Hvis det er en norsk bil, har han det - ifølge vw.no:
Har jeg DAB eller DAB+ i bilen?
Alle nye Volkswagen personbiler har digital radio DAB+ som standardutstyr. Er du usikker på om din bil har DAB+, er det mulig å søke etter radiokanalen NRK P13 som utelukkende sendes på DAB+. Dersom NRK P13 ikke finnes, er det nødvendig med en oppgradering til DAB+.
Nettoperatørene driver aktiv «radiokampanje og i Finland mm. koster mobildata en slikk og en ingenting.
Støtter slike kampanjer fullt ut. La oss få fem millioner (potensielle) radiolyttere over på hver-mann-sin-egen-overføringskanal så fort som mulig, så vi så fort som mulig oppdager "egnetheten" av en slik løsning!
Tror gjerne det, for de som ikke forstår tekniske, faglige argumenter.
Men jeg har ingenting med DAB å gjøre yrkesmessig, eller med noen andre former for "interesse" i DAB - jeg bare ser på de tekniske argumentene, som en mer enn gjennomsnittlig teknisk orienter lytter - og trolig med større teknisk forståelse enn gjennomsnittslytteren. Dessverre er det så godt som aldri noen i anti-DAB-bevegelsen som er interessert i å forholde seg til tekniske argumenter, og vurdere dem saklig. Jeg har aldri sett vektig, begrunnet kritikk av de tekniske løsningene i DAB - de som gjør at jeg er positiv til systemet.
For 8-12 år siden kunne enkelte debattanter mene at enkelte parametere burde hatt andre verdier (f.eks. frekvensbredden på en blokk, 1,5 MHz), men det var alltid rimelige grunner for det valget som var gjort; en annen verdi kunne gjort ett aspekt bedre, med konsekvens at et annet ble dårligere. Men selv den typen argumentasjon har forsvunnet fullstendig fra debatten de siste årene.
For meg står anti-DAB-siden stort sett med argumenter på nivå "Jeg liker det ikke! Jeg bare vil ikke ha det!". Ikke spesielt bedre begrunnet. Lite eller ingen argumenter mot alle DAB sine sterke tekniske sider - det synes som om de blir aksepter fullt ut - men vi vil likevel ikke ha DAB!
Skal vi ha kringkasting, vet jeg ikke om noe teknisk bedre system, og det er årevis siden noen har foreslått seriøse alternativer. Skal vi ikke ha kringkasting, men hver-mann-sin-private-overføringskanal, da er det nødvendig å forholde seg til båndbredder, Shannon, signalutbredelse på både høyere og lavere frekvenser, hvilke frekvenser som er tilgjengelige. Selv om vi hadde kuttet ut DAB fullstendig, hadde vi ikke kommet unna disse problemene. Det holder ikke å si at "Jeg har lyst til at det skal være nok kapasitet på mobilfrekvensene til at hver mann kan få sin egen kanal! Jeg har lyst til at det skal være full mobildekning for dette overalt, inkludert i alle tunneler i verden, på alle fjellvidder, på hver eneste holme i skjærgården!" Sorry, ønskedrømmer er fine, men skal de realiseres må vi vurdere både tekniske muligheter og kostnader ved det som skulle være alternativet.
Enten du tror det eller ei så har jeg teknisk innsikt til å følge dine utredninger. Imidlertid klarer du kun å argumentere teknikk og ikke endrede bruksmønster og forbrukeratferd. Når du lenger opp ber folk om å rippe CDer og komprimere lydfiler etc. for så å kjøre det på stereoanlegget viser du vel at du tilhører en meget smal gruppe. Det er i bli DAB har noen hensikt. I hjemmet har folk mange andre muligheter. Det er riktig at man har flere stasjoner tilgjengelig på DAB-nettet, men er det noen som har sjekket om det er viktig for folk. Ungdom streamer musikk. Du og jeg er nok ikke i målgruppen for radiostasjoner. Fremtiden vil vise om DAB blir en global suksess, eller om andre teknologier vil vinne. De som er skråsikre om den teknologiske utvikling tar som oftest feil.
