Om man sammenligner mot digitalisering av tv, så fungerer Rikstv kun på største tettsteder i Finnmark.........Helt avhengig av parabol ellers........ Derfor jeg er skeptisk til DAB utbygging, når tv dekningen ikke ble som forespeilet i Finnmark.
Og det er stor forskjell på mottak i bil, har både glassantenne og pisk(glassfeste inne/ute) som er mye bedre....Men det er generelt best mottak på blokka hvor NRK kanaler er, så feks Radio Rock, P6 Rock, P7 Klem, P4, Radio Norge kan man nesten glemme....... Så valgfrihet med mange flere kanaler er heller ikke helt sant. Kan stort sett bare bruke NRK 1,P3, Mp3 når jeg kjører rundt i Finnmark....
@keal: Du presenterer rene løgner....... At en 3G/4G basestasjon kun kan betjene 50-150 stykker som hører på radio er bare vas....... Bare å åpne FB på mobilen med små videoer som starter krever mye mer data det......I følge det du sier så må det nesten være basestasjoner i hvert bygg da?? ...... feks 2000-3000 basestasjoner i Oslo
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
@keal: Du presenterer rene løgner....... At en 3G/4G basestasjon kun kan betjene 50-150 stykker som hører på radio er bare vas....... Bare å åpne FB på mobilen med små videoer som starter krever mye mer data det......I følge det du sier så må det nesten være basestasjoner i hvert bygg da?? ...... feks 2000-3000 basestasjoner i Oslo
Det er dramatisk forskjell på websurfing, oppdatering av FB-status etc. og striming. Hvis basen handterer f.eks. 16 Mbps, kan du laste ned 1 Mbyte på et halvt sekund, og så er forbindelsen stille, fra din side, i ti sekunder, et halvt minutt, eller to minutter, mens du leser innholdet. I snitt overfører du knapt data i det hele tatt. Basen har en kapasitet på 7,2 Gbps i timen, og din andel av det er knøttliten nå du leser og tenker og skriver mellom hver overføring.
Striming er anneledes. NRK-appen, med lydkvalitet tilsvarende DAB, belaster forbindelsen kontinuerlig med 90 Mbyte/time, dvs. 720 Mbit / 3600 sek, eller 0,2 Mbps. Også radiolyd overføres "støtvis" - NRK-appen henter 10 sek lyd, rundt 2 Mbit, av gangen. Kan basen levere 16 Mbps kan det hende du får det på 1/8 sekund. Men da tar du hele kapasiteten, og andre må vente. Du får fortsatt ikke plass til mer enn 80 forbindelser á 0,2 Mbps på 16 Mbps kapasitet.
Dessuten: 16 Mbps er under gode signalforhold. Jeg har under dårlige forhold målt helt ned til 0,75 Mbps mot en LTE-base. Signalmodulasjon er ikke mitt fag, så jeg er ikke sikker på hvordan man gjør det, men mistenker at det er basen som ser på signalstyrke og feilrate og sier til min mobil: "Vi blir nødt til å øke lengden på bitene når vi snakker sammen, for å være sikker på at både du og jeg får større mulighet for å bestemme om det er en 1 eller en 0 før den er over!" Lengre bits tar mer tid å sende, okkuperer basen en større del av tiden, reduserer total-kapasiteten. Antagelig legges det på mer feilkorreksjon også; det stjeler plass fra nytte-kapasiteten.
Denne endringen i kodingen til "lengre bits" går på hver enkelt forbindelse. De med godt signal kan fortsatt bruke "smale" bits. Basen handterer en blanding av gode, middels og dårlige forbindelser, så den effektive totalkapasiteten ligger et sted mellom "idealet", som du måler når du står rett ved basen, og det du får i ytterkanten av dekningsområdet, med maksimal lengde på bitene.
Vær klar over hva "+" i LTE+ betyr: Jeg har målt opp til 37-38 Mbps over LTE+. Men da behøver det ikke være over én enkelt base - med LTE+ kan du i prinsipp snakke med samtlige LTE-baser som har deg innen sitt dekningsområde, og datapakkene fordeles over samtlige linjer.
Hvis du lurer på hvordan jeg måler hastigheten: Jeg har falt ned på OpenSignal-appen (Android). Jeg prøvde ut et par andre, og stort sett var de ganske enige i måleverdier, men jeg likte brukergrensesnitt og funksjonalitet best i OpenSignal. Hvis du selv vil måle: Legg merke til at du bør gjøre et par målinger etter hverandre, særlig når du kommer inn i et nytt område. Det virker klart som at mange baser velger en "play safe"-strategi mot nye og ukjente kontakter, og sender på lav bitrate, "lange bits", til den er sikker på at signalet er godt nok til at den kan gå over på kortere bits, høyere hastighet. Den første målingen er derfor ofte betydelig dårligere enn den neste, hvis du er ny i cellen. Måleverdiene er selvsagt aldri helt stabile - de avhenger av hvor mye kapasitet andre brukere har okkupert, så for å få best mulig verdier (om det er det du er ute etter) bør du holde deg våken til midt på natta og måle når alle andre brukere sover
At du ikke får inn samtlige reklamekanaler på DAB er ingen hemmelighet. Ingen har forespeilet deg at du kom til å få det. Med under sjettedelen så mange sendere totalt (jeg er ikke sikker på forholdstallet akkurat i øyeblikket, men det ivertfall ikke mer enn 1:6) er det selvsagt at dekningen er vesentlig dårligere, og med store hull også langs f.eks. E6. En ren profittorientert utbygging er nærmest pr. def styrt av hvor man finner flest mennesker som kan påvirkes av reklamebudskapet. I den konkurransen stiller Finnmarksvidda ganske svakt. Skal du ha flere sendere i reklamenettet, må lytterne vise at de er verd det: La seg påvirke av reklamen, kjøpe de produktene det reklameres for, så leverandørene ser at det lønner seg å kjøpe radioreklame, og kjøper mer, slik at radiokanalene får råd til å betale for flere sendere. Slik er den kommersielle virkeligheten, om du liker det eller ikke...
Det er ikke nødvendig å sette smilefjes etter "2000-3000 basestasjoner i Oslo". Gå inn på finnsenderen.no, og zoom inn på Oslo sentrum. For å vise mobilbaser må du gå så tett innpå at kartutsnittet dekker ca 2000 * 3000 meter. Når jeg tar et tilfeldig utnsitt her og nå, forteller kartet at det er 157 GSM-baser, 390 LTE-baser og 166 UMTS-baser - til sammen 713 baser bare i denne lille ruta (2*3 km er bare en liten del av Oslo sentrum).
Jeg har klaget til Nkom (som leverer finnsenderen.no) på at jeg ikke får se større områder av gangen, men avtalene de har med mobil-leverandørene tillater dem ikke å vise større arealer av gangen - fordeling av basestasjoner klassifiseres som "konkurranse-sensitiv" informasjon. (Men du kan jo selv ta flere kant-i-kant utsnitt og lime sammen som en mosaikk!)
Så jeg forstår egentlig ikke hva du mener at er "rene løgner" i det jeg presenterer
Er det noen som vet om flere dab-apparatene leverer lyd i synk? Demodulasjon og DA-konvetering tar vel litt tid, men vil dette være likt nok mellom forskjellige apparater til at man kan ha på en radio på kjøkkenet og en på stua, uten å plages. Er det mulig at buffring kan skape forskjeller mellom to identiske apparater også?
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hele singel-frekvens-nettverk -teknologien betinger at samtlige sendere er synkronisert ned på mikrosekund-nivå, siden radioen normalt hører signaler fra flere sendere. Da må de sende samme bit på samme tidspunkt. Fordi det alltid er litt forskjellig avstand til senderene har de litt ulik vei å gå, og kommer fram til antenna på ørlite forskjellige tidspunkter, men det er forsatt snakk om mikrosekunder (brøkdelen av lengden på bit), så radioen oppfatter den som én bit, bare med litt rufsete start og slutt. Og alle radioer på samme sted får signalet samtidig, med helt identisk rufsete start/slutt på hver bit.
