frister mer å mer å faktisk gå til anskaffelse av vedovn med vannkappe for min del. må uansett kjøpe vedovn iløpet av sommeren. ved er gratis her (må selvsagt lage den sjøl, men ingen kost på råmaterialer )
Sjekk magasinerene ovner i tillegg, bruker mye mindre ved, finnes også med vannkappe.
Har tenkt litt ... Kanskje jeg burde vært forfatter
Da ville jeg kanskje skrevet en framtidsroman, fra ikke så veldig fjern framtid. Ved stortingsvalget 2025 vinner høyresiden en knusende valgseier på et absolutt, ufravikelig løfte om at Norge skal gå ut av NordPool og samtlige utenlandskabler for strøm stenges ned umiddelbart når de kommer til makten. Etter en snøfattig vinter 2024-25 og en tørr høst er magasinfyllingen for landet som helhet under 60%, og ikke én eneste kWt skal selges til utlandet. Regjeringen garanterer for en maksimal strømpris på 1 kr/kWt. EU tolker dette som en energimessig krigserklæring, og kansellerer alle gass-kontrakter med Norge.
Vinteren kommer med en lang rekke iskalde vinterstormer som gir EU nok vindkraft til å kompensere for den norske gassen. Norsk kraftkrevende industri viser til faste, langsiktige kraftavtaler de har inngått utenom NordPool - de har kontraktmessig krav på strømmen. Staten pålegger dem å redusere sitt strømforbruk til en brøkdel, slik at det lille som er, blir tilgjengelig for å holde boliger varme. Rettssakene trekker ut, og magasinene blir stadig tommere. Forsøk på å få gjenoppstartet en rekke vindkraftverk som lokalbefolkningen har lyktes i å stenge ned, lykkes ikke. En etter en melder bedrifter i kraftkrevende industri oppbud, med beskjed om at aktiviteten vil bli reetablert i utlandet. I et fåfengt håp om å redde industrien for Norge, går Høyre-regjeringen til skritt for å nasjonalisere de kraftkrevende bedriftene, men er for sent ute: Da strømleveransene ble kuttet etter at bedriftene tapte i retten, begynte umiddelbart arbeidet med å demontere alt produksjonsutstyr.
På senvinteren innføres totalforbud mot elektriske biler. Alt gatelys slås av, lysreklame blir forbudt. Dieseltogene går fortsatt på Nordlandsbanen og Rørosbanen, men Dovrebanen, Sørlandsbanen og Bergensbanen står stille for å spare strøm. Datasentre blir beordret nedstenging. I offentlige bygg blir det forbud mot lufttemperatur over 19°C, og i mars, når våren enda synes langt unna, begynner strøm-utkoblingene: Først seks timer strøm per dag, mot slutten av måneden er det redusert til to timer per dag. Strømmen koster stadig 1 kr/kWt; valgløftene har blitt holdt.
Norge går sommeren i møte med så godt som tørrlagte magasiner; vinteren hadde mye vind og kulde, men lite snø. Titusenvis industriarbeidere står arbeidsløse. Norge har mistet utallige milliarder i eksportinntekter på gassen, og ingenting tyder på at EU ønsker å gjenoppta gasskjøpene - fossil kraft er på vei ut.
Jeg er ikke sikker på om dette ville være en utopisk eller dystopisk roman. Det kommer vel mye an på øynene som ser, men et betydelig antall kommetar-innlegg i ulike fora kan tyde på at mange tenderer mot at noe slikt ville være en vakker utopi, med lav strømpris og ikke noe salg til utlandet - perfekt elektrisk isolasjon.
En god forfatter ville være i stand til å skrive en roman som kunne tolkes i begge retninger. Jeg er nok ikke i stand til det, og vil ikke prøve meg. Men likevel liker jeg å leke med tanken på hvilke elementer som kunne inngå i en slik roman.
En kjent sak på sosisale medier (og som sprer seg ut i det virkelige livet) så er det alltid en svart-hvitt holdning det lander på. -Enten 100% for eller 100% imot. -Enten er du med meg eller imot meg. -Enten støtter du BLM eller du er rasist. -Enten er du 100% for Ukraina eller så er det 100% for Russland. -Enten drikker du ikke vann overhodet eller du skal drikke til du dør. Eksemplene er mange. (Reklamen for Aftenposten på eks TV2 tar jo dette problemet på kornet. )
I denne settingen så er det ikke uventa at dette også gjelder strømdebatt? Det ser man jo lett i innlegget over: Enten så beholder man alle utenlandskabler eller så kapper man alle. Enten eksportere man gass eller ingen gass. Enten så produsere man varer og tjenester eller så produsere man absolutt ingenting.
Slike fjortis-holdninger og diskusjonsform er desverre totalt ødeleggende for både saken og etterhvert samfunnet.
Det finnes en middelvei: Opportunisme. Så lenge noe er til vår fordel, er vi sterkt positive, nesten slik at vi krever det. Er det til vår ulempe, eller vender det seg til vår ulempe etter at det har vært til vår fordel over lang tid, da krever vi det umiddelbart stengt, avsluttet, fjernet.