Selvfølgelig er det mye bra ved DAB, men feilen er todelt:
1) Fra dette ble vedtatt i 2010 skulle det vært påbudt at alle biler enten ble levert uten radio eller en DAB kapabel radio. 2) Ut fra levetid på bil kommer FM-slukkingen minst 15 år for tidlig.
Personlig tror jeg mobilnettet vil ha kapasitet, eller bli endret til å ha kapasitet.
Hvis du med sikkerhet kan avgjøre på øret om det du lytter til er original eller komprimert, gi meg et hint, så skal jeg sende deg 29 korte prøver (halvannet til tre minutter på hver) i hhv. 80 kbps AAC+ og original, uten at du vet hvilken som er hvilken.Ekte dobbelt-blind, altså...
Du vet at i ekte dobbel-blindede forsøk så er poenget at hverken vedkommende som skal testes, eller personen som administrerer testen skal kjenne resultatet?
Du vet at i ekte dobbel-blindede forsøk så er poenget at hverken vedkommende som skal testes, eller personen som administrerer testen skal kjenne resultatet?
Det er nettopp det som er definisjonen av en dobbeltblind-test! (Med den rette forståelse av "resultatet" - hvilket alternativ det er som vurderes i øyeblikket.)
Når jeg sender ut prøver folk kan prøvelytte til, vedlegger jeg WinABX, og foreslår at testpersonen bruker det. WinABX kan produsere en logg over treff og bom, og gir (etter et antall gjettinger med de samme to prøvene) en beregnet sannsynlighet for at du faktisk kan hør om X er lik med A eller B-alternativet. (X velges på nytt, tilfeldig, for hver gjetting testpersonen gjør.) Jeg aner ikke når WinABX velger at X og A skal være identiske, og når X og B skal være identiske. Ingen andre vet det heller. Hensikten med at testleder ikke skal kjenne valgt alternativ er at testpersonen ikke skal kunne lese ikke-verbale signaler (kroppsspråk etc.) fra testleder. Selv ikke om jeg hadde vært til stede i samme rom, kunne jeg røpet noe informasjon.
For de som vil lage sitt eget lydprøve-bibliotek, slik jeg har gjort: Det er essensielt at ikke samsvaret med A eller B kan avsløres på f.eks. synkronisering. Iblant er en komprimert-dekomprimert fil "senere ute" enn originalen (jeg tror aldri jeg har sett at den har vært tidligere ute). Før testing bør du klippe av så mange samples i starten som kreves for at lyden skal være i synk med originalen. For enkelte komprimerings-måter kan også lydnivået være endret; i så fall bør du justere lydnivået slik at den behandlede fila har samme lydnivå som originalen.
Jeg legger på et ekstra lag sikring: Jeg er ikke til stede under utprøvingen - aner ingenting om når og hvor den foregår. Selv om jeg hadde kunnet fjernavlese WinABX sitt valg (hvilket selvsagt ikke er mulig), kunne likevel ikke testpersonen motta noen avslørende signaler fra meg.
Et tredje lag sikring: Når jeg produserer lydprøver, gir jeg hver variant av samme opprinnelige lyd (dvs. f.eks. med ulike komprimeringer, men også det opprinnelige kuttet) et navn med tillegg av et 'magisk nummer': Den ene varianten heter 'Sang4-1532.wav', den andre 'Sang4-0925.wav', den tredje 'Sang4-7132.wav', og så videre. Det magiske nummeret er helt tilfeldig; jeg lar en finger hoppe villt rundt på det numeriske tastaturet, uten en tanke. Hvis nå en testperson som har fått med seg prøvene hjem prøver å fritte meg ut (f.eks. om vi møtes på jobben): Var det 1532 eller 0925 som var den opprinnelige CD-rippen? - da er jeg helt ærlig når jeg sier: Aner ikke! Jeg kan gå hjem og se hvilken av de to jeg finner i 'original'-katalogen og hvilket ligger i 'aacplus-80kbps'-katalogen, men jeg går ikke rundt med hodet fullt av 12-15 magiske numre (for hver ulik komprimering), for hver av 29 ulike lydprøver. Det ville i prinsippet være mulig, men av liten verdi både for testpersonen og meg. Dessuten har jeg viktigere til å bruke hukommelsen min til
Jeg tror at når jeg deler ut 'anononymiserte' lydfiler, WinABX velger alternativ uten at noen kjenner til valget, og jeg ikke er tilstede når lyttingen gjøres, da er dobbelt-blind-kravene mer enn tilstrekkelig ivaretatt.
