Kan trenge heve sett til alle biler til bruk i boliggater i Oslo, kommunen får nå sende ut skriv om hvilke gater beboere kun skal kjøpe SUV biler... Ser ut som issålen er tykkere enn 20cm og med spor og huller så kommer ikke min bil frem i allefall.
Nå har jo Oslo stemt frem et byråd som gikk til valg på å gjøre byen uframkommelig, så du har ingenting å klage på. Tesla model-X hadde ikke kommet da de ble valgt, men ellers har de holdt sitt ene valgløfte. Personlig synes jeg bedrifter er overraskende trege med å flytte ut av byen.
Personlig synes jeg bedrifter er overraskende trege med å flytte ut av byen.
Det skyldes vel i hovedsak at en bedrift er en samling ansatte. Disse ansatte er Oslo-borgere. For Oslo-borgere flest består Livskvalitet (med stor L) i svært sterk grad av forhold som nærhet til Aker Brygge, antall ulike kinoer du kan velge mellom, og følelsen av å bo i Norges Hovedstad og Viktigste By.
Jeg kjenner en del Oslofolk her i Trondheim, og de er Oslofolk fortsatt selv om de har bodd her i både ti og tjue år. Her i byen har du flere kinoer enn du rekker å besøke, restauranter og spisesteder av absolutt alle slag, kirkesamfunn i dusinvis for de som er på jakt etter slikt, du har natur og idrettsanlegg og konsertarenaer og utdanningsmuligheter. Likevel: Å kunne ta en tur for å gå på en konsert i Oslo er som å reise hjem. I Trondheim velger du å gå på én av femten kinoer, i Oslo går du på én av femti kinoer (eller noe i det området - jeg har ikke gjort opptelling). Hvilken luksus! Tenk å aldri behøve å gå på samme Thai-restaurant to ganger. Luksus!
Å flytte mennesker ut av Oslo er å ta fra dem noe. Å flytte en bedrift inn til Oslo er å gi de ansatte noe. Du har akkurat det samme problemet med nytt og ukjent miljø, at ungene må skifte skole, at ektefelle/partner må finne jobb, uansett om det er flytting til Oslo eller fra Oslo. Men den som flytter til Oslo kan glede seg over de femti kinoene, fjorten Thai-restaurantene og nærheten til Aker Brygge. Derfor blir det noe helt annet.
Og derfor vil Oslofolk fortsette å være Oslofolk uansett om de flytter ut. De vil ha lengten i seg, lengten tilbake til slik det en gang var. De fungerer aldri som magneter for å trekke flere folk ut av Oslo. Tvert om, gleden de uttrykker ved å få komme "hjem" er for de som fortsatt bor i Oslo en bekreftelse på at det er det rette valget.
Det finnes naturligvis unntak, men jeg kjenner mange nok Oslofolk som ikke bor i Oslo til at det dominerer mitt inntrykk.
Nå har jeg heller inntrykk av at oslobedrifter er en samling av pendlere som står i overfylte busser til og fra jobb hver dag, og benytter lunsjen og enhver annen sosial setting til å klage sin nød over dette. De av mine kunder som har tatt steget ut i verden (f.eks til Lillestrøm eller Vestby) viser seg å være svært fornøyde med valget noen år senere. De har t.o.m beholdt ansatte osloborgere. T-banen fra sentrum til Skullerud tar jo dobbelt så lang tid som toget fra sentrum til Lillestrøm. Pendling fra Asker til sentrum tar også lenger tid enn Asker til Vestby i rushtrafikken.
Oslohatet slutter aldri å overraske. Keal beskrev akkurat "alle" folk som har flyttet bort fra stedet de vokste opp, men det er kun for osloborgere dette vinkles negativt.
Personlig er jeg nordfra, bodd nesten ti år i Trondheim og snart femten i Oslo. Resten av livet skal muligens tilbringes i Asker, hvis de bare godkjenner byggesøknaden vår. Trondheim er en fin "by" og det har blitt veldig mye bedre der siden jeg flyttet. Nedre elvehavn har hevet Trondheim mange hakk.
