyd, så går også overgangen sakte, og man ender med å drifte to nett unødvendig lenge.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Når FM nettet slukker, så blir store deler av utkantstrøk UTEN radio....... Det er vel egentlig hele problemstillingen.
Har ikke vært i Finnmark enda, men i Trøndelag og Nordland har jeg enda ikke funnet noe sted der dekningskarten "lyver" om dekning, i forstand "påstår at dekningen er bedre enn den reelt er". Tvert om: Der kartene sier at det ikke en gang er "Bilmottak" kan det være utmerket godt mottak, bare du har en skikkelig mottaker.
I dag, august 2016, seksten måneder før slukking av FM-nettet, er det rett nok en del hvite flekker på dekningskartet for Finnmark, men svært få av dem kan du kjøre kjøre bil til, og det er svært få fastboende. Sant: Pr. august 2016 kan du dra på fottur (/skitur, til vinteren) til steder langt inn på vidda der selv en god DAB-mottaker må gi tapt.
Men i de områdene har du ikke mye nettradio, heller!
Dessuten: Selv om internasjonale krav til befolkningsdekning ble tilfredsstilt senhøsten 2014 har det ikke redusert farten på utbyggingen: I år settes det opp 160 nye sendere i Regionnettet for å fylle hull på dekningskartene. Det blir neppe færre neste år. Når jeg tar meg en finnmarkstur neste sommer blir jeg svært forbauset om jeg finner én eneste grend som jeg kan kjøre til, hvor jeg ikke har DAB-mottak for samtlige NRK-kanaler, både i bilradioen og i min lille billige bærbare.
Stiller du krav om "Svært godt mottak" for samtlige reklamekanaler, Riksblokka, er det selvsagt noe annet. Da finnes det pr. idag lange veistrekk uten dekning, særlig for de med dårlige antenner og mottakere. Kommersielle krefter er lite villige til å ta utbyggingskostnader i områder der profittmulighetene er små. Det gjelder forøvrig også for mobilutbygging. Og det gjelder for kommersielle FM-kanaler.
Den gang FM ble utbygget kunne et område erklæres å ha dekning hvis du fikk et tilstrekkelig signal (nøye teknisk spesifisert) ved bruk av en multi-element antenne med 12 dB forsterking, plassert ti meter over bakkenivå. DAB-signalene er allerede i dag dramatisk mye bedre enn det; kravene til "dekning" er betydelig skjerpet. Det skal holde med en typisk bærbar med enkel antennepisk innendørs i et trehus, om det skal telle med i prosenten for befolknings-dekning. Etter at FM-utbyggingen var "fullført" fortsatte utbyggingen i to-tre tiår for å gi signaler langt over det normene satte som minimum, og særlig for å øke arealdekingen (ikke befolknings-dekningen). Det er ingen diskusjon om at DAB i dag enda ikke har kommet like langt som FM i å overskride kravene, men det er liten tvil om at det vil gå en god del raskere enn for FM (ikke minst fordi adskillig mer infrastruktur allerede er på plass i dag) å oppnå like god arealdekning.
Hvis det kun er dekning som er grunnlaget for å avvise DAB, da er det en relativt kortvarig begrensing. Allerede når FM slås av om seksten måneder kan argumentet være alvorlig svekket. Det er naturligvis helt OK å bruke nettradio også, eventuelt "mens du venter på DAB-dekning", men jeg ville være litt varsom med å dra ut på vidda til områder der det i desember enda ikke er DAB-dekning og ta for gitt at du har 3G/4G-dekning på mobilen slik at du kan lytte på nettradio på mobilen!
Ingen skriker over at det kastes 1000 milliarder fullt brukbare mobiltelefoner hver halvtime, bare fordi det kommer en ny versjon med litt færre riper i glasset og noe annet fjas man ikke trenger.
Jeg frykter alvorlig at FM-politiet vil komme på hus-inkvisijon til meg midt på natta og ransake huset. De vil finne et antall apparater som har FM-tunere innebygget: Hjemmekino-forsterkeren min må kasseres, nå som FM-tuneren i den ikke kan brukes mer. De kan komme til å finne minnepinnen med FM-radio; den må på dunken. Den gamle (pre-DAB) bilradioen som har vært brukt i verkstedet til å spille kompaktkasser fra ungdommen som "arbeidsmusikk" kan ikke lenger fylle den rollen, nå som FM blir stengt. En Nokia 2110 og en Nokia 3120 som skulle vært resirkulert i mobil-søppelberget for lenge siden, må nå kastes på FM-søppelberget istedet, siden de inneholder nå ubrukelige FM-radioer.
Det store spørsmålet er om man kan få amnesti for ubrukelige FM-radioer dersom de også inneholder en DAB-del. Jeg frykter at for å oppnå målsettingen om atten millioner kasserte FM-radioer bir det nødvendig også å inkludere de som har DAB-del. Ihvertfall hvis det er en eldre modell som ikke handterer DAB+.
Så spørs det hvordan det vil gå med de to-tre hundre lokalradioene som fortsatt sender på FM. Kanskje lokalradio-lyttere kan, etter søknad, få dispensasjon til å beholde FM-mottakere forutsatt at radioen også har en DAB+ del.
Slike inkvisisjoner er helt påkrevet hvis FM-politiet skal skaffe bevis for anklagene om atten, eller var det femten, eller var det tretti, millioner FM-radioer som blir skrotet. Å prøve å holde en nå ubrukelig FM-radio hemmelig for etterforskerne er på linje med å ødelegge bevis, og kan bli rettslig forfulgt på tilsvarende måte.