Uansett: En ABX-test forteller ingenting annet enn om testpersonen kan - eller ikke kan - skille mellom A og B, dvs. fortelle om X er identisk med A eller med B. Hvis testpersonen kan skille, da kommer neste spørsmål: Synes du kvaliteten var best for A eller B? Hvilken tror du er originalen? ... Det er et langt mer "farlig" spørsmål: Testpersonen kan komme til å foretrekke den varianten som er "ødelagt" av komprimering! Jeg har aldri kommet så langt: Det har vært "opp som en løve og ned som en skinnfell" med samtlige av flere dusin testpersoner jeg har delt ut mine lydprøver til. Når testpersonene, også etter purring, finner stadig mer fantasifulle unnskyldninger for at de enda ikke er ferdig med å bestemme om de overhodet hører forskjell, da er det enda langt igjen til å antyde et spørsmål om hvilken fil de foretrekker, kvalitetsmessig.
Når jeg ser tilbake på alle de som ivrig og entusiastisk har bedt meg om lydprøvene (slik at de kan lett skal kunne vise hvor elendig lyden blir med komprimering xxx), men som - tross purring - er totalt ute av stand til å komme tilbake med en logg som dokumenterer påstandene deres, da mener jeg å ha lært noe om lydkvalitet og placebo. (I denne sammenheng er kbps-verdien i mottakerens display et eksempel på placebo.)
Til slutt:
Vi du ha en virkelig tøff lyttetest, da skal du sette opp A og B som original og en hardt komprimert fil, og så lytte til X uten å sammenligne med verken A eller B. Du kan gjerne vite at A er original, B den komprimerte - du lytter kun til X uansett. Dette er jo den vanlige måten å lytte på radio - du har ikke noen ukomprimert lyd å sammenligne med. Her får du bare ett gjette-forsøk (får du flere, da vil du ha en sammenligning mellom forsøkene).
Jeg har selv opplevd det både på lyd- og billed-siden, under helt hverdagslig avspilling (dvs. ikke i en test-situasjon): "Dette høres/ser grusomt ut! Jeg graver fram originalen!" - bare for å oppdage at originalen er ganske identisk med det jeg lyttet til eller så på. Jeg klarer ikke høre forskjell. Minnet om den glassklare, distinkte lyden i originalen var bare et minne, ikke en realitet.
Naturligvis avhenger treffprosenten din både av hvor hard komprimeringen er (bitrate) og typen lyd. Med AAC+ er det lett å dumme seg ut ved 48 kbps . Legg merke til at AAC+ gjør det stort sett svært godt ved harmonisk lyd: Selv på 32 kbps kan kvaliteten være ganske OK "til hverdagsbruk". Pre-MPx-metoder handterte tale med små problemer på bitrater en brøkdel av det musikk trenger; det gjelder ikke AAC+: Tale på 16 kbps er direkte ekkelt å høre på, men musikk på 24 kbps (en aktuell bitrate for DRM-sendinger på lang- og mellombølge) er imponerende akseptabelt, bitraten tatt i betraktning.
