Her er lyttetallene for radio. 55-60% lytter til radio hver dag - stabile prosenttall siden slutten av 90-tallet. Jeg regner med tallene inkluderer nettradio.
Interessant link, som burde trekkes fram oftere, når en viss type argumenter brukes i radio-relaterte diskusjoner.
Men tallene bør vel leses med litt defokusert blikk, så man ikke ser alle detaljene så klart. Spesielt når de brytes ned etter ulike kriterier blir del-utvalgene så små at de blir gjenstand for tilfeldige variasjoner. Eks: Fordelt på 'familiefase'. Se på 'Enslige 45-79': Fra 2004 til 2005 faller lyttingen med 11 prosentpoeng, neste år med ytterligere 9 prosentpoeng, så går det opp med 10 prosentpoeng, og i 2008 er vi nesten tilbake til startpunktet! Jeg ser ingen rasjonell grunn til at akkurat denne gruppen skulle ha en stor dipp der 30% av lytterne slutter å høre på radio i 2-3 år, og så kommmer tilbake til radioen igjen.
Det er flere "uforklarlige" sprang. Gruppert etter alder stuper 20-24 år med 17 prosentpoeng fra 1995 til 1996, men klatrer tilbake 15 prosenpoeng året etter. Heller ikke det tror jeg reflekterer en reell reduksjon av 20-24-årige radiolyttere på 15-16 prosentpoeng akkurat det ene året.
Med andre ord: Se trender over lang tid, ikke fra ett år til det neste. Ikke bryt for mye ned i smågrupper - det gir lett tilfeldige variasjoner med store feilmarginer.
På ssb.no finner jeg at "Etter frafall blir nettoutvalget på i underkant av 2000 personer", som man normalt betrakter som et 'stort nok' utvalg - når alle 2000 bidrar. Når du fordeler på ni aldersgupper, åtte yrkesgrupper eller åtte familiefaser, er det i snitt rett i overkant av 200 personer pr gruppe, den minste av disse antagelig vesentlig under 200. Det er ikke tilstrekkelig til å holde feilmarginene små. SSB-sidene har et avsnitt om "Nøyaktighet og pålitelighet", men hvis du ikke har nok kjennskap til statistikk fra før til at dette er velkjent, er jeg litt tvilende til at du får særlig mye ut av SSBs forsøk på forklaring
Nå er jo DAB-debatten aktuell igjen. Et argument jeg har sett flere ganger i kommentarfelt, er at det er noen som mener DAB-teknologien er dårligere i en beredsskapssituasjon. Jeg skjønner jo at senderne er mer komplekse i den forstand at det er digitale signaler. Jeg kjøper imidlertid ikke tankegangen at FM-kringkasting er iboende mer robust, bare fordi teknologien er analog og lettere å forstå for hvermannsen. Det er godt mulig FM er mer robust altså. Jeg er interessert i å høre om noen har noen meninger om dette?
Modulasjonsformen betyr vel i seg selv ikke så mye for robusthet mhp. beredskap; andre aspekter er langt mer vesentlige. Det kan trekkes fram en rekke punkter, som f.eks.
* "Alle" har FM-radio; ikke alle har DAB-radio * Tunnellene har FM-dekning, for trafikkmeldinger etc. * DAB-sendere kan være avhengige av klokkesignaler fra GPS; det er ikke FM * Sivilforsvarets varslingsanlegg (tyfoner) har vær kontrollert over FM-nettet * FM har pr i dag større geografisk dekning enn DAB * Det er ikke realistisk å bygge seg en "nød-mottaker" for DAB
Osv. osv. Alle punktene over taler til FMs fordel, mot DAB. Så har du en del som taler til DABs fordel, som f.eks.
* Ingen DAB-sendere er avhengig av å bli matet fra en annen "hovedsender" * Hvis én DAB-sender faller ut, forsvinner ikke signalet, det bare blir svakere * Trafikkmeldinger formidles på samtlige kanaler, ikke bare NRK P1 * En større andel av DAB-senderne har batterier/nødstrøm-aggregater * DAB har en kontinuerlig 24/7 værmeldingskanal * Halvparten av DAB-senderne mates via satellitt, ikke landlinjer som kan saboteres
Osv. osv. Men forholdene endrer seg raskt, mange argumenter forsvinner. Sivilforsvars-tyfonene går over på nøødnettet fra årsskiftet. Alle tunnneler som hadde FM får DAB (med trafikkmeldinger på samtlige kanaler) før FM slukkes. Det er vist i praksis at når GPS faller ut, faller riktignok noen lokale DAB-radioer med "billig" utstyr ut, men Norkrings nett har andre løsninger, og NRK-kanalene var overhodet ikke påvirket av GPS-utfallet.
At man ikke konstruerer en DAB-mottaker på kjøkkenbenken er nok sant. Men selv om det er prinsipielt mulig, hvor mange mennesker i Norge kan konstruere en FM-radio på hva de tilfedigvis finner i roteskuffa? Sitter du på et JostyKit byggesett for en FM-mottaker er det greit, men hvem gjør nå det? (Dessuten kan man like gjerne ha et JostyKit DAB-mottaker byggesett liggende i skuffen!) Dessuten: Med 20 mill mottakere i de tusen hjem, hva trenger man egentlig å bygge seg én til for?
Noen punkter er delvis stadig gjeldende, men ting er i endring. F.eks. utbredelsen av DAB-radioer, som er raskt på vei oppover (og det er en misforståelse at "alle" biler har FM-radio - i Digitalradioundersøkelsen 2015 Q4 var det bare 81% som hadde FM, og det tallet er neppe på vei oppover!). Argumentet er gyldig i desember 2016, men neppe i desember 2017.
Pr i dag har også NRK P1 udiskutabelt større geografisk dekning enn DAB riksblokk, og noe bedre enn DAB regionblokk, "NRK-blokka". Dette gjelder også etter internasjonale definisjoner av "dekning", som er det man refererer til i alle mer faglig rettede diskusjoner. Etter standardiserte deknings-kriterier er forskjellen langt mindre enn man kunne tro fra debattene i media, men den er likevel reell. Avstanden blir mindre, men jeg gjetter på at det tar flere år før utbyggingen f.eks. i fjellheimen og ute på vidda vil være like god som for FM. (Det har tatt førti år fra dekningskravene for FM var oppfylt å oppnå dekningen vi har i dag - det vil ta en brøkdel av den tiden før DAB er på samme nivå!)
