Jeg sier ikke at vi ikke skal ha jordbruk i Norge, men noen av argumentene for et regulert jordbruk virker noe subjektive. Du sier at norsk landbruk kan være konkurransedyktig. Hvorfor skulle prisene da stige? Hvorfor skulle utenlandske spekulanter overta norsk landbruk? Hvor mange av de 50.000 bøndene er heltidsbønder? Jeg vet ikke, men antar du kan gi svar på det.
Politikk er jo heller ingen objektiv øvelse, så alle former for reguleringer uansett virksomhet vil jo være subjektivt betinget. Prisene vil stige fordi man må forholde seg til internasjonale priser. Korn, som ikke bare er basisvare for bakverk, men også en vesentlig innsatsfaktor for både kjøtt og melk, er (dessverre) blitt en internasjonalt, finansielt verktøy gjenstand for spekulasjon. Helt på linje med gull og råolje. Kornprisene er derfor ikke fundert i at det er et behov for mat, men for spekulanters tro på fremtiden (og den er neppe at behovet for mat er på nedadgående trend)
Når vi diskuterer konkurransedyktigheten må vi også justere for den massive kontrollen for kvalitet vi har i Norge. Vi har et ekstremt apparat for å sørge for god dyrevelferd fra fødsel til matfat. Det er sannsynligvis fundert grundig i den norske folkesjelen. Kostnadene til dette apparatet er en stor del av finansieringen av landbruket, og slikt sett også en andel av prisen man betaler i butikken. På den andre siden får vi da kjøpt produkter som holder høy kvalitet og som er produsert på en måte der dyrene har hatt god velferd frem til det serveres på fat. En slik kontroll vil selvsagt, om maten skal komme fra all verdens hjørner, bli forholdsvis kostbar. Alternativet er jo forsåvidt at man ser bort fra både kvalitet og dyrevelferd, men det er neppe særlig aktuelt? Mye av dette er uansett stadfestet i lovverket.
Om stillinger så vet jeg ikke. Landbruket sysselsetter 55000 årsverk (ikke personer) fordelt på litt over 46000 bruk. Landbruket totalt sett sysselsetter 120000 årsverk, inkl matindustrien.
Forøvrig hevder SSB at jordbruket står for 0,3% av BNP. Med min (magre) forståelse av BNP vil det si at jordbruket er netto bidragsyter til nasjonaløkonomien etter at overføringene er betalt. Justerer man for matvaresikkerheten, distriktsbosettingen, landskapspleien, CO2-fangsten i en aktiv skogpleie, turistnæringens utnyttelse av hele Norge mv så er norsk landbruk god butikk for fellesskapet.
Nå viser vel denne situasjonen at norsk selvberging ikke fungerer særlig godt. Når ville vi fått smør hvis man ikke åpnet for import?
Andre har svart på det ovenfor. 1. Regnfull sommer som vi hørte om helt hit, gjorde at det ble produsert betydelig mindre melk. 2. Lavkarbohypen gjorde at det som nylig var fy-mat plutselig ble det alle skulle ha.
Greit at Tine ikke forutså dette godt nok, de har også lagt seg flat. Vi vet vel ikke om et annet system hadde sikret oss bedre. Tilførselen er lagt opp etter erfart forbruk over tid, og store og plutselige endringer i etterspørsel er ikke lett å fange opp.
Det er vel umulig å få et system som garanterer at vi alltid får alt vi vil ha. I så fall måtte det legges opp større lager enn nødvendig, og det ville gjøre varene dyrere.
Mitt hovedpoeng i forrige innlegg var at mat er en verdifull ressurs. Det tror jeg fortsatt.
Poenget var at man har en selvbergingspolitikk. når en uforutsett situasjon oppstår tyr man til import. Dvs. vi er avhengige av utlandet enten dere vil eller ikke.
Det som bør nevnes i en evt krigssammenheng hadde vi mest sannsynlig ikke var så kritisk til kvaliteten på f.eks. korn. Og smørpodukter. Vi kunne nok hatt en noe større selvbergingsprosent enn det som er i dag.
Poenget var at man har en selvbergingspolitikk. når en uforutsett situasjon oppstår tyr man til import. Dvs. vi er avhengige av utlandet enten dere vil eller ikke.
Selvbergingspolitikken tar sikte på en delvis selvforsyning, ikke ut på at vi skal være totalt uavhengige. Det er vel knapt mulig. At vi også er avhengige av utlandet betyr ikke - slik jeg ser det - at vi like godt kan avvikle hele landbruket.
Jeg sier ikke at vi ikke skal ha jordbruk i Norge, men noen av argumentene for et regulert jordbruk virker noe subjektive. Du sier at norsk landbruk kan være konkurransedyktig. Hvorfor skulle prisene da stige? Hvorfor skulle utenlandske spekulanter overta norsk landbruk? Hvor mange av de 50.000 bøndene er heltidsbønder? Jeg vet ikke, men antar du kan gi svar på det.