Ifølge dekningskartet er det god dekning et godt stykke fra kysten. Men innvendingen er kanskje at dekningskartet er basert på simuleringer, og ikke målinger i felt?
Selv lokalradio.no våger ikke underslå at allerede da saken kom opp i mai var det gjort en rekke målinger av signalstyrken på Hurtigrutene, og at ytterligere målinger med hjelp fra redningsskøytene var godt i gang. Den artikkelen du referer til er jo noe over to måneder gammel, fra omtrent samme tid som artikkelen på lokalradio.no. Selv i mai var det direkte feil å hevde at "styresmaktene ikkje har sjekka DAB-dekninga på sjø", når en serie målinger (på Hurtigruta) er gjennomført, og en annen serie målinger (på redningsskøytene) er godt i gang. Pluss at det enda er et års videre DAB-utbygging før FM-sendingene forsvinner i disse områdene.
Når det gjelder simuleringer: Havet er vann, lite annet, og flatt, ihvertfall tilnærmet. Luftfuktighet og skydekke kan variere, men det har du også på land. Simulerings-messig er det en enkel situasjon. På land har du ikke bare åser og daler og refleksjoner fra fjellsider og konstruksjoner som kaster radioskygge, men også vegetasjon som kan ha stor virkning på signalutbredelsen, og grunnforhold som kan påvirke signalene. Simulering over store vannflater er en dramatisk enklere oppgave enn simuleringer på landjorda. Med all den erfaringen de har på landjorda, og når jeg ser hvor godt de treffer der, tar jeg nærmest for gitt at praktiske målinger på sjø er minst 99% å bekrefte simuleringene. Hvis det er behov for å justere dekningskartene over havet på grunnlag av målinger, vil det bare være små detalj-justeringer, ingenting fundamentalt.
Jeg vil bli svært forbauset om det kommer en oppdatering av kartene der grensen for dekning er trukket vesentlig nærmere land! Det er langt fra første gang disse folkene måler signalstyrke, heller ikke på sjøen; de har gjort det i minst et par generasjoner. Det er ikke første gang de kjører simuleringsmodellene; målingene er eldre, men simuleringsmodeller har likevel gangke mange år på baken. Både simulering og måleteknikker er de samme som brukes i en rekke land; det er ikke noe de har snekret sammen på verkstedet siste uke. De vet hvor store, eller små, feilmarginene er, og de har lang erfaring med hva som påvirker signalet. Når det oppdages avvik mellom simulering og faktiske målinger blir årsakene til avviket identifisert og modellene justert slik at kartet (simuleringen) stemmer med terrenget (målingene) - det er alltid slik man jobber med simuleringsmodeller.
Andre sider ved denne saken: De som uttaler seg kritisk hevder for det første ikke at det mangler DAB-dekning til sjøs - de bare hevder at det ikke er bekreftet ved målinger. Hvis nå de avsluttede målingene viser at simuleringene var 100% korrekte, er det ingenting i det som kritiserer eller korrigerer kritikerne. Kritikerne spiller absolutt safe; de har ikke påstått noe som helst hvis det viser seg seg at FUDingen deres var fullstendig grunnløs.
Alt de sår tvil og usikkerhet rundt, er hvorvidt det er DAB-dekning; de overser alt annet. I en lignende sak litt tidligere i år (http://www.dagbladet.no/2016/03/29/kultur/dab/radio/dab-radio/medier/43665685/) var det ikke fiskernes frykt som ble brukt til FUDing, men Turistforeningen: På en rekke DnT-hytter er man bekymret fordi manglende DAB-dekning hindrer folk i å høre værmeldingen - de må bruke mobilen til å høre den på nettradio. Jeg gjentar: De må bruke mobilen til å høre på nettradio. For det er nemlig ikke FM-dekning der heller! Om FM-singnalene forsvinner er det ikke noe tap: De har aldri hatt noe FM-signal der!
Ser du på finnsenderen.no i området rundt en del DnT-hytter, ser du at avstanden til mobilmasta er fra femti meter og opp til noen hundre meter. Å tilby fotturistene mulighet for å oppdatere Facebook-profilen etter dagens vandring er et essensielt tilbud som øker verdien av turisthytta vesentlig. For all del: Ikke tro at fordi du kan oppdatere Facebook-profilen på turisthytta nede i dalen, også kan høre værmeldingen oppe på vidda, tre timers skitur fra nærmeste hytte! Mobil-signalene holder seg nede i dalen ved hytta, de klatrer ikke opp fjellsidene og legger seg ut over vidda! Oppe på vidda er som regel DAB-dekningen dramatisk mye bedre enn mobil-dekningen - betydelige områder er uten DAB, men praktisk talt alt er uten 3G/4G når du er en times marsj borte fra nærmeste bilvei. Det vil si over det aller meste av "vidda". (Sjøen er mye bedre stilt for DAB, jeg har ikke studert Telenor og Telias dekningskart utover fra kysten, men mistenker at 3G/4G-dekningen er ganske beskjeden!)
På sjøen når NRK P1 FM et godt stykke utover. Så var det værmeldingen, da... Er det den kvart på seks i grålysningen, eller den ti på ni på kvelden, fiskerne er prekært avhengig av? For i de femten timene mellom de to er det ikke en eneste værmelding på NRK P1. (Dvs. den lokale delen av kvart på seks-meldingen gjentas i distriktsradioen klokka åtte, uten oppdatering.) Og detaljeringen: Hvis du er fisker i Nord-Norge kan værmeldingen f.eks. fortelle (dette er ord-for-ord avskrift av en 05:45-værmelding!): Nord-Norge: Til dels pent vær sør for Salten, i Øst-Finnmark skyet og regnbyger. Ellers litt sol, men også lokale regnbyger. Punktum. Er det dette nivå detaljering som er så livsviktig for fiskerne?