Det som derimot er åpenbart er at en langt større andel av landet har FM-signaler med en signalstyrke som ligger skyhøyt over "dekning". Det betyr at du kan bruke vilkårlig skro-radio, uten noe som helst antenne, selv dypt nede i underkjellere, og du kan stadig ta inn FM-signalet, mens du ikke med en billig skrot-DAB-radio kan ta inn noe DAB-signal. Går du opp i første etasje og bruker bærbar radio med antennepisk, og huset er av tre (ikke stein/betong) kan du ha fullgod dekning. Men altså ikke super-langt-over-grensen signalstyrke. Etterhvert vil nok også de områdene der vi har super-signaler for DAB øke, først og fremst i tettbygde strøk. Pr i dag er llikevel skrot-radio-mulighetene mye større på FM. (Hvis FM-senderne hadde redusert sendestyrken ned til det signalnivået som var kravet til "dekning" da FM-nettet ble etablert, ville tre av fire FM-radioer bli ganske tause! Kravene til "dekning" i DAB-nettet er ganske mye høyere: På 60- og 70-tallet måtte du være forberedt på å montere en retningsvirkende antenne i et antennetårn som raget ti meter over bakken. Først når ikke det var nok til å få inn signal kunne du komme og klage på manglende dekning!)
Så "beredskaps"-argumentene for å beholde FM har blitt drastisk redusert, selv om ikke alle sammen erhelt borte enda. En del debattanter bruker både utgåtte og marginale argumenter for langt mer enn hva de er verd. Ta f.eks. Turistforeningen som klager over at de ikke får høre værmeldingen på DAB på en del av de betjente hyttene; de må bruke nettradio på mobilen. Derfor må FM-nettet ikke stenges -- men hvorfor bruker de ikke FM-radioer på DnT-hyttene? Fordi det heller ikke er FM-dekning der! De mister slett ikke noen værmelding om FM-nettet slås av. Ganske nylig gikk representanter for Fiskarlaget på nytt ut mot FM-nedlegging, med begrunnelse i at man på fiskebåtene var avhengig av værmdelingen -- men når er det værmelding på NRK P1 (som er den eneste kanalen med bedre dekning)? Er der medlingen klokka ti på ni om kvelden, etter at du har lagt til kai? Eller oppdateringen ved midnatt? Eller den du kan høre før du tørner ut, kvart på seks på morgenkvisten? Da har vi nevnt alle mulighetene. Fra kvart på seks på morgenen til ti på ni om kvelden har ikke NRK P1 værmeldinger, verken for fiskere eller fjellturister. Det er det DAB som har!
Forøvrig er det relativt mange som bruker "beredskaps"-argumentet for å ikke slukke FM, samtidig som de hevder at det er kort tid før mobil-basert nettradio vil ta over som Framtidens Løsning - uten å forholde seg til at de da gir avkall på svært mye av de samme beredskaps-mekanismene. Det er helt OK å gi avkall på beredskapen, bare det skyldes overgang til mobil-basert nettradio!
Jeg er av den oppfatning at beredskapsmeldinger må sendes over strømnettet. 230 i veggen er ihvertfall en standard de fleste har og kommer til å ha i overskuelig fremtid. Hva gjelder fiskerne går jeg ut fra at de lytter til kanal16 og 8, så jeg skjønner ikke helt hva de roter med.
Mine argument er skroting av kanskje 20 mill fullt brukbare radioer. Ingen dab på mobiltelefon, men fm. En ny dab-radio kanskje 250-500kr, men bytte i bil kan koste 5-10.000kr eller en elendig jallaløsning.
Du har vel rett i at de som lever off-grid (det er vel et ikke mer enn et dusin eller to mennesker i Norge, vil jeg tro) har aktivt valgt å selv ta ansvaret for beredskapen...
Forslaget om å bruke lysnettet er neppe alvorlig ment fra din side, men i tilfelle noen skulle ta det for å være det:
Det mest åpenbare er vel at det overhodet ikke finnes mottakere for lyd/meldinger basert på distribusjon over lysnettet. Det er heller ikke bare å gå i nærmeste radioforretning og kjøpe seg en slik - de finnes ikke på markedet.
Dernest: Tilgang til lysnettet er ganske dårlig i bil, båt og på fottur i fjellheimen. Det egner seg dårlig for f.eks. trafikkmeldinger.
Hvis dette skulle være et helt separat, uavhengig system uten "sivile" funksjoner (f.eks. radioformidling), måtte det være noe som hver eneste husstand måtte investere i diverse eksemplarer av (minst én i hver etasje i en bolig, men helst én i hvert oppholdsrom, for å være sikker på å høre det) uten å essensielt få mer enn hva siviforsvarets tyfoner gir. Når var siste gang du sist hørte en relevant nødmelding (på betydingsnivå et godt stykke over "Det er sterk kødannelse på E6 nordfra inn mot Oslo, og bilister anbefales å velge andre ruter om mulig"!), eller et signal 'Viktig melding - lytt på radio' som var mer enn en test? Det blir litt som når Mattis skal fortelle Ronja om hvor ofte han gir det han røver fra de rike som gaver til de fattige... Hvordan skal du få to og en halv million husstander til å investere i noe som de reelt aldri ser noen nytte i?
Det finnes lokalnett- og smarthus-standarder som overfører data over husets lysnett. De har ikke vært overvettes suksessfylte: Det både skaper elektromagnetisk støy, og er følsomt for slik støy. Det har vært vanskelig å få båndbredden opp på slike systemer. Så lenge det bare er snakk om kontrollsignaler er båndbredden stor nok, men for generell datatrafikk, herunder vilkårlige meldinger, er det ganske snaut, det man kan få gjennom.