Jeg (og tydeligvis mange andre) trives likevel veldig mye bedre i Oslo, uten at jeg orker å bruke så fryktelig mye tid på forklare hvorfor, men forundrer meg stadig over hvor frekke folk fra resten av landet tar seg rett til å være. Hvis jeg er i Trondheim eller nordpå og forteller noen at jeg bor i Oslo, så er det visst helt greit å rynke på nesa og spy ut et høyt "ÆSJ hvorfor i all verden gidder du å bo i den skitne ekle byen hvor alle skal henge på Aker brygge". Jeg, som de fleste andre som bor i Oslo, vet at det er poengløst å diskutere, så man vinkler bare samtalen over på noe annet mens man tenker at folk hadde blitt fly forbannet om man sa det samme tilbake.
Men kos deg i Trondheim! Det er helt sikkert perfekt for deg (oppriktig ment).
Eg for min del kan ikkje forstå at nokon ønskjer å bu i by i det heile. Eg er eit typisk bygdedyr som vert stressa om det er meir enn 2 000 innbyggjarar rundt meg.
Å køyra gjennom Oslo gjer meg irritert og stressa. Det same gjeld Bergen for den del.
For noen år siden begynte planer om å bygge en mancave under terrassen å feste seg i hjernebarken min. Ettter mange økter over lang tid, med rydding av 60 års oppsamlet skrot og rester etter ulike byggeperioder, avlevering av brenne til St.Hansbål, bygging av yttervegger (som måtte tilpasses madammen sine ønsker om blomsterbed og vegg til klatreroser og platting og rekkverk) samt pigging av støpt gulv i ulike høyder og graving ned til drensrøret for å koble på stuprøret fikk jeg ifjor kjøpt en brukt ytterdør med rett hengsling.
Høsten gikk med til ferdigstilling av ytterveggers gjenstående for å få (delvis) tett rom før jeg gikk løs på Prosjekt Dør. Jeg så med stor og barnlig glede fram til Egen dør. Åpningen ble tilpasset, karmen montert på hengselsiden og mer eller mindre boltet fast til husets yttervegg. (her skal du sitte til evig tid.) Låskassesiden av karmen ble vatret, loddet, tilpasset og montert. Det så bra ut og dørbladet hengt på. Alt funket fjell. Den nye døra smatt igjen helt uten problemer. Innvendig er det mye jobb igjen og jeg overlot min mancave til Kong Vinter.
Jeg veit ikke hva Kong Vinter har gjort, men døra sitter bom fast. Enten har døra vokst eller karmen krympa. Det er minus 2 mm klaring på låskassesiden. Hadde dette vært en innerdør - hadde jeg glatt knekt den over kneet og dyttet restene i peisen, men dette er en god gammeldags ytterdør med 2mm stålplate innlimt. Døra er blytung og jeg gruer meg om en hund til å måtte gjøre jobben en gang til mens madammen står bak meg og skal ha nye blomsterkasser og flere rosebusker og helt sikkert minst et bord til den pynten hun har laget i vinter som skal stå slik at folk som kommer på besøk kan se hvor pent det er her. (Siste gang vi hadde andre gjester enn naboen var i forrige århundre.) Her finner ikke engang Jehovas vitner fram.
Jeg har bodd i både Trondheim, Oslo, Santa Barbara og San Francisco. Oslo har uten tvil mest møkk. Jeg er oppvokst rett utenfor oslos bygrense, pendlet med tog til Oslo i to år før jeg innså at det var håpløst ustabilt i forhold til ansvaret jobben innebar og flyttet inn i byen. Det viste seg å ikke være stort bedre å reise med buss innenfor bygrensa, så det ble sykkel. Så innså jeg at det ville være selvmord å bruke så mye energi at man ble andpusten i byen og gikk over til scooter - men det var for sent. Etter tre uker på sykehus hvor lungene regelrett måtte blåses opp med oxygen, noe ingen kom på at var nødvendig før maskinen som overvåket meg hadde gått fra pip-pip-pip til piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip, og det viste seg at immunforsvaret hadde bestemt seg for at lungene mine var fremmedlegemer som måtte utstøtes, flytta jeg ut av byen og til frisk luft ved havet.
Omtrent samtidig flyttet kundene ut av byen. At ikke flere har gjort det samme synes jeg er merkelig.
Personlig synes jeg bedrifter er overraskende trege med å flytte ut av byen.