Det finnes supermakter i verden som opptrer som om de ikke vet at det finnes andre suverene stater utenfor deres eget territorium, at de selv kan bestemme absolutt alt som skal skje. Der kan det også være en middelvei: Av sju store banker, kan fem blokkeres totalt. De to som ikke blokkeres er de som mottar betalingen for gassen vi kjøper.
Prosentandelen nordmenn som vet at vi må forholde oss til andre nasjoner er som regel ganske høye - men prosenten kan variere siginifikant etter hvilken problemstilling det er snakk om. I blant er andelen som tror vi har full enevoldsmakt skremmende høy.
Hvis Norge skulle komme i en energi-krig med EU, er det tilstrekkelig at vi stenger den halvdelen av linjene som er til vår ulempe. Det vil være helt rimelig å anta at EU ville svare med å stenge de som er til vår fordel. I internasjonalt samarbeide fungerer det ikke med en fifty-fifty-fordeling som sier at "Jeg tar fordelen, så tar du like store ulemper - da blir det jamnt".
Man kan bli forbauset over hvor mange som har panikk for at vi skal gå tom for strøm fordi vi selger et ensifret antall prosent av produksjonen til utlandet (til svært god pris) - uten å forholde seg til at et ensifret antall prosent lavere tilsig neste år slett ikke er utenkelig - og da ville vi vært bunnskrapt selv uten salg til utlandet. Så hvordan forholder vi oss til det? Vi vil ha utenlandslinjer når det passer oss best, og ellers ikke? Ja, det kan se ut som om det er den gylne middelvei.
Når passer det oss best? Når vi kan selge til skyhøy pris? Nei, det var visst ikke det ... Jo, når vi tenker oss om: For gass gjelder det slik. Det gjelder forskjellige prinsipper for energihandel avhengig av typen energi!
Svært mye av vår avsky for politikere er at det er vanskelig å se prinsippene deres. De er opportunister, som tilpasser sin politikk til hva som gir fordeler for dem selv og deres gruppe, uten tanke på at det strider mot det som liksom er de store idealene de skulle rette seg inn etter. Vi som ikke er politikere har derimot fri rett til å opptre på akkurat samme værhane-måte, uten at noen kan kritisere oss for det.
Jeg har gjennom mange år brukt skriving - kun for min egen del, ikke for å vise til andre - for å tegne scenarioer og se hvor ulike ideer fører hen, hvis historien skal være konsistent og logisk. Ofte presser jeg prinsipper og yttergrenser, for å se hvor det blir 'risikabelt'. Antagelig kommer jeg til å skrive meg en 'europeisk energikrig'-histore basert på denne raske skissen, uten tanke på å vise dne til noen andre. Kun for å se hvor ekstreme prinsipper kan føre oss. Men også for å se hvor prinsipper kan holde oss på sporet, at vi med rak rygg kan si: Jeg står inne for det jeg gjorde både i går og i dag; de følger samme logikk. Jeg er ingen værhane.
En av mine T-skjorter erklærer: 'I demand justice!' og så i mindre skrift 'If there must be injustice, at least let it be in my favor'. Enkelte skjønner ikke at det er ironisk ment, at det er noe som burde få deg til å reflektere. Enkelte skjønner heller ikke at tanken med å foreslå et framtids-scenario der en hovedtanke er å isolere seg fra det som ikke passer oss i øyeblikket, også er ment å provosere til refleksjon, det er ikke en konklusjon.
Vi bor i dette området, noter at magasinfyllingen er fra en uke siden, ny imorgen, og sikkert lavere. Norge har forpliktet seg å eksportere 70 % av kapasiteten på kablene, hele tiden, går ofte mer. Og NVE kan ikke stoppe før rasjonering. Vi har også BARE vannkraft, når det er tomt er det slutt på strøm, det blir mørkt og kaldt, unntatt hos de som har lommelykter og vedfyring. Nå truer Russland å stoppe gass synes jeg leste, da blir det mørkt å kaldt i EU og. Jeg tror det hadde vært bedre, tross alt, å satse på vannkraft innenlands, da hadde vi i det minste hatt lys og varme.
Sjekk magasinerene ovner i tillegg, bruker mye mindre ved, finnes også med vannkappe.
Da ville jeg kanskje skrevet en framtidsroman, fra ikke så veldig fjern framtid. Ved stortingsvalget 2025 vinner høyresiden en knusende valgseier på et absolutt, ufravikelig løfte om at Norge skal gå ut av NordPool og samtlige utenlandskabler for strøm stenges ned umiddelbart når de kommer til makten. Etter en snøfattig vinter 2024-25 og en tørr høst er magasinfyllingen for landet som helhet under 60%, og ikke én eneste kWt skal selges til utlandet. Regjeringen garanterer for en maksimal strømpris på 1 kr/kWt. EU tolker dette som en energimessig krigserklæring, og kansellerer alle gass-kontrakter med Norge.
Vinteren kommer med en lang rekke iskalde vinterstormer som gir EU nok vindkraft til å kompensere for den norske gassen. Norsk kraftkrevende industri viser til faste, langsiktige kraftavtaler de har inