Men et damplokomotiv kan stå med full fyr på kjelen i timesvis, men toget beveger seg ikke. Mao, om kraftverker fyres 100%, hvorfor kjøre generatoren og selge strøm til negativ pris?
For det første står neppe et damplokomotiv "med full fyr på kjelen i timesvis" med mindre det er på full fart bortover skinnene. Det står ikke en mann og skuffer kull inn hele tiden, slik det er under fart. Når toget nærmer seg endestasjonen (eller en stasjon der det skal ta en lengre pause) stopper påfyllingen av kull i rimelig god tid før ankomst, og det blir bare beholdt en beskjeden glohaug så det blir lett å fyre opp senere.
Fyrkjelen på et damplok har ganske ubetydelig termisk masse i forhold til et atomkraftverk. Når kulltilførselen stopper, tar det ikke så lang tid før hele maskinen er ganske nedkjølt.
Har hørt at det kan være problemer med vindturbiner i sterk vind, særlig med asynkronmaskin som generator, men husker ingenting av argumentasjonen. Muligens fungerer strømavgivelse som ren brems.
Det gjelder så definitivt. Enhver generator, helt ned til en sykkeldynamo (om du har det tilgjengelig for testing) som ikke har noen tilkoblet last vil spinne så godt som fritt, kun bremset av friksjonen i lager og akslinger. Hjulet vil fortsette å spinne rundt. Kobler du så på f.eks. ei sykkellykt, så strømmen flyter gjennom pæra, vil viklingene i dynamoen bli elektromagneter som presser mot permanentmagnetene, så du får en bremseeffekt. Bevegelsesenergien i hjulet blir ved denne bremsingen omgjort til elektrisk energi til lykta.
Jeg har aldri veid et sykkehjul for å beregne hvor mye bevegelsesenergi det har ved en gitt hastighet, og mistenker at de 2-3 watt som lykta bruker er ganske lite i forhold. (Dessuten mistenker jeg at det kan gå bort like mye effekt i friksjon, særlig hvis dynamoen er uheldig montert!) Men prinsippet er der: Bremsingen blir større når du tapper ut mer elektrisk kraft. Tapper du ikke ut elektrisitet, dvs. det går ingen strøm i spolene, da blir de heller ikke til elektromagneter. De vil ikke bremse generatoren, den spinner fritt.
Styre kraftnettet er en ganske stor oppgave. Men det er en del nivåer. Man har transmisjonsnettet (statnett), samt det som ligger lenger «ned . Der hvor stort sett nettselskapene eier. Elvia, BKK, Tensio etc.
På distribusjonsnettet er det mange faktorer å ta inn. Man ønsker gjerne å ligge på minst n-1 for store deler, som vil si at man kan miste ett eller annet uten å miste strømmen i større områder. Da må man forsyne fra ulike steder og med ulik spinnende reserve. Videre er ikke alle kraftverk regulerbare. Spesielt i distribusjonsnettet. De er litt på/av de som ligger i diverse mindre elver osv, og er ene og alene drevet av vannstanden (dvs været og smelting).
Kraftlagene og selskapene er det som leverer kraft til nettet, mens strømselskapet er (litt flåsete sagt) en mellommann. Det er egentlig i stor grad Excel og trading.
Transmisjon er sentral i de store overføringene og det å sikre til en hver tid sikker strømforsyning i landet.
Dersom du vil i dybden på dette er det relativt omfattende å sette seg inn i. Og det handler om kapasitet, hvor man har produksjon tilgjengelig og hvor forbruket er, samt evne (kapasitet) til overføre over lengre områder. Det er ikke helt flipp en bryter eller peke på medlemskap i ulike organisasjoner.
Jeg ser ikke helt hvorfor en ikke kan slippe av damp fea kjelen og kompensere vanntapet med elvevann, men aksepterer dine betraktinger om energiens bevarelse.
Fordi elvevannet må renses og totalavsaltes, noe som er kostbart.
Størrelsen på et atomkraftverk ligger vel i dag typisk på en gigawatt eller derover. Jeg vet ikke hvordan det er med kullkraftverk, men de er ganske store, de også.
En gigawatt - en milliard watt. Det er ganske heftig, å slippe rett ut i omgivelsene. En kilowatt-time fordamper noe sånn som halvannen liter vann. En milliard watt vil fordampe i området halvannen million liter vann per time. Femten hundre kubikkmeter vann i timen. Det gir en ikke-triviell mengde damp man må slippe ut, for å si det sånn ...
Kraftverkene har nok sine grunner til å heller betale andre for å ta imot, og handtere, overskudds-kraften.
Et atomkraftverk er tregt å regulere ja. De kan legge inn og ut (damp)turbiner, men det er mye varme innvolvert så det det tar tid å ha kontroll på temperaturendringene i turbinene. Trenger de få turbiner igang over tid, så regulerere dem ned reaktoren også. Men alt dette tar for praktiske formål veldig lang tid, så plutselige og midlertidige topper/bunn klarer-ønsker de ikke å være med på å matche produksjonen til.