Det skyldes vel i hovedsak at en bedrift er en samling ansatte. Disse ansatte er Oslo-borgere. For Oslo-borgere flest består Livskvalitet (med stor L) i svært sterk grad av forhold som nærhet til Aker Brygge, antall ulike kinoer du kan velge mellom, og følelsen av å bo i Norges Hovedstad og Viktigste By.
Å flytte mennesker ut av Oslo er å ta fra dem noe. Å flytte en bedrift inn til Oslo er å gi de ansatte noe. Du har akkurat det samme problemet med nytt og ukjent miljø, at ungene må skifte skole, at ektefelle/partner må finne jobb, uansett om det er flytting til Oslo eller fra Oslo.
Stort sett er det ledelsen og ikke de ansatte som bestemmer hvor bedriften skal ligge og i Norge kan toppledere bare rekrutteres fra visse familier i Oslo Vest. Så da havner bedriftene også der selv om det betyr at de fleste ansatte må pendle langt.
Når arbeidsplasser flyttes ut av Oslo blir det ramaskrik over hvor mange som ikke vil bli med og slutter. Men når arbeidsplasser flyttes inn til Oslo har ikke de fleste noe alternativ til å bli med fordi det er ikke noen andre tilsvarende arbeidsplasser på stedet det flyttes fra, så da virker det som om de ansatte syns det er greit. Min egen arbeidsplass ble flyttet fra Drammen til Skøyen i 2010. Det finnes masse ledige stillinger innen mitt fagområde i Oslo, men lite ellers i landet.
Kjøpte en lagerhylle fra Jula der oppgitt mål var 90cm. Supert, siden jeg skulle plassere den under trappa som har en bredde på 90,4cm. Faktiske mål på hylla viste seg å være 90,5cm...
Nå har jo Oslo stemt frem et byråd som gikk til valg på å gjøre byen uframkommelig, så du har ingenting å klage på. Tesla model-X hadde ikke kommet da de ble valgt, men ellers har de holdt sitt ene valgløfte. Personlig synes jeg bedrifter er overraskende trege med å flytte ut av byen.
Ja og alle eldre mennesker må jo i allefall bruke bil slik forholdene er ...
Det skyldes vel i hovedsak at en bedrift er en samling ansatte. Disse ansatte er Oslo-borgere. For Oslo-borgere flest består Livskvalitet (med stor L) i svært sterk grad av forhold som nærhet til Aker Brygge, antall ulike kinoer du kan velge mellom, og følelsen av å bo i Norges Hovedstad og Viktigste By.
Jeg kjenner en del Oslofolk her i Trondheim, og de er Oslofolk fortsatt selv om de har bodd her i både ti og tjue år. Her i byen har du flere kinoer enn du rekker å besøke, restauranter og spisesteder av absolutt alle slag, kirkesamfunn i dusinvis for de som er på jakt etter slikt, du har natur og idrettsanlegg og konsertarenaer og utdanningsmuligheter.
Likevel: Å kunne ta en tur for å gå på en konsert i Oslo er som å reise hjem. I Trondheim velger du å gå på én av femten kinoer, i Oslo går du på én av femti kinoer (eller noe i det området - jeg har ikke gjort opptelling). Hvilken luksus! Tenk å aldri behøve å gå på samme Thai-restaurant to ganger. Luksus!
Å flytte mennesker ut av Oslo er å ta fra dem noe. Å flytte en bedrift inn til Oslo er å gi de ansatte noe. Du har akkurat det samme problemet med nytt og ukjent miljø, at ungene må skifte skole, at ektefelle/partner må finne jobb, uansett om det er flytting til Oslo eller fra Oslo. Men den som flytter til Oslo kan glede seg over de femti kinoene, fjorten Thai-restaurantene og nærheten til Aker Brygge. Derfor blir det noe helt annet.
Og derfor vil Oslofolk fortsette å være Oslofolk uansett om de flytter ut. De vil ha lengten i seg, lengten tilbake til slik det en gang var. De fungerer aldri som magneter for å trekke flere folk ut av Oslo. Tvert om, gleden de uttrykker ved å få komme "hjem" er for de som fortsatt bor i Oslo en bekreftelse på at det er det rette valget.
Det finnes naturligvis unntak, men jeg kjenner mange nok Oslofolk som ikke bor i Oslo til at det dominerer mitt inntrykk.
