Sverige har valgt en ganske annerledes bosettings-politikk: Der stables folk sammen i høyhus i kompakte bysentrum.
Det gjør det "billig" å for eksempel tilby høyhastighets fibernett til 16 leiligheter i hver etasje av en 12 etasjes boligblokk, mens eneboligen på andre siden av veien ikke får fiber uansett - det tilbys kun der én tilknytning kan betjene opptil 192 kunder. (Dette er et konkret tilfelle fra for noen få år siden, ikke noe jeg har funnet på.)
Sommeren 2018 kjørte jeg rundt i nord-Sverige, i områdene mellom E45 og grensen mot Norge. Sveriges "satsing" på FM-radio: Det var fullstendig radio-dødt mellom tettstedene. Fikk du inn noe på bilradioen, visste du at en kilometer lengre framme, maks to, var du midt i et tettsted. På vei ut på andre siden av tettstedet kunne radiosignalene forsvinne før du hadde passert det siste huset. Over store områder var mobilen, selv på gammeldags GSM 900, fullstendig død (eventuelt "Kun nødssamtaler").
Sverige har dyrket sentralisering og "effektiv" boligbygging som et ideal i flere generasjoner. Avfolking av landsbygd og småsteder er en selvsagt, fullt akseptert, konsekvens. (Vel... Mikael Niemi var ikke så fornøyd; "Folkemusikk fra Vittula" gir et fornøyelig bilde av det. Filmen er bra, boka den er basert på er enda bedre.)
Vi kunne gjort som svenskene: Lagt store deler av landet praktisk talt øde, stablet folk inn i trange blokkleiligheter, gi tilbud av ulike slag (f.eks. digital kommunikasjon) kun til dem som aksepterer samfunnets "effektivisering". Slikt passer nordmenn dårlig. Å eie sin egen bolig rangerer høyt på nordmenns ideal-liste. (En langt større andel svensker enn nordmenn bor i leiligheter de ikke selv eier.) "Må" vi bo i boligblokker, opptrer vi som om FNs menneskerettigheter omfatter retten til parkeringsplass for Tesla'en rett utenfor døra - og verken bompenger eller "manglende veiutbygging" skal legge noen begrensing på bruken av den. Vi tar for gitt at uansett hvor langt ut på (høyfjells-)viddene du befinner deg når stormen kommer, må du kunne plukke opp mobilen og tilkalle hjelpemannskaper. Vi forventer at samtlige tilbud, av alle slag, er likeverdig tilgjengelig på hver eneste kvadratkilometer av Norges areal.
Super-sentralisering i svensk stil passer ikke oss nordmenn. Kanskje noen ønsker å bo i et punkthus som tilbyr fødeklinikk og begravelsesbyrå og alt som ligger imellom, men det gjelder ikke mange her i landet. Egentlig er det langt mer i stil med "norske" idealer å ikke tilby verken en "pippi-blokk"(*) eller en halv million subsidierte leiligheter i Bjørvika, men derimot å flytte ut aktiviteter til der det er billig å bygge og bo, der forurensings-problemene er små, der naturen er rett utenfor døra. Hadde politikerne reelt arbeidet i den retningen, ikke bare som festtale-prat, ville det ikke vært behov for storstilet utbygging av leiligheter (subsidiert av skattebetalere i utkant-Norge) i gangavstand fra Aker Brygge.
Sant nok: Nordmenn har en dragning mot gangavstand til Aker Brygge! Vi må velge: Jeg har arbeidet i to ulike firmaer langt fra Oslo som gradvis har "blitt tvunget til" å etablere avdelinger for å holde på folk som prioriterer lukten av kaffe latte langt høyere enn lukten av granskog. Begge stedene har det vært et valg: De som flyttet til Oslo, med sine boligpriser, trafikkproblemer og alt det andre, kunne blitt værende. Men de gjorde et valg.
Jeg tror ikke vi er tjent ved å stimulere til det valget, ved å la de som bor utenfor Oslo være med på å betale for en subsidiering som gjør det mer atraktivt å samle mest mulig på ett eneste sted. Tvert om. Dette er en personlig vurdering som i stor grad skyldes at jeg er nordmann, ikke svenske.
(*) "Pippi":
På 1960-70-tallet var det i Ålesund en plan om å bygge en gigantisk blokk som faktisk skulle omfatte både fødestue og begravelsesbyrå, samt barnehage, skole, butikker av ulikt slag... I prinsipp kunne du leve hele livet fra fødsel til død der, om du fikk deg jobb i en av bedriftene med aktivitet i blokka. Pippi ble et skrekk-scenario for arkitekt-studenter på 1970 og -80-tallet! Prosjektet ble aldri realisert, men det kom overraskende langt i planprosessen før det ble stoppet.
Hmm. Keals beskrivelser stemmer dårlig med min erfaring.
I sverige har de fibernett langt uti skogen. Samtlige svenske gårder jeg har besøkt siste to år har hatt fiber. Dette er steder hvor man må kjøre 2-4 mil for å kjøpe en sjokolade. I det ene området jeg besøkte betalte alle som hadde en hytte/hus/gård/skistue i skogen sek12.000 for å få fiber nedgravd i samtlige skogsbilveier i skogsområdet, inkludert legging fra veien til bygningen.
På mine kjøreturer til disse gårdene opplevde jeg kun et sted å miste 4G-dekning. Men jeg vet at i enkelte områder har iphone ingen dekning hos enkelte operatører. Jeg antar at dette skyldes at frekvensen som operatøren benytter på enkelte basestasjoner ikke støttes av iphone, tiltross for at spec sier at dette ikke skal være tilfelle. Samsung på samme sted med samme operatør har god dekning. Bytte av operatør i iphone (noe man enkelt kan gjøre hvis man har utenlandsk simkort) og den virker. For å gjøre mysteriet enda større - ikke-fungerende operatør kommer opp i lista over tilgjengelige nettverk når man søker manuelt på stedet der denne ikke hadde dekning).
Dekning på radio har jeg ikke fått testet nylig, da jeg fjernet fm-antenne etter at norge stengte fm-nettet. (Det angrer jeg jo på nå som jeg stort sett kjører i land som aldri har hørt om dab.)
Og er det noe sted folk bor øde, så må det jo være i sverige. Jeg tror ingen andre land i vesteuropa har flere helårsboliger som ikke er tilkoblet strømnett. (ref en studie jeg nylig leste om vedfyrte TEG's som strømgenerator til en av sveriges strømløse bygder i mørketiden.)
I grefsenkollen i oslo ligger det fire store blokker som fungerer som egne samfunn. I disse blokkene er det helsetjenester, barnehage, treningsanlegg, eldresenter, ... Det er også åpnet for at beboere kan tilby egne tjenester til andre beboere. Om det finnes fødestue der vet jeg ikke, men antall beboere tilsier nok at det finnes et par jordmødre der også, så fødestue kan nok opprettes når behovet melder seg. Dagligvarer må de nok over veien for å handle.
Andre steder i norge er det bygget boliger på toppen av kjøpesentere. Også på slike steder finnes det helsetjenester i senterene. Gjerne også kino. Så de som ikke ønsker fukt på skosålene har gode muligheter til å finne et sted i norge hvor de kan leve hele livet med dette ønsket oppfylt. Noen av de som bor på taket av kjøpesentere har også en liten hageflekk der oppe.
Jeg har aldri ment å hevde at ingen gårder i Sverige har fibertilbud. Der det er en viss befolkningstetthet kan det ha skjedd en del utbygging siden den historien med villa-eieren som ikke fikk fiber-tilbud selv om blokka på andre siden av veien fikk det. (Som jeg nevnte, det er flere år siden.)
Det kunne vært interessant å høre hvor i Sverige du har besøkt gårder med innlagt fiber, og hytteområder med innlagt fiber. Når du kun ett sted har opplevd å miste 4G-dekningen, må du ha vært i adskillig mer urbane-nære strøk enn der jeg kjørte rundt forrige sommer.
For å illustrere med noen konkrete tall fra FM-dekningen: For et par år siden åpnet de opp for tre nye kommersielle FM-nett, og jeg fant noen interessante tall i rapporten som beskriver krav til utbyggingen (og dekningen til de etablerte nettene).
Norrbottens Län har 2,4 ganger så stort areal som Trøndelag (nord+sør), med sju sendere for hver av de tre hovednettene, regionnettet har tre sendere. Disse er spredd på åtte ulike lokasjoner - hvorav seks ligger nede ved Bottenviken. Jokkmokk, Arjeplog og Arvidsjaur kommuner, til sammen rett oppunder Trøndelags størrelse, har ikke én eneste FM-sender i de tre hovednettene.
Likevel har fylket for disse fire nettene en befolknings-dekning på hhv. 75, 79, 79 og 52%. At sju sendere når 75-79% av befolkningen, tre sendere når 52%, gir en ganske god indikasjon på at man her har samlet folk i tette sentra. I Stockholms-området gir to sendere 23% av hele nasjonens befolkning SR4-dekning. Selv for hovednettene er ikke befolknings-dekningen i Stockholm mer enn hhv. 92, 87 og 87%. Selv i pannekakeflate Skåne er befolknings-deningen 80, 77 og 67% for hovednettene - forutsatt at du har et ti meter høyt antennetårn. I Norge klager vi når dekningen er på 99,5% (med signalstyrke uformelt beskrevet som tilstrekkelig for en bordradio med antennepisk innendørs i første etasje et trehus, men naturligvis finnes en teknisk, formell spesifikasjon).
I Sverige ser du aldri noen diskusjon om arealdekning - den er forsvinnende liten, særlig i de nordligere fylkene. Og når de angir befolknings-dekning: "Mottagarantennen antas, liksom tidigare, vara placerad 10 meter över marken och inte ha någon riktverkan, dvs. den är rundtagande." Det er ikke mange i Norge som setter opp et ti meter høyt antennetårn før de begynner å klage på radiodekningen!
Sender-antennene er derimot sjelden rundtstrålende: Hvis de er det, er de plassert midt i bysentrum med hus på alle kanter. Like vanlig er at den er plassert på en knaus rett utenfor tettstedet, med en sterkt retningsvirkende antenne som sender så å si hele effekten rett ned på husene. Typiske FM-sendere i Sverige klarer seg med 100-500 watt effekt. (Til sammenligning: NRK P1 FM-senderen på Vassfjellet var på 60.000 watt, andre hovedsendere var på opptil 120.000 watt)
Hvis du liker å kjøre i Sverige, vil jeg sterkt anbefale "Vildmarksvägen": Vestover fra Vilhelmina, nesten opp til Norges-grensen. Sørover til Stora Blåsjön, og vider til Gäddede. Der kan du krysse over grensen til Norge, eller fortsette til Strömsund. En flott tur om du liker skogs- og fjell-landskap - men ikke om du er avhengig av kontinuerlig 4G-striming i bilen . Da snakker vi ikke om overnatting i en av byene (i den grad det finnes "byer" der) med 4G-dekning på hotellet, men at du har det bak hver knaus, nedi hvert lille dalsøkk langs veien.
Eller du kan dra fra Arvidsjaur via Arjeplog til Mo i Rana, for å sjekke dekningen langs vegen. Liker du å gå fotturer i fjellet, finn et sted oppe på fjellet der du kan la bilen stå, og ta med deg teltet en dagsmarsj bort fra bilveien. Har du fortsatt både 4G- og radio-dekning? Svenskene ser ingen god grunn til å ha dekning, verken for mobil eller radio, på steder der det ikke er folk. Der det er en del folk, har de (ihvertfall noe) dekning. I Norge har filosofien vært å legge et teppe over hele landet som dekker "overalt", ikke bare flekkvis. (En teknisk kommentar: For å gjøre det er DAB en suveren teknologi.)
Det skal bare én sort svane til for å motbevise en påstand om at "Alle svaner er hvite". Hva er den sorte svane her? Du viser til flere gårder med både fiber, FM- og mobil-dekning: Motbeviser det at svensk befolkningspolitikk er langt mer sentraliserings-rettet enn norsk? Når dette settes opp mot (manglende) dekning langs Vildmarksvägen og Arvidsjaur-Mo i Rana, hvilket argument er "sterkest"?
At det er en viss "offgrid-bevegelse" i Sverige er det ingen tvil om - delvis fordi det offentlige tilbudet ikke finnes, eller er elendig. Det gjelder ikke bare strøm og kommunikasjon, men også andre offentlige tjenester. En del av disse er folk som "klamrer seg fast", som nekter å følge etter myndighetenes sentraliserings-press. Men selv om du over hele Nord-Sverige kan finne en familie her, en eneboer der, uten strøm og telefon, med vann fra egen brønn og septiktank som tømmes annethvert år, utgør de en forsvinnende liten andel av befolkningen. Kanskje du finner en og annen off-grid bygd på et par hundre mennesker, men det er slett ikke noe svenske myndigheter stimulerer til og støtter opp om. Igjen vil jeg anbefale "Folkemusikk fra Vittula" - det er en fornøyelig film!
Et par andre tekniske ting:
Av de 39(!) frekvensbåndene som internasjonalt er satt av til 4G, er bare sju i bruk i Norge. 450 MHz-båndet er i Europa kun i bruk i de nordiske land som tidligere hadde NMT-nett + Russland, pluss et par land i det fjerne Østen. "frekvensen som operatøren benytter på enkelte basestasjoner ikke støttes av iphone, tiltross for at spec sier at dette ikke skal være tilfelle" - at hel-amerikanske Apple aldri har hørt om NMT-båndet burde ikke forbause noen! Apples websider (https://www.apple.com/iphone/LTE/) angir støtte for imponerende mange bånd, men ikke spor av bånd 31 (450 MHz). Ingen leverandør har plikt til å handtere alle bånd.
Når du skifter SIM-kort/operatør, skifter du til et annet sett basestasjoner. Hver basestasjon benytter sitt bånd, så om den ene benytter 450 MHz kan en annen benytte f.eks. 2,1 GHz i samme område. Det er kun én operatør (Ice) på 450 MHz, både i Norge og i Sverige, så med andre operatører vil du aldri ha problemer med manglende 450 MHz-støtte. En grunn for å bruke 450 MHz er at det krever færre basestasjoner (men får begrenset kapasitet). Skulle Ice hatt dekning (i samme område) også på andre bånd, høyere frekvenser, måtte de hatt flere baser, og hadde ikke spart penger. Da får heller iPhone-kunder i disse områdene være
Til slutt lurer jeg: Du fjernet FM-antenna (på bilen, antar jeg), fordi Norge la ned FM-stasjonene?? Hvorfor i all verden? Særlig når du sier at du kjører mye i andre land. Var det for å spare bensin, pga. mindre luftmotstand? Eller en helt annen begrunnelse?
Jeg har vært på langt mindre øde steder i norge som har savnet både fiber, 3g/4g og adsl. Kommer man til et øde sted i norge (jeg er stort sett sør for Oppdal, både i norge og sverige) tar man det for gitt at fiber ikke finnes. Man lurer gjerne på om det finnes noen måte å få mer enn 0,5mbit utgående båndbredde på, og mange steder får man ikke det engang. I sverige finnes det fiber nærmest uansett hvor man havner. Finnes det to hus i en 3km lang grusvei i sverige, så er det fiber der! Selv midt i østfold var jeg for noen uker siden på besøk hos noen måtte klatre opp på toppen av en stein i hagen for å få noen mobildekning. De var for langt unna sentral til å få adsl. De hadde nett via satelitt og en ekstern mobilantenne montert på toppen av den steinen.
Jeg tok av fm-antennen for å kjøre i vaskemaskin. Så tenkte jeg at denne kommer jeg ikke til å trenge mer, og gadd ikke sette den på igjen. Ikke ante jeg at jeg skulle kjøre tur til nesten samtlige EU-land året etter. Og ikke ante jeg at dab var et så særnorsk konsept. At norge var de eneste til å kutte FM var kjent. Men at andre land ikke har en eneste dab-sender ante jeg ikke. Det er jo utrolig at nye biler kommer med integrert dab når det er så lite utbredt teknologi.
Og ikke ante jeg at dab var et så særnorsk konsept. At norge var de eneste til å kutte FM var kjent. Men at andre land ikke har en eneste dab-sender ante jeg ikke.
Neida, DAB er ikke særnorsk. Men vi hadde samme situasjon som med analog-telefon rundt 1980: Da hadde vi verdens mest foreldede og nedkjørte (og tungdrevne) analoge telefonnett, bare i ubetydelig grad oppdatert de siste 30 år. Så da digitaliseringen kom, kunne Televerket brukt 17 milliarder på å kjøpe nytt analogt ustyr av den typen som var på vei ut, eller å kjøpe hel-nytt, moderne, lettdrevet digitalt utstyr for 17 milliarder. Televerket valgte det siste, og Norge gikk med et slag (eller streng tatt to - vi skiftet ut halvdelen det ene året, den andre halvdelen neste år) fra å ha verdens mest nedslitte analoge telefonnett til å bli verdens første land som gikk over fra analog til 100% digital teknologi.
Det som skjedde med FM var ikke helt ulikt: De aller fleste andre land hadde den store overgangen til FM i løpet av 1950-tallet. I Norge - husk at dette var før olje-rikdommen - fikk vi ikke skikkelig FM-dekning før litt utpå 1970-tallet (og mange steder enda senere). Så da andre land måtte begynne å modernisere 30 år gamle sendere på 1980-90-tallet, var vårt utstyr enda ganske moderne, og vi hadde alt på plass. Det var ingen grunn til å erstatte ti og tjue år gamle sendere. Vi fikk opp noen få ekstra omformere der dekningen var dårlig, men der er det snakk om små-sendere på en håndfull watt.
Da vi nærmet oss 2017 var derimot senderne begynt å bli ganske totalt utslitte - både tretti og førti år gamle. For å finne reservedeler måtte Norkring ut på bruktmarkedet for å kjøpe opp gamle sendere, kassert i andre land. Situasjonen var tilsvarende telefon-nettet rundt 1980: Det var ikke gjort noen større investeringer på flere tiår, og vi hadde et skikkelig nedkjørt sendernett. Vi kunne bruke store summer på en total modernisering av analoge teknologier på vei ut, eller vi kunne - som med telefonen - gjøre en total fornying. Igjen: Norkring valgte det siste, total fornying.
Vi hadde effektivt bare én generasjon FM-utstyr. De aller fleste andre land, som var i gang 15-20 år før oss, kasserte sin første generasjons utstyr på 1980-90-tallet og kjøpte sin andre generasjon sendere 20-25 år etter oss. De sitter fortsatt med "akseptabelt" utstyr som enda ikke er fullstendig nedkjørt. Derfor velger de å holde det i fortsatt drift. Men alle vet at de i løpet av noen få år vil komme i samme situasjon som Norge var i 2017: De kan ikke lenger forsvare å holde i drift det gamle tungdrevne og nedslitte utstyret. BBC har antydet at de senest i 2025 må ha fått FM ut av huset. Sveits har begynt på sin nedkjøringsplan, selv om den ikke er fullført enda.
Det er massevis av DAB-kanaler nedover i Europa (og i Australia, og i flere asiatiske land) - men du må jo ha en DAB-radio for å oppdage det! Min tyske kollega kjøpte forrige år en DAB-radio som julegave til sine foreldre: De ønsket å lytte til kanaler som ikke var tilgjegnelige på FM der nede. Danskene hadde faktisk vedtatt en nestenging før Norge, men kriteriene ble endret på, så det er ikke gjennomført enda. Samtlige kanaler fra DR har 100% DAB-dekning over hele Danmark, og har hatt det i årevis. (Fra https://kum.dk/fileadmin/ImageVault/Kulturpolitik/Medier/udspil_2018/Regeringens_medieudspil_2018.pdf : "Sluk af FM-radio to år efter, at det er konstateret, at 50 pct. af lytningen er digital. Lukningen finder dog sted senest i 2021."
Selv i Sverige: Ifølge https://www.lokalradio.no/nyheter/radionyheter/bauer-og-p4-eier-kjemper-for-fm-i-sverige-17804/ : "DAB er bare såvidt tilgjengelig i Sverige og SR angis å ha en dekning på 42 %. NENT Group er i ferd med å bygge ut sitt DAB-nett og regner med å nå 50 % av befolkningen i 2020." Hvis 42% er "bare så vidt tilgjengelig" (det er skrevet av Kyrre Dahl, trolig Norges mest ihuga anti-DAB agitator), hvordan skal man da vurdere 52% dekning for SR P3 i Norrbottens Län?