(Hvis noen bryr seg om det tekniske: Singalene går med lyshastighet, og fra én bit sendes ut til den neste sendes ut, har den første fart 150 km av gårde. Hvis du mottar signaler fra to sendere, den ene 5 km fra deg, den andre 20 km fra deg, dvs. forskjell i avstand er 15 km, så slår signalet fra den nærmeste senderen det fra den andre med ca. 1/10 bit: De første 15 km har du bare "1"-verdi fra den ene senderen, så får du "1" fra begge, også varer det i ca 45 km, og så får du en hale med signal bare fra den andre senderen. Bitene fortsetter ikke helt ut de 150 kilometrene; i så fall kunne halen på en bit fra en sender svært langt borte flyte inn i neste bit fra en sender svært nær. Så biten strekker seg bare over den første halvdelen av de 150 km mellom starten på hver bit.)
Men dekoding av både administrativ informasjon og dekomprimering av lyden krever en del CPU-kraft, en del behandlingstid. Ulike radioer kan ha radiobrikker med ulikt kraftige prosessorer, og derfor bruke ulikt mye tid på å komme fram til lyd som skal sendes til forsterkeren. En langsom prosessor bruker lang tid på å få signalet gjennom kverna, en hurtigere bruker kortere tid. Det er akkurat som for nettradio på PCer: Hvis du har stående en utgammel PC med 200 MHz prosessor, en helt ny med 3,6 GHz prosessor, og setter dem opp side om side for å spille av samme nettradio, kan den gamle PCen ligge flere sekunder bak den nye.
Det ikke så enkelt som å bare sette inn en raskere prosessor (eller rettere: Å velge en radiobrikke med raskere prosessor), spesielt ikke på batteriradioer: Strømforbruket til en CPU er ekstremt avhengig av klokkefrekvens. For at batteriene skal vare så lenge som mulig, vil man kjøre på så lav frekvens som mulig.
En sammenligning med en standard som begynner å bli godt kjent: "Bluetooth Smart" - den het opprinnelig "Bluetooth Low Energy" og hovedforskjellen til gammeldags Bluetooth var for å spare batteristrøm. En betydelig andel Smart-brikker i dag har prosessor som kjører på 16 MHz klokkefrekvens (selv min første PC for 26 år siden kjørte på 25 MHz!) - kun for å spare strøm. Da Nkom for seks år siden testet strømforbruket til ulike DAB-radioer, brukte "vinneren" (se http://www.nkom.no/fritid/digital-radio/digital-radio/test-av-dab-sendere/_attachment/550) 0,47 Watt ved kjøring på batterier, 1,5 W ved kjøring på nettspenning. Jeg mistenker, uten at testrapporten sier noe om det, at på batteri ble prosessorfrekvensen satt ned, så lyden ble mer forsinket, i batterimodus. Når det er nok av strøm, kan frekvensen settes opp og behandlingstiden redusert, dvs. mindre forsinkelse.
(NB: 0,47 W, eller 1,5 W, er "alt inklusive", også strømfobruk til display og forsterker og whathaveyou. Selve tuneren, radiobrikka, trekker neppe mer enn 0,1 Watt.)
Det er ikke så fryktelig mange leverandører av radio-brikker. Når du sammenligner radioer (særlig ulike modeller fra samme produsent) er sjansene ganske store for at samme brikke sitter i samtlige av dem, eller ihvertfall i samtlige av samme klasse. Da kan du sånn grovt sett anta at forsinkelsen, behandlingstiden, er den samme i alle disse radioene, når det ikke er andre variasjonsfaktorer. Mellom ulike radiobrikker kan det variere. Og som med den Sangean-radioen testet av Nkom for seks år siden: Den bruker selvsagt samme radiobrikke på batteri og nettstrøm, og der gjør ytre forhold en dramatisk forskjell.
* * *
Uansett: Når lyden skal komprimeres, er det umulig å lage en koder, på sendersiden, med null forsinkelse: Grunn-ideen bak komprimering er å ta oversikt over en hel blokk lyd, og finne andre og mer plass-økonomiske måter å representere den lyden. Men du må vente til du har samlet opp en blokk med lyd før du kan begynne! Så kommer den tiden det tar å finne beste komprimering. Da har du en forhåpentligvis mindre blokk til å sende ut på linja. Hvis vi snakker om nettradio, kan vi ikke sende "knøttsmå" pakker; da vil det aller meste av kapasiteten gå bort i "innpakning": I IPv6 har du minimum 80 bytes innpakning pr IP-pakke, så hvis du sender komprimerte lyd-data 80 bytes av gangen er bare halvparten av kapasiteten brukt til nyttedata! Du vil helst samle opp så mye lyd som mulig, fylle en så stor pakke som mulig, før du sender noe.
Så kommer pakken av gårde, da! På mottaker-siden er det mye av det samme: Om du ikke har super-optimalisert, spesialtilpasset programvare på PCen, vil nett-programvaren vente på bytene, en etter en, til hele IP-pakken er mottatt, før den sendes videre til radio-appen (eller nettleseren, på en ordinær PC. Først da kan programvaren begynne på dekomprimeringen...
Det er lett å forstå at det er ganske meningsløst å operere med noe "tiddsignal" (for ungsauene: Spør bestefar hva 'tidssignalet' på radioen var for noe! Jeg vet ikke når det forsvant; det begynner å bli mange år siden nå!).
Egentlig gjør det ikke noe om radioprogrammet kommer fram noen få sekunder senere. Det er et langt større problem ved IP-telefoni - der går du gjennom akurat samme balletten, alle de samme forsinkelses-elemetene. Når du tror motparten holder inne fordi han venter på noe fra deg, begynner du å prate. Men han har begynt å snakke allerede, det han sier er på vei gjennom mølla. Siden han ikke hørte noe fra deg, begynte han å snakke... Og så snakker dere i munnen på hverandre, fordi begge tror at den andre sitter og venter!
Den gang vi hadde ISDN, ble det samlet opp seks millisekunder tale før den ble sendt av gårde. Dessuten var cellen (de ble kalt celle, siden det ikke var på pakke-nivå i protokollen) utformet slik at en svitj, eller mottaker, ikke behøvde å vente til hele cellen var i hus for å starte videresending eller behandling. Derfor hørte du "umiddelbart" at motparten begynte å si noe, og du snakket ikke i munnen på ham.
* * *
Det er ingen form for "bufring" i DAB i samme forstand som bufring i en nettradio. Der har du en aktiv, privat, dialog med senderen, der du forteller eksplisitt at "send meg tretti sekunder lyd med start fra tre minutter og ti sekunder etter starten av programmet". PCen / mobilen får dette overført svært rakst, og holder lyden i en bufffer for avspilling over de neste tretti sekunder. Det kan være mer enn tretti sekunder, også: Med NRKs radio-app kan mobilen be om å få sendt ti minutter med lyd, slik at du har til du skal kjøre gjennom Lærdalstunnelen. Når du kommer ut av den, tar radio-appen kontakt med NRK-tjeneren igjen: Det var på håret, du! Kan du sende meg de nete ti minuttene lyd så fort som mulig, så jeg kan få fylt opp bufferen min før neste tunnel?
Et slikt opplegg er fundamentalt avhengig av at radio-serveren mottar individuelle forespørsler fra lyttere, og sender ut blokker med radiolyd individuelt tilpasset til hver enkelt lytters forespørsler. En annen forutsetning er naturligvis at lyden finnes tilgjengelig når du spør etter den: Skal du på en ti minutters tur gjennom Lærdalstunnelen når du hører på en direkte sending, kan du ikke bufre opp lyden ti minutter framover i tid. Eneste mulighet er at du allerede er ti minutter på etterskudd, og ber om å få det som egentlig ble sendt ut for ti minutter siden, og derfra fram til "nå".
