Kirkeklokker er naturligvis unntatt loven, og vil aldri være å anse som utilbørlig larm. Barn som leker, hunder som bjeffer og den slags er normalt heller ikke å anse som utilbørlig larm, innen rimelighetens grenser.
Det er generelt sett unødvendig støy, som er forstyrrende for andre, som er regnet som utilbørlig larm.
Kirkeklokker er untatt loven. Jeg mener at det verken er naturligvis eller at det aldri kan ses som utilbørlig larm. Kirkeklokker er etter manges mening unødvendig støy, og det er definitivt forstyrrende for mange. Vi er som nevnt nå mindre enn 50% som tror på Gud i dette landet, og de fleste har to hviledager i uken ut fra sekulære avtaler. Jeg ser ikke at vi trenger religiøse lover.
Og hva med bønnerop fra moskeene? Kan de være utilbørlig larm eller ikke? Og hvorfor skulle det eventuelt gjelde andre regler for dem om du skulle mene det?
Mitt andre hjemland har 2% kristne. Det ringes like mye med kirkeklokker i de kirkene som finnes der også.
Helligdagsfreden er jo innført nettopp fordi det er en 1500 år lang tradisjon for gudstjenester i Norge, og en like lang tradisjon med kirkeklokker på søndag.
Det sier seg selv at helligdagsfreden ikke inkluderer kirkeklokker, eller forsåvidt annen støy som måtte oppstå i forbindelse med gudstjeneste, ettersom poenget er at det skal være ro under gudstjenesten, og at hviledagen skal holdes hellig.
Bønnerop har vært kontroversielt, og har så vidt jeg kan huske vært behandlet både juridisk og i Stortinget.
Konklusjonen har vært at vi fremdeles har religionsfrihet her i landet, og bønnerop er derfor tillatt så lenge de ikke bryter lokale støyforskrifter, men de er ikke unntatt helligdagsfreden slik som kirkeklokker er, nettopp fordi den offisielle religionen i Norge, og den vi skal holde fred for, er kristendommen.
Nå er ikke søndag noen spesiell dag i hverken Islam eller Jødedommen, det er kun de kristne som samlet seg dagen etter sabbatten, altså på søndag.
Muslimer skal i utgangspunktet be fem ganger daglig, sju dager i uken, og enkelte steder i verden er det vanlig med Adhan, eller bønnerop, fem ganger om dagen, hver dag.
Dog er det nok som regel kun Jumu'ah, bedre kjent som fredagsbønnen, som det blir kalt ut til i de fleste moskeer, og på fredager gjelder uansett ikke helligdagsfreden, slik at det er vel et ikke-problem.
Det er så vidt jeg vet heller ingen moskeer i Norge som driver noen utstrakt form for Adhan.
Kirkeklokker er untatt loven. Jeg mener at det verken er naturligvis eller at det aldri kan ses som utilbørlig larm. Kirkeklokker er etter manges mening unødvendig støy, og det er definitivt forstyrrende for mange. Vi er som nevnt nå mindre enn 50% som tror på Gud i dette landet, og de fleste har to hviledager i uken ut fra sekulære avtaler. Jeg ser ikke at vi trenger religiøse lover.
Og hva med bønnerop fra moskeene? Kan de være utilbørlig larm eller ikke? Og hvorfor skulle det eventuelt gjelde andre regler for dem om du skulle mene det?
Mitt andre hjemland har 2% kristne. Det ringes like mye med kirkeklokker i de kirkene som finnes der også.
Du kan bytte lyden av kirkeklokker mot å stryke fridagene ifm jul/påske/mai/pinse
Det er ikke lett å bryte tradisjoner. Jeg bosetter meg ikke ikke nær et klokketårn/moské i overskuelig fremtid.
Kirkeklokker hadde en misjon den gangen folk trengte en påminnelse om at det var kirketid. I dag har vi ikke det behovet. Nå er det kun tradisjon. Da burde bråket vurderes i forhold til annen støy. Stillhet i kirketiden tror jeg har sitt opphav i at folk ikke skulle jobbe i kirketiden. Grunnen til det var nok at folk ikke skulle prioritere å jobbe fremfor å gå i kirken. Da var det jo greit å forby jobbing. De som var i kirken ble jo ikke plaget av eventuelt bråk utenfor så det var ikke noe argument.