Mange lydentusiaster burde ta seg noen runder med dobbelt blindtesting (f.eks. med WinABX) av AAC+ og andre komprimeringsmetoder, gjerne i enerom for ikke å miste ansikt offentlig . Men det kan går ut over selvbildet...
2) Ut fra levetid på bil kommer FM-slukkingen minst 15 år for tidlig.
Jeg er ikke 100% sikker på om dette en pålitelig histore (men jeg har eldre slektninger som hevdet at den er det):
Da man i menighetene skulle innføre "Landstads reviderte salmebok" (vi snakker 1920- og 30-tallet nå), og dette ble diskutert i menighetsrådene, var det i en menighet på Sørlandet et rådsmedlem som stilte seg positiv til den nye salmeboka, men likevel mente at man burde ta hensyn til alle de gamle som hadde vokst opp med den gamle salmeboka, og vente med innføring av den nye til alle de gamle menneskene var døde.
Hadde vi fulgt anbefalingen i utredningen "Digitalradio i Norge" fra 2005, og faset ut FM i 2014, ville problemene vært historie i dag. Hadde vi utsatt DAB med femten år, ville folk utsatt i femten år å få seg DAB-radio i bilen, og vi ville hatt akkurat samme problem i 2032 som vi har i 2017. Like greit å få det unnagjort!
De som ikke tror at kringkasting er noen god idé, de behøver ikke ta seg bryet/kostnadene ved å skifte ut kringkastings-mottakeren i bilen. De eneste som har et "filosofisk" problem er de som sier at "Framtida er i hver-mann-sin-private-kanal, kringkasting er dødfødt, men... eeeh... det var helt på jordet å stenge FM-kringkasterne! Selv om vi ikke tror på kringkasting som idé, må ingen ta fra oss FM-kringkasting...". Det er argumentasjon på linje med "vente til de gamle menneskene er døde".
Tilsvarende med å arguimentere for lytting via mobil og så vise til at Sverige ikke vil satse på DAB, men nå bygger opp tre nye "landsdekkede" FM-nett (i enkelte regioner med befolkningsdekning helt nede på 51%...) Liksom et godt argument for at vi ikke trenger DAB-kringkasting; mobilradio dekker alle behov!
Så langt jeg har klart å oppdage har ikke ett eneste land hittil erklært at hver-mann-sin-private-kanal vil være en fungerende modell for framtidig distribusjon av det som i dag går over kringkastingssendere, eventuelt den delen av dette som er verd å bevare. Jeg har ikke oppdaget én eneste seriøs person i radiobransjen som hevder noe slikt. De eneste som går rundt med visjoner om at det skal være mulig å erstatte kringkasting med individuelle forbindelser er radioteknisk ufaglærte, enten de opptrer som privatpersoner eller som 'mediavitere' som tror at sosiologiske framtidsvisjoner er fullstendig hevet over trivialiteter som tekniske umuligheter.
1) Fra dette ble vedtatt i 2010 skulle det vært påbudt at alle biler enten ble levert uten radio eller en DAB kapabel radio. 2) Ut fra levetid på bil kommer FM-slukkingen minst 15 år for tidlig.
Med dab i bil fra 2010 og utfasing av FM i 2032, ville de fleste FM-biler ha reist til bil-nirvana, ikke som nå, med «juletre» på skvettbrettet.
Siste redigering: Monday, November 13, 2017 10:20:28 PM av KjellG
Har jeg DAB eller DAB+ i bilen?
Alle nye Volkswagen personbiler har digital radio DAB+ som standardutstyr. Er du usikker på om din bil har DAB+, er det mulig å søke etter radiokanalen NRK P13 som utelukkende sendes på DAB+. Dersom NRK P13 ikke finnes, er det nødvendig med en oppgradering til DAB+.
Støtter slike kampanjer fullt ut. La oss få fem millioner (potensielle) radiolyttere over på hver-mann-sin-egen-overføringskanal så fort som mulig, så vi så fort som mulig oppdager "egnetheten" av en slik løsning!
