Får høre litt mer med arbeidsgiver om dette. De var ikke veldig villig til å ofre stort for tittelen, selv om de er klar med logo for klistring på biler etc.. Tusen takk for alle svar:-) greit å høre litt hva andres meninger er for å vite om en er helt ute på kjøret selv:-)
Du kan jo kanskje forestille deg at du sitter på andre siden av bordet.
Du har altså etablert et foretak, sannsynligvis stilt med en del kapital og store mengder tid, for å starte og drive noe eget.
En dag kommer en av dine ansatte og har fått seg mesterbrev, og ønsker plutselig en del av ditt foretak, eller i beste fall en større engangssum, som premie for dette mesterbrevet.
Nå forstår jeg at eier av bedriften i dette tilfellet har spurt deg om å knytte mesterbrevet ditt opp mot firmaet du jobber i, og stå oppført som faglig leder osv, noe jeg anser å være helt naturlig, men ville du selv gitt bort en del av ditt eget firma for dette, eller betalt noe særlig ekstra for et mesterbrev?
Mesterbrevet er jo en utdannelse som egentlig burde være helt irrelevant for deg som ansatt, ettersom det kun dreier seg om påbygging innen økonomi og administrasjon, og på ingen måte øker den faglige kompetansen, den har du i fag-/svennebrev.
For firmaet du jobber i, så får de en ekstra stjerne i boka hos DIBK, og kan henge en fancy logo på bilene sine, og det er i grunn det hele. Det er som oftest ikke slik at man plutselig drar inn millioner av kroner ekstra kun fordi man kan bruke mestermerket.
Uten å gå noe særlig inn på mesterbrevets meritter, så er det en prestasjon av dimensjoner at man har klart å markedsføre mesterbrevet som noe kundene bør bry seg om, og at folk flest bør "se etter mestermerket", eller kun hyre inn byggmestere, rørleggermestere o.l., ettersom mesterbrevet ikke har noe som helst med faglig kompetanse å gjøre.
Du kan jo kanskje forestille deg at du sitter på andre siden av bordet.
Du har altså etablert et foretak, sannsynligvis stilt med en del kapital og store mengder tid, for å starte og drive noe eget.
En dag kommer en av dine ansatte og har fått seg mesterbrev, og ønsker plutselig en del av ditt foretak, eller i beste fall en større engangssum, som premie for dette mesterbrevet.
Nå forstår jeg at eier av bedriften i dette tilfellet har spurt deg om å knytte mesterbrevet ditt opp mot firmaet du jobber i, og stå oppført som faglig leder osv, noe jeg anser å være helt naturlig, men ville du selv gitt bort en del av ditt eget firma for dette, eller betalt noe særlig ekstra for et mesterbrev?
Mesterbrevet er jo en utdannelse som egentlig burde være helt irrelevant for deg som ansatt, ettersom det kun dreier seg om påbygging innen økonomi og administrasjon, og på ingen måte øker den faglige kompetansen, den har du i fag-/svennebrev.
For firmaet du jobber i, så får de en ekstra stjerne i boka hos DIBK, og kan henge en fancy logo på bilene sine, og det er i grunn det hele. Det er som oftest ikke slik at man plutselig drar inn millioner av kroner ekstra kun fordi man kan bruke mestermerket.
Uten å gå noe særlig inn på mesterbrevets meritter, så er det en prestasjon av dimensjoner at man har klart å markedsføre mesterbrevet som noe kundene bør bry seg om, og at folk flest bør "se etter mestermerket", eller kun hyre inn byggmestere, rørleggermestere o.l., ettersom mesterbrevet ikke har noe som helst med faglig kompetanse å gjøre.
Jeg kan glatt forestille meg å sitte på andre siden av bordet.... Det er vel smigrende å bli spurt spørsmål om kompaniskap? er det ikke det? Og det at ansatte eier i selskapet de jobber for - er ikke det bra? Det er jo klinkende klart at på en måte skal/bør gjerne TS kompenseres! Han får mer ansvar med minst 50% fagansvar, og skal sannsynligvis jobbe like mye som før med de 'vanlige oppgavene'.