Det er mye rar argumentering her, som "Allmänhetens möjlighet att lyssna på svensk FM-radio i bilar måste tryggas. När regeringen nu föreslår att alla bilar ska ha en digitalradio-mottagare är det väsentligt att kravet utvidgas till att även omfatta FM" - når det ikke finnes en eneste DAB bilradio som ikke også handterer FM, da er det litt å slå inn åpne låvedører å stille krav om at det skal være slik!
Men: Jeg har null tro på at SR kommer til å bygge ut FM-nettene nordover for å gjøre dem brukbare i bil også når du forlater E45 eller østkysten mot Bottenviken - det ville være direkte bakstreversk (og spinndyrt). Dessuten har de allerede problemer med interferens mellom sendere, og måtte slakke på kravene for å få plass til de nye kommersielle kanalene: Tidligere var det akseptabelt med interferens mellom sendere i snitt et kvarter i døgnet, det ble øket til fem kvarter for å få plass til flere kanaler. Da er det neppe aktuelt å legge noe "FM-teppe" over landskapet med hundrevis av nye sendere. Den eneste realistiske mulighet for å gi totaldekning langs vegene i Sverige er med DAB, ikke med FM.
Hvis du ikke har DAB-radio i bilen - og hadde du hatt det, ville du fått inn FM også! - er det kanskje ikke så rart at du tror at "andre land ikke har en eneste dab-sender", når du ikke kan høre dem i bilen din. Men det er altså fullstendig feil.
Interessant å lese historien om utbyggingen av radio og mobilnett.
Mitt dabadapter fungerer helt uavhengig av om fm-antenna på taket står på taket eller ligger et eller annet sted i garasjen hjemme. I alle fall i norge. Langs E45 (karlstad - trollhettan) fikk den ikke inn en eneste kanal for et par måneder siden.
Mitt dabadapter fungerer helt uavhengig av om fm-antenna på taket står på taket eller ligger et eller annet sted i garasjen hjemme. I alle fall i norge. Langs E45 (karlstad - trollhettan) fikk den ikke inn en eneste kanal for et par måneder siden.
Det stemmer nok - svenskene (som alle andre - det norske publikum unntatt) regner kun i befolkningsdekning, ikke i arealdekning. I de fleste land bor folk mer eller minde jamnt fordelt "overalt", så forskjellen betyr ikke stort. Få land har en vesentlig andel tilnærmet "øde" vidder og skogsstrekk milevidt fra større byer, slik Norge og Sverige har.
De 42 eller 50% som kan ta inn DAB der de bor er lokalisert i noen få bysentra, ikke langs Europaveien. Da kommer svensk bosettingspolitikk inn: Dekker du Stockholms län alene, har du handter fjerdedelen av befolkningen. Legger du så til Västra Götalands Län (dvs. Göteborg med omland), da er du oppe på 40% av befolkningen.
For 15 år siden hadde Sverige 70% befolkningsdekning på DAB, i fem byområder. Før en aksjonistgruppe i 2005 skulle kjøre en WiMAX-demo for å vise hvor suverent mye bedre det var, krevde de at DAB måtte bli slått av: WiMAX kunne ikke vurderes "nøytralt" med konkurrerende teknikker i bruk samtidig. Som et kompromiss ble halve DAB-nettet slått av, til 35% befolkningsdekning. Til tross for at WiMAX-testen var katastrofalt mislykket, det fungerte ikke i det hele tatt, ble ikke de avslåtte DAB-senderne slått på igjen. Men selv om det gis et inntrykk av at Sverige har vært uten DAB: Tredelen av befolkningen har hatt det i tjue år. Arealdekningen har derimot vært på en håndfull prosent.
Jeg mener å huske at det opprinnelige svenske DAB-"nettet" ikke engang var planlagt å knyttes sammen til ett nett, en "riksblokk": De sendte på ulike kanaler, som helt uforenelige "øyer". Det er lagt om; nå kan de få et skikkelig nett som etterhvert kan dekke hele landet på én eneste kanal. Du slipper finne nye frekvenser for nye sendere, du kan legge deg oppå et for svakt signal og legge til "det som mangler" i styrke, og du kan benytte deg av refleksjoner og speilinger av signalene. Så DAB kommer nok i Sverige også. Men selv om utbygging av DAB er lettere, tar det nok noen år før hele Norrbottens Län har DAB-dekning helt inntil grensen mot Norge .
E45 får nok DAB helt til norskegrensen, slik du har flere FM-kanaler langs vegen. Når du får kontinuerlig DAB-dekning langs hele Villmarksvägen, der du ikke har FM i dag, får vi vente og se, men ikke hold pusten.
DAB har forøvrig en annen velsignelse i forhold til FM: Det er ikke teknisk mulig å overmodulere for å få større dekning. Særlig kommersielle FM-kanaler i områdene nord for E14 (inkludert den sørligste biten av Villmarksvägen) modulerer signalene så kraftig at lyden blir klippet til du får vondt i ørene... Signalene blir "hørbare" over et større område (lyden overdøver sus og støy); de slipper unna med færre sendere, på bekostning av lydkvaliteten. Verken overmodulering eller komprimering av dynamikk (som også brukes på FM med samme mål) har noen som helst hensikt i DAB. Nok en grunn til å ikke satse på FM i framtida!
Interessant å lese historien om utbyggingen av radio og mobilnett.
En liten saklig presisering: Det var fasttelefon-nettet som var totalt nedkjørt og ble erstattet av ISDN på 1980-tallet. Mobilnett (i forstand digital GSM) kom først noen år senere. Den utbyggingen var helt uavhengig av nedslitte fasttelefoni-sentraler rundt 1980.
Mange tror ISDN aldri slo gjennom i Norge. Virkeligheten er at alt var ISDN, helt fram til et lite adapter på abonnentlinja for å kunne bruke gammeldagse telefoner. Gammeldagse telefon-signaler ble konvertert til ISDN før de gikk inn i sentralen. Selv hadde jeg ISDN inn i huset, med adapter i min ende av linja, så jeg kunne bruke en håndfull gamle apparater ved siden av det nye ISDN-apparatet. Du kunne også ringe opp de analoge apparatene på sitt eget interne linjenummer - med måtte du ha en ISDN-telefon for å kunne angi hvilket apparat du ville ringe til.
Det fantes også en SMS-forløper (kalt UUS), så vi kunne sende tekstmeldinger mellom ISDN-telefoner - en periode kunne du utveksle tekstmeldinger mellom ISDN og mobil, men den tjenesten ble kuttet, siden ingen brukte den.
Forløperen til GSM mobilnett, det analoge NMT-nettet, var faktisk også et "først-i-verden"-nett, med sin celle-oppbygging - det er omtalt i flere teleteknikk-bøker på universitets-nivå rundt 1980. Mye av kompetansen ble gjenbrukt i utviklingen av GSM, der mange norske eksperter ga vesentlige bidrag basert på NMT-erfaringer.