Men jeg har ingenting med DAB å gjøre yrkesmessig, eller med noen andre former for "interesse" i DAB - jeg bare ser på de tekniske argumentene, som en mer enn gjennomsnittlig teknisk orienter lytter - og trolig med større teknisk forståelse enn gjennomsnittslytteren. Dessverre er det så godt som aldri noen i anti-DAB-bevegelsen som er interessert i å forholde seg til tekniske argumenter, og vurdere dem saklig. Jeg har aldri sett vektig, begrunnet kritikk av de tekniske løsningene i DAB - de som gjør at jeg er positiv til systemet.
For 8-12 år siden kunne enkelte debattanter mene at enkelte parametere burde hatt andre verdier (f.eks. frekvensbredden på en blokk, 1,5 MHz), men det var alltid rimelige grunner for det valget som var gjort; en annen verdi kunne gjort ett aspekt bedre, med konsekvens at et annet ble dårligere. Men selv den typen argumentasjon har forsvunnet fullstendig fra debatten de siste årene.
For meg står anti-DAB-siden stort sett med argumenter på nivå "Jeg liker det ikke! Jeg bare vil ikke ha det!". Ikke spesielt bedre begrunnet. Lite eller ingen argumenter mot alle DAB sine sterke tekniske sider - det synes som om de blir aksepter fullt ut - men vi vil likevel ikke ha DAB!
Skal vi ha kringkasting, vet jeg ikke om noe teknisk bedre system, og det er årevis siden noen har foreslått seriøse alternativer. Skal vi ikke ha kringkasting, men hver-mann-sin-private-overføringskanal, da er det nødvendig å forholde seg til båndbredder, Shannon, signalutbredelse på både høyere og lavere frekvenser, hvilke frekvenser som er tilgjengelige. Selv om vi hadde kuttet ut DAB fullstendig, hadde vi ikke kommet unna disse problemene. Det holder ikke å si at "Jeg har lyst til at det skal være nok kapasitet på mobilfrekvensene til at hver mann kan få sin egen kanal! Jeg har lyst til at det skal være full mobildekning for dette overalt, inkludert i alle tunneler i verden, på alle fjellvidder, på hver eneste holme i skjærgården!" Sorry, ønskedrømmer er fine, men skal de realiseres må vi vurdere både tekniske muligheter og kostnader ved det som skulle være alternativet.
Selvfølgelig er det mye bra ved DAB, men feilen er todelt:
1) Fra dette ble vedtatt i 2010 skulle det vært påbudt at alle biler enten ble levert uten radio eller en DAB kapabel radio.
2) Ut fra levetid på bil kommer FM-slukkingen minst 15 år for tidlig.
Personlig tror jeg mobilnettet vil ha kapasitet, eller bli endret til å ha kapasitet.
Du vet at i ekte dobbel-blindede forsøk så er poenget at hverken vedkommende som skal testes, eller personen som administrerer testen skal kjenne resultatet?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Det er nettopp det som er definisjonen av en dobbeltblind-test! (Med den rette forståelse av "resultatet" - hvilket alternativ det er som vurderes i øyeblikket.)
Når jeg sender ut prøver folk kan prøvelytte til, vedlegger jeg WinABX, og foreslår at testpersonen bruker det. WinABX kan produsere en logg over treff og bom, og gir (etter et antall gjettinger med de samme to prøvene) en beregnet sannsynlighet for at du faktisk kan hør om X er lik med A eller B-alternativet. (X velges på nytt, tilfeldig, for hver gjetting testpersonen gjør.) Jeg aner ikke når WinABX velger at X og A skal være identiske, og når X og B skal være identiske. Ingen andre vet det heller. Hensikten med at testleder ikke skal kjenne valgt alternativ er at testpersonen ikke skal kunne lese ikke-verbale signaler (kroppsspråk etc.) fra testleder. Selv ikke om jeg hadde vært til stede i samme rom, kunne jeg røpet noe informasjon.