NRK Vær (tidligere: "NRK Kystvær") på DAB sender kontinuerlig værmelding, uten noen femten timers pause; du kan få varslene når du vil. De gjentas på nytt og på nytt - men med et antall oppdateringer gjennom dagen. Dette er dramatisk mye mer verdifullt både for fiskere og fjellfolk. Og hvis en fiskebåt virkelig trenger hjelp - om så med enda mer oppdaterte / detaljerte værmeldinger, eller de må ha assistanse - så har de aller aller fleste av dem to-veis VHF-radio for fare- og nødssituasjoner, som er av en helt annen betydning for sikkerheten enn å kunne høre Reiseradioens Fredagsekstra på NRK P1 på FM!
Den som er bekymret for å miste 05:45- eller 20:50-værmeldingen på NRK P1 FM, burde i stedet legge press på rette ansvarlige for å få utvidet NRK (Båt)Vær til også å bli NRK (fjell)Vær, og stille krav til oppdateringsintervall, detaljeringsgrad og hvilke områder som dekkes. Dessuten kunne vi gjerne stille krav om øking av bitraten fra 16 til 20 kbps - NRK Vær illustrerer litt for godt at selv AAC+ komprimering begynner å få problemer på ekstremt lave bitrater. Av en eller annen grunn er ikke NRK Vær tilgjengelig verken i NRKs radio-app eller i den ordinære nettradioen for PC-bruk - det kunne man kanskje også stille krav om en endring på.
Selvsagt: Man må stille krav om innfylling av hullene i dekningen. På sjøen gjelder det primært fra Lofoten og nordover; lengre sør gjelder det først og fremst fjellstrøk. Den som tror at det er noen motvilje mot å fylle hull, har misforstått: Det pågår hele tiden. Og det er teknisk sett adskillig enklere å tette hull i DAB-dekning enn med FM, siden det ikke kreves noen ny frekvens, og en ny sender "trekker i samme tau" som de eksisterende senderne som bare ikke var sterke nok alene. Dessuten at det ikke er nødvendig for å ny sender å overdøve refleksjoner fra fjellene rundt: Bare hovedsignalet (eller signalene, fra alle senderne samlet), pluss alle reflekterte signaler, til sammen er sterke nok, vil mottakeren fungere. Utbyggingen pågår for fullt. Hvis noen kommer med konkrete klager over manglende dekning i områder der det er behov for det (f.eks. fordi det foregår utstrakt yrkes- eller fritids-fiske i et havområde der signalene blokkeres av ei større øy), vil det nok være med i vurdering av hvilke nye sendere som skal settes opp først.
Men det saklige grunnlaget for å klage på dekningen til sjøs bør heller være at det er behov for NRK (båt)Vær - ikke at hobby- eller yrkesfiskere er avhengig av å høre Reiseradioens fredagsekstra. Vel, det er ihvertfall min personlige mening.
Sjekke dekning 1/2 år før fristen er kanskje lite granne sent? Spesielt er det jo også at det er DAB+ signaler og vi vet vel kanskje ikke om disse har samme dekning. Sammenligner vi med digital TV så har krav til antenne økt etterhvert som de har kodet inn flere kanaler.
Vi vet ikke, men jeg tror keal har rett: de som jobber med dette vet. De vet også hvilke frekvenser det er snakk om, at det er digitalt kodet - med de konsekvenser det har for signalterskel osv.
Enig i at det er seint å måle (selv om de riktignok har målt noe før). Kanskje de er så sikre på simuleringene at det strengt tatt ikke er nødvendig å måle?
Det ville vært løgnaktig om jeg hadde fabrikert referanser til slike uttalelser fra andre, uten at disse uttalelsene noen sinne var gitt. Jeg har ikke fabrikert noe som helst. Jeg har gitt konkrete, direkte linker til slike uttalelser. Du bør ikke klassifisere det å presentere slike linker som "løgnaktighet".
Hvis du tolker "Avblås hele galskapen!" og "DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK" og "Tror man resten av Europa og verden vil løpe av gårde og gå over til DAB også? Er dette i det hele tatt vurdert SERIØST?" som noe annet enn å ta sterkt til orde for at DAB-nettet bør stenges, da skjønner du ikke hva du leser.
Uansett: Jeg ga deg linken rett opp i fanget, forsøkte ikke holde noe skjult. (Jeg ga deg noen andre linker også.) Hvis du sier "Jeg vurderer disse uttalelsene annerledes enn du gjør", så er det greit. Men at vi har ulike vurderinger av hva som ligger i "Avblås hele galskapen!" gjør ikke meg til en løgnaktig person.
Når du gjentatte ganger kaller meg "løgnaktig", at jeg bruker "stråmenn, stråmenn, stråmenn", og forsvarer at andre stempler mine saklige argumenter som "hersketeknikk", da synes det underlig at det skal være meg som har konspiranoia. Jeg uttaler meg heller ikke om kvinnfolk per se, jeg har kun refereret til det spesifikke aspektet "beskylde andre for å bruke hersketeknikker", og at en spesifikk gruppering har gjort dette et betydelig antall ganger. Det er en del av min underbygging av mitt tilsvar til de beskyldnignene mot meg om å bruke hersketeknikker. Jeg mener meg berettiget til å underbygge mitt tilsvar. Når du vrir det om til at jeg skulle generelt oppfatte alle kvinner som "noe enda verre", da får det stå for din regning. Jeg har aldri hevdet noe sånt. Og når du tolker meg såpass "fritt" (og feilaktig) som du gjør, synes det underlig at du samtidig kan få min forståelse av "Avblås hele galskapen!" og "DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK" til å bli at jeg "lyver allerede om det mest åpenbare som hvem som helst uten tekniske kunnskaper kan sjekke" - mens din forvrenging av mine kommentarer om hvordan kvinnesakskvinner ofte misbruker "hersketekikk"-begrepet er gudsens sanning.