NTM-utstyret måtte også fases ut da GSM kom - ikke fordi det var nedkjørt, men fordi GSM er en helt annen teknologi. Det er jo også verd å legge merke til en parallell: Det nyeste NMT-nettet, NMT-900, ble lagt ned først, for å gi plass til GSM på 900-båndet. NTM-450 ble beholdt i diverse år. I dag legger vi ned 3G mobilnett, mens 2G, opprinnelig GSM, beholdes. Uten at mange har merket det: GSM-1800, som er et nyere nett enn GSM-900, er lagt ned for å gi plass til 4G på 1800-båndet (ikke fordi GSM-1800-utstyret var nedslitt).
Det gjør det "billig" å for eksempel tilby høyhastighets fibernett til 16 leiligheter i hver etasje av en 12 etasjes boligblokk, mens eneboligen på andre siden av veien ikke får fiber uansett - det tilbys kun der én tilknytning kan betjene opptil 192 kunder. (Dette er et konkret tilfelle fra for noen få år siden, ikke noe jeg har funnet på.)
Sommeren 2018 kjørte jeg rundt i nord-Sverige, i områdene mellom E45 og grensen mot Norge. Sveriges "satsing" på FM-radio: Det var fullstendig radio-dødt mellom tettstedene. Fikk du inn noe på bilradioen, visste du at en kilometer lengre framme, maks to, var du midt i et tettsted. På vei ut på andre siden av tettstedet kunne radiosignalene forsvinne før du hadde passert det siste huset. Over store områder var mobilen, selv på gammeldags GSM 900, fullstendig død (eventuelt "Kun nødssamtaler").
Sverige har dyrket sentralisering og "effektiv" boligbygging som et ideal i flere generasjoner. Avfolking av landsbygd og småsteder er en selvsagt, fullt akseptert, konsekvens. (Vel... Mikael Niemi var ikke så fornøyd; "Folkemusikk fra Vittula" gir et fornøyelig bilde av det. Filmen er bra, boka den er basert på er enda bedre.)
Vi kunne gjort som svenskene: Lagt store deler av landet praktisk talt øde, stablet folk inn i trange blokkleiligheter, gi tilbud av ulike slag (f.eks. digital kommunikasjon) kun til dem som aksepterer samfunnets "effektivisering". Slikt passer nordmenn dårlig. Å eie sin egen bolig rangerer høyt på nordmenns ideal-liste. (En langt større andel svensker enn nordmenn bor i leiligheter de ikke selv eier.) "Må" vi bo i boligblokker, opptrer vi som om FNs menneskerettigheter omfatter retten til parkeringsplass for Tesla'en rett utenfor døra - og verken bompenger eller "manglende veiutbygging" skal legge noen begrensing på bruken av den. Vi tar for gitt at uansett hvor langt ut på (høyfjells-)viddene du befinner deg når stormen kommer, må du kunne plukke opp mobilen og tilkalle hjelpemannskaper. Vi forventer at samtlige tilbud, av alle slag, er likeverdig tilgjengelig på hver eneste kvadratkilometer av Norges areal.
Super-sentralisering i svensk stil passer ikke oss nordmenn. Kanskje noen ønsker å bo i et punkthus som tilbyr fødeklinikk og begravelsesbyrå og alt som ligger imellom, men det gjelder ikke mange her i landet. Egentlig er det langt mer i stil med "norske" idealer å ikke tilby verken en "pippi-blokk"(*) eller en halv million subsidierte leiligheter i Bjørvika, men derimot å flytte ut aktiviteter til der det er billig å bygge og bo, der forurensings-problemene er små, der naturen er rett utenfor døra. Hadde politikerne reelt arbeidet i den retningen, ikke bare som festtale-prat, ville det ikke vært behov for storstilet utbygging av leiligheter (subsidiert av skattebetalere i utkant-Norge) i gangavstand fra Aker Brygge.
Sant nok: Nordmenn har en dragning mot gangavstand til Aker Brygge! Vi må velge: Jeg har arbeidet i to ulike firmaer langt fra Oslo som gradvis har "blitt tvunget til" å etablere avdelinger for å holde på folk som prioriterer lukten av kaffe latte langt høyere enn lukten av granskog. Begge stedene har det vært et valg: De som flyttet til Oslo, med sine boligpriser, trafikkproblemer og alt det andre, kunne blitt værende. Men de gjorde et valg.
Jeg tror ikke vi er tjent ved å stimulere til det valget, ved å la de som bor utenfor Oslo være med på å betale for en subsidiering som gjør det mer atraktivt å samle mest mulig på ett eneste sted. Tvert om. Dette er en personlig vurdering som i stor grad skyldes at jeg er nordmann, ikke svenske.
(*) "Pippi":
På 1960-70-tallet var det i Ålesund en plan om å bygge en gigantisk blokk som faktisk skulle omfatte både fødestue og begravelsesbyrå, samt barnehage, skole, butikker av ulikt slag... I prinsipp kunne du leve hele livet fra fødsel til død der, om du fikk deg jobb i en av bedriftene med aktivitet i blokka. Pippi ble et skrekk-scenario for arkitekt-studenter på 1970 og -80-tallet! Prosjektet ble aldri realisert, men det kom overraskende langt i planprosessen før det ble stoppet.
I sverige har de fibernett langt uti skogen. Samtlige svenske gårder jeg har besøkt siste to år har hatt fiber. Dette er steder hvor man må kjøre 2-4 mil for å kjøpe en sjokolade. I det ene området jeg besøkte betalte alle som hadde en hytte/hus/gård/skistue i skogen sek12.000 for å få fiber nedgravd i samtlige skogsbilveier i skogsområdet, inkludert legging fra veien til bygningen.
På mine kjøreturer til disse gårdene opplevde jeg kun et sted å miste 4G-dekning. Men jeg vet at i enkelte områder har iphone ingen dekning hos enkelte operatører. Jeg antar at dette skyldes at frekvensen som operatøren benytter på enkelte basestasjoner ikke støttes av iphone, tiltross for at spec sier at dette ikke skal være tilfelle. Samsung på samme sted med samme operatør har god dekning. Bytte av operatør i iphone (noe man enkelt kan gjøre hvis man har utenlandsk simkort) og den virker. For å gjøre mysteriet enda større - ikke-fungerende operatør kommer opp i lista over tilgjengelige nettverk når man søker manuelt på stedet der denne ikke hadde dekning).
Dekning på radio har jeg ikke fått testet nylig, da jeg fjernet fm-antenne etter at norge stengte fm-nettet. (Det angrer jeg jo på nå som jeg stort sett kjører i land som aldri har hørt om dab.)
Og er det noe sted folk bor øde, så må det jo være i sverige. Jeg tror ingen andre land i vesteuropa har flere helårsboliger som ikke er tilkoblet strømnett. (ref en studie jeg nylig leste om vedfyrte TEG's som strømgenerator til en av sveriges strømløse bygder i mørketiden.)