Norge vart kristna for om lag 1 000 år sidan, og har derfor ikkje ein 1 500 år lang tradisjon for gudstjenester eller kyrkjeklokker.
Den offisiell kristningen av Norge, altså når Olav den Hellige fikk skrevet inn kristendommen i Norsk lov, var vel rundt 1022, og Olav døde 1030 ved Stiklestad, men det fantes kristne samfunn i Norge lenge før dette.
Norges eldste kirke i dag er fra rundt 1140, bygget på det man tror er en tidligere kirke som er noen hundre år eldre, og man tror det kan ha eksistert kirker helt tilbake til 6-700 tallet.
Gamle skrifter sier også at de første nordmennene som kom til Island rundt 870 var kristne, og de tidligste bekreftede misjonærer kom til Norge på 800 tallet, men også her finnes blant annet en gammel levnetsbeskrivelse til en viss biskop Kentigern av Glasgow fra rundt 518. Han beskriver at han alt på 500-tallet sendte misjonærer til Orkeøyene, Shetland og Færøyene - og østover til Norge.
Derfor sies det gjerne at kristendommen i Norge er rundt 1500 år gammel, men det var nok ikke tradisjon med kirkeklokker rundt omkring før den virkelig store utbygningen av kirker kom i gang tidlig på 1000 tallet.
Offisiell religion bryt forresten med prinsippet religionsfridom. Det eine må oppheva det andre.
Det er jo ingenting i veien for å ha religionsfrihet og samtidig en statsreligion, Norge hadde det helt frem til 2012.
Så er det slik at vi fremdeles har fri i julen og påsken, men ikke under Eid eller ramadan, og kristendommen er norges offisielle religion, selv om den ikke lengre er forankret i Grunnloven og er landets statsreligionen.
Ser at det er mange her inne som mener denne loven om hellidagsfred er bare tull og at man kan bråke så mye som man vil på helligdager siden den baserer seg på kristelige verdier som de ikke tror noe på. Da mener de vel også at man like gjerne kan fjerne julaften og påske som helligdager siden de også baserer seg på kristendommen og ha det som vanlige arbeidsdager i stedet. Tror ikke det er like populært nei...
Hadde vaert knall å slippe helligdagsmaset med jul i spissen. Gjennomsnittlig antall helligdager burde heller vært en drøy uke med ekstra ferie som kunne tas når som helst.
Tja, det blir jo eit subjektivt spørsmål om smak og behag. For min del synest eg det er greit at ikkje alle dagar er like heile året. Eg set pris på at årstidene skifter i Norge (sjølv om sommaren skulle vore lenger), at veka har ei rytme frå mandag til søndag, og at jul og påske markerer stasjonar i året. Når eg er midt i eit intenst byggeprosjekt kunne/kan eg stå på 7 dagar i veka, men i det lange løp er det for meg best med ei helg i veka.
Vi er forma av kulturen vi har vakse opp i, i vårt tilfelle den nordiske/kristne. Det ser vi kanskje lettast når vi ser ein annan og forskjellig kultur på nært hald. Innlegga her viser kanskje at den kristne påverknaden står for fall eller blir svekka. Kulturar blir endra gjennom historia. Eit spørsmål blir då kva som kjem i staden. Eit mulig alternativ er ein sekulær kapitalistisk kultur som driv rovdrift på vanleg folk. Rundt i verda ser vi også ein streng islamisme som også styrer etter klare og faste reglar.
Kirkeklokker er untatt loven. Jeg mener at det verken er naturligvis eller at det aldri kan ses som utilbørlig larm. Kirkeklokker er etter manges mening unødvendig støy, og det er definitivt forstyrrende for mange. Vi er som nevnt nå mindre enn 50% som tror på Gud i dette landet, og de fleste har to hviledager i uken ut fra sekulære avtaler. Jeg ser ikke at vi trenger religiøse lover.