For de som vil lage sitt eget lydprøve-bibliotek, slik jeg har gjort: Det er essensielt at ikke samsvaret med A eller B kan avsløres på f.eks. synkronisering. Iblant er en komprimert-dekomprimert fil "senere ute" enn originalen (jeg tror aldri jeg har sett at den har vært tidligere ute). Før testing bør du klippe av så mange samples i starten som kreves for at lyden skal være i synk med originalen. For enkelte komprimerings-måter kan også lydnivået være endret; i så fall bør du justere lydnivået slik at den behandlede fila har samme lydnivå som originalen.
Jeg legger på et ekstra lag sikring: Jeg er ikke til stede under utprøvingen - aner ingenting om når og hvor den foregår. Selv om jeg hadde kunnet fjernavlese WinABX sitt valg (hvilket selvsagt ikke er mulig), kunne likevel ikke testpersonen motta noen avslørende signaler fra meg.
Et tredje lag sikring: Når jeg produserer lydprøver, gir jeg hver variant av samme opprinnelige lyd (dvs. f.eks. med ulike komprimeringer, men også det opprinnelige kuttet) et navn med tillegg av et 'magisk nummer': Den ene varianten heter 'Sang4-1532.wav', den andre 'Sang4-0925.wav', den tredje 'Sang4-7132.wav', og så videre. Det magiske nummeret er helt tilfeldig; jeg lar en finger hoppe villt rundt på det numeriske tastaturet, uten en tanke. Hvis nå en testperson som har fått med seg prøvene hjem prøver å fritte meg ut (f.eks. om vi møtes på jobben): Var det 1532 eller 0925 som var den opprinnelige CD-rippen? - da er jeg helt ærlig når jeg sier: Aner ikke! Jeg kan gå hjem og se hvilken av de to jeg finner i 'original'-katalogen og hvilket ligger i 'aacplus-80kbps'-katalogen, men jeg går ikke rundt med hodet fullt av 12-15 magiske numre (for hver ulik komprimering), for hver av 29 ulike lydprøver. Det ville i prinsippet være mulig, men av liten verdi både for testpersonen og meg. Dessuten har jeg viktigere til å bruke hukommelsen min til
Jeg tror at når jeg deler ut 'anononymiserte' lydfiler, WinABX velger alternativ uten at noen kjenner til valget, og jeg ikke er tilstede når lyttingen gjøres, da er dobbelt-blind-kravene mer enn tilstrekkelig ivaretatt.
Uansett: En ABX-test forteller ingenting annet enn om testpersonen kan - eller ikke kan - skille mellom A og B, dvs. fortelle om X er identisk med A eller med B. Hvis testpersonen kan skille, da kommer neste spørsmål: Synes du kvaliteten var best for A eller B? Hvilken tror du er originalen? ... Det er et langt mer "farlig" spørsmål: Testpersonen kan komme til å foretrekke den varianten som er "ødelagt" av komprimering! Jeg har aldri kommet så langt: Det har vært "opp som en løve og ned som en skinnfell" med samtlige av flere dusin testpersoner jeg har delt ut mine lydprøver til. Når testpersonene, også etter purring, finner stadig mer fantasifulle unnskyldninger for at de enda ikke er ferdig med å bestemme om de overhodet hører forskjell, da er det enda langt igjen til å antyde et spørsmål om hvilken fil de foretrekker, kvalitetsmessig.
Når jeg ser tilbake på alle de som ivrig og entusiastisk har bedt meg om lydprøvene (slik at de kan lett skal kunne vise hvor elendig lyden blir med komprimering xxx), men som - tross purring - er totalt ute av stand til å komme tilbake med en logg som dokumenterer påstandene deres, da mener jeg å ha lært noe om lydkvalitet og placebo. (I denne sammenheng er kbps-verdien i mottakerens display et eksempel på placebo.)