Trafikk over lysnettet må være modulert på en betydelig høyere frekvens enn lysnettspenningen. Da går den ikke gjennom trafoer, og hver eneste trafo må utstyres med en bypass - en mottaker på den ene siden som sender signalene ut på den andre siden. Det er i prinsipp fullt mulig å gjøre, men det er ikke så mange som bygger utstyr for datakommunikasjon som er vant med å operere i miljøer med diverse kilovolt spenning; man er ikke forberedt på å bygge utstyr som skal fungere feilfritt i slike miljøer.
Det er sikkert en del andre innsigelser, også. Dette burde være nok til at de som eventuelt måtte snappe etter agnet skjønner at det ikke er liv laga for noe slikt system som du antyder.
Det som likevel har en viss kobling: Det er ikke tilfeldig at mange av de som likevel graver grøfter fram til de tusen hjem for å gi dem 230V nettstrøm bruker de samme grøftene - eller ihvertfall den samme erfaringen i å grave grøfter - til også å gi de samme hjemmene fiber-forbindelser. Eller de som har master kjørestrøm til jernbanen; de henger opp fiberkabler i samme master, eller legger i grunnen langs bane-traseen. Så man benytter (delvis) den samme infrastrukturen som er etablert for kraftforsyning til også å gi nettradio, med potensiale for andre funksjoner, men uten å være direkte koblet til 230V lysnettet.
Mine argument er skroting av kanskje 20 mill fullt brukbare radioer. Ingen dab på mobiltelefon, men fm. En ny dab-radio kanskje 250-500kr, men bytte i bil kan koste 5-10.000kr eller en elendig jallaløsning.
Hvis du vil si 30 mill "fullt brukbare" radioer, kan du få med deg folk også på det. Seks radioer for hver minstepensjonist, hver speunge, hver førsteklassing i grunnskolen. Hver trebarnsfamilie har tjue (etter det tallet du har plukket opp) til tretti (ifølge andre kilder) radioer som de nå vil grave fram fra skrotkasser i kjelleren, i gamle mobiltelefoner, minnepinner etc. og kassere.
Jeg finner nok mer enn mine fire "tilmålte" FM-radioer i min husholdning... Nede i kjelleren står en utgammel Tandberg TP41 som ikke har vært brukt på mange herrens år. Og etpar skrotede Walkman, begge med FM. Jeg har en minnepinne på hele 512 Mbyte som har innebygget FM-radio, med øretelefon-plugg - etter at jeg sjekket at det virket ("sort of") har den aldri reelt blitt brukt. Hjemmekino-forsterkeren min har FM-tuner - må jeg kassere den også, og kjøpe meg ny forsterker til hjemmekinoen? Jeg håper ikke! Og jeg håper jeg ikke må kaste ut FM-radioen i bilen - da forsvinner jo DAB-radioen også. "Reserve-mobilen" min har velfungerende FM-radio, selv om jeg aldri bruker den - må jeg kvitte meg med den og kjøpe en ny reserve-mobil uten FM? Dessuten har jeg to avdankede mobiltelefoner som det kanskje er på tide å få resirkulert nå, siden FM-radioen i dem ikke lenger blir brukbar til noe. Det er årevis siden mobilene blir pensjonert, så det er på tide! Men hvis jeg kasserer alle FM-radioene, hvordan skal jeg da få hørt på lokalradio-sendingene?
Fra sprak til revolver: Selv om du kan påvise at gjennomsnitts-trebarnsfamilien har tjue, eller tretti, FM-radioer, og minstepensjonisten har fire, eller seks, så kommer de ikke til å grave disse fram fra skrothaugene selv om noen av FM-stasjonene stenges. (Flere hundre lokalradioer fortsetter på FM.) I den grad de gjør det: Returselskapene sier at i snitt kan 93% av materialet i innleverte radiomottakere resirkuleres - betydelig mer enn for en del andre produktgrupper. Hvis de overhodet merker at det blir slutt på FM-sendinger, er det bare så vidt, og de har ingen problemer med å handtere det effektivt.
Forøvrig så jeg så sent som i går ei som beklaget seg i avisene om at det hadde kostet ti tusen å skifte ut radioen i bilen. Men hun hadde jo lenge ønsket seg ny GPS og navigasjonssystem, og nå fikk hun jo også ryggekamera til bilen, så selv om DAB-skiftet hadde kostet henne ti tusen kroner... If you get my drift, som man sier.
Fordi teknologien ikke finnes. Og ikke vil finnes, på mange mange år. Neppe noen sinne. Greit nok at man i statiske nett kan administrere et par dusin fast lokaliserte noder og sette opp et foruftig multikasting distribusjons-tre.
I et mobilt miljø må treet bygges om kontinuerlig: Nye greiner må opprettes på null komma null, greiner som ikke lenger blir benyttet må kappes for ikke å belaste ressurser. Selv i småskala er det ingen som har noen praktisk erfaring å snakke om - stort sett har man ingen reell erfaring med mobile noder i det hele tatt. Snakker vi om sanntids-radio må det skje uten noen form for glipp i lyden. I bystrøk (f.eks. Midtbyen mellom Elgseter bru og Bakke bru i Trondheim, som har nesten 200 mobilbaser alene) kan distribusjons-treet kreve omstruktureing bare du flytter deg fra et hushjørne til et annet.
Ingen har reell erfaring med multikast i noe som kan minne om en erstatning for generell kringkasting - med titusener, hundretusener, i ekstreme fall opp til millioner av mottakere/klienter. De som påstår at de gjør multikast, gjør reelt en kringkasting men flagget med en kanalkode: Hvis du ikke bryr deg om dette, så ignorer det! (Akkurat som en kanalvelger på en radio!) Distribusjons-mekanismen vet ingenting om hvem som lytter, og kan ikke beskjære treet ut fra det. Det er ikke mutikasting!
Skal noen kapasitet spares i mobilnettene ved multikasting må basestasjonene være bevisst hvilke data de skal sende ut til hvilke brukere. Dette gir problemer på et par ulike områder:
For det første retter moderne basestasjoner strålen i retning av mobilen, for å minimalisere interferens med andre celler. Hvis de to, tre, fire... tjue, hundre... mottakerne av samme multikast befinner seg i like mange himmelretninger som mottakere, spres signalene i like mange retninger. Og: Basestajonens antenne-løsninger er designet for å sende strålen i en retning, ikke to, tre, tjue eller hundre retninger samtidig.