Bedriften vil ha noe, da må de yte tilbake. Kundene vil ha noe med bedriften, da må kunden betale bedriften. Alt har sin pris straks en går utenfor bygrensen til Kardemommeby!
I det hele synes jeg at du er nesten noe nedlatende i måten du skriver på her... Og likeledes med noen andre meninger rundt forbi... Det er noe preget av Janteloven om du spør meg... men det er ikke unormalt i Norge.
Til TS vil jeg si... gå i dialog og ikke følg Janteloven... du har allerede bevist mye ved å ta mesterbrevet - meget bra og gratulerer til deg.
Anti-janteloven sier noe slikt som:
[ol]
Du er enestående
Du er mer verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evner til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.
[/ol]
Så med den friskt i minnet snakker du med sjefen din/eieren, så blir dere enige. Du kan jo nå absolutt starte for deg selv, og med ditt lovlige mesterklistremerke er du gjerne en foretrukket leverandør.
Du kan jo kanskje forestille deg at du sitter på andre siden av bordet.
Du har altså etablert et foretak, sannsynligvis stilt med en del kapital og store mengder tid, for å starte og drive noe eget.
En dag kommer en av dine ansatte og har fått seg mesterbrev, og ønsker plutselig en del av ditt foretak, eller i beste fall en større engangssum, som premie for dette mesterbrevet.
Nå forstår jeg at eier av bedriften i dette tilfellet har spurt deg om å knytte mesterbrevet ditt opp mot firmaet du jobber i, og stå oppført som faglig leder osv, noe jeg anser å være helt naturlig, men ville du selv gitt bort en del av ditt eget firma for dette, eller betalt noe særlig ekstra for et mesterbrev?
Mesterbrevet er jo en utdannelse som egentlig burde være helt irrelevant for deg som ansatt, ettersom det kun dreier seg om påbygging innen økonomi og administrasjon, og på ingen måte øker den faglige kompetansen, den har du i fag-/svennebrev.
For firmaet du jobber i, så får de en ekstra stjerne i boka hos DIBK, og kan henge en fancy logo på bilene sine, og det er i grunn det hele. Det er som oftest ikke slik at man plutselig drar inn millioner av kroner ekstra kun fordi man kan bruke mestermerket.
Uten å gå noe særlig inn på mesterbrevets meritter, så er det en prestasjon av dimensjoner at man har klart å markedsføre mesterbrevet som noe kundene bør bry seg om, og at folk flest bør "se etter mestermerket", eller kun hyre inn byggmestere, rørleggermestere o.l., ettersom mesterbrevet ikke har noe som helst med faglig kompetanse å gjøre.
Nå er det jo ikke slik at TS akkurat har forlangt noe som helst fra sin arbeidsgiver. Derimot har arbeidsgiver ytret ønske om å bruke hans mesterpapirer til markedsføring av firmaet. TS opplyser at papirene har kostet ham rundt 70K i rene penger i tillegg til tiden det har tatt, det skulle da bare mangle om han ikke skal ha ekstra kompensasjon for dette,dersom de ønsker å bruke denne kompetansen i sin markedsføring / profilering. Nå kjenner jeg ikke til dine preferanser for håndverkere, men personlig bruker jeg kun mesterbedrifter fordi jeg føler meg tryggere på kvaliteten av arbeidet som utføres og fordi en mesterbedrift i mine øyne fremstår som mer seriøs. Kan hende jeg tar feil, men som kunde er det mitt valg. Jeg tror det er mange av oss...
Lykke til med forhandlingene TS...håper dere blir enige om en minnelig løsning som begge parter kan leve med
I det hele synes jeg at du er nesten noe nedlatende i måten du skriver på her... Og likeledes med noen andre meninger rundt forbi... Det er noe preget av Janteloven om du spør meg... men det er ikke unormalt i Norge.