Politikk er jo heller ingen objektiv øvelse, så alle former for reguleringer uansett virksomhet vil jo være subjektivt betinget. Prisene vil stige fordi man må forholde seg til internasjonale priser. Korn, som ikke bare er basisvare for bakverk, men også en vesentlig innsatsfaktor for både kjøtt og melk, er (dessverre) blitt en internasjonalt, finansielt verktøy gjenstand for spekulasjon. Helt på linje med gull og råolje. Kornprisene er derfor ikke fundert i at det er et behov for mat, men for spekulanters tro på fremtiden (og den er neppe at behovet for mat er på nedadgående trend)
Når vi diskuterer konkurransedyktigheten må vi også justere for den massive kontrollen for kvalitet vi har i Norge. Vi har et ekstremt apparat for å sørge for god dyrevelferd fra fødsel til matfat. Det er sannsynligvis fundert grundig i den norske folkesjelen. Kostnadene til dette apparatet er en stor del av finansieringen av landbruket, og slikt sett også en andel av prisen man betaler i butikken. På den andre siden får vi da kjøpt produkter som holder høy kvalitet og som er produsert på en måte der dyrene har hatt god velferd frem til det serveres på fat. En slik kontroll vil selvsagt, om maten skal komme fra all verdens hjørner, bli forholdsvis kostbar. Alternativet er jo forsåvidt at man ser bort fra både kvalitet og dyrevelferd, men det er neppe særlig aktuelt? Mye av dette er uansett stadfestet i lovverket.
Om stillinger så vet jeg ikke. Landbruket sysselsetter 55000 årsverk (ikke personer) fordelt på litt over 46000 bruk. Landbruket totalt sett sysselsetter 120000 årsverk, inkl matindustrien.
Forøvrig hevder SSB at jordbruket står for 0,3% av BNP. Med min (magre) forståelse av BNP vil det si at jordbruket er netto bidragsyter til nasjonaløkonomien etter at overføringene er betalt. Justerer man for matvaresikkerheten, distriktsbosettingen, landskapspleien, CO2-fangsten i en aktiv skogpleie, turistnæringens utnyttelse av hele Norge mv så er norsk landbruk god butikk for fellesskapet.
Det er noe jeg synes er underlig. Det snakkes om kvaliteten på norsk mat som den skulle være noe enestående. Har dere vært i utlandet? Vi har hus i Spania og jeg må si at maten der ikke ligger noe tilbake for norsk mat. Heller tvert i mot. Samtidig er prisen på et langt hyggeligere nivå. At dyrene har det så mye verre er jeg heller ikke sikker på. Hos oss går det gjetere med geiteflokker som ser ut til å ha det helt prima. Det er sikkert mye bra med norsk landbruk, men denne ensidige propagandaen som setter alt som gjøres i utlandet i et dårlig lys er kvalmende. Dette gjelder mange områder i Norge, ikke bare landbruket.
.... Forøvrig hevder SSB at jordbruket står for 0,3% av BNP. Med min (magre) forståelse av BNP vil det si at jordbruket er netto bidragsyter til nasjonaløkonomien etter at overføringene er betalt. Justerer man for matvaresikkerheten, distriktsbosettingen, landskapspleien, CO2-fangsten i en aktiv skogpleie, turistnæringens utnyttelse av hele Norge mv så er norsk landbruk god butikk for fellesskapet.
Hvis dette stemmer så har vi all grunn til å være stolte av det norske landbruket. Argumentet om at det lønner seg slår vel alle andre momenter ned i støvlene.
]Det er noe jeg synes er underlig. Det snakkes om kvaliteten på norsk mat som den skulle være noe enestående. Har dere vært i utlandet? Vi har hus i Spania og jeg må si at maten der ikke ligger noe tilbake for norsk mat. Heller tvert i mot. Samtidig er prisen på et langt hyggeligere nivå. At dyrene har det så mye verre er jeg heller ikke sikker på. Hos oss går det gjetere med geiteflokker som ser ut til å ha det helt prima. Det er sikkert mye bra med norsk landbruk, men denne ensidige propagandaen som setter alt som gjøres i utlandet i et dårlig lys er kvalmende. Dette gjelder mange områder i Norge, ikke bare landbruket.
Kvalmende faktisk Men jeg enig i at det er mye god mat i utlandet, og et svært godt utvalg dersom man er på de rette stedene. Men at spanjoler har råd til mer mat en nordmenn......du som nordmann synes nok prisene er meget behagelige ja.
Når det gjelder dyrehold, så er det svært avhengig av hvor man er. Kuer i Alpene ser ut til ha det bra, geit og struts i Hellas derimot...
Det var et forsøk på nyansere debatten. Er så lei av at nordmenn tror alt i Norge er så mye bedre enn andre steder i verden. Mye er bra her, men man må ha respekt for at andre land også har kvaliteter. Vi er blitt så selvgode her på berget at vi tror vi er best i alt. «Det er typisk norsk å være god» er vel et godt eksempel på vårt verdensbilde.
Når det gjelder hvem som har råd til mest mat vs. lav pris har vi vel utdebattert det emnet.
At norske bønder leverer høy kvalitet på landbruksvarer utelukker jo ikke at andre nasjoner også klarer det. Det er en vanlig misforståelse.
Påstanden er ikke annerledes enn at norske landbruksvarer går gjennom en voldsom kvalitetskontroll, hva angår kvalitet og dyrevelferd - og at en slik kontroll, med norsk kostnadsnivå som bakgrunn, koster mye penger og således utgjør en vesentlig andel av prisen varen får i butikken.
Men at det i seg selv gjør at utenlandskprodusert mat er dårligere eller mer utrygg er det altså ikke endel av min påstand...
At vi opplever mat, og forsåvidt det aller meste annet, som rimelig i utlandet skyldes neppe norsk landbrukspolitikk alene.
Politikk er jo heller ingen objektiv øvelse, så alle former for reguleringer uansett virksomhet vil jo være subjektivt betinget.
Prisene vil stige fordi man må forholde seg til internasjonale priser. Korn, som ikke bare er basisvare for bakverk, men også en vesentlig innsatsfaktor for både kjøtt og melk, er (dessverre) blitt en internasjonalt, finansielt verktøy gjenstand for spekulasjon. Helt på linje med gull og råolje. Kornprisene er derfor ikke fundert i at det er et behov for mat, men for spekulanters tro på fremtiden (og den er neppe at behovet for mat er på nedadgående trend)
Når vi diskuterer konkurransedyktigheten må vi også justere for den massive kontrollen for kvalitet vi har i Norge. Vi har et ekstremt apparat for å sørge for god dyrevelferd fra fødsel til matfat. Det er sannsynligvis fundert grundig i den norske folkesjelen. Kostnadene til dette apparatet er en stor del av finansieringen av landbruket, og slikt sett også en andel av prisen man betaler i butikken. På den andre siden får vi da kjøpt produkter som holder høy kvalitet og som er produsert på en måte der dyrene har hatt god velferd frem til det serveres på fat.
En slik kontroll vil selvsagt, om maten skal komme fra all verdens hjørner, bli forholdsvis kostbar. Alternativet er jo forsåvidt at man ser bort fra både kvalitet og dyrevelferd, men det er neppe særlig aktuelt? Mye av dette er uansett stadfestet i lovverket.
Om stillinger så vet jeg ikke. Landbruket sysselsetter 55000 årsverk (ikke personer) fordelt på litt over 46000 bruk. Landbruket totalt sett sysselsetter 120000 årsverk, inkl matindustrien.
Forøvrig hevder SSB at jordbruket står for 0,3% av BNP. Med min (magre) forståelse av BNP vil det si at jordbruket er netto bidragsyter til nasjonaløkonomien etter at overføringene er betalt.
Justerer man for matvaresikkerheten, distriktsbosettingen, landskapspleien, CO2-fangsten i en aktiv skogpleie, turistnæringens utnyttelse av hele Norge mv så er norsk landbruk god butikk for fellesskapet.
Selvbergingspolitikken tar sikte på en delvis selvforsyning, ikke ut på at vi skal være totalt uavhengige. Det er vel knapt mulig.
At vi også er avhengige av utlandet betyr ikke - slik jeg ser det - at vi like godt kan avvikle hele landbruket.
Hvis dette stemmer så har vi all grunn til å være stolte av det norske landbruket. Argumentet om at det lønner seg slår vel alle andre momenter ned i støvlene.
Her fant jeg et skråblikk på diskusjonen vår fra ei vakker berte fra utlandet:
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10040710
Kvalmende faktisk
Når det gjelder dyrehold, så er det svært avhengig av hvor man er. Kuer i Alpene ser ut til ha det bra, geit og struts i Hellas derimot...
Når det gjelder hvem som har råd til mest mat vs. lav pris har vi vel utdebattert det emnet.
http://www.ssb.no/jordbruk/
Link til SSB begrepsforklaring vedr BNP, der det hevdes at BNP utregnes etter fratrekk av subsidier:
http://www.ssb.no/emner/09/01/begreper/
Altså, norsk landbruk er nasjonaløkonomisk lønnsomt.
Det er en vanlig misforståelse.
Påstanden er ikke annerledes enn at norske landbruksvarer går gjennom en voldsom kvalitetskontroll, hva angår kvalitet og dyrevelferd - og at en slik kontroll, med norsk kostnadsnivå som bakgrunn, koster mye penger og således utgjør en vesentlig andel av prisen varen får i butikken.
Men at det i seg selv gjør at utenlandskprodusert mat er dårligere eller mer utrygg er det altså ikke endel av min påstand...
At vi opplever mat, og forsåvidt det aller meste annet, som rimelig i utlandet skyldes neppe norsk landbrukspolitikk alene.