Dernest: Nettradio-stasjonen, som har en bevissthet om hvilke mottakere den kommuniserer med, arbeider på IP-nivå. For basestasjonen er IP-pakker bare "noe slags binære data" - den vet ingenting om at visse IP-adresser tolkes som multikasting-adresser. Den driver ikke tjuvkikking på IP-pakkene for å avsløre at to av mobilene i dens område faktisk lytter på samme IP mulikasting-adresser, og at pakken derfor kan sendes ut én gang til begge mobilene. (Antagelig mottar den samme pakke to ganger fra nettradio-stasjonen, siden den ikke aner at basestasjonen driver slik tjuvkikking!) Det går ikke i praksis. Skal det fungere, må nettradioen ha en aktiv dialog med basestasjonen, for å fortelle den at "Denne pakken kan du sende ut til de to mottakerne som befinner seg i ditt område". Men da må nettradioen spore hver enkelt lyttende mobil, følge dem inn og ut av ulike mobilceller... Det går heller ikke! De enkelte mobiler må fortelle, ikke bare nettradioen, men også mobilnettet at "Nå vil jeg skifte kanal, så nå kan du kappe denne greina hvis jeg var siste lytter på denne kanalen i ditt område". Å melde seg av en multikasting-kanal på IP-nivå formidler ingen slik informasjon til mobilnettet. Hva om en mobil stillferdig forsvant ut av en celle - hva skal basestajonen da anta? Hva om mobilen ble avslått, eller appen avslått, uten å fortelle noe om det? Hva om mobilen bare gjemte seg bak en bergknaus i noen sekunder, for så å komme fram igjen? Skal vi handtere slikt må det etableres helt nye protokoller fra radio-appene i mobilen til mobilnettverket, mer eller mindre uavhengig av IP-nivået og dialogen med nettradioen. Det ville det ta mange, mange år å få på plass ... Les: Det vil ikke komme.
Du har et annet grunnleggende problem med mulitkasting: Allle mottar det samme, på samme tid, med samme kvalitet, og med samme protokoll. Når nettradio på mobil fungerer så bra som det gjør (med all honnør til NRKs radio-app - de som har utviklet den har virkelig forstått mange av problemene), er det fordi hver enkelt lytter kan be stasjonen om å sende på nytt data som gikk tapt. Med mye datatap kan raskt mottakeren komme flere minutter på etterskudd av direktesendingen, men da kan den også be om få få bufre opp disse minuttene i tilfelle mottakingsforholdene blir dårlige. Når du kjører inn i en tunnel har du bunkret flere minutter med lyd, nettopp fordi du er på etterskudd. Tømmer du hele bufferen før du er ute av tunnelen, sender appen spørsmål så snart du igjen har mottak: Det du sendte de siste fire minuttene, mens jeg var inne i tunnelen, kan du gi meg det på nytt? ... Noe slikt er helt umulig i et multikasting-nettverk. Mistet du fire minutter i tunnelen, så mistet du dem. Prøv å kjøre rundt i utkant-Norge uten noen som helst bufring i mobilradioen! Da får du en helt annen, og langt mindre positiv, opplevelse av mobilradio enn om du bruker NRKs mobil-app!
Vi har en relativt stor urskog av mobilteknologi-varianter - 2G, 3G og 4G er bare paraply-betegnelser over en skokk detalj-varianter. Når du flytter deg fra celle til celle: Hvis det allerede i den nye cella finnes en distribusjon av kanalen du lytter på, men din telefon handterer den ikke (f.eks. du har en 3G-telefon, og kanalener distriubert over en 4G-teknologi): Skal det da etableres en ny grein på 3G-nettet bare for deg? ("Multikasting" Hah!), eller skal de eksisterende 4G-lytterne tvinges over på 3G-nettet?
Hvis en av de eksisterende lytterne, for å spare på datakvoten, lytter i elendig kvalitet, men så kommer du inn og vil ha topp lydkvalitet, må da du akseptere hva som finnes i den cellen? Eller må de andre tvinges til å betale for høy kvalitet bare fordi du kom inn? Eller skal det opprettes en ny multikasting-grein på høykvalitet, i tillegg til at samme kanal sendes i samme celle på lavkvalitet?
Hvis nettradioen tilbyr overføring både over IPv4 og IPv6, hva skal da basestasjonen gjøre når en mobil med en IPv6-forbindelse kommer inn i dens område, der det finnes en etablert IPv4-forbindelse? Den kan ikke ta for gitt at alle IPv4-lyttere kan handtere en "oppgradering" til IPv6. Skal den ha en mekanisme for å fortelle både den nye mobilen og nettradio-stasjonen at de må gå over på IPv4? Hva om nettradioen, på sin IP-nivå multikast, har andre IPv6-forbindelser, hva skal skje med dem?
Til slutt: Hele multikasting-tanken er fundert på ideen om at det er mange som lytter til det samme, samtidig. Slik er det ved kringkasting; slikt venter folk seg av en Radiomottaker (med stor R). Men med mobil-striming forventer folk at de skal kunne velger mellom tusenvis av stasjoner. At de skal kunne spole fram og tilbake i sendingen. At de skal kunne styre hele overføringen fra appen. Den filosofien passer rett og slett ikke inn med multikasting. Forutsetningene for at multikasting skal fungere smuldrer bort. Derfor er det heller ikke spesielt mye press på å få samkjørt IP multikasting (slik nettradio-stasjonene forholder seg til det) og mobil-multikasting (slik mobilnettene forholder seg til det). Det er ikke noe marked for det. Derfor vil det neppe bli utviklet noen løsninger for det.
Så sagt på en annen måte: Mulitkasting i mobilnettene er totalt unyttig som erstatning for kringkasting av radiokanaler. Den eneste funksjon det har i den sammenhengen er rent retorisk, under forutsetning av at publikum overhodet ikke har noen peiling på de praktiske og tekniske sidene ved det.
Mine argument er skroting av kanskje 20 mill fullt brukbare radioer. Ingen dab på mobiltelefon, men fm. En ny dab-radio kanskje 250-500kr, men bytte i bil kan koste 5-10.000kr eller en elendig jallaløsning.