Til slutt:
Vi du ha en virkelig tøff lyttetest, da skal du sette opp A og B som original og en hardt komprimert fil, og så lytte til X uten å sammenligne med verken A eller B. Du kan gjerne vite at A er original, B den komprimerte - du lytter kun til X uansett. Dette er jo den vanlige måten å lytte på radio - du har ikke noen ukomprimert lyd å sammenligne med. Her får du bare ett gjette-forsøk (får du flere, da vil du ha en sammenligning mellom forsøkene).
Jeg har selv opplevd det både på lyd- og billed-siden, under helt hverdagslig avspilling (dvs. ikke i en test-situasjon): "Dette høres/ser grusomt ut! Jeg graver fram originalen!" - bare for å oppdage at originalen er ganske identisk med det jeg lyttet til eller så på. Jeg klarer ikke høre forskjell. Minnet om den glassklare, distinkte lyden i originalen var bare et minne, ikke en realitet.
Naturligvis avhenger treffprosenten din både av hvor hard komprimeringen er (bitrate) og typen lyd. Med AAC+ er det lett å dumme seg ut ved 48 kbps
Mange lydentusiaster burde ta seg noen runder med dobbelt blindtesting (f.eks. med WinABX) av AAC+ og andre komprimeringsmetoder, gjerne i enerom for ikke å miste ansikt offentlig
Jeg er ikke 100% sikker på om dette en pålitelig histore (men jeg har eldre slektninger som hevdet at den er det):
Da man i menighetene skulle innføre "Landstads reviderte salmebok" (vi snakker 1920- og 30-tallet nå), og dette ble diskutert i menighetsrådene, var det i en menighet på Sørlandet et rådsmedlem som stilte seg positiv til den nye salmeboka, men likevel mente at man burde ta hensyn til alle de gamle som hadde vokst opp med den gamle salmeboka, og vente med innføring av den nye til alle de gamle menneskene var døde.
Hadde vi fulgt anbefalingen i utredningen "Digitalradio i Norge" fra 2005, og faset ut FM i 2014, ville problemene vært historie i dag. Hadde vi utsatt DAB med femten år, ville folk utsatt i femten år å få seg DAB-radio i bilen, og vi ville hatt akkurat samme problem i 2032 som vi har i 2017. Like greit å få det unnagjort!
De som ikke tror at kringkasting er noen god idé, de behøver ikke ta seg bryet/kostnadene ved å skifte ut kringkastings-mottakeren i bilen. De eneste som har et "filosofisk" problem er de som sier at "Framtida er i hver-mann-sin-private-kanal, kringkasting er dødfødt, men... eeeh... det var helt på jordet å stenge FM-kringkasterne! Selv om vi ikke tror på kringkasting som idé, må ingen ta fra oss FM-kringkasting...". Det er argumentasjon på linje med "vente til de gamle menneskene er døde".
Tilsvarende med å arguimentere for lytting via mobil og så vise til at Sverige ikke vil satse på DAB, men nå bygger opp tre nye "landsdekkede" FM-nett (i enkelte regioner med befolkningsdekning helt nede på 51%...) Liksom et godt argument for at vi ikke trenger DAB-kringkasting; mobilradio dekker alle behov!
Så langt jeg har klart å oppdage har ikke ett eneste land hittil erklært at hver-mann-sin-private-kanal vil være en fungerende modell for framtidig distribusjon av det som i dag går over kringkastingssendere, eventuelt den delen av dette som er verd å bevare. Jeg har ikke oppdaget én eneste seriøs person i radiobransjen som hevder noe slikt. De eneste som går rundt med visjoner om at det skal være mulig å erstatte kringkasting med individuelle forbindelser er radioteknisk ufaglærte, enten de opptrer som privatpersoner eller som 'mediavitere' som tror at sosiologiske framtidsvisjoner er fullstendig hevet over trivialiteter som tekniske umuligheter.
Med dab i bil fra 2010 og utfasing av FM i 2032, ville de fleste FM-biler ha reist til bil-nirvana, ikke som nå, med «juletre» på skvettbrettet.