Jeg arbeider ikke for en eneste av "DAB-interessegruppene". Her er det du som begynner å nærme deg paranoia / konspiranoia -tendenser. Alt jeg har å gjøre med DAB er som individuell privatperson og radiolytter, uten noen som helst bånd til en eneste annen person i DAB-spørsmål.
Min interesse for DAB startet på rent teknologisk grunnlag: Da jeg begynte å forstå litt av OFDM-modulasjon og hvordan det kan brukes til et singelfrekvens-nettverk, ble jeg fascinert både av den rent tekniske / fysiske elegansen, og av de muligheter det gir. Hvor super-økonomisk det er på frekvensbruk. Hvilken robusthet det gir at du mottar et helt "kor" av sendere uten å være avhengig av en enkelt sender. Hvordan refleksjoner - som ødelegger et FM-signal - istedet styrker et OFDM-signal. Hvordan du når du tetter igjen hull i dekningen ikke behøver å sette opp en helt selvstendig ny sender - det er tilstrekkelig å fylle på det som mangler i signalstyrke på toppen av det som finnes.
Og selvsagt har du alt det som følger med at transmisjonen er digital: Får du inn noe i det hele tatt, er det det "riktige". Lyden blir ikke forringet ved overføringen. Det tilføres ikke sus, det tilføres ikke forvrenging, du taper ikke diskant, du taper ikke kanalseparasjon. Du har frekvensområde opp til over det hørbare området (opp til 24 kHz; FM stopper på 15 kHz), og S/N som overgår FM med minst 40 dB.
OFDM og SFN fascinerer meg på radioteknisk nivå. Går vi opp på brukernivå, er det funksjonelle aspekter som fascinerer, f.eks. hvordan man i DAB elegant kan definere nye (evt. midlertidige) kanaler, som den påska NRK hadde en to ukers Alltid Ibsen-kanal, uten å sette opp en eneste ny sender. At man kan tilordne en kanal den kapasiteten den trenger og ikke noe mer - NRK Vær sender på 16 kbps (det er bare så vidt nok!). At man ved samsending, når flere kanaler har samme innhold, bare behøver én kopi for begge kanaler, slik at kapasitet kan frigjøres til bedre lydkvalitet på andre kanaler. Du har ganske utvidede muligheter for å sende tilleggs-info som tekst og bilder som vedlegg til radiolyden - om du vil kan en (eller flere) av kanalene i en blokk være video, rett nok med beskjeden oppløsning, og da kalles det gjerne DMB istedefor DAB. At sendernettet har den fleksibiliteten at du kan ta i bruk en ny kodek uten noen som helst endring i nettet (vi har ikke noe "DAB+ -nett" - nettet er 100% upåvirket av om innholdet som formidles er DAB eller DAB+). Den dagen en radiokanal har lyst til å begynne å sende 5.1 eller 7.1-lyd krever det ingen endring, og nå etter overgang til AAC-kodek (dvs. DAB+) behøves det heller ikke noen ny kodek: AAC handterer også multikanal-lyd, og definerer hvordan den skal "mikses ned" til 2-kanals stereo, eller til mono, slik at den kan gjengis i enklere mottakere som ikke har multikanal. Alt dette er eksempler på hvordan DAB-teknologien gir en enorm fleksibilitet på mange nivåer, og som kommer lytteren til gode.
Jeg er også fascinert av AAC-komprimeringen, helt uavhengig av DAB, og må si at jeg "får hakaslepp" av hvor mye den faktisk får ut av lave bitrater. "Pluss-teknikken", der du skiller ut overtoner over 7 kHz for å få et signal som er enklere og vesentlig lettere å komprimere uten artifakter, med parametrisk koding av overtonene i en separat, lav-bitrate subkanal fungerer ekstremt bra. På 48 kbps og lavere bitrater gjøres tilsvarende for stereo-informasjon: Lyden kodes som mono, og en parameter-kanal forteller hvordan høyre- og venstre-kanal avviker fra mono-signalet. (Også i FM er "hoved-signalet" mono-lyd, men her sendes differanse-signalet mellom H og V som en analog "lydbølge" med begrenset frekvensområde og dynamikk. AAC-ens "parametrisk stereo" bruker langt mindre kapasitet for å formidle et langt bedre stereobilde.) I motsetning til de fleste DAB-motstandere som uttaler seg kritisk om lydkvaliteten i DAB, HAR jeg grundig testet både MP2 og AAC+ i dobbelt-blindtester, både for meg selv og med en rekke mennesker som jeg har gitt testopplegget mitt til. Ikke én har kommet tilbake og sagt "Hah! Hva var det jeg sa?" - samtlige har hatt store problemer med å bortforklare hvorfor de ikke er i stand til å høre forskjell på original CD og det som har gått gjennom DAB-type komprimering / dekomprimering. De fleste som går opp som en løve er gjerne unge mennesker i 20-25-års alder, og det er de som faller ned som de slappeste skinnfellene...