Hvis du vil si 30 mill "fullt brukbare" radioer, kan du få med deg folk også på det. Seks radioer for hver minstepensjonist, hver speunge, hver førsteklassing i grunnskolen. Hver trebarnsfamilie har tjue (etter det tallet du har plukket opp) til tretti (ifølge andre kilder) radioer som de nå vil grave fram fra skrotkasser i kjelleren, i gamle mobiltelefoner, minnepinner etc. og kassere.
Ja, det stemmer med min erfaring også. Jeg har sikkert over ti FM-radioer. En i bilen, to som står framme og forsåvidt går an å høre på, to som er innebygd i mobil og hjemmekino uten at jeg har bedt om den funksjonen og noensinne har brukt den, og resten i diverse skuffer og rotekasser i boden. De burde vært kastet forlengst, da jeg ikke har brukt dem på mange år. Jeg bruker mine tre DAB-radioer samt TV-dekoderen og radio.nrk.no på PC. Selv min mor på 83 hører kun på DAB-radio, og har neppe skrudd på noen av sine FM-radioer på mange år.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/radio/177
Men tallene bør vel leses med litt defokusert blikk, så man ikke ser alle detaljene så klart. Spesielt når de brytes ned etter ulike kriterier blir del-utvalgene så små at de blir gjenstand for tilfeldige variasjoner. Eks: Fordelt på 'familiefase'. Se på 'Enslige 45-79': Fra 2004 til 2005 faller lyttingen med 11 prosentpoeng, neste år med ytterligere 9 prosentpoeng, så går det opp med 10 prosentpoeng, og i 2008 er vi nesten tilbake til startpunktet! Jeg ser ingen rasjonell grunn til at akkurat denne gruppen skulle ha en stor dipp der 30% av lytterne slutter å høre på radio i 2-3 år, og så kommmer tilbake til radioen igjen.
Det er flere "uforklarlige" sprang. Gruppert etter alder stuper 20-24 år med 17 prosentpoeng fra 1995 til 1996, men klatrer tilbake 15 prosenpoeng året etter. Heller ikke det tror jeg reflekterer en reell reduksjon av 20-24-årige radiolyttere på 15-16 prosentpoeng akkurat det ene året.
Med andre ord: Se trender over lang tid, ikke fra ett år til det neste. Ikke bryt for mye ned i smågrupper - det gir lett tilfeldige variasjoner med store feilmarginer.
På ssb.no finner jeg at "Etter frafall blir nettoutvalget på i underkant av 2000 personer", som man normalt betrakter som et 'stort nok' utvalg - når alle 2000 bidrar. Når du fordeler på ni aldersgupper, åtte yrkesgrupper eller åtte familiefaser, er det i snitt rett i overkant av 200 personer pr gruppe, den minste av disse antagelig vesentlig under 200. Det er ikke tilstrekkelig til å holde feilmarginene små. SSB-sidene har et avsnitt om "Nøyaktighet og pålitelighet", men hvis du ikke har nok kjennskap til statistikk fra før til at dette er velkjent, er jeg litt tvilende til at du får særlig mye ut av SSBs forsøk på forklaring
* "Alle" har FM-radio; ikke alle har DAB-radio
* Tunnellene har FM-dekning, for trafikkmeldinger etc.
* DAB-sendere kan være avhengige av klokkesignaler fra GPS; det er ikke FM
* Sivilforsvarets varslingsanlegg (tyfoner) har vær kontrollert over FM-nettet
* FM har pr i dag større geografisk dekning enn DAB
* Det er ikke realistisk å bygge seg en "nød-mottaker" for DAB
Osv. osv. Alle punktene over taler til FMs fordel, mot DAB. Så har du en del som taler til DABs fordel, som f.eks.
* Ingen DAB-sendere er avhengig av å bli matet fra en annen "hovedsender"
* Hvis én DAB-sender faller ut, forsvinner ikke signalet, det bare blir svakere
* Trafikkmeldinger formidles på samtlige kanaler, ikke bare NRK P1
* En større andel av DAB-senderne har batterier/nødstrøm-aggregater
* DAB har en kontinuerlig 24/7 værmeldingskanal
* Halvparten av DAB-senderne mates via satellitt, ikke landlinjer som kan saboteres
Osv. osv. Men forholdene endrer seg raskt, mange argumenter forsvinner. Sivilforsvars-tyfonene går over på nøødnettet fra årsskiftet. Alle tunnneler som hadde FM får DAB (med trafikkmeldinger på samtlige kanaler) før FM slukkes. Det er vist i praksis at når GPS faller ut, faller riktignok noen lokale DAB-radioer med "billig" utstyr ut, men Norkrings nett har andre løsninger, og NRK-kanalene var overhodet ikke påvirket av GPS-utfallet.
At man ikke konstruerer en DAB-mottaker på kjøkkenbenken er nok sant. Men selv om det er prinsipielt mulig, hvor mange mennesker i Norge kan konstruere en FM-radio på hva de tilfedigvis finner i roteskuffa? Sitter du på et JostyKit byggesett for en FM-mottaker er det greit, men hvem gjør nå det? (Dessuten kan man like gjerne ha et JostyKit DAB-mottaker byggesett liggende i skuffen!) Dessuten: Med 20 mill mottakere i de tusen hjem, hva trenger man egentlig å bygge seg én til for?
Noen punkter er delvis stadig gjeldende, men ting er i endring. F.eks. utbredelsen av DAB-radioer, som er raskt på vei oppover (og det er en misforståelse at "alle" biler har FM-radio - i Digitalradioundersøkelsen 2015 Q4 var det bare 81% som hadde FM, og det tallet er neppe på vei oppover!). Argumentet er gyldig i desember 2016, men neppe i desember 2017.