Og hvordan klarer du å komme ti minutter på etterskudd? Ved å ha brudd i forbindelsen! Starter du bilturen uten forsinkelse, og så får du et ti sekunders brudd i 3G/4G-forbindelsen, blir det taust i radioen - du kan ikke forespørre framtidig lyd! Når da forbindelsen kommer tilbake og fortsetter der den slapp, da er du ti sekunder på etterskudd, og mobilen kan handtere neste ti sekunders brudd uten at du merker det. Får du så et tjue sekunders brudd, da har du lyd i buffer til de første ti sekundene, og så blir det stille i ti sekunder. Nå du da er på sporet igjen, er du tjue sekunder på etterskudd, og kan ta neste tjue sekunders brutt uten at du merker det. Hvert brudd i lyden som du reelt opplever, som du hører, øker tilsvarende hvor mye du er på etterskudd, og øker maksimal-lengden på brudd i forbindelsen som kan handteres uten at du merker det.
Da Dinside kjørte Oslo-Bergen med DAB og mobilradio side om side tror jeg ikke at de helt hadde fortstått det der - se http://www.dinside.no/936166/test-dab-eller-nettradio-i-bilen. De observerer en rekke korte brudd i mobildekningen tidlig på turen, men etterhvert blir det færre... Det virker som de tror at det blir færre brudd i dekningen, uten å forstå at det er fordi bruddene etterhvert dekkes over av bufringen! Når de kjører 9 km (som er rundt sju minutters kjøring) før de får noe utfall, virker det ikke som at de forstår at det skyldes at summen av korvarige utfall tidligere på turen faktisk summerer opp til sju minutter. Og forrige utfall, før Lærdalstunnellen, var reelt på sju minutter, selv om kanskje seks minutter og femti sekunder ikke ble oppdaget fordi mobilen spilte av lyd fra sin buffer!
Korsom alt er: Nei, du har ingenting overhodet i denne gata fra DAB. Det er ingen slik bufring. Du kan ikke be om å få tilsendt de siste ti minuttene lyd fordi du gikk glipp av dem da du var i tunnelen; den lyden er tapt.
Når du får lang forsinkelse i en mobilradio fordi du har hatt tidligere brudd, og etterpå få du avspilt lyd fra en buffer, er det noe helt annet enn at det tar lang tid å få kvernet lyd gjennom komprimerings- og dekomprimerings-kverna i DAB. (Du har akkurat det samme i nettradio også!) Den forsinkelsen har helt andre årsaker, og det er feil å sette merkelappen "bufring" på det.
Hvis du mister lyden fra en DAB-radio, f.eks. i en tunnel uten DAB-dekning, så er lyden sendt da du var inne i tunnelen "tapt for alltid" - du kan ikke be om å få den sendt på nytt, litt forsinket. Sånn sett er det akkurat som FM-radio; der hadde du heller ikke den muligheten.
* * *
Bufringen i NRKs radio-app gir en dramatisk forbedret "brukeropplevelse", forutsatt at du hører på samme kanal over lang tid. Skifter du kanal, tømmes bufferen, og du må begynne å "spare opp" brudd i forbindelsen for å komme på etterskudd til å kunne tåle nye brudd. Men NRK-appen tillater deg faktisk å "frivillig" gå tilbake i tid: Når du skifter kanal, kan du fortelle appen "Gå fem minutter tilbake i tid; legg inn en fem minutters forsinkelse, slik at du allerede i utgangspunktet har en buffer som kan handtere fem minuters brudd". ... Det er tydelig at appen er utviklet av folk som vet at vi lever i et tunnel-land!
Jeg har en viss sans for bluegrass, og installerte Country Radio-appen som alternativ til NRKs radio-app. Jeg vet ikke hvor mye Country Radio bufrer, og det er ingen mulighet for å styre det. Men den ga dramatisk mange flere "hørbare" utfall enn NRK-appen. Jeg vil tro at det gjelder en betydelig andel av radio-appene for å tak i de titusenvis av nettradio-stasjoner som er nettradioens suverene pre over både DAB og FM.
Ulempen ved bufring, særlig på det nivå NRK-appen tilbyr: Lytterne blir ledet til å tro at 3G/4G-dekningen er langt bedre enn hva den reelt er. Du kjører opp fjellveiene, og oppe på vidda har du "mobilradio-dekning" hele veien fram til hytta. Det du ikke vet, er at de siste tjue minuttene har du ikke hat dekning i det hele tatt! Mobilradioen har bare fortsatt å spille av det den bufret opp da du var nede i dalen, som om du hadde stukket inn en CD i spilleren. Når du våkner neste morgen og vil høre værmeldingen, er det ikke lyd i mobilradioen, selv om den virket perfekt i går kveld!
(Jeg tror den offisielle utgaven av NRKs radio-app fortsatt bufrer maks 10 minutter, men det er en prøveutgave av neste versjon der du kan ha "radiolyd" inntil 60 minutter etter at du mistet forbindelsen.)
Hvis du tror at "jeg har jo nettradio overalt hvor jeg kjører, da må vel det Telenor snakker om, å bruke 4G-nettet til telefonsamtaler, fungere like godt!" Nei. Det fungerer hvis du har et GSM-nett å falle tilbake på når 4G-nettet svikter. Du kan ikke basere deg på ti minutters bufring/forsinkelse av det du sier, og det motparten din sier, når du sitter i en dialog.
4G-nettet vil bli bygget videre ut; det er selvsagt. Hvis det noen gang blir så fullstendig utbygget og så pålitetlig at telefonsamtaler kan flyttes over dit uten å ha et GSM-nett å falle tilbake på, da har vi også et nett der det ikke lenger bruk for all den bufringen som NRKs radio-app gjør.
"Viktig melding - Lytt til... fuglesang eller sirisser." Jeg syns det har vært for lite debatt om akkurat dette, ikke bare mtp DAB, men fremst fordi strømming overtar. Dette er bare dødsstøtet fordi FM ennå fyller et snev av funksjonen. Men hva annet er det alle har å lytte til? Mobilen javel, men snakk om å legge alle egga i en sårbar kurv. Strømnettet er nesten det eneste akseptable jeg kommer på.
Selv er jeg en Ludditt som ikke klarer å fascineres over DAB i det hele tatt, og som heller sitter oppe om natta for å lytte til radiobølger som kommer sprettende ned fra hist og pist via Ionosfæren. Apropos, hva brukes AM-frekvensene til i Norge i dag? Kunne et radioselskap fått konsesjon om de ville, eller ville det "stjelt lyttere" fra DAB? Og hva skal FM-nettet brukes til?
"AM" er et litt diffust begrep: Det ikke noe direkte sammenheng mellom en modulasjonsmetode (AM) og frekvens. Uformelt mener vi som regel de lavere frekvensbåndene - 30 MHz (10 m bølgelengde) betraktes ofte som et "vannskille". Det meste av AM-kringkasting lå under 30 MHz, selv om enkelte land gikk høyere.
OBS, veldig OBS! Den grafiske presentasjonen er logaritmisk. Hver rad er ti ganger så stor som den over. AM-båndene utgjør de tre øverste radene av sju, men ville på en lineær skala bare fylle 1/9 av den fjerde raden. Det er fint lite frekvensplass i AM-båndene! Hele langbølgebåndet (den blå blokka til høyre i første rad) har plass til 14 sendere, hver med 9 kHz kanalbredde. Hele langbølgebåndet er på 126 kHz - noe under tidelen av én enkelt DAB-blokk. Eller om du vil: 1/40 av en 5 MHz-tildeling til en mobil-operatør. (5 MHz er det minste som tildeles.) Så det har liten hensikt å tenke på disse frekvensene til slik bruk.