Og hva med bønnerop fra moskeene? Kan de være utilbørlig larm eller ikke? Og hvorfor skulle det eventuelt gjelde andre regler for dem om du skulle mene det?
Mitt andre hjemland har 2% kristne. Det ringes like mye med kirkeklokker i de kirkene som finnes der også.
Det sier seg selv at helligdagsfreden ikke inkluderer kirkeklokker, eller forsåvidt annen støy som måtte oppstå i forbindelse med gudstjeneste, ettersom poenget er at det skal være ro under gudstjenesten, og at hviledagen skal holdes hellig.
Bønnerop har vært kontroversielt, og har så vidt jeg kan huske vært behandlet både juridisk og i Stortinget.
Konklusjonen har vært at vi fremdeles har religionsfrihet her i landet, og bønnerop er derfor tillatt så lenge de ikke bryter lokale støyforskrifter, men de er ikke unntatt helligdagsfreden slik som kirkeklokker er, nettopp fordi den offisielle religionen i Norge, og den vi skal holde fred for, er kristendommen.
Nå er ikke søndag noen spesiell dag i hverken Islam eller Jødedommen, det er kun de kristne som samlet seg dagen etter sabbatten, altså på søndag.
Muslimer skal i utgangspunktet be fem ganger daglig, sju dager i uken, og enkelte steder i verden er det vanlig med Adhan, eller bønnerop, fem ganger om dagen, hver dag.
Dog er det nok som regel kun Jumu'ah, bedre kjent som fredagsbønnen, som det blir kalt ut til i de fleste moskeer, og på fredager gjelder uansett ikke helligdagsfreden, slik at det er vel et ikke-problem.
Det er så vidt jeg vet heller ingen moskeer i Norge som driver noen utstrakt form for Adhan.
Du kan bytte lyden av kirkeklokker mot å stryke fridagene ifm jul/påske/mai/pinse
Det er ikke lett å bryte tradisjoner. Jeg bosetter meg ikke ikke nær et klokketårn/moské i overskuelig fremtid.
Offisiell religion bryt forresten med prinsippet religionsfridom. Det eine må oppheva det andre.
Den offisiell kristningen av Norge, altså når Olav den Hellige fikk skrevet inn kristendommen i Norsk lov, var vel rundt 1022, og Olav døde 1030 ved Stiklestad, men det fantes kristne samfunn i Norge lenge før dette.
Norges eldste kirke i dag er fra rundt 1140, bygget på det man tror er en tidligere kirke som er noen hundre år eldre, og man tror det kan ha eksistert kirker helt tilbake til 6-700 tallet.
Gamle skrifter sier også at de første nordmennene som kom til Island rundt 870 var kristne, og de tidligste bekreftede misjonærer kom til Norge på 800 tallet, men også her finnes blant annet en gammel levnetsbeskrivelse til en viss biskop Kentigern av Glasgow fra rundt 518.
Han beskriver at han alt på 500-tallet sendte misjonærer til Orkeøyene, Shetland og Færøyene - og østover til Norge.
Derfor sies det gjerne at kristendommen i Norge er rundt 1500 år gammel, men det var nok ikke tradisjon med kirkeklokker rundt omkring før den virkelig store utbygningen av kirker kom i gang tidlig på 1000 tallet.
Det er jo ingenting i veien for å ha religionsfrihet og samtidig en statsreligion, Norge hadde det helt frem til 2012.
Så er det slik at vi fremdeles har fri i julen og påsken, men ikke under Eid eller ramadan, og kristendommen er norges offisielle religion, selv om den ikke lengre er forankret i Grunnloven og er landets statsreligionen.
Vi er forma av kulturen vi har vakse opp i, i vårt tilfelle den nordiske/kristne. Det ser vi kanskje lettast når vi ser ein annan og forskjellig kultur på nært hald. Innlegga her viser kanskje at den kristne påverknaden står for fall eller blir svekka. Kulturar blir endra gjennom historia. Eit spørsmål blir då kva som kjem i staden. Eit mulig alternativ er ein sekulær kapitalistisk kultur som driv rovdrift på vanleg folk. Rundt i verda ser vi også ein streng islamisme som også styrer etter klare og faste reglar.