I grefsenkollen i oslo ligger det fire store blokker som fungerer som egne samfunn. I disse blokkene er det helsetjenester, barnehage, treningsanlegg, eldresenter, ... Det er også åpnet for at beboere kan tilby egne tjenester til andre beboere. Om det finnes fødestue der vet jeg ikke, men antall beboere tilsier nok at det finnes et par jordmødre der også, så fødestue kan nok opprettes når behovet melder seg. Dagligvarer må de nok over veien for å handle.
Andre steder i norge er det bygget boliger på toppen av kjøpesentere. Også på slike steder finnes det helsetjenester i senterene. Gjerne også kino. Så de som ikke ønsker fukt på skosålene har gode muligheter til å finne et sted i norge hvor de kan leve hele livet med dette ønsket oppfylt. Noen av de som bor på taket av kjøpesentere har også en liten hageflekk der oppe.
Det kunne vært interessant å høre hvor i Sverige du har besøkt gårder med innlagt fiber, og hytteområder med innlagt fiber. Når du kun ett sted har opplevd å miste 4G-dekningen, må du ha vært i adskillig mer urbane-nære strøk enn der jeg kjørte rundt forrige sommer.
For å illustrere med noen konkrete tall fra FM-dekningen: For et par år siden åpnet de opp for tre nye kommersielle FM-nett, og jeg fant noen interessante tall i rapporten som beskriver krav til utbyggingen (og dekningen til de etablerte nettene).
Norrbottens Län har 2,4 ganger så stort areal som Trøndelag (nord+sør), med sju sendere for hver av de tre hovednettene, regionnettet har tre sendere. Disse er spredd på åtte ulike lokasjoner - hvorav seks ligger nede ved Bottenviken. Jokkmokk, Arjeplog og Arvidsjaur kommuner, til sammen rett oppunder Trøndelags størrelse, har ikke én eneste FM-sender i de tre hovednettene.
Likevel har fylket for disse fire nettene en befolknings-dekning på hhv. 75, 79, 79 og 52%. At sju sendere når 75-79% av befolkningen, tre sendere når 52%, gir en ganske god indikasjon på at man her har samlet folk i tette sentra. I Stockholms-området gir to sendere 23% av hele nasjonens befolkning SR4-dekning. Selv for hovednettene er ikke befolknings-dekningen i Stockholm mer enn hhv. 92, 87 og 87%. Selv i pannekakeflate Skåne er befolknings-deningen 80, 77 og 67% for hovednettene - forutsatt at du har et ti meter høyt antennetårn. I Norge klager vi når dekningen er på 99,5% (med signalstyrke uformelt beskrevet som tilstrekkelig for en bordradio med antennepisk innendørs i første etasje et trehus, men naturligvis finnes en teknisk, formell spesifikasjon).
I Sverige ser du aldri noen diskusjon om arealdekning - den er forsvinnende liten, særlig i de nordligere fylkene. Og når de angir befolknings-dekning: "Mottagarantennen antas, liksom tidigare, vara placerad 10 meter över marken och inte ha någon riktverkan, dvs. den är rundtagande." Det er ikke mange i Norge som setter opp et ti meter høyt antennetårn før de begynner å klage på radiodekningen!
Sender-antennene er derimot sjelden rundtstrålende: Hvis de er det, er de plassert midt i bysentrum med hus på alle kanter. Like vanlig er at den er plassert på en knaus rett utenfor tettstedet, med en sterkt retningsvirkende antenne som sender så å si hele effekten rett ned på husene. Typiske FM-sendere i Sverige klarer seg med 100-500 watt effekt. (Til sammenligning: NRK P1 FM-senderen på Vassfjellet var på 60.000 watt, andre hovedsendere var på opptil 120.000 watt)
Hvis du liker å kjøre i Sverige, vil jeg sterkt anbefale "Vildmarksvägen": Vestover fra Vilhelmina, nesten opp til Norges-grensen. Sørover til Stora Blåsjön, og vider til Gäddede. Der kan du krysse over grensen til Norge, eller fortsette til Strömsund. En flott tur om du liker skogs- og fjell-landskap - men ikke om du er avhengig av kontinuerlig 4G-striming i bilen . Da snakker vi ikke om overnatting i en av byene (i den grad det finnes "byer" der) med 4G-dekning på hotellet, men at du har det bak hver knaus, nedi hvert lille dalsøkk langs veien.
Eller du kan dra fra Arvidsjaur via Arjeplog til Mo i Rana, for å sjekke dekningen langs vegen. Liker du å gå fotturer i fjellet, finn et sted oppe på fjellet der du kan la bilen stå, og ta med deg teltet en dagsmarsj bort fra bilveien. Har du fortsatt både 4G- og radio-dekning? Svenskene ser ingen god grunn til å ha dekning, verken for mobil eller radio, på steder der det ikke er folk. Der det er en del folk, har de (ihvertfall noe) dekning. I Norge har filosofien vært å legge et teppe over hele landet som dekker "overalt", ikke bare flekkvis. (En teknisk kommentar: For å gjøre det er DAB en suveren teknologi.)
Det skal bare én sort svane til for å motbevise en påstand om at "Alle svaner er hvite". Hva er den sorte svane her? Du viser til flere gårder med både fiber, FM- og mobil-dekning: Motbeviser det at svensk befolkningspolitikk er langt mer sentraliserings-rettet enn norsk? Når dette settes opp mot (manglende) dekning langs Vildmarksvägen og Arvidsjaur-Mo i Rana, hvilket argument er "sterkest"?
At det er en viss "offgrid-bevegelse" i Sverige er det ingen tvil om - delvis fordi det offentlige tilbudet ikke finnes, eller er elendig. Det gjelder ikke bare strøm og kommunikasjon, men også andre offentlige tjenester. En del av disse er folk som "klamrer seg fast", som nekter å følge etter myndighetenes sentraliserings-press. Men selv om du over hele Nord-Sverige kan finne en familie her, en eneboer der, uten strøm og telefon, med vann fra egen brønn og septiktank som tømmes annethvert år, utgør de en forsvinnende liten andel av befolkningen. Kanskje du finner en og annen off-grid bygd på et par hundre mennesker, men det er slett ikke noe svenske myndigheter stimulerer til og støtter opp om. Igjen vil jeg anbefale "Folkemusikk fra Vittula" - det er en fornøyelig film!
Et par andre tekniske ting:
Av de 39(!) frekvensbåndene som internasjonalt er satt av til 4G, er bare sju i bruk i Norge. 450 MHz-båndet er i Europa kun i bruk i de nordiske land som tidligere hadde NMT-nett + Russland, pluss et par land i det fjerne Østen. "frekvensen som operatøren benytter på enkelte basestasjoner ikke støttes av iphone, tiltross for at spec sier at dette ikke skal være tilfelle" - at hel-amerikanske Apple aldri har hørt om NMT-båndet burde ikke forbause noen! Apples websider (https://www.apple.com/iphone/LTE/) angir støtte for imponerende mange bånd, men ikke spor av bånd 31 (450 MHz). Ingen leverandør har plikt til å handtere alle bånd.