Et annet problem: Signalene fra den gamle LB-senderen på Kløfta bredte seg over hele Østlandet, fra svenskegrensa til Breheimen, Hardangervidda og nedover Sørlandet. I min barndoms sommerferier i Flekkefjord hadde ikke FM-utbyggingen kommet dit enda, men selv der kunne vi fange inn Kløfta for å høre Lørdagsbarnetimen på Kurér-radioen. Så langt er det bare bra - men under spesielle atmosfæriske forhold kunne bølgene også bre seg til Danmark, Tyskland og enda lengre sør, og skape interferens med andre sendere på samme frekvens. Derfor hadde Norge frekvensen for seg selv i hele Nord-Europa. Det var ikke plass til mye mer enn 14 LB-sendere i hele Europa!
MB og KB ga en god del mer frekvensplass, og bølgene brer seg ikke like lett langs bakken. Men særlig for kortbølgen om natta kan ionosfæren virke som en reflektor som speiler bølgene ned på et helt annet sted på jorda. (Om dagen ødelegger sollyset refleksjonsevnen til ionosfæren.) Derfor er det streng internasjonal regulering av alle frekvenser i AM-båndene, slik at ikke land forstyrrer hverandres sendinger.
De frekvenser Norge fikk tildelt for mange tiår siden, f.eks. til Kløfta-senderen, tviholder Nkom på, og har fortsatt rett til å bruke til kringkasting. Under spesielle forhold, f.eks. når Norsk Radio-Historisk Forening har "field day", gis det en midlertidig tillatelse til å starte opp en AM-sender for å demonstrere de gamle radioene. Men du får neppe noen permanent tillatelse til å starte sendinger, ikke i dag.
Det finnes en digitalradio-standard for AM-båndene, Digital Radio Mondiale eller DRM (som ikke har noe med Digital Rights Management å gjøre!). Norkring kan revitalisere Kløfta-senderen, og med én enkelt DRM-sender formidle NRK P1 til hele fjellheimen sør for Trondheim, og selvsagt resten av Østlandet. En tilsvarende sender i Tromsø kunne dekke Nord-Norge. DRM på AM-båndene er diskutert i Digitalradio-rapporten fra 2005 som et supplement til DAB, og på den tiden kunne du kjøpe kombi-mottakere for både DAB og DRM. EU har anbefalt sine medlemsland DRM som "supplerende teknologi" ved siden av DAB. Da EBU spesifiserte et sett minimuskrav til radiobrikker (hvis produsenten ville smykke seg med "Oppfyller SmartRadio-kravene") ble DRM inkludert i kravene. DRM har en rekke egenskaper felles med DAB+: Samme kodek. I hovedsak samme feilkorreksjon. OFDM-modulasjon, som DAB, slik at singel-frekvens-nettverk er fullt mulig. Så å lage en kombi DAB/DRM-radio ville "gjenbruke" mye av logikken for begge systemene. Men DRM multiplekser ikke flere radiokanaler på samme sender; det er trangt nok for én stasjon på 9 kHz båndbredde!
Over en 9 kHz AM-kanal kan du maksimalt regne med at det står igjen 24-32 kbps plass til lydinformasjon etter at administrative data, feilkorreksjon etc. har tatt sitt. Vi snakker overhodet ikke om DAB-kvalitet lyd. Men likevel: Jeg har prøvelyttet en del til AAC+ på 24 og 32 kbps, og realiteten er at kvaliteten er utrolig god, tatt i betraktning av at der er snakk om halvdelen (og mindre enn det) av en gammeldags telefoni-kanal. Til bil- og båt-bruk og på hytta er det fullt ut tilstrekkelig.
Norge har frekvenser i LB- og MB-båndene som gir mulighet for å formidle ca. tre kanaler med DRM-teknologi over hele landet. Jeg har argumentert sterkt for at myndighetene burde erklære klart og tydelig DRM som del av en langsiktig strategi. Når de ikke gjør det, ser jeg to grunner: De vil ha DAB på plass først, sikre seg at ikke folk forsinker DAB-innføringen ytterligere ved å sitte på gjerdet og vente på kombi DAB/DRM-mottakere (selv om brikka i ny-radioen kan handtere DRM, er det ingen garanti for at den som har designet menyene har tatt med et innslag for å velge DRM!). Det andre er beslektet: Pr idag finnes det knapt mottakere å få kjøpt. (Mangelen på DAB-radioer til akseptabel pris som skapte store hindringer i de første DAB-årene.)
Men det skjer noe interessant: India har startet et storstilet program for digitalisering av radioen. DAB ville kreve så mange sendere at India ikke ville ha råd til det, så de har satset på DRM - se http://www.drm.org/?page_id=2494. India er et gigantisk marked, men kundene kan ikke betale høye priser, så det må masseproduseres billige DRM-mottakere. Det betyr at hvis/når DRM tas i bredskala bruk i Europa vil det være helt umulig å kreve luksus-pris for mottakerne - det vil bare føre til at noen begynner lavpris-import fra India.
Hvis du legger fram en seriøs, grundig underbygget plan for DRM på LB og MB og sender inn en konsesjonssøknad til Nkom, kan det hende du kommer i dialog med dem. Jeg vet ikke om noen, f.eks. Norkring, er tildelt noen konsesjon pr i dag, men har en viss tvil. Problemet (for andre enn NRK/Norkring) er at å kunne nå hele befolkningen, hele fjellheimen, skjærgården og andre ubebodde strøk, med en håndfull sendere, er en så verdifull ressurs at Nkom og Nasjonal Sikkrehet-Myndighet vil kreve at "beredskapskanalen" NRK P1 blir formidlet, og som uavhenig aktør er du neppe så interessert i det!
* * *
Så vidt jeg vet er det enda ikke sagt noe om hva FM-båndet skal brukes til. Det har ingen bråhast siden lokalradioer er strødd ut over hele båndet fram til 2022. DRM-standarden, som opprinnelig var tiltenkt frekvenser under 30 MHz, har fått en utvidelse, DAB+, for høyere frekvenser, opp til toppen av FM-båndet. I DRM+ er kanalene utvidet til 100 kHz bredde, som gir god plass for full lydkvalitet og ekstra-info, f.eks. tekst a la RDS-tekst.
En DAB-sender har kapasitet til å formidle 12-20 (lokal)radio-kanaler, og det er meningsløst kostbart i både frekvenser og penger for en lokalradio sette opp en full DAB-sender der 5% av kapasiteten utnyttes. Å koordinere 20 lokalradioer til å dele på en sender er mulig i storbyene, mem ganske vanskelig i bygde-Norge (ikke minst siden sendingene må dekke unionen av kanalenes målområder). DRM er langt bedre egnet: Her er det én stasjon, én sender (gjerne plassert på taket av redaksjonens lokaler, gjerne drevet av lokalradioens egne teknisk kyndige). Fortsatt har du muligheten for å sette opp flere sendere, i et enkelt-frekvens-nettverk slik at du ikke beslaglegger ti frekvenser for ti sendere, slik enkelte lokalradioer gjør i dag. Det betyr at det blir pass til langt flere kanaler på skalaen. Kanalbredden på DRM er halvdelen av FM-kanalbredden, det vil ytterligere doble antall mulige kanaler. Mens gamle analoge FM-radioer var så lite selektive at du måtte ha en ubrukt kanal mellom to nabokanaler på skalaen (sant nok: du kunne bruke den mellomliggende kanalen i nabodistriktet, så lenge signalene var tilstrekkelig svake i ditt distrikt), så har moderne digitale tunere ingenting imot at kanalene ligger mer eller mindre kant-i-kant. I praksis gir DRM plass til minst 3-4 ganger så mange kanaler på FM-båndet som analog FM gjorde.
Min gjetting er at dersom det har kommet ut DRM+ mottakere på det europeiske markedet (de handterer selvsagt også DRM i AM-båndene) når vi nærmer oss 2022, vil ihvertfall en del av FM-båndet bli satt av til 100 kHz brede kanaler for lokalradioene, egnet for DRM. Og Norkring vil få konsesjon til å begynne å sende DRM på lang- og mellombølge for å dekke hele fjellheimen og kyststrøkene langt til havs med tre NRK-kanaler. Og DAB-radioene vi da kjøper vil være DAB/DRM-radioer.