Det er på ingen måte ment som hverken nedlatende eller nedtrykkende, kun noe mer realistisk enn enkelte andre innlegg, slik at dersom det fremstår nedlatende, så beklager jeg det.
Jeg har selv både fagbrev og høyere utdanning, dog ikke mesterbrev ettersom det ikke finnes for det jeg har i fagbrev i.
Jeg har benyttet det meste av min yrkeskarrière som næringsdrivende, altså som eier og ansatt i egne foretak, og vil hevde at de aller fleste næringsdrivende ikke vil gi bort deler av sitt selskap til ansatte helt uten videre.
Når det virker til å være konsensus om at eier av bedriften bør gi bort deler av bedriften, samt en klekkelig kompensasjon, fordi trådstarter på eget initiativ og regning har valgt å skaffe seg et mesterbrev, så trengs det sårt en realitetssjekk.
Det er jo heller ingen tvil om at det i en viss grad vil gagne bedriften å kunne benytte mestermerket, og således kan jeg være med på at en mindre kompensasjon er på sin plass, men jeg ville nok ikke forventet så mye mer.
Det er selvfølgelig lov å spørre, og dersom Jan skulle være så heldig å få en del av en bedrift for sitt mesterbrev, så må jo det være helt topp, men jeg ville ikke akkurat holdt pusten. Jeg forsøker altså kun å være litt mer realistisk enn deg og et par andre her som skriver ting som "Jeg ville forlangt en bit av firmaet", "Eierskap er vel første en bør stille krav til." osv. og jeg vil påstå at det er på grensen til frekt å gå til sjefen å "kreve" eierskap i selskapet på grunnlag av et mesterbrev, men det er altså min mening.
Som det fremgår over, er det et vilkår at den som har mesterbrevet er faglig leder i minst 50 % stilling. Dersom han IKKE er det, bryter han retningslinjene for bruk av mesterbrev. Han vil uansett antagelig kunne miste mesterbrevet om selskapet roter det skikkelig(!) til, jf mesterbrevloven.
Her har en ansatt tatt en utdanning og fått en kvalifikasjon for egen regning. Han må få en annen stilling enn jeg forstår han har i dag for å rettmessig kunne bruke mesterbrevet hos arbeidsgiver. Dette gir annet/mer ansvar i hvert fall formelt. Og en (antagelig liten) risiko for at mesterbrevet kan ryke...
Jeg synes diskusjonen om lønn er helt naturlig. Jeg synes ikke diskusjon av eierskap er frekt, i hvert fall ikke hvis kortet spilles pent og muligens med en tanke om eierskap fremover i tid. Har noe med hvor langsiktig eier ser på forholdet til den ansatte... Blank avvisning = vurder andre muligheter.
Han vil uansett antagelig kunne miste mesterbrevet om selskapet roter det skikkelig(!) til, jf mesterbrevloven.
Mesterbrevet kan tilbakekalles fra den som under utøving av næringsvirksomhet har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vist grov forsømmelighet.
Er man ansatt, utøver man ikke næringsvirksomhet, ikke en gang som faglig leder, og er på ingen måte ansvarlig for selskapet.
Som nevnt ovenfor, er det selvfølgelig greit å spørre eier av foretaket om eierskap kan være aktuelt, de fleste eiere vil nok kreve kompensasjon, særlig dersom det er aksjekapital eller anleggsmidler involvert, men å "kreve" eierskap fordi man har tatt et mesterbrev, mener jeg, som jeg skrev ovenfor, er på grensen til å være frekt.
Et beslektet problem: Hva med et elektrofirma som driver innen bygningsinstallasjon? For å drive trenger de trolig referanse til installatørpapirer. Hvordan ordner de seg med faglig ansvarlig, hvem eier, hva får "installatørpapirene" betalt?
I det hele synes jeg at du er nesten noe nedlatende i måten du skriver på her... Og likeledes med noen andre meninger rundt forbi... Det er noe preget av Janteloven om du spør meg... men det er ikke unormalt i Norge.