Personlig er jeg nordfra, bodd nesten ti år i Trondheim og snart femten i Oslo. Resten av livet skal muligens tilbringes i Asker, hvis de bare godkjenner byggesøknaden vår. Trondheim er en fin "by" og det har blitt veldig mye bedre der siden jeg flyttet. Nedre elvehavn har hevet Trondheim mange hakk.
Jeg (og tydeligvis mange andre) trives likevel veldig mye bedre i Oslo, uten at jeg orker å bruke så fryktelig mye tid på forklare hvorfor, men forundrer meg stadig over hvor frekke folk fra resten av landet tar seg rett til å være. Hvis jeg er i Trondheim eller nordpå og forteller noen at jeg bor i Oslo, så er det visst helt greit å rynke på nesa og spy ut et høyt "ÆSJ hvorfor i all verden gidder du å bo i den skitne ekle byen hvor alle skal henge på Aker brygge". Jeg, som de fleste andre som bor i Oslo, vet at det er poengløst å diskutere, så man vinkler bare samtalen over på noe annet mens man tenker at folk hadde blitt fly forbannet om man sa det samme tilbake.
Men kos deg i Trondheim! Det er helt sikkert perfekt for deg (oppriktig ment).
Å køyra gjennom Oslo gjer meg irritert og stressa. Det same gjeld Bergen for den del.
Ettter mange økter over lang tid, med rydding av 60 års oppsamlet skrot og rester etter ulike byggeperioder, avlevering av brenne til St.Hansbål, bygging av yttervegger (som måtte tilpasses madammen sine ønsker om blomsterbed og vegg til klatreroser og platting og rekkverk) samt pigging av støpt gulv i ulike høyder og graving ned til drensrøret for å koble på stuprøret fikk jeg ifjor kjøpt en brukt ytterdør med rett hengsling.
Høsten gikk med til ferdigstilling av ytterveggers gjenstående for å få (delvis) tett rom før jeg gikk løs på Prosjekt Dør. Jeg så med stor og barnlig glede fram til Egen dør.
Åpningen ble tilpasset, karmen montert på hengselsiden og mer eller mindre boltet fast til husets yttervegg.
Låskassesiden av karmen ble vatret, loddet, tilpasset og montert. Det så bra ut og dørbladet hengt på. Alt funket fjell.
Innvendig er det mye jobb igjen og jeg overlot min mancave til Kong Vinter.
Jeg veit ikke hva Kong Vinter har gjort, men døra sitter bom fast. Enten har døra vokst eller karmen krympa. Det er minus 2 mm klaring på låskassesiden.
Hadde dette vært en innerdør - hadde jeg glatt knekt den over kneet og dyttet restene i peisen, men dette er en god gammeldags ytterdør med 2mm stålplate innlimt. Døra er blytung og jeg gruer meg om en hund til å måtte gjøre jobben en gang til mens madammen står bak meg og skal ha nye blomsterkasser og flere rosebusker og helt sikkert minst et bord til den pynten hun har laget i vinter som skal stå slik at folk som kommer på besøk kan se hvor pent det er her. (Siste gang vi hadde andre gjester enn naboen var i forrige århundre.) Her finner ikke engang Jehovas vitner fram.
Vinterhageprosjekt
Omtrent samtidig flyttet kundene ut av byen. At ikke flere har gjort det samme synes jeg er merkelig.
Stort sett er det ledelsen og ikke de ansatte som bestemmer hvor bedriften skal ligge og i Norge kan toppledere bare rekrutteres fra visse familier i Oslo Vest. Så da havner bedriftene også der selv om det betyr at de fleste ansatte må pendle langt.
Når arbeidsplasser flyttes ut av Oslo blir det ramaskrik over hvor mange som ikke vil bli med og slutter. Men når arbeidsplasser flyttes inn til Oslo har ikke de fleste noe alternativ til å bli med fordi det er ikke noen andre tilsvarende arbeidsplasser på stedet det flyttes fra, så da virker det som om de ansatte syns det er greit. Min egen arbeidsplass ble flyttet fra Drammen til Skøyen i 2010. Det finnes masse ledige stillinger innen mitt fagområde i Oslo, men lite ellers i landet.