Jeg har ikke hørt noen konkrete signaler i den retningen - hvis man da ikke vil tolke det som et indirekte svar at hvis du stiller noe som helst spørsmål til offentlige og halv-offentlige instanser omkring DRM, kniper de munnen sammen og vil ikke si ett eneste ord.
Derfor jeg er skeptisk til DAB utbygging, når tv dekningen ikke ble som forespeilet i Finnmark.
Og det er stor forskjell på mottak i bil, har både glassantenne og pisk(glassfeste inne/ute) som er mye bedre....Men det er generelt best mottak på blokka hvor NRK kanaler er, så feks Radio Rock, P6 Rock, P7 Klem, P4, Radio Norge kan man nesten glemme....... Så valgfrihet med mange flere kanaler er heller ikke helt sant. Kan stort sett bare bruke NRK 1,P3, Mp3 når jeg kjører rundt i Finnmark....
@keal: Du presenterer rene løgner.......
At en 3G/4G basestasjon kun kan betjene 50-150 stykker som hører på radio er bare vas....... Bare å åpne FB på mobilen med små videoer som starter krever mye mer data det......I følge det du sier så må det nesten være basestasjoner i hvert bygg da?? ...... feks 2000-3000 basestasjoner i Oslo
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
http://m.dinside.no/php/art.php?id=937025
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det er dramatisk forskjell på websurfing, oppdatering av FB-status etc. og striming. Hvis basen handterer f.eks. 16 Mbps, kan du laste ned 1 Mbyte på et halvt sekund, og så er forbindelsen stille, fra din side, i ti sekunder, et halvt minutt, eller to minutter, mens du leser innholdet. I snitt overfører du knapt data i det hele tatt. Basen har en kapasitet på 7,2 Gbps i timen, og din andel av det er knøttliten nå du leser og tenker og skriver mellom hver overføring.
Striming er anneledes. NRK-appen, med lydkvalitet tilsvarende DAB, belaster forbindelsen kontinuerlig med 90 Mbyte/time, dvs. 720 Mbit / 3600 sek, eller 0,2 Mbps. Også radiolyd overføres "støtvis" - NRK-appen henter 10 sek lyd, rundt 2 Mbit, av gangen. Kan basen levere 16 Mbps kan det hende du får det på 1/8 sekund. Men da tar du hele kapasiteten, og andre må vente. Du får fortsatt ikke plass til mer enn 80 forbindelser á 0,2 Mbps på 16 Mbps kapasitet.
Dessuten: 16 Mbps er under gode signalforhold. Jeg har under dårlige forhold målt helt ned til 0,75 Mbps mot en LTE-base. Signalmodulasjon er ikke mitt fag, så jeg er ikke sikker på hvordan man gjør det, men mistenker at det er basen som ser på signalstyrke og feilrate og sier til min mobil: "Vi blir nødt til å øke lengden på bitene når vi snakker sammen, for å være sikker på at både du og jeg får større mulighet for å bestemme om det er en 1 eller en 0 før den er over!" Lengre bits tar mer tid å sende, okkuperer basen en større del av tiden, reduserer total-kapasiteten. Antagelig legges det på mer feilkorreksjon også; det stjeler plass fra nytte-kapasiteten.
Denne endringen i kodingen til "lengre bits" går på hver enkelt forbindelse. De med godt signal kan fortsatt bruke "smale" bits. Basen handterer en blanding av gode, middels og dårlige forbindelser, så den effektive totalkapasiteten ligger et sted mellom "idealet", som du måler når du står rett ved basen, og det du får i ytterkanten av dekningsområdet, med maksimal lengde på bitene.
Vær klar over hva "+" i LTE+ betyr: Jeg har målt opp til 37-38 Mbps over LTE+. Men da behøver det ikke være over én enkelt base - med LTE+ kan du i prinsipp snakke med samtlige LTE-baser som har deg innen sitt dekningsområde, og datapakkene fordeles over samtlige linjer.
Hvis du lurer på hvordan jeg måler hastigheten: Jeg har falt ned på OpenSignal-appen (Android). Jeg prøvde ut et par andre, og stort sett var de ganske enige i måleverdier, men jeg likte brukergrensesnitt og funksjonalitet best i OpenSignal. Hvis du selv vil måle: Legg merke til at du bør gjøre et par målinger etter hverandre, særlig når du kommer inn i et nytt område. Det virker klart som at mange baser velger en "play safe"-strategi mot nye og ukjente kontakter, og sender på lav bitrate, "lange bits", til den er sikker på at signalet er godt nok til at den kan gå over på kortere bits, høyere hastighet. Den første målingen er derfor ofte betydelig dårligere enn den neste, hvis du er ny i cellen. Måleverdiene er selvsagt aldri helt stabile - de avhenger av hvor mye kapasitet andre brukere har okkupert, så for å få best mulig verdier (om det er det du er ute etter) bør du holde deg våken til midt på natta og måle når alle andre brukere sover
At du ikke får inn samtlige reklamekanaler på DAB er ingen hemmelighet. Ingen har forespeilet deg at du kom til å få det. Med under sjettedelen så mange sendere totalt (jeg er ikke sikker på forholdstallet akkurat i øyeblikket, men det ivertfall ikke mer enn 1:6) er det selvsagt at dekningen er vesentlig dårligere, og med store hull også langs f.eks. E6. En ren profittorientert utbygging er nærmest pr. def styrt av hvor man finner flest mennesker som kan påvirkes av reklamebudskapet. I den konkurransen stiller Finnmarksvidda ganske svakt. Skal du ha flere sendere i reklamenettet, må lytterne vise at de er verd det: La seg påvirke av reklamen, kjøpe de produktene det reklameres for, så leverandørene ser at det lønner seg å kjøpe radioreklame, og kjøper mer, slik at radiokanalene får råd til å betale for flere sendere. Slik er den kommersielle virkeligheten, om du liker det eller ikke...
Det er ikke nødvendig å sette smilefjes etter "2000-3000 basestasjoner i Oslo". Gå inn på finnsenderen.no, og zoom inn på Oslo sentrum. For å vise mobilbaser må du gå så tett innpå at kartutsnittet dekker ca 2000 * 3000 meter. Når jeg tar et tilfeldig utnsitt her og nå, forteller kartet at det er 157 GSM-baser, 390 LTE-baser og 166 UMTS-baser - til sammen 713 baser bare i denne lille ruta (2*3 km er bare en liten del av Oslo sentrum).
Jeg har klaget til Nkom (som leverer finnsenderen.no) på at jeg ikke får se større områder av gangen, men avtalene de har med mobil-leverandørene tillater dem ikke å vise større arealer av gangen - fordeling av basestasjoner klassifiseres som "konkurranse-sensitiv" informasjon. (Men du kan jo selv ta flere kant-i-kant utsnitt og lime sammen som en mosaikk!)
Så jeg forstår egentlig ikke hva du mener at er "rene løgner" i det jeg presenterer
Hvis du vil ha mer detaljopplysnigner om DAB-dekningen i Europa, kan du også gå til statusrapporten fra European Broadcasting Union, EBU, fra jaunar i år, på http://www.ebu.ch/files/live/sites/ebu/files/Publications/EBU-MIS%20-%20Digital%20Radio%20Report%202016.pdf
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
(Hvis noen bryr seg om det tekniske: Singalene går med lyshastighet, og fra én bit sendes ut til den neste sendes ut, har den første fart 150 km av gårde. Hvis du mottar signaler fra to sendere, den ene 5 km fra deg, den andre 20 km fra deg, dvs. forskjell i avstand er 15 km, så slår signalet fra den nærmeste senderen det fra den andre med ca. 1/10 bit: De første 15 km har du bare "1"-verdi fra den ene senderen, så får du "1" fra begge, også varer det i ca 45 km, og så får du en hale med signal bare fra den andre senderen. Bitene fortsetter ikke helt ut de 150 kilometrene; i så fall kunne halen på en bit fra en sender svært langt borte flyte inn i neste bit fra en sender svært nær. Så biten strekker seg bare over den første halvdelen av de 150 km mellom starten på hver bit.)