Når du skifter SIM-kort/operatør, skifter du til et annet sett basestasjoner. Hver basestasjon benytter sitt bånd, så om den ene benytter 450 MHz kan en annen benytte f.eks. 2,1 GHz i samme område. Det er kun én operatør (Ice) på 450 MHz, både i Norge og i Sverige, så med andre operatører vil du aldri ha problemer med manglende 450 MHz-støtte. En grunn for å bruke 450 MHz er at det krever færre basestasjoner (men får begrenset kapasitet). Skulle Ice hatt dekning (i samme område) også på andre bånd, høyere frekvenser, måtte de hatt flere baser, og hadde ikke spart penger. Da får heller iPhone-kunder i disse områdene være
Til slutt lurer jeg: Du fjernet FM-antenna (på bilen, antar jeg), fordi Norge la ned FM-stasjonene?? Hvorfor i all verden? Særlig når du sier at du kjører mye i andre land. Var det for å spare bensin, pga. mindre luftmotstand? Eller en helt annen begrunnelse?
I sverige finnes det fiber nærmest uansett hvor man havner. Finnes det to hus i en 3km lang grusvei i sverige, så er det fiber der! Selv midt i østfold var jeg for noen uker siden på besøk hos noen måtte klatre opp på toppen av en stein i hagen for å få noen mobildekning. De var for langt unna sentral til å få adsl. De hadde nett via satelitt og en ekstern mobilantenne montert på toppen av den steinen.
Jeg tok av fm-antennen for å kjøre i vaskemaskin. Så tenkte jeg at denne kommer jeg ikke til å trenge mer, og gadd ikke sette den på igjen. Ikke ante jeg at jeg skulle kjøre tur til nesten samtlige EU-land året etter. Og ikke ante jeg at dab var et så særnorsk konsept. At norge var de eneste til å kutte FM var kjent. Men at andre land ikke har en eneste dab-sender ante jeg ikke. Det er jo utrolig at nye biler kommer med integrert dab når det er så lite utbredt teknologi.
Neida, DAB er ikke særnorsk. Men vi hadde samme situasjon som med analog-telefon rundt 1980: Da hadde vi verdens mest foreldede og nedkjørte (og tungdrevne) analoge telefonnett, bare i ubetydelig grad oppdatert de siste 30 år. Så da digitaliseringen kom, kunne Televerket brukt 17 milliarder på å kjøpe nytt analogt ustyr av den typen som var på vei ut, eller å kjøpe hel-nytt, moderne, lettdrevet digitalt utstyr for 17 milliarder. Televerket valgte det siste, og Norge gikk med et slag (eller streng tatt to - vi skiftet ut halvdelen det ene året, den andre halvdelen neste år) fra å ha verdens mest nedslitte analoge telefonnett til å bli verdens første land som gikk over fra analog til 100% digital teknologi.
Det som skjedde med FM var ikke helt ulikt: De aller fleste andre land hadde den store overgangen til FM i løpet av 1950-tallet. I Norge - husk at dette var før olje-rikdommen - fikk vi ikke skikkelig FM-dekning før litt utpå 1970-tallet (og mange steder enda senere). Så da andre land måtte begynne å modernisere 30 år gamle sendere på 1980-90-tallet, var vårt utstyr enda ganske moderne, og vi hadde alt på plass. Det var ingen grunn til å erstatte ti og tjue år gamle sendere. Vi fikk opp noen få ekstra omformere der dekningen var dårlig, men der er det snakk om små-sendere på en håndfull watt.
Da vi nærmet oss 2017 var derimot senderne begynt å bli ganske totalt utslitte - både tretti og førti år gamle. For å finne reservedeler måtte Norkring ut på bruktmarkedet for å kjøpe opp gamle sendere, kassert i andre land. Situasjonen var tilsvarende telefon-nettet rundt 1980: Det var ikke gjort noen større investeringer på flere tiår, og vi hadde et skikkelig nedkjørt sendernett. Vi kunne bruke store summer på en total modernisering av analoge teknologier på vei ut, eller vi kunne - som med telefonen - gjøre en total fornying. Igjen: Norkring valgte det siste, total fornying.
Vi hadde effektivt bare én generasjon FM-utstyr. De aller fleste andre land, som var i gang 15-20 år før oss, kasserte sin første generasjons utstyr på 1980-90-tallet og kjøpte sin andre generasjon sendere 20-25 år etter oss. De sitter fortsatt med "akseptabelt" utstyr som enda ikke er fullstendig nedkjørt. Derfor velger de å holde det i fortsatt drift. Men alle vet at de i løpet av noen få år vil komme i samme situasjon som Norge var i 2017: De kan ikke lenger forsvare å holde i drift det gamle tungdrevne og nedslitte utstyret. BBC har antydet at de senest i 2025 må ha fått FM ut av huset. Sveits har begynt på sin nedkjøringsplan, selv om den ikke er fullført enda.
Det er massevis av DAB-kanaler nedover i Europa (og i Australia, og i flere asiatiske land) - men du må jo ha en DAB-radio for å oppdage det! Min tyske kollega kjøpte forrige år en DAB-radio som julegave til sine foreldre: De ønsket å lytte til kanaler som ikke var tilgjegnelige på FM der nede. Danskene hadde faktisk vedtatt en nestenging før Norge, men kriteriene ble endret på, så det er ikke gjennomført enda. Samtlige kanaler fra DR har 100% DAB-dekning over hele Danmark, og har hatt det i årevis. (Fra https://kum.dk/fileadmin/ImageVault/Kulturpolitik/Medier/udspil_2018/Regeringens_medieudspil_2018.pdf : "Sluk af FM-radio to år efter, at det er konstateret, at 50 pct. af lytningen er digital. Lukningen finder dog sted senest i 2021."
Selv i Sverige: Ifølge https://www.lokalradio.no/nyheter/radionyheter/bauer-og-p4-eier-kjemper-for-fm-i-sverige-17804/ : "DAB er bare såvidt tilgjengelig i Sverige og SR angis å ha en dekning på 42 %. NENT Group er i ferd med å bygge ut sitt DAB-nett og regner med å nå 50 % av befolkningen i 2020." Hvis 42% er "bare så vidt tilgjengelig" (det er skrevet av Kyrre Dahl, trolig Norges mest ihuga anti-DAB agitator), hvordan skal man da vurdere 52% dekning for SR P3 i Norrbottens Län?
Det er mye rar argumentering her, som "Allmänhetens möjlighet att lyssna på svensk FM-radio i bilar måste tryggas. När regeringen nu föreslår att alla bilar ska ha en digitalradio-mottagare är det väsentligt att kravet utvidgas till att även omfatta FM" - når det ikke finnes en eneste DAB bilradio som ikke også handterer FM, da er det litt å slå inn åpne låvedører å stille krav om at det skal være slik!