Det er på ingen måte ment som hverken nedlatende eller nedtrykkende, kun noe mer realistisk enn enkelte andre innlegg, slik at dersom det fremstår nedlatende, så beklager jeg det.
Jeg har selv både fagbrev og høyere utdanning, dog ikke mesterbrev ettersom det ikke finnes for det jeg har i fagbrev i.
Jeg har benyttet det meste av min yrkeskarrière som næringsdrivende, altså som eier og ansatt i egne foretak, og vil hevde at de aller fleste næringsdrivende ikke vil gi bort deler av sitt selskap til ansatte helt uten videre.
Når det virker til å være konsensus om at eier av bedriften bør gi bort deler av bedriften, samt en klekkelig kompensasjon, fordi trådstarter på eget initiativ og regning har valgt å skaffe seg et mesterbrev, så trengs det sårt en realitetssjekk.
Det er jo heller ingen tvil om at det i en viss grad vil gagne bedriften å kunne benytte mestermerket, og således kan jeg være med på at en mindre kompensasjon er på sin plass, men jeg ville nok ikke forventet så mye mer.
Det er selvfølgelig lov å spørre, og dersom Jan skulle være så heldig å få en del av en bedrift for sitt mesterbrev, så må jo det være helt topp, men jeg ville ikke akkurat holdt pusten. Jeg forsøker altså kun å være litt mer realistisk enn deg og et par andre her som skriver ting som "Jeg ville forlangt en bit av firmaet", "Eierskap er vel første en bør stille krav til." osv. og jeg vil påstå at det er på grensen til frekt å gå til sjefen å "kreve" eierskap i selskapet på grunnlag av et mesterbrev, men det er altså min mening.
Takk for godt svar Adeno. Jeg sa "...nesten noe..." og forstod du ikke mente å være det, men jeg trykket nok noe hardt på når jeg skrev som jeg skrev, men jeg ønsket å klart stimulere til det å tørre å spørre og stille krav fremfor å være forsiktig.
Jeg ser at jeg går "sky-high ut" selv når jeg åpner med "Eierskap er vel det første en bør stille krav til...." Men, men.
Jeg er enig med deg at en ikke kan gi bort noe helt uten videre. Det er absolutt en vanskelig sak - men nå ser det ut til at alle inkludert oss to er enig om at her er det rom for å ta en dialog og få en avtale av ett slag.
En grunnleggende ting for TS er å eniges om den nye stillingen (og lønn) i forhold til fagansvar. Deretter kommer diskusjon på om en (for eksempel) bør ha en fast liten årlig sum feks ved feriepenger på alt i fra 5-10.000,- NOK (opp til, ja hvem vet?) En annen avtale kan være å få en andel av den 'økte delen av overskudd' etter at 'firmaet er mester-registrert' - igjen er det selvfølgelig vanskelig å si hva som er økt overskudd osv. Det er tusen måter å avtale ting på.
Så det koker ned til at TS må tenke seg om hva han bør oppnå, og vite at han er verdt noe. Så bør en alltid spørre om mer enn det en forventer å få - der skal være rom for forhandlinger
Du har altså etablert et foretak, sannsynligvis stilt med en del kapital og store mengder tid, for å starte og drive noe eget.
En dag kommer en av dine ansatte og har fått seg mesterbrev, og ønsker plutselig en del av ditt foretak, eller i beste fall en større engangssum, som premie for dette mesterbrevet.
Nå forstår jeg at eier av bedriften i dette tilfellet har spurt deg om å knytte mesterbrevet ditt opp mot firmaet du jobber i, og stå oppført som faglig leder osv, noe jeg anser å være helt naturlig, men ville du selv gitt bort en del av ditt eget firma for dette, eller betalt noe særlig ekstra for et mesterbrev?