Men dekoding av både administrativ informasjon og dekomprimering av lyden krever en del CPU-kraft, en del behandlingstid. Ulike radioer kan ha radiobrikker med ulikt kraftige prosessorer, og derfor bruke ulikt mye tid på å komme fram til lyd som skal sendes til forsterkeren. En langsom prosessor bruker lang tid på å få signalet gjennom kverna, en hurtigere bruker kortere tid. Det er akkurat som for nettradio på PCer: Hvis du har stående en utgammel PC med 200 MHz prosessor, en helt ny med 3,6 GHz prosessor, og setter dem opp side om side for å spille av samme nettradio, kan den gamle PCen ligge flere sekunder bak den nye.
Det ikke så enkelt som å bare sette inn en raskere prosessor (eller rettere: Å velge en radiobrikke med raskere prosessor), spesielt ikke på batteriradioer: Strømforbruket til en CPU er ekstremt avhengig av klokkefrekvens. For at batteriene skal vare så lenge som mulig, vil man kjøre på så lav frekvens som mulig.
En sammenligning med en standard som begynner å bli godt kjent: "Bluetooth Smart" - den het opprinnelig "Bluetooth Low Energy" og hovedforskjellen til gammeldags Bluetooth var for å spare batteristrøm. En betydelig andel Smart-brikker i dag har prosessor som kjører på 16 MHz klokkefrekvens (selv min første PC for 26 år siden kjørte på 25 MHz!) - kun for å spare strøm. Da Nkom for seks år siden testet strømforbruket til ulike DAB-radioer, brukte "vinneren" (se http://www.nkom.no/fritid/digital-radio/digital-radio/test-av-dab-sendere/_attachment/550) 0,47 Watt ved kjøring på batterier, 1,5 W ved kjøring på nettspenning. Jeg mistenker, uten at testrapporten sier noe om det, at på batteri ble prosessorfrekvensen satt ned, så lyden ble mer forsinket, i batterimodus. Når det er nok av strøm, kan frekvensen settes opp og behandlingstiden redusert, dvs. mindre forsinkelse.
(NB: 0,47 W, eller 1,5 W, er "alt inklusive", også strømfobruk til display og forsterker og whathaveyou. Selve tuneren, radiobrikka, trekker neppe mer enn 0,1 Watt.)
Det er ikke så fryktelig mange leverandører av radio-brikker. Når du sammenligner radioer (særlig ulike modeller fra samme produsent) er sjansene ganske store for at samme brikke sitter i samtlige av dem, eller ihvertfall i samtlige av samme klasse. Da kan du sånn grovt sett anta at forsinkelsen, behandlingstiden, er den samme i alle disse radioene, når det ikke er andre variasjonsfaktorer. Mellom ulike radiobrikker kan det variere. Og som med den Sangean-radioen testet av Nkom for seks år siden: Den bruker selvsagt samme radiobrikke på batteri og nettstrøm, og der gjør ytre forhold en dramatisk forskjell.
* * *
Uansett: Når lyden skal komprimeres, er det umulig å lage en koder, på sendersiden, med null forsinkelse: Grunn-ideen bak komprimering er å ta oversikt over en hel blokk lyd, og finne andre og mer plass-økonomiske måter å representere den lyden. Men du må vente til du har samlet opp en blokk med lyd før du kan begynne! Så kommer den tiden det tar å finne beste komprimering. Da har du en forhåpentligvis mindre blokk til å sende ut på linja. Hvis vi snakker om nettradio, kan vi ikke sende "knøttsmå" pakker; da vil det aller meste av kapasiteten gå bort i "innpakning": I IPv6 har du minimum 80 bytes innpakning pr IP-pakke, så hvis du sender komprimerte lyd-data 80 bytes av gangen er bare halvparten av kapasiteten brukt til nyttedata! Du vil helst samle opp så mye lyd som mulig, fylle en så stor pakke som mulig, før du sender noe.
Så kommer pakken av gårde, da! På mottaker-siden er det mye av det samme: Om du ikke har super-optimalisert, spesialtilpasset programvare på PCen, vil nett-programvaren vente på bytene, en etter en, til hele IP-pakken er mottatt, før den sendes videre til radio-appen (eller nettleseren, på en ordinær PC. Først da kan programvaren begynne på dekomprimeringen...
Det er lett å forstå at det er ganske meningsløst å operere med noe "tiddsignal" (for ungsauene: Spør bestefar hva 'tidssignalet' på radioen var for noe! Jeg vet ikke når det forsvant; det begynner å bli mange år siden nå!).
Egentlig gjør det ikke noe om radioprogrammet kommer fram noen få sekunder senere. Det er et langt større problem ved IP-telefoni - der går du gjennom akurat samme balletten, alle de samme forsinkelses-elemetene. Når du tror motparten holder inne fordi han venter på noe fra deg, begynner du å prate. Men han har begynt å snakke allerede, det han sier er på vei gjennom mølla. Siden han ikke hørte noe fra deg, begynte han å snakke... Og så snakker dere i munnen på hverandre, fordi begge tror at den andre sitter og venter!
Den gang vi hadde ISDN, ble det samlet opp seks millisekunder tale før den ble sendt av gårde. Dessuten var cellen (de ble kalt celle, siden det ikke var på pakke-nivå i protokollen) utformet slik at en svitj, eller mottaker, ikke behøvde å vente til hele cellen var i hus for å starte videresending eller behandling. Derfor hørte du "umiddelbart" at motparten begynte å si noe, og du snakket ikke i munnen på ham.
* * *
Det er ingen form for "bufring" i DAB i samme forstand som bufring i en nettradio. Der har du en aktiv, privat, dialog med senderen, der du forteller eksplisitt at "send meg tretti sekunder lyd med start fra tre minutter og ti sekunder etter starten av programmet". PCen / mobilen får dette overført svært rakst, og holder lyden i en bufffer for avspilling over de neste tretti sekunder. Det kan være mer enn tretti sekunder, også: Med NRKs radio-app kan mobilen be om å få sendt ti minutter med lyd, slik at du har til du skal kjøre gjennom Lærdalstunnelen. Når du kommer ut av den, tar radio-appen kontakt med NRK-tjeneren igjen: Det var på håret, du! Kan du sende meg de nete ti minuttene lyd så fort som mulig, så jeg kan få fylt opp bufferen min før neste tunnel?
Et slikt opplegg er fundamentalt avhengig av at radio-serveren mottar individuelle forespørsler fra lyttere, og sender ut blokker med radiolyd individuelt tilpasset til hver enkelt lytters forespørsler. En annen forutsetning er naturligvis at lyden finnes tilgjengelig når du spør etter den: Skal du på en ti minutters tur gjennom Lærdalstunnelen når du hører på en direkte sending, kan du ikke bufre opp lyden ti minutter framover i tid. Eneste mulighet er at du allerede er ti minutter på etterskudd, og ber om å få det som egentlig ble sendt ut for ti minutter siden, og derfra fram til "nå".
Og hvordan klarer du å komme ti minutter på etterskudd? Ved å ha brudd i forbindelsen! Starter du bilturen uten forsinkelse, og så får du et ti sekunders brudd i 3G/4G-forbindelsen, blir det taust i radioen - du kan ikke forespørre framtidig lyd! Når da forbindelsen kommer tilbake og fortsetter der den slapp, da er du ti sekunder på etterskudd, og mobilen kan handtere neste ti sekunders brudd uten at du merker det. Får du så et tjue sekunders brudd, da har du lyd i buffer til de første ti sekundene, og så blir det stille i ti sekunder. Nå du da er på sporet igjen, er du tjue sekunder på etterskudd, og kan ta neste tjue sekunders brutt uten at du merker det. Hvert brudd i lyden som du reelt opplever, som du hører, øker tilsvarende hvor mye du er på etterskudd, og øker maksimal-lengden på brudd i forbindelsen som kan handteres uten at du merker det.