Så har du de økonomiske/driftsmessige sidene: Hvordan ett enkelt sett sendere kan formidle tolv til tjue kanaler istedetfor én (og takket være OFDM/SFN kan settet sendere være signifikant mindre enn hva FM krever). At kraftforbruket for 12-20 kanaler er signifikant mindre enn for én enkelt kanal på FM. Rett og slett: Det koster oss vesentlig mindre penger og energi å gi et dramatisk større tilbud.
Osv. osv. Jeg rett og slett er av den ærlige, oppriktige mening at DAB som system har svært gode kvaliteter på en rekke plan, fra transmisjonsnivå til øverste brukernivå. Enkelte steder er det gjort kompromisser, men det er svært velvalgte og refekterte kompromisser der ulike hensyn er vurdert opp mot hverandre slik at alle krav er "godt" ivaretatt. Hadde ett av dem blitt "perfekt" ivaretatt ville det gått sterkt ut over andre hensyn. Kompromissene er gode!
Eksempel på kompromiss som ble gjort (visstnok etter rene bikkjeslagsmål): Franskmennene ønsker vesentlig større blokker, slik at en sender kunne formidle førti DAB-kanaler (i gammeldags MP2) istedetfor seks. Det ville redusert kostnader, les: antall sendere, der du faktisk har behov for 40 kanaler pr multipleks. Men det ville ført til at tunerne slukte mer strøm. Andre agiterte for smale en-kanal-per-sender; det kunne redusert tunerens strømbevhov ytterligere, men det ville kreve dramatisk mange flere sendere, og fleksibiliteten til å fordele kapasiteten dynamisk mellom kanaler eller å definere kanaler dynamisk ville gå tapt. Seks 192 kbps-kanaler pr multipleks ga "relativt få" (men ikke minimalt antall) sendere, "relativt lite" (men ikke super-optimalisert) strømforbruk, og "tilstrekkelig" fleksibilitet til dynamisk kanalfordeling.
Så DAB er et "godt" system. Når det da i ti-femten år har vært en svært så høyrøstet gruppe mennesker (som heldigvis blir færre og færre) som har kastet ut den ene feilaktige påstanden etter den andre omkring DAB, og argumentert på ekstremt sviktende grunnlag om både lydkvalitet, strømforbruk, dekningsområder, støy, og diverse annet, og nektet å forholde seg til nøkterne saksopplysninger, da blir jeg provosert av det! Jeg vil ikke at et så godt system som DAB skal bli ødelagt, revet ned, av folk som har null forståelse for de kvaliteter DAB representerer! Jeg vet at DAB har kvaliteter som jeg personlig ønsker, og som jeg er overbevist om at den jamne nordmann også setter pris på. Det må ikke ødelegges!
I dag er jeg ikke lenger usikker på om DAB vil slå gjennom. Det vil det, både i den norske folkeopinionen og i hele Europa. Egentlig kunne jeg lene meg tilbake og puste lettet ut. Men det serveres fortsatt masse svada både om DAB og om hvor perfekt og ideell FM er. Så snart FM slukkes vil det være fritt fram for å synge lovsanger om hvor fantastisk FM var. Da vil det være umulig å motsi det, protestere: Det var ikke slik! Det er bare tull, det du forteller om hvor mye solskinn det var i din barndoms somre! ... Selv om jeg vet at det bare er tull, FM var aldri slik som det vil bli fortalt, må jeg bare sitte og høre på sludderet.
Jeg vil ikke det. Jeg liker ikke usann, virkelighetsfjern nostalgi. Derfor tar jeg nå med på ferieturene notatblokk og lydopptaker, og registrerer hvor man kan og ikke kan motta ulike FM-kanaler, og hvordan de høres ut (med direkte sammenligning med DAB der samme kanal er tilgjengelig i begge teknologier). Når noen kommer med sine lyserøde barndomsminner, har jeg ihvertfall til personlig bruk dokumentasjon som viser at, nei, det var ikke helt slik.
Dessuten: Når folk pr i dag forteller historier om hvor elendig DAB-dekiningen er: Jeg har allerede ved flere anledninger kunnet svare direkte: Jeg var akkurat i det området du snakker om, for bare to uker siden, og da var det slett ikke slik du beskriver! Se her hva jeg logget!
Fordi jeg har fulgt med på DAB-teknologien og utbyggingen i flere år har jeg også fått med med meg en del ting som har gått mange hus forbi: Diverse ganger har jeg forklart for folk (både i media og personlig) at "Jo, men dekningskartet du snakker om er for Regionnettet, men du snakker på P4 som er i Riksnettet, og der er ikke dekningen på langt nær like god". Jeg har forklart utallige ganger for folk hvorfor de "mister" DAB-signalene når de kjører over Liertoppen med en DAB-radio uten Service Following. Jeg har utallige ganger forklart folk at "når selv den lille klistreantenna ligger nede på kupegulvet, ikke en gang er klistret på vinduet, da må du bare forvente at signalet forsvinner" etc.
Fordi jeg oppriktig synes at DAB er en utmerket teknologi, vil jeg at folk skal få det beste ut av den. De skal ikke skusle det bort, fordi de ikke forstår hva det er snakk om, hvordan det skal brukes. Derfor prøver jeg å forklare etter beste evne.
At du kaller dette "løgnaktige" uttaleler, hevder at jeg ser på DAB-motstandere som "konspiranoide idioter, som minner om noe enda verre, nemlig kvinnfolk", bruker "misogyne hersketeknikker" og du prøver å slå ned argumentene mine ved å inkvisitorisk spørre "Hvilken av DAB-interessegruppene jobber du for?" - sånt må jeg bare finne meg i. Siden jeg overhodet ikke har noen som helst jobbmessig, økonomisk eller organisasjonsmessig interesse av eller tilknytning til DAB-utbygging og bruk, har slike beskyldninger ingen som helst betydning eller virkning på meg, verken økonomisk, emosjonelt eller på annen måte. Det er bare støy. Det kan jo være irriterende nok, men i DAB-debatter har støynivået vært ganske høyt i minst ti-tolv år, så jeg er vant med det.