Vannkraft er mye enklere; stoppe/starte en turbin tar minutter og stopper man alle (stenger vannet) så går det heller ingen direkte kostnader i bakgrunnen. Derav navnet på norsk vannkraft; et grønt batteri.
For det første står neppe et damplokomotiv "med full fyr på kjelen i timesvis" med mindre det er på full fart bortover skinnene. Det står ikke en mann og skuffer kull inn hele tiden, slik det er under fart. Når toget nærmer seg endestasjonen (eller en stasjon der det skal ta en lengre pause) stopper påfyllingen av kull i rimelig god tid før ankomst, og det blir bare beholdt en beskjeden glohaug så det blir lett å fyre opp senere.
Fyrkjelen på et damplok har ganske ubetydelig termisk masse i forhold til et atomkraftverk. Når kulltilførselen stopper, tar det ikke så lang tid før hele maskinen er ganske nedkjølt.
Apropos å skuffe kull på damplokomotiver: Dave Goulder - Long Narrow Shovel https://www.youtube.com/watch?v=6Kpn_xuWkqA
(For de med sans for damplokomotiver og tradisjonell visesang: Dave Goulder har ei vise som beskriver livsløpet til en jernbanemann: Footplate Song, https://www.youtube.com/watch?v=UdqbVUsFRzc Eller hør på Eight Freight Blues https://www.youtube.com/watch?v=VeBE60mH5jQ med ekte historiske filmopptak av gamle damlokomotiver.)
Det gjelder så definitivt. Enhver generator, helt ned til en sykkeldynamo (om du har det tilgjengelig for testing) som ikke har noen tilkoblet last vil spinne så godt som fritt, kun bremset av friksjonen i lager og akslinger. Hjulet vil fortsette å spinne rundt. Kobler du så på f.eks. ei sykkellykt, så strømmen flyter gjennom pæra, vil viklingene i dynamoen bli elektromagneter som presser mot permanentmagnetene, så du får en bremseeffekt. Bevegelsesenergien i hjulet blir ved denne bremsingen omgjort til elektrisk energi til lykta.
Jeg har aldri veid et sykkehjul for å beregne hvor mye bevegelsesenergi det har ved en gitt hastighet, og mistenker at de 2-3 watt som lykta bruker er ganske lite i forhold. (Dessuten mistenker jeg at det kan gå bort like mye effekt i friksjon, særlig hvis dynamoen er uheldig montert!) Men prinsippet er der: Bremsingen blir større når du tapper ut mer elektrisk kraft. Tapper du ikke ut elektrisitet, dvs. det går ingen strøm i spolene, da blir de heller ikke til elektromagneter. De vil ikke bremse generatoren, den spinner fritt.
Et utrolig klatreslott.
På distribusjonsnettet er det mange faktorer å ta inn. Man ønsker gjerne å ligge på minst n-1 for store deler, som vil si at man kan miste ett eller annet uten å miste strømmen i større områder. Da må man forsyne fra ulike steder og med ulik spinnende reserve. Videre er ikke alle kraftverk regulerbare. Spesielt i distribusjonsnettet. De er litt på/av de som ligger i diverse mindre elver osv, og er ene og alene drevet av vannstanden (dvs været og smelting).
Kraftlagene og selskapene er det som leverer kraft til nettet, mens strømselskapet er (litt flåsete sagt) en mellommann. Det er egentlig i stor grad Excel og trading.
Transmisjon er sentral i de store overføringene og det å sikre til en hver tid sikker strømforsyning i landet.
Dersom du vil i dybden på dette er det relativt omfattende å sette seg inn i. Og det handler om kapasitet, hvor man har produksjon tilgjengelig og hvor forbruket er, samt evne (kapasitet) til overføre over lengre områder. Det er ikke helt flipp en bryter eller peke på medlemskap i ulike organisasjoner.
Fordi elvevannet må renses og totalavsaltes, noe som er kostbart.
En gigawatt - en milliard watt. Det er ganske heftig, å slippe rett ut i omgivelsene. En kilowatt-time fordamper noe sånn som halvannen liter vann. En milliard watt vil fordampe i området halvannen million liter vann per time. Femten hundre kubikkmeter vann i timen. Det gir en ikke-triviell mengde damp man må slippe ut, for å si det sånn ...
Kraftverkene har nok sine grunner til å heller betale andre for å ta imot, og handtere, overskudds-kraften.
Men alt dette tar for praktiske formål veldig lang tid, så plutselige og midlertidige topper/bunn klarer-ønsker de ikke å være med på å matche produksjonen til.
Vannkraft er mye enklere; stoppe/starte en turbin tar minutter og stopper man alle (stenger vannet) så går det heller ingen direkte kostnader i bakgrunnen.
Derav navnet på norsk vannkraft; et grønt batteri.