Da Dinside kjørte Oslo-Bergen med DAB og mobilradio side om side tror jeg ikke at de helt hadde fortstått det der - se http://www.dinside.no/936166/test-dab-eller-nettradio-i-bilen. De observerer en rekke korte brudd i mobildekningen tidlig på turen, men etterhvert blir det færre... Det virker som de tror at det blir færre brudd i dekningen, uten å forstå at det er fordi bruddene etterhvert dekkes over av bufringen! Når de kjører 9 km (som er rundt sju minutters kjøring) før de får noe utfall, virker det ikke som at de forstår at det skyldes at summen av korvarige utfall tidligere på turen faktisk summerer opp til sju minutter. Og forrige utfall, før Lærdalstunnellen, var reelt på sju minutter, selv om kanskje seks minutter og femti sekunder ikke ble oppdaget fordi mobilen spilte av lyd fra sin buffer!
Korsom alt er: Nei, du har ingenting overhodet i denne gata fra DAB. Det er ingen slik bufring. Du kan ikke be om å få tilsendt de siste ti minuttene lyd fordi du gikk glipp av dem da du var i tunnelen; den lyden er tapt.
Når du får lang forsinkelse i en mobilradio fordi du har hatt tidligere brudd, og etterpå få du avspilt lyd fra en buffer, er det noe helt annet enn at det tar lang tid å få kvernet lyd gjennom komprimerings- og dekomprimerings-kverna i DAB. (Du har akkurat det samme i nettradio også!) Den forsinkelsen har helt andre årsaker, og det er feil å sette merkelappen "bufring" på det.
Hvis du mister lyden fra en DAB-radio, f.eks. i en tunnel uten DAB-dekning, så er lyden sendt da du var inne i tunnelen "tapt for alltid" - du kan ikke be om å få den sendt på nytt, litt forsinket. Sånn sett er det akkurat som FM-radio; der hadde du heller ikke den muligheten.
* * *
Bufringen i NRKs radio-app gir en dramatisk forbedret "brukeropplevelse", forutsatt at du hører på samme kanal over lang tid. Skifter du kanal, tømmes bufferen, og du må begynne å "spare opp" brudd i forbindelsen for å komme på etterskudd til å kunne tåle nye brudd. Men NRK-appen tillater deg faktisk å "frivillig" gå tilbake i tid: Når du skifter kanal, kan du fortelle appen "Gå fem minutter tilbake i tid; legg inn en fem minutters forsinkelse, slik at du allerede i utgangspunktet har en buffer som kan handtere fem minuters brudd". ... Det er tydelig at appen er utviklet av folk som vet at vi lever i et tunnel-land!
Jeg har en viss sans for bluegrass, og installerte Country Radio-appen som alternativ til NRKs radio-app. Jeg vet ikke hvor mye Country Radio bufrer, og det er ingen mulighet for å styre det. Men den ga dramatisk mange flere "hørbare" utfall enn NRK-appen. Jeg vil tro at det gjelder en betydelig andel av radio-appene for å tak i de titusenvis av nettradio-stasjoner som er nettradioens suverene pre over både DAB og FM.
Ulempen ved bufring, særlig på det nivå NRK-appen tilbyr: Lytterne blir ledet til å tro at 3G/4G-dekningen er langt bedre enn hva den reelt er. Du kjører opp fjellveiene, og oppe på vidda har du "mobilradio-dekning" hele veien fram til hytta. Det du ikke vet, er at de siste tjue minuttene har du ikke hat dekning i det hele tatt! Mobilradioen har bare fortsatt å spille av det den bufret opp da du var nede i dalen, som om du hadde stukket inn en CD i spilleren. Når du våkner neste morgen og vil høre værmeldingen, er det ikke lyd i mobilradioen, selv om den virket perfekt i går kveld!
(Jeg tror den offisielle utgaven av NRKs radio-app fortsatt bufrer maks 10 minutter, men det er en prøveutgave av neste versjon der du kan ha "radiolyd" inntil 60 minutter etter at du mistet forbindelsen.)
Hvis du tror at "jeg har jo nettradio overalt hvor jeg kjører, da må vel det Telenor snakker om, å bruke 4G-nettet til telefonsamtaler, fungere like godt!" Nei. Det fungerer hvis du har et GSM-nett å falle tilbake på når 4G-nettet svikter. Du kan ikke basere deg på ti minutters bufring/forsinkelse av det du sier, og det motparten din sier, når du sitter i en dialog.
4G-nettet vil bli bygget videre ut; det er selvsagt. Hvis det noen gang blir så fullstendig utbygget og så pålitetlig at telefonsamtaler kan flyttes over dit uten å ha et GSM-nett å falle tilbake på, da har vi også et nett der det ikke lenger bruk for all den bufringen som NRKs radio-app gjør.
Jeg syns det har vært for lite debatt om akkurat dette, ikke bare mtp DAB, men fremst fordi strømming overtar. Dette er bare dødsstøtet fordi FM ennå fyller et snev av funksjonen. Men hva annet er det alle har å lytte til? Mobilen javel, men snakk om å legge alle egga i en sårbar kurv. Strømnettet er nesten det eneste akseptable jeg kommer på.
Selv er jeg en Ludditt som ikke klarer å fascineres over DAB i det hele tatt, og som heller sitter oppe om natta for å lytte til radiobølger som kommer sprettende ned fra hist og pist via Ionosfæren.
Apropos, hva brukes AM-frekvensene til i Norge i dag? Kunne et radioselskap fått konsesjon om de ville, eller ville det "stjelt lyttere" fra DAB?
Og hva skal FM-nettet brukes til?
En litt snevrere tolking er "frekvenser under 30 MHz brukt til lydkringkasting". Se på den grafiske framstillingen på http://www.nkom.no/teknisk/frekvens/frekvensstrategi-og-frekvensplan/informasjon-om-nasjonal-frekvensplan/_attachment/6259 - bare det som er blått, og ikke engang alt det blå, er avsatt til lydradio. Vil du ha mer detaljer om hvert enkelt delområde, se på http://frekvens.nkom.no/Frekvensportalen/index.xhtml (53 sider detaljer, med masse linker til andre dokumenter - det er kanskje litt for mye detaljer for de fleste...)
OBS, veldig OBS! Den grafiske presentasjonen er logaritmisk. Hver rad er ti ganger så stor som den over. AM-båndene utgjør de tre øverste radene av sju, men ville på en lineær skala bare fylle 1/9 av den fjerde raden. Det er fint lite frekvensplass i AM-båndene! Hele langbølgebåndet (den blå blokka til høyre i første rad) har plass til 14 sendere, hver med 9 kHz kanalbredde. Hele langbølgebåndet er på 126 kHz - noe under tidelen av én enkelt DAB-blokk. Eller om du vil: 1/40 av en 5 MHz-tildeling til en mobil-operatør. (5 MHz er det minste som tildeles.) Så det har liten hensikt å tenke på disse frekvensene til slik bruk.
Et annet problem: Signalene fra den gamle LB-senderen på Kløfta bredte seg over hele Østlandet, fra svenskegrensa til Breheimen, Hardangervidda og nedover Sørlandet. I min barndoms sommerferier i Flekkefjord hadde ikke FM-utbyggingen kommet dit enda, men selv der kunne vi fange inn Kløfta for å høre Lørdagsbarnetimen på Kurér-radioen. Så langt er det bare bra - men under spesielle atmosfæriske forhold kunne bølgene også bre seg til Danmark, Tyskland og enda lengre sør, og skape interferens med andre sendere på samme frekvens. Derfor hadde Norge frekvensen for seg selv i hele Nord-Europa. Det var ikke plass til mye mer enn 14 LB-sendere i hele Europa!