Men: Jeg har null tro på at SR kommer til å bygge ut FM-nettene nordover for å gjøre dem brukbare i bil også når du forlater E45 eller østkysten mot Bottenviken - det ville være direkte bakstreversk (og spinndyrt). Dessuten har de allerede problemer med interferens mellom sendere, og måtte slakke på kravene for å få plass til de nye kommersielle kanalene: Tidligere var det akseptabelt med interferens mellom sendere i snitt et kvarter i døgnet, det ble øket til fem kvarter for å få plass til flere kanaler. Da er det neppe aktuelt å legge noe "FM-teppe" over landskapet med hundrevis av nye sendere. Den eneste realistiske mulighet for å gi totaldekning langs vegene i Sverige er med DAB, ikke med FM.
Hvis du ikke har DAB-radio i bilen - og hadde du hatt det, ville du fått inn FM også! - er det kanskje ikke så rart at du tror at "andre land ikke har en eneste dab-sender", når du ikke kan høre dem i bilen din. Men det er altså fullstendig feil.
Mitt dabadapter fungerer helt uavhengig av om fm-antenna på taket står på taket eller ligger et eller annet sted i garasjen hjemme. I alle fall i norge. Langs E45 (karlstad - trollhettan) fikk den ikke inn en eneste kanal for et par måneder siden.
Det stemmer nok - svenskene (som alle andre - det norske publikum unntatt) regner kun i befolkningsdekning, ikke i arealdekning. I de fleste land bor folk mer eller minde jamnt fordelt "overalt", så forskjellen betyr ikke stort. Få land har en vesentlig andel tilnærmet "øde" vidder og skogsstrekk milevidt fra større byer, slik Norge og Sverige har.
De 42 eller 50% som kan ta inn DAB der de bor er lokalisert i noen få bysentra, ikke langs Europaveien. Da kommer svensk bosettingspolitikk inn: Dekker du Stockholms län alene, har du handter fjerdedelen av befolkningen. Legger du så til Västra Götalands Län (dvs. Göteborg med omland), da er du oppe på 40% av befolkningen.
For 15 år siden hadde Sverige 70% befolkningsdekning på DAB, i fem byområder. Før en aksjonistgruppe i 2005 skulle kjøre en WiMAX-demo for å vise hvor suverent mye bedre det var, krevde de at DAB måtte bli slått av: WiMAX kunne ikke vurderes "nøytralt" med konkurrerende teknikker i bruk samtidig. Som et kompromiss ble halve DAB-nettet slått av, til 35% befolkningsdekning. Til tross for at WiMAX-testen var katastrofalt mislykket, det fungerte ikke i det hele tatt, ble ikke de avslåtte DAB-senderne slått på igjen. Men selv om det gis et inntrykk av at Sverige har vært uten DAB: Tredelen av befolkningen har hatt det i tjue år. Arealdekningen har derimot vært på en håndfull prosent.
Jeg mener å huske at det opprinnelige svenske DAB-"nettet" ikke engang var planlagt å knyttes sammen til ett nett, en "riksblokk": De sendte på ulike kanaler, som helt uforenelige "øyer". Det er lagt om; nå kan de få et skikkelig nett som etterhvert kan dekke hele landet på én eneste kanal. Du slipper finne nye frekvenser for nye sendere, du kan legge deg oppå et for svakt signal og legge til "det som mangler" i styrke, og du kan benytte deg av refleksjoner og speilinger av signalene. Så DAB kommer nok i Sverige også. Men selv om utbygging av DAB er lettere, tar det nok noen år før hele Norrbottens Län har DAB-dekning helt inntil grensen mot Norge .
E45 får nok DAB helt til norskegrensen, slik du har flere FM-kanaler langs vegen. Når du får kontinuerlig DAB-dekning langs hele Villmarksvägen, der du ikke har FM i dag, får vi vente og se, men ikke hold pusten.
DAB har forøvrig en annen velsignelse i forhold til FM: Det er ikke teknisk mulig å overmodulere for å få større dekning. Særlig kommersielle FM-kanaler i områdene nord for E14 (inkludert den sørligste biten av Villmarksvägen) modulerer signalene så kraftig at lyden blir klippet til du får vondt i ørene... Signalene blir "hørbare" over et større område (lyden overdøver sus og støy); de slipper unna med færre sendere, på bekostning av lydkvaliteten. Verken overmodulering eller komprimering av dynamikk (som også brukes på FM med samme mål) har noen som helst hensikt i DAB. Nok en grunn til å ikke satse på FM i framtida!
En liten saklig presisering:
Det var fasttelefon-nettet som var totalt nedkjørt og ble erstattet av ISDN på 1980-tallet. Mobilnett (i forstand digital GSM) kom først noen år senere. Den utbyggingen var helt uavhengig av nedslitte fasttelefoni-sentraler rundt 1980.
Mange tror ISDN aldri slo gjennom i Norge. Virkeligheten er at alt var ISDN, helt fram til et lite adapter på abonnentlinja for å kunne bruke gammeldagse telefoner. Gammeldagse telefon-signaler ble konvertert til ISDN før de gikk inn i sentralen. Selv hadde jeg ISDN inn i huset, med adapter i min ende av linja, så jeg kunne bruke en håndfull gamle apparater ved siden av det nye ISDN-apparatet. Du kunne også ringe opp de analoge apparatene på sitt eget interne linjenummer - med måtte du ha en ISDN-telefon for å kunne angi hvilket apparat du ville ringe til.
Det fantes også en SMS-forløper (kalt UUS), så vi kunne sende tekstmeldinger mellom ISDN-telefoner - en periode kunne du utveksle tekstmeldinger mellom ISDN og mobil, men den tjenesten ble kuttet, siden ingen brukte den.
Forløperen til GSM mobilnett, det analoge NMT-nettet, var faktisk også et "først-i-verden"-nett, med sin celle-oppbygging - det er omtalt i flere teleteknikk-bøker på universitets-nivå rundt 1980. Mye av kompetansen ble gjenbrukt i utviklingen av GSM, der mange norske eksperter ga vesentlige bidrag basert på NMT-erfaringer.
NTM-utstyret måtte også fases ut da GSM kom - ikke fordi det var nedkjørt, men fordi GSM er en helt annen teknologi. Det er jo også verd å legge merke til en parallell: Det nyeste NMT-nettet, NMT-900, ble lagt ned først, for å gi plass til GSM på 900-båndet. NTM-450 ble beholdt i diverse år. I dag legger vi ned 3G mobilnett, mens 2G, opprinnelig GSM, beholdes. Uten at mange har merket det: GSM-1800, som er et nyere nett enn GSM-900, er lagt ned for å gi plass til 4G på 1800-båndet (ikke fordi GSM-1800-utstyret var nedslitt).