Jeg er begeistret for DAB - det ser jeg ingen grunn til å benekte, og alle har vel forstått det for lenge siden. Den begeistringen blir ikke knekt av slike utfall som de du kommer med. Jeg kommer til å fortsette å fortelle folk hvorfor jeg er begeistret for DAB, hvordan de kan bruke det på best mulig måte, og peke på hva som er reinspikka svada i det som DAB-kritikerne kommer med.
For min del må man gjerne skru av hele FM med en gang. Jeg har påklistret vindusantenne, og det fungerer fint der jeg har brukt det i hvert fall.
I valget mellom en haug klare kanaler på DAB, eller en og annen skurrete FM-kanal er ikke så vanskelig.
Hva er "FM-nettet" som alle snakker så fint om, og gråter sin nød over slukkingen av? Rundt byene er det noen kanaler å velge i, men kommer man litt utenfor, går det stort sett i P1-4 og radio Norge om en er litt heldig. Det toppet seg for noen uker siden da jeg kjørte konebilen nede i Vestfold. Relativt sentralt. Der kunne jeg velge mellom foppal (Eidsvoll-Mesterskap, tror jeg??) på P1, samme EM på P4, og noe klissete greier på Radio Norge. Det var alt, enda den bilen har godt mottak på FM. Den er eneste bil jeg har vært borti som får inn svenske kanaler her på Eidsvoll.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Og FM nettet er heller ikke perfekt, men man får stort sett inn P1 "overalt".
Spiller ingen rolle om DAB+ er teknisk bra løsning eller ei, når det er så begrenset dekning i forhold til FM nettet.
Og heller ikke spesielt miljøvennlig å få 18 millioner ubrukelige FM radioer som bare kan kastes i søpla.. (om man skal tenke på det da).
Blir nok nettradio på oss etter 17 desember 2017..........
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det er heller ikke så mange som klager over kostnadene og energien som går med til å holde P1- senderne operative.
Overgang til DAB har vært varslet i ganske mange år, så det er ingen grunn til å tviholde på FM-nettet stort lenger. Så lenge det er i drift, og folk er sånn rimelig halvfornøyd, så går også overgangen sakte, og man ender med å drifte to nett unødvendig lenge.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Har ikke vært i Finnmark enda, men i Trøndelag og Nordland har jeg enda ikke funnet noe sted der dekningskarten "lyver" om dekning, i forstand "påstår at dekningen er bedre enn den reelt er". Tvert om: Der kartene sier at det ikke en gang er "Bilmottak" kan det være utmerket godt mottak, bare du har en skikkelig mottaker.
I dag, august 2016, seksten måneder før slukking av FM-nettet, er det rett nok en del hvite flekker på dekningskartet for Finnmark, men svært få av dem kan du kjøre kjøre bil til, og det er svært få fastboende. Sant: Pr. august 2016 kan du dra på fottur (/skitur, til vinteren) til steder langt inn på vidda der selv en god DAB-mottaker må gi tapt.
Men i de områdene har du ikke mye nettradio, heller!
Dessuten: Selv om internasjonale krav til befolkningsdekning ble tilfredsstilt senhøsten 2014 har det ikke redusert farten på utbyggingen: I år settes det opp 160 nye sendere i Regionnettet for å fylle hull på dekningskartene. Det blir neppe færre neste år. Når jeg tar meg en finnmarkstur neste sommer blir jeg svært forbauset om jeg finner én eneste grend som jeg kan kjøre til, hvor jeg ikke har DAB-mottak for samtlige NRK-kanaler, både i bilradioen og i min lille billige bærbare.
Stiller du krav om "Svært godt mottak" for samtlige reklamekanaler, Riksblokka, er det selvsagt noe annet. Da finnes det pr. idag lange veistrekk uten dekning, særlig for de med dårlige antenner og mottakere. Kommersielle krefter er lite villige til å ta utbyggingskostnader i områder der profittmulighetene er små. Det gjelder forøvrig også for mobilutbygging. Og det gjelder for kommersielle FM-kanaler.
Den gang FM ble utbygget kunne et område erklæres å ha dekning hvis du fikk et tilstrekkelig signal (nøye teknisk spesifisert) ved bruk av en multi-element antenne med 12 dB forsterking, plassert ti meter over bakkenivå. DAB-signalene er allerede i dag dramatisk mye bedre enn det; kravene til "dekning" er betydelig skjerpet. Det skal holde med en typisk bærbar med enkel antennepisk innendørs i et trehus, om det skal telle med i prosenten for befolknings-dekning. Etter at FM-utbyggingen var "fullført" fortsatte utbyggingen i to-tre tiår for å gi signaler langt over det normene satte som minimum, og særlig for å øke arealdekingen (ikke befolknings-dekningen). Det er ingen diskusjon om at DAB i dag enda ikke har kommet like langt som FM i å overskride kravene, men det er liten tvil om at det vil gå en god del raskere enn for FM (ikke minst fordi adskillig mer infrastruktur allerede er på plass i dag) å oppnå like god arealdekning.