Pr i dag har også NRK P1 udiskutabelt større geografisk dekning enn DAB riksblokk, og noe bedre enn DAB regionblokk, "NRK-blokka". Dette gjelder også etter internasjonale definisjoner av "dekning", som er det man refererer til i alle mer faglig rettede diskusjoner. Etter standardiserte deknings-kriterier er forskjellen langt mindre enn man kunne tro fra debattene i media, men den er likevel reell. Avstanden blir mindre, men jeg gjetter på at det tar flere år før utbyggingen f.eks. i fjellheimen og ute på vidda vil være like god som for FM. (Det har tatt førti år fra dekningskravene for FM var oppfylt å oppnå dekningen vi har i dag - det vil ta en brøkdel av den tiden før DAB er på samme nivå!)
Det som derimot er åpenbart er at en langt større andel av landet har FM-signaler med en signalstyrke som ligger skyhøyt over "dekning". Det betyr at du kan bruke vilkårlig skro-radio, uten noe som helst antenne, selv dypt nede i underkjellere, og du kan stadig ta inn FM-signalet, mens du ikke med en billig skrot-DAB-radio kan ta inn noe DAB-signal. Går du opp i første etasje og bruker bærbar radio med antennepisk, og huset er av tre (ikke stein/betong) kan du ha fullgod dekning. Men altså ikke super-langt-over-grensen signalstyrke. Etterhvert vil nok også de områdene der vi har super-signaler for DAB øke, først og fremst i tettbygde strøk. Pr i dag er llikevel skrot-radio-mulighetene mye større på FM. (Hvis FM-senderne hadde redusert sendestyrken ned til det signalnivået som var kravet til "dekning" da FM-nettet ble etablert, ville tre av fire FM-radioer bli ganske tause! Kravene til "dekning" i DAB-nettet er ganske mye høyere: På 60- og 70-tallet måtte du være forberedt på å montere en retningsvirkende antenne i et antennetårn som raget ti meter over bakken. Først når ikke det var nok til å få inn signal kunne du komme og klage på manglende dekning!)
Så "beredskaps"-argumentene for å beholde FM har blitt drastisk redusert, selv om ikke alle sammen erhelt borte enda. En del debattanter bruker både utgåtte og marginale argumenter for langt mer enn hva de er verd. Ta f.eks. Turistforeningen som klager over at de ikke får høre værmeldingen på DAB på en del av de betjente hyttene; de må bruke nettradio på mobilen. Derfor må FM-nettet ikke stenges -- men hvorfor bruker de ikke FM-radioer på DnT-hyttene? Fordi det heller ikke er FM-dekning der! De mister slett ikke noen værmelding om FM-nettet slås av. Ganske nylig gikk representanter for Fiskarlaget på nytt ut mot FM-nedlegging, med begrunnelse i at man på fiskebåtene var avhengig av værmdelingen -- men når er det værmelding på NRK P1 (som er den eneste kanalen med bedre dekning)? Er der medlingen klokka ti på ni om kvelden, etter at du har lagt til kai? Eller oppdateringen ved midnatt? Eller den du kan høre før du tørner ut, kvart på seks på morgenkvisten? Da har vi nevnt alle mulighetene. Fra kvart på seks på morgenen til ti på ni om kvelden har ikke NRK P1 værmeldinger, verken for fiskere eller fjellturister. Det er det DAB som har!
Forøvrig er det relativt mange som bruker "beredskaps"-argumentet for å ikke slukke FM, samtidig som de hevder at det er kort tid før mobil-basert nettradio vil ta over som Framtidens Løsning - uten å forholde seg til at de da gir avkall på svært mye av de samme beredskaps-mekanismene. Det er helt OK å gi avkall på beredskapen, bare det skyldes overgang til mobil-basert nettradio!
Hva gjelder fiskerne går jeg ut fra at de lytter til kanal16 og 8, så jeg skjønner ikke helt hva de roter med.
Ingen dab på mobiltelefon, men fm.
En ny dab-radio kanskje 250-500kr, men bytte i bil kan koste 5-10.000kr eller en elendig jallaløsning.
Hvorfor ikke multicast i mobilnettet istedet?
Forslaget om å bruke lysnettet er neppe alvorlig ment fra din side, men i tilfelle noen skulle ta det for å være det:
Det mest åpenbare er vel at det overhodet ikke finnes mottakere for lyd/meldinger basert på distribusjon over lysnettet. Det er heller ikke bare å gå i nærmeste radioforretning og kjøpe seg en slik - de finnes ikke på markedet.
Dernest: Tilgang til lysnettet er ganske dårlig i bil, båt og på fottur i fjellheimen. Det egner seg dårlig for f.eks. trafikkmeldinger.
Hvis dette skulle være et helt separat, uavhengig system uten "sivile" funksjoner (f.eks. radioformidling), måtte det være noe som hver eneste husstand måtte investere i diverse eksemplarer av (minst én i hver etasje i en bolig, men helst én i hvert oppholdsrom, for å være sikker på å høre det) uten å essensielt få mer enn hva siviforsvarets tyfoner gir. Når var siste gang du sist hørte en relevant nødmelding (på betydingsnivå et godt stykke over "Det er sterk kødannelse på E6 nordfra inn mot Oslo, og bilister anbefales å velge andre ruter om mulig"!), eller et signal 'Viktig melding - lytt på radio' som var mer enn en test? Det blir litt som når Mattis skal fortelle Ronja om hvor ofte han gir det han røver fra de rike som gaver til de fattige... Hvordan skal du få to og en halv million husstander til å investere i noe som de reelt aldri ser noen nytte i?
Det finnes lokalnett- og smarthus-standarder som overfører data over husets lysnett. De har ikke vært overvettes suksessfylte: Det både skaper elektromagnetisk støy, og er følsomt for slik støy. Det har vært vanskelig å få båndbredden opp på slike systemer. Så lenge det bare er snakk om kontrollsignaler er båndbredden stor nok, men for generell datatrafikk, herunder vilkårlige meldinger, er det ganske snaut, det man kan få gjennom.
Trafikk over lysnettet må være modulert på en betydelig høyere frekvens enn lysnettspenningen. Da går den ikke gjennom trafoer, og hver eneste trafo må utstyres med en bypass - en mottaker på den ene siden som sender signalene ut på den andre siden. Det er i prinsipp fullt mulig å gjøre, men det er ikke så mange som bygger utstyr for datakommunikasjon som er vant med å operere i miljøer med diverse kilovolt spenning; man er ikke forberedt på å bygge utstyr som skal fungere feilfritt i slike miljøer.