MB og KB ga en god del mer frekvensplass, og bølgene brer seg ikke like lett langs bakken. Men særlig for kortbølgen om natta kan ionosfæren virke som en reflektor som speiler bølgene ned på et helt annet sted på jorda. (Om dagen ødelegger sollyset refleksjonsevnen til ionosfæren.) Derfor er det streng internasjonal regulering av alle frekvenser i AM-båndene, slik at ikke land forstyrrer hverandres sendinger.
De frekvenser Norge fikk tildelt for mange tiår siden, f.eks. til Kløfta-senderen, tviholder Nkom på, og har fortsatt rett til å bruke til kringkasting. Under spesielle forhold, f.eks. når Norsk Radio-Historisk Forening har "field day", gis det en midlertidig tillatelse til å starte opp en AM-sender for å demonstrere de gamle radioene. Men du får neppe noen permanent tillatelse til å starte sendinger, ikke i dag.
Det finnes en digitalradio-standard for AM-båndene, Digital Radio Mondiale eller DRM (som ikke har noe med Digital Rights Management å gjøre!). Norkring kan revitalisere Kløfta-senderen, og med én enkelt DRM-sender formidle NRK P1 til hele fjellheimen sør for Trondheim, og selvsagt resten av Østlandet. En tilsvarende sender i Tromsø kunne dekke Nord-Norge. DRM på AM-båndene er diskutert i Digitalradio-rapporten fra 2005 som et supplement til DAB, og på den tiden kunne du kjøpe kombi-mottakere for både DAB og DRM. EU har anbefalt sine medlemsland DRM som "supplerende teknologi" ved siden av DAB. Da EBU spesifiserte et sett minimuskrav til radiobrikker (hvis produsenten ville smykke seg med "Oppfyller SmartRadio-kravene") ble DRM inkludert i kravene. DRM har en rekke egenskaper felles med DAB+: Samme kodek. I hovedsak samme feilkorreksjon. OFDM-modulasjon, som DAB, slik at singel-frekvens-nettverk er fullt mulig. Så å lage en kombi DAB/DRM-radio ville "gjenbruke" mye av logikken for begge systemene. Men DRM multiplekser ikke flere radiokanaler på samme sender; det er trangt nok for én stasjon på 9 kHz båndbredde!
Over en 9 kHz AM-kanal kan du maksimalt regne med at det står igjen 24-32 kbps plass til lydinformasjon etter at administrative data, feilkorreksjon etc. har tatt sitt. Vi snakker overhodet ikke om DAB-kvalitet lyd. Men likevel: Jeg har prøvelyttet en del til AAC+ på 24 og 32 kbps, og realiteten er at kvaliteten er utrolig god, tatt i betraktning av at der er snakk om halvdelen (og mindre enn det) av en gammeldags telefoni-kanal. Til bil- og båt-bruk og på hytta er det fullt ut tilstrekkelig.
Norge har frekvenser i LB- og MB-båndene som gir mulighet for å formidle ca. tre kanaler med DRM-teknologi over hele landet. Jeg har argumentert sterkt for at myndighetene burde erklære klart og tydelig DRM som del av en langsiktig strategi. Når de ikke gjør det, ser jeg to grunner: De vil ha DAB på plass først, sikre seg at ikke folk forsinker DAB-innføringen ytterligere ved å sitte på gjerdet og vente på kombi DAB/DRM-mottakere (selv om brikka i ny-radioen kan handtere DRM, er det ingen garanti for at den som har designet menyene har tatt med et innslag for å velge DRM!). Det andre er beslektet: Pr idag finnes det knapt mottakere å få kjøpt. (Mangelen på DAB-radioer til akseptabel pris som skapte store hindringer i de første DAB-årene.)
Men det skjer noe interessant: India har startet et storstilet program for digitalisering av radioen. DAB ville kreve så mange sendere at India ikke ville ha råd til det, så de har satset på DRM - se http://www.drm.org/?page_id=2494. India er et gigantisk marked, men kundene kan ikke betale høye priser, så det må masseproduseres billige DRM-mottakere. Det betyr at hvis/når DRM tas i bredskala bruk i Europa vil det være helt umulig å kreve luksus-pris for mottakerne - det vil bare føre til at noen begynner lavpris-import fra India.
Hvis du legger fram en seriøs, grundig underbygget plan for DRM på LB og MB og sender inn en konsesjonssøknad til Nkom, kan det hende du kommer i dialog med dem. Jeg vet ikke om noen, f.eks. Norkring, er tildelt noen konsesjon pr i dag, men har en viss tvil. Problemet (for andre enn NRK/Norkring) er at å kunne nå hele befolkningen, hele fjellheimen, skjærgården og andre ubebodde strøk, med en håndfull sendere, er en så verdifull ressurs at Nkom og Nasjonal Sikkrehet-Myndighet vil kreve at "beredskapskanalen" NRK P1 blir formidlet, og som uavhenig aktør er du neppe så interessert i det!
* * *
Så vidt jeg vet er det enda ikke sagt noe om hva FM-båndet skal brukes til. Det har ingen bråhast siden lokalradioer er strødd ut over hele båndet fram til 2022. DRM-standarden, som opprinnelig var tiltenkt frekvenser under 30 MHz, har fått en utvidelse, DAB+, for høyere frekvenser, opp til toppen av FM-båndet. I DRM+ er kanalene utvidet til 100 kHz bredde, som gir god plass for full lydkvalitet og ekstra-info, f.eks. tekst a la RDS-tekst.
En DAB-sender har kapasitet til å formidle 12-20 (lokal)radio-kanaler, og det er meningsløst kostbart i både frekvenser og penger for en lokalradio sette opp en full DAB-sender der 5% av kapasiteten utnyttes. Å koordinere 20 lokalradioer til å dele på en sender er mulig i storbyene, mem ganske vanskelig i bygde-Norge (ikke minst siden sendingene må dekke unionen av kanalenes målområder). DRM er langt bedre egnet: Her er det én stasjon, én sender (gjerne plassert på taket av redaksjonens lokaler, gjerne drevet av lokalradioens egne teknisk kyndige). Fortsatt har du muligheten for å sette opp flere sendere, i et enkelt-frekvens-nettverk slik at du ikke beslaglegger ti frekvenser for ti sendere, slik enkelte lokalradioer gjør i dag. Det betyr at det blir pass til langt flere kanaler på skalaen. Kanalbredden på DRM er halvdelen av FM-kanalbredden, det vil ytterligere doble antall mulige kanaler. Mens gamle analoge FM-radioer var så lite selektive at du måtte ha en ubrukt kanal mellom to nabokanaler på skalaen (sant nok: du kunne bruke den mellomliggende kanalen i nabodistriktet, så lenge signalene var tilstrekkelig svake i ditt distrikt), så har moderne digitale tunere ingenting imot at kanalene ligger mer eller mindre kant-i-kant. I praksis gir DRM plass til minst 3-4 ganger så mange kanaler på FM-båndet som analog FM gjorde.
Min gjetting er at dersom det har kommet ut DRM+ mottakere på det europeiske markedet (de handterer selvsagt også DRM i AM-båndene) når vi nærmer oss 2022, vil ihvertfall en del av FM-båndet bli satt av til 100 kHz brede kanaler for lokalradioene, egnet for DRM. Og Norkring vil få konsesjon til å begynne å sende DRM på lang- og mellombølge for å dekke hele fjellheimen og kyststrøkene langt til havs med tre NRK-kanaler. Og DAB-radioene vi da kjøper vil være DAB/DRM-radioer.
Jeg har ikke hørt noen konkrete signaler i den retningen - hvis man da ikke vil tolke det som et indirekte svar at hvis du stiller noe som helst spørsmål til offentlige og halv-offentlige instanser omkring DRM, kniper de munnen sammen og vil ikke si ett eneste ord.