Hvis det kun er dekning som er grunnlaget for å avvise DAB, da er det en relativt kortvarig begrensing. Allerede når FM slås av om seksten måneder kan argumentet være alvorlig svekket. Det er naturligvis helt OK å bruke nettradio også, eventuelt "mens du venter på DAB-dekning", men jeg ville være litt varsom med å dra ut på vidda til områder der det i desember enda ikke er DAB-dekning og ta for gitt at du har 3G/4G-dekning på mobilen slik at du kan lytte på nettradio på mobilen!
Jeg frykter alvorlig at FM-politiet vil komme på hus-inkvisijon til meg midt på natta og ransake huset. De vil finne et antall apparater som har FM-tunere innebygget: Hjemmekino-forsterkeren min må kasseres, nå som FM-tuneren i den ikke kan brukes mer. De kan komme til å finne minnepinnen med FM-radio; den må på dunken. Den gamle (pre-DAB) bilradioen som har vært brukt i verkstedet til å spille kompaktkasser fra ungdommen som "arbeidsmusikk" kan ikke lenger fylle den rollen, nå som FM blir stengt. En Nokia 2110 og en Nokia 3120 som skulle vært resirkulert i mobil-søppelberget for lenge siden, må nå kastes på FM-søppelberget istedet, siden de inneholder nå ubrukelige FM-radioer.
Det store spørsmålet er om man kan få amnesti for ubrukelige FM-radioer dersom de også inneholder en DAB-del. Jeg frykter at for å oppnå målsettingen om atten millioner kasserte FM-radioer bir det nødvendig også å inkludere de som har DAB-del. Ihvertfall hvis det er en eldre modell som ikke handterer DAB+.
Så spørs det hvordan det vil gå med de to-tre hundre lokalradioene som fortsatt sender på FM. Kanskje lokalradio-lyttere kan, etter søknad, få dispensasjon til å beholde FM-mottakere forutsatt at radioen også har en DAB+ del.
Slike inkvisisjoner er helt påkrevet hvis FM-politiet skal skaffe bevis for anklagene om atten, eller var det femten, eller var det tretti, millioner FM-radioer som blir skrotet. Å prøve å holde en nå ubrukelig FM-radio hemmelig for etterforskerne er på linje med å ødelegge bevis, og kan bli rettslig forfulgt på tilsvarende måte.
http://www.firdaposten.no/fiskeri/flora/bremanger/kan-ikkje-kutte-fm-utan-a-sjekke-dab-dekning/s/5-16-97378
Ifølge dekningskartet er det god dekning et godt stykke fra kysten. Men innvendingen er kanskje at dekningskartet er basert på simuleringer, og ikke målinger i felt?
Selv lokalradio.no våger ikke underslå at allerede da saken kom opp i mai var det gjort en rekke målinger av signalstyrken på Hurtigrutene, og at ytterligere målinger med hjelp fra redningsskøytene var godt i gang. Den artikkelen du referer til er jo noe over to måneder gammel, fra omtrent samme tid som artikkelen på lokalradio.no. Selv i mai var det direkte feil å hevde at "styresmaktene ikkje har sjekka DAB-dekninga på sjø", når en serie målinger (på Hurtigruta) er gjennomført, og en annen serie målinger (på redningsskøytene) er godt i gang. Pluss at det enda er et års videre DAB-utbygging før FM-sendingene forsvinner i disse områdene.
Når det gjelder simuleringer: Havet er vann, lite annet, og flatt, ihvertfall tilnærmet. Luftfuktighet og skydekke kan variere, men det har du også på land. Simulerings-messig er det en enkel situasjon. På land har du ikke bare åser og daler og refleksjoner fra fjellsider og konstruksjoner som kaster radioskygge, men også vegetasjon som kan ha stor virkning på signalutbredelsen, og grunnforhold som kan påvirke signalene. Simulering over store vannflater er en dramatisk enklere oppgave enn simuleringer på landjorda. Med all den erfaringen de har på landjorda, og når jeg ser hvor godt de treffer der, tar jeg nærmest for gitt at praktiske målinger på sjø er minst 99% å bekrefte simuleringene. Hvis det er behov for å justere dekningskartene over havet på grunnlag av målinger, vil det bare være små detalj-justeringer, ingenting fundamentalt.
Jeg vil bli svært forbauset om det kommer en oppdatering av kartene der grensen for dekning er trukket vesentlig nærmere land! Det er langt fra første gang disse folkene måler signalstyrke, heller ikke på sjøen; de har gjort det i minst et par generasjoner. Det er ikke første gang de kjører simuleringsmodellene; målingene er eldre, men simuleringsmodeller har likevel gangke mange år på baken. Både simulering og måleteknikker er de samme som brukes i en rekke land; det er ikke noe de har snekret sammen på verkstedet siste uke. De vet hvor store, eller små, feilmarginene er, og de har lang erfaring med hva som påvirker signalet. Når det oppdages avvik mellom simulering og faktiske målinger blir årsakene til avviket identifisert og modellene justert slik at kartet (simuleringen) stemmer med terrenget (målingene) - det er alltid slik man jobber med simuleringsmodeller.
Andre sider ved denne saken: De som uttaler seg kritisk hevder for det første ikke at det mangler DAB-dekning til sjøs - de bare hevder at det ikke er bekreftet ved målinger. Hvis nå de avsluttede målingene viser at simuleringene var 100% korrekte, er det ingenting i det som kritiserer eller korrigerer kritikerne. Kritikerne spiller absolutt safe; de har ikke påstått noe som helst hvis det viser seg seg at FUDingen deres var fullstendig grunnløs.