Det er sikkert en del andre innsigelser, også. Dette burde være nok til at de som eventuelt måtte snappe etter agnet skjønner at det ikke er liv laga for noe slikt system som du antyder.
Det som likevel har en viss kobling: Det er ikke tilfeldig at mange av de som likevel graver grøfter fram til de tusen hjem for å gi dem 230V nettstrøm bruker de samme grøftene - eller ihvertfall den samme erfaringen i å grave grøfter - til også å gi de samme hjemmene fiber-forbindelser. Eller de som har master kjørestrøm til jernbanen; de henger opp fiberkabler i samme master, eller legger i grunnen langs bane-traseen. Så man benytter (delvis) den samme infrastrukturen som er etablert for kraftforsyning til også å gi nettradio, med potensiale for andre funksjoner, men uten å være direkte koblet til 230V lysnettet.
Hvis du vil si 30 mill "fullt brukbare" radioer, kan du få med deg folk også på det. Seks radioer for hver minstepensjonist, hver speunge, hver førsteklassing i grunnskolen. Hver trebarnsfamilie har tjue (etter det tallet du har plukket opp) til tretti (ifølge andre kilder) radioer som de nå vil grave fram fra skrotkasser i kjelleren, i gamle mobiltelefoner, minnepinner etc. og kassere.
Jeg finner nok mer enn mine fire "tilmålte" FM-radioer i min husholdning... Nede i kjelleren står en utgammel Tandberg TP41 som ikke har vært brukt på mange herrens år. Og etpar skrotede Walkman, begge med FM. Jeg har en minnepinne på hele 512 Mbyte som har innebygget FM-radio, med øretelefon-plugg - etter at jeg sjekket at det virket ("sort of") har den aldri reelt blitt brukt. Hjemmekino-forsterkeren min har FM-tuner - må jeg kassere den også, og kjøpe meg ny forsterker til hjemmekinoen? Jeg håper ikke! Og jeg håper jeg ikke må kaste ut FM-radioen i bilen - da forsvinner jo DAB-radioen også. "Reserve-mobilen" min har velfungerende FM-radio, selv om jeg aldri bruker den - må jeg kvitte meg med den og kjøpe en ny reserve-mobil uten FM? Dessuten har jeg to avdankede mobiltelefoner som det kanskje er på tide å få resirkulert nå, siden FM-radioen i dem ikke lenger blir brukbar til noe. Det er årevis siden mobilene blir pensjonert, så det er på tide! Men hvis jeg kasserer alle FM-radioene, hvordan skal jeg da få hørt på lokalradio-sendingene?
Fra sprak til revolver: Selv om du kan påvise at gjennomsnitts-trebarnsfamilien har tjue, eller tretti, FM-radioer, og minstepensjonisten har fire, eller seks, så kommer de ikke til å grave disse fram fra skrothaugene selv om noen av FM-stasjonene stenges. (Flere hundre lokalradioer fortsetter på FM.) I den grad de gjør det: Returselskapene sier at i snitt kan 93% av materialet i innleverte radiomottakere resirkuleres - betydelig mer enn for en del andre produktgrupper. Hvis de overhodet merker at det blir slutt på FM-sendinger, er det bare så vidt, og de har ingen problemer med å handtere det effektivt.
Forøvrig så jeg så sent som i går ei som beklaget seg i avisene om at det hadde kostet ti tusen å skifte ut radioen i bilen. Men hun hadde jo lenge ønsket seg ny GPS og navigasjonssystem, og nå fikk hun jo også ryggekamera til bilen, så selv om DAB-skiftet hadde kostet henne ti tusen kroner... If you get my drift, som man sier.
Fordi teknologien ikke finnes. Og ikke vil finnes, på mange mange år. Neppe noen sinne. Greit nok at man i statiske nett kan administrere et par dusin fast lokaliserte noder og sette opp et foruftig multikasting distribusjons-tre.
I et mobilt miljø må treet bygges om kontinuerlig: Nye greiner må opprettes på null komma null, greiner som ikke lenger blir benyttet må kappes for ikke å belaste ressurser. Selv i småskala er det ingen som har noen praktisk erfaring å snakke om - stort sett har man ingen reell erfaring med mobile noder i det hele tatt. Snakker vi om sanntids-radio må det skje uten noen form for glipp i lyden. I bystrøk (f.eks. Midtbyen mellom Elgseter bru og Bakke bru i Trondheim, som har nesten 200 mobilbaser alene) kan distribusjons-treet kreve omstruktureing bare du flytter deg fra et hushjørne til et annet.
Ingen har reell erfaring med multikast i noe som kan minne om en erstatning for generell kringkasting - med titusener, hundretusener, i ekstreme fall opp til millioner av mottakere/klienter. De som påstår at de gjør multikast, gjør reelt en kringkasting men flagget med en kanalkode: Hvis du ikke bryr deg om dette, så ignorer det! (Akkurat som en kanalvelger på en radio!) Distribusjons-mekanismen vet ingenting om hvem som lytter, og kan ikke beskjære treet ut fra det. Det er ikke mutikasting!
Skal noen kapasitet spares i mobilnettene ved multikasting må basestasjonene være bevisst hvilke data de skal sende ut til hvilke brukere. Dette gir problemer på et par ulike områder:
For det første retter moderne basestasjoner strålen i retning av mobilen, for å minimalisere interferens med andre celler. Hvis de to, tre, fire... tjue, hundre... mottakerne av samme multikast befinner seg i like mange himmelretninger som mottakere, spres signalene i like mange retninger. Og: Basestajonens antenne-løsninger er designet for å sende strålen i en retning, ikke to, tre, tjue eller hundre retninger samtidig.