Mesterbrevet er jo en utdannelse som egentlig burde være helt irrelevant for deg som ansatt, ettersom det kun dreier seg om påbygging innen økonomi og administrasjon, og på ingen måte øker den faglige kompetansen, den har du i fag-/svennebrev.
For firmaet du jobber i, så får de en ekstra stjerne i boka hos DIBK, og kan henge en fancy logo på bilene sine, og det er i grunn det hele. Det er som oftest ikke slik at man plutselig drar inn millioner av kroner ekstra kun fordi man kan bruke mestermerket.
Uten å gå noe særlig inn på mesterbrevets meritter, så er det en prestasjon av dimensjoner at man har klart å markedsføre mesterbrevet som noe kundene bør bry seg om, og at folk flest bør "se etter mestermerket", eller kun hyre inn byggmestere, rørleggermestere o.l., ettersom mesterbrevet ikke har noe som helst med faglig kompetanse å gjøre.
Jeg kan glatt forestille meg å sitte på andre siden av bordet.... Det er vel smigrende å bli spurt spørsmål om kompaniskap? er det ikke det? Og det at ansatte eier i selskapet de jobber for - er ikke det bra? Det er jo klinkende klart at på en måte skal/bør gjerne TS kompenseres! Han får mer ansvar med minst 50% fagansvar, og skal sannsynligvis jobbe like mye som før med de 'vanlige oppgavene'.
Bedriften vil ha noe, da må de yte tilbake. Kundene vil ha noe med bedriften, da må kunden betale bedriften. Alt har sin pris straks en går utenfor bygrensen til Kardemommeby!
I det hele synes jeg at du er nesten noe nedlatende i måten du skriver på her... Og likeledes med noen andre meninger rundt forbi... Det er noe preget av Janteloven om du spør meg... men det er ikke unormalt i Norge.
Til TS vil jeg si... gå i dialog og ikke følg Janteloven... du har allerede bevist mye ved å ta mesterbrevet - meget bra og gratulerer til deg.
Anti-janteloven sier noe slikt som:
[ol]
[/ol]
Så med den friskt i minnet snakker du med sjefen din/eieren, så blir dere enige.
Du kan jo nå absolutt starte for deg selv, og med ditt lovlige mesterklistremerke er du gjerne en foretrukket leverandør.
Stå på - nå nye mål.
Nå er det jo ikke slik at TS akkurat har forlangt noe som helst fra sin arbeidsgiver. Derimot har arbeidsgiver ytret ønske om å bruke hans mesterpapirer til markedsføring av firmaet. TS opplyser at papirene har kostet ham rundt 70K i rene penger i tillegg til tiden det har tatt, det skulle da bare mangle om han ikke skal ha ekstra kompensasjon for dette,dersom de ønsker å bruke denne kompetansen i sin markedsføring / profilering. Nå kjenner jeg ikke til dine preferanser for håndverkere, men personlig bruker jeg kun mesterbedrifter fordi jeg føler meg tryggere på kvaliteten av arbeidet som utføres og fordi en mesterbedrift i mine øyne fremstår som mer seriøs. Kan hende jeg tar feil, men som kunde er det mitt valg. Jeg tror det er mange av oss...
Lykke til med forhandlingene TS...håper dere blir enige om en minnelig løsning som begge parter kan leve med
Det er på ingen måte ment som hverken nedlatende eller nedtrykkende, kun noe mer realistisk enn enkelte andre innlegg, slik at dersom det fremstår nedlatende, så beklager jeg det.
Jeg har selv både fagbrev og høyere utdanning, dog ikke mesterbrev ettersom det ikke finnes for det jeg har i fagbrev i.
Jeg har benyttet det meste av min yrkeskarrière som næringsdrivende, altså som eier og ansatt i egne foretak, og vil hevde at de aller fleste næringsdrivende ikke vil gi bort deler av sitt selskap til ansatte helt uten videre.
Når det virker til å være konsensus om at eier av bedriften bør gi bort deler av bedriften, samt en klekkelig kompensasjon, fordi trådstarter på eget initiativ og regning har valgt å skaffe seg et mesterbrev, så trengs det sårt en realitetssjekk.