Alt de sår tvil og usikkerhet rundt, er hvorvidt det er DAB-dekning; de overser alt annet. I en lignende sak litt tidligere i år (http://www.dagbladet.no/2016/03/29/kultur/dab/radio/dab-radio/medier/43665685/) var det ikke fiskernes frykt som ble brukt til FUDing, men Turistforeningen: På en rekke DnT-hytter er man bekymret fordi manglende DAB-dekning hindrer folk i å høre værmeldingen - de må bruke mobilen til å høre den på nettradio. Jeg gjentar: De må bruke mobilen til å høre på nettradio. For det er nemlig ikke FM-dekning der heller! Om FM-singnalene forsvinner er det ikke noe tap: De har aldri hatt noe FM-signal der!
Ser du på finnsenderen.no i området rundt en del DnT-hytter, ser du at avstanden til mobilmasta er fra femti meter og opp til noen hundre meter. Å tilby fotturistene mulighet for å oppdatere Facebook-profilen etter dagens vandring er et essensielt tilbud som øker verdien av turisthytta vesentlig. For all del: Ikke tro at fordi du kan oppdatere Facebook-profilen på turisthytta nede i dalen, også kan høre værmeldingen oppe på vidda, tre timers skitur fra nærmeste hytte! Mobil-signalene holder seg nede i dalen ved hytta, de klatrer ikke opp fjellsidene og legger seg ut over vidda! Oppe på vidda er som regel DAB-dekningen dramatisk mye bedre enn mobil-dekningen - betydelige områder er uten DAB, men praktisk talt alt er uten 3G/4G når du er en times marsj borte fra nærmeste bilvei. Det vil si over det aller meste av "vidda". (Sjøen er mye bedre stilt for DAB, jeg har ikke studert Telenor og Telias dekningskart utover fra kysten, men mistenker at 3G/4G-dekningen er ganske beskjeden!)
På sjøen når NRK P1 FM et godt stykke utover. Så var det værmeldingen, da... Er det den kvart på seks i grålysningen, eller den ti på ni på kvelden, fiskerne er prekært avhengig av? For i de femten timene mellom de to er det ikke en eneste værmelding på NRK P1. (Dvs. den lokale delen av kvart på seks-meldingen gjentas i distriktsradioen klokka åtte, uten oppdatering.) Og detaljeringen: Hvis du er fisker i Nord-Norge kan værmeldingen f.eks. fortelle (dette er ord-for-ord avskrift av en 05:45-værmelding!): Nord-Norge: Til dels pent vær sør for Salten, i Øst-Finnmark skyet og regnbyger. Ellers litt sol, men også lokale regnbyger. Punktum. Er det dette nivå detaljering som er så livsviktig for fiskerne?
NRK Vær (tidligere: "NRK Kystvær") på DAB sender kontinuerlig værmelding, uten noen femten timers pause; du kan få varslene når du vil. De gjentas på nytt og på nytt - men med et antall oppdateringer gjennom dagen. Dette er dramatisk mye mer verdifullt både for fiskere og fjellfolk. Og hvis en fiskebåt virkelig trenger hjelp - om så med enda mer oppdaterte / detaljerte værmeldinger, eller de må ha assistanse - så har de aller aller fleste av dem to-veis VHF-radio for fare- og nødssituasjoner, som er av en helt annen betydning for sikkerheten enn å kunne høre Reiseradioens Fredagsekstra på NRK P1 på FM!
Den som er bekymret for å miste 05:45- eller 20:50-værmeldingen på NRK P1 FM, burde i stedet legge press på rette ansvarlige for å få utvidet NRK (Båt)Vær til også å bli NRK (fjell)Vær, og stille krav til oppdateringsintervall, detaljeringsgrad og hvilke områder som dekkes. Dessuten kunne vi gjerne stille krav om øking av bitraten fra 16 til 20 kbps - NRK Vær illustrerer litt for godt at selv AAC+ komprimering begynner å få problemer på ekstremt lave bitrater. Av en eller annen grunn er ikke NRK Vær tilgjengelig verken i NRKs radio-app eller i den ordinære nettradioen for PC-bruk - det kunne man kanskje også stille krav om en endring på.
Selvsagt: Man må stille krav om innfylling av hullene i dekningen. På sjøen gjelder det primært fra Lofoten og nordover; lengre sør gjelder det først og fremst fjellstrøk. Den som tror at det er noen motvilje mot å fylle hull, har misforstått: Det pågår hele tiden. Og det er teknisk sett adskillig enklere å tette hull i DAB-dekning enn med FM, siden det ikke kreves noen ny frekvens, og en ny sender "trekker i samme tau" som de eksisterende senderne som bare ikke var sterke nok alene. Dessuten at det ikke er nødvendig for å ny sender å overdøve refleksjoner fra fjellene rundt: Bare hovedsignalet (eller signalene, fra alle senderne samlet), pluss alle reflekterte signaler, til sammen er sterke nok, vil mottakeren fungere. Utbyggingen pågår for fullt. Hvis noen kommer med konkrete klager over manglende dekning i områder der det er behov for det (f.eks. fordi det foregår utstrakt yrkes- eller fritids-fiske i et havområde der signalene blokkeres av ei større øy), vil det nok være med i vurdering av hvilke nye sendere som skal settes opp først.
Men det saklige grunnlaget for å klage på dekningen til sjøs bør heller være at det er behov for NRK (båt)Vær - ikke at hobby- eller yrkesfiskere er avhengig av å høre Reiseradioens fredagsekstra. Vel, det er ihvertfall min personlige mening.
Enig i at det er seint å måle (selv om de riktignok har målt noe før). Kanskje de er så sikre på simuleringene at det strengt tatt ikke er nødvendig å måle?