Dernest: Nettradio-stasjonen, som har en bevissthet om hvilke mottakere den kommuniserer med, arbeider på IP-nivå. For basestasjonen er IP-pakker bare "noe slags binære data" - den vet ingenting om at visse IP-adresser tolkes som multikasting-adresser. Den driver ikke tjuvkikking på IP-pakkene for å avsløre at to av mobilene i dens område faktisk lytter på samme IP mulikasting-adresser, og at pakken derfor kan sendes ut én gang til begge mobilene. (Antagelig mottar den samme pakke to ganger fra nettradio-stasjonen, siden den ikke aner at basestasjonen driver slik tjuvkikking!) Det går ikke i praksis. Skal det fungere, må nettradioen ha en aktiv dialog med basestasjonen, for å fortelle den at "Denne pakken kan du sende ut til de to mottakerne som befinner seg i ditt område". Men da må nettradioen spore hver enkelt lyttende mobil, følge dem inn og ut av ulike mobilceller... Det går heller ikke! De enkelte mobiler må fortelle, ikke bare nettradioen, men også mobilnettet at "Nå vil jeg skifte kanal, så nå kan du kappe denne greina hvis jeg var siste lytter på denne kanalen i ditt område". Å melde seg av en multikasting-kanal på IP-nivå formidler ingen slik informasjon til mobilnettet. Hva om en mobil stillferdig forsvant ut av en celle - hva skal basestajonen da anta? Hva om mobilen ble avslått, eller appen avslått, uten å fortelle noe om det? Hva om mobilen bare gjemte seg bak en bergknaus i noen sekunder, for så å komme fram igjen? Skal vi handtere slikt må det etableres helt nye protokoller fra radio-appene i mobilen til mobilnettverket, mer eller mindre uavhengig av IP-nivået og dialogen med nettradioen. Det ville det ta mange, mange år å få på plass ... Les: Det vil ikke komme.
Du har et annet grunnleggende problem med mulitkasting: Allle mottar det samme, på samme tid, med samme kvalitet, og med samme protokoll. Når nettradio på mobil fungerer så bra som det gjør (med all honnør til NRKs radio-app - de som har utviklet den har virkelig forstått mange av problemene), er det fordi hver enkelt lytter kan be stasjonen om å sende på nytt data som gikk tapt. Med mye datatap kan raskt mottakeren komme flere minutter på etterskudd av direktesendingen, men da kan den også be om få få bufre opp disse minuttene i tilfelle mottakingsforholdene blir dårlige. Når du kjører inn i en tunnel har du bunkret flere minutter med lyd, nettopp fordi du er på etterskudd. Tømmer du hele bufferen før du er ute av tunnelen, sender appen spørsmål så snart du igjen har mottak: Det du sendte de siste fire minuttene, mens jeg var inne i tunnelen, kan du gi meg det på nytt? ... Noe slikt er helt umulig i et multikasting-nettverk. Mistet du fire minutter i tunnelen, så mistet du dem. Prøv å kjøre rundt i utkant-Norge uten noen som helst bufring i mobilradioen! Da får du en helt annen, og langt mindre positiv, opplevelse av mobilradio enn om du bruker NRKs mobil-app!
Vi har en relativt stor urskog av mobilteknologi-varianter - 2G, 3G og 4G er bare paraply-betegnelser over en skokk detalj-varianter. Når du flytter deg fra celle til celle: Hvis det allerede i den nye cella finnes en distribusjon av kanalen du lytter på, men din telefon handterer den ikke (f.eks. du har en 3G-telefon, og kanalener distriubert over en 4G-teknologi): Skal det da etableres en ny grein på 3G-nettet bare for deg? ("Multikasting" Hah!), eller skal de eksisterende 4G-lytterne tvinges over på 3G-nettet?
Hvis en av de eksisterende lytterne, for å spare på datakvoten, lytter i elendig kvalitet, men så kommer du inn og vil ha topp lydkvalitet, må da du akseptere hva som finnes i den cellen? Eller må de andre tvinges til å betale for høy kvalitet bare fordi du kom inn? Eller skal det opprettes en ny multikasting-grein på høykvalitet, i tillegg til at samme kanal sendes i samme celle på lavkvalitet?
Hvis nettradioen tilbyr overføring både over IPv4 og IPv6, hva skal da basestasjonen gjøre når en mobil med en IPv6-forbindelse kommer inn i dens område, der det finnes en etablert IPv4-forbindelse? Den kan ikke ta for gitt at alle IPv4-lyttere kan handtere en "oppgradering" til IPv6. Skal den ha en mekanisme for å fortelle både den nye mobilen og nettradio-stasjonen at de må gå over på IPv4? Hva om nettradioen, på sin IP-nivå multikast, har andre IPv6-forbindelser, hva skal skje med dem?
Til slutt: Hele multikasting-tanken er fundert på ideen om at det er mange som lytter til det samme, samtidig. Slik er det ved kringkasting; slikt venter folk seg av en Radiomottaker (med stor R). Men med mobil-striming forventer folk at de skal kunne velger mellom tusenvis av stasjoner. At de skal kunne spole fram og tilbake i sendingen. At de skal kunne styre hele overføringen fra appen. Den filosofien passer rett og slett ikke inn med multikasting. Forutsetningene for at multikasting skal fungere smuldrer bort. Derfor er det heller ikke spesielt mye press på å få samkjørt IP multikasting (slik nettradio-stasjonene forholder seg til det) og mobil-multikasting (slik mobilnettene forholder seg til det). Det er ikke noe marked for det. Derfor vil det neppe bli utviklet noen løsninger for det.
Så sagt på en annen måte: Mulitkasting i mobilnettene er totalt unyttig som erstatning for kringkasting av radiokanaler. Den eneste funksjon det har i den sammenhengen er rent retorisk, under forutsetning av at publikum overhodet ikke har noen peiling på de praktiske og tekniske sidene ved det.
Ja, det stemmer med min erfaring også. Jeg har sikkert over ti FM-radioer. En i bilen, to som står framme og forsåvidt går an å høre på, to som er innebygd i mobil og hjemmekino uten at jeg har bedt om den funksjonen og noensinne har brukt den, og resten i diverse skuffer og rotekasser i boden. De burde vært kastet forlengst, da jeg ikke har brukt dem på mange år. Jeg bruker mine tre DAB-radioer samt TV-dekoderen og radio.nrk.no på PC. Selv min mor på 83 hører kun på DAB-radio, og har neppe skrudd på noen av sine FM-radioer på mange år.