Det er jo heller ingen tvil om at det i en viss grad vil gagne bedriften å kunne benytte mestermerket, og således kan jeg være med på at en mindre kompensasjon er på sin plass, men jeg ville nok ikke forventet så mye mer.
Det er selvfølgelig lov å spørre, og dersom Jan skulle være så heldig å få en del av en bedrift for sitt mesterbrev, så må jo det være helt topp, men jeg ville ikke akkurat holdt pusten.
Jeg forsøker altså kun å være litt mer realistisk enn deg og et par andre her som skriver ting som "Jeg ville forlangt en bit av firmaet", "Eierskap er vel første en bør stille krav til." osv. og jeg vil påstå at det er på grensen til frekt å gå til sjefen å "kreve" eierskap i selskapet på grunnlag av et mesterbrev, men det er altså min mening.
Her har en ansatt tatt en utdanning og fått en kvalifikasjon for egen regning. Han må få en annen stilling enn jeg forstår han har i dag for å rettmessig kunne bruke mesterbrevet hos arbeidsgiver. Dette gir annet/mer ansvar i hvert fall formelt. Og en (antagelig liten) risiko for at mesterbrevet kan ryke...
Jeg synes diskusjonen om lønn er helt naturlig. Jeg synes ikke diskusjon av eierskap er frekt, i hvert fall ikke hvis kortet spilles pent og muligens med en tanke om eierskap fremover i tid. Har noe med hvor langsiktig eier ser på forholdet til den ansatte... Blank avvisning = vurder andre muligheter.
Mesterbrevet kan tilbakekalles fra den som under utøving av næringsvirksomhet har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vist grov forsømmelighet.
Er man ansatt, utøver man ikke næringsvirksomhet, ikke en gang som faglig leder, og er på ingen måte ansvarlig for selskapet.
Som nevnt ovenfor, er det selvfølgelig greit å spørre eier av foretaket om eierskap kan være aktuelt, de fleste eiere vil nok kreve kompensasjon, særlig dersom det er aksjekapital eller anleggsmidler involvert, men å "kreve" eierskap fordi man har tatt et mesterbrev, mener jeg, som jeg skrev ovenfor, er på grensen til å være frekt.
Hva med et elektrofirma som driver innen bygningsinstallasjon? For å drive trenger de trolig referanse til installatørpapirer. Hvordan ordner de seg med faglig ansvarlig, hvem eier, hva får "installatørpapirene" betalt?
Takk for godt svar Adeno. Jeg sa "...nesten noe..." og forstod du ikke mente å være det, men jeg trykket nok noe hardt på når jeg skrev som jeg skrev, men jeg ønsket å klart stimulere til det å tørre å spørre og stille krav fremfor å være forsiktig.
Jeg ser at jeg går "sky-high ut" selv når jeg åpner med "Eierskap er vel det første en bør stille krav til...."
Jeg er enig med deg at en ikke kan gi bort noe helt uten videre. Det er absolutt en vanskelig sak - men nå ser det ut til at alle inkludert oss to er enig om at her er det rom for å ta en dialog og få en avtale av ett slag.
En grunnleggende ting for TS er å eniges om den nye stillingen (og lønn) i forhold til fagansvar.
Deretter kommer diskusjon på om en (for eksempel) bør ha en fast liten årlig sum feks ved feriepenger på alt i fra 5-10.000,- NOK (opp til, ja hvem vet?) En annen avtale kan være å få en andel av den 'økte delen av overskudd' etter at 'firmaet er mester-registrert' - igjen er det selvfølgelig vanskelig å si hva som er økt overskudd osv. Det er tusen måter å avtale ting på.
Så det koker ned til at TS må tenke seg om hva han bør oppnå, og vite at han er verdt noe. Så bør en alltid spørre om mer enn det en forventer å få - der skal være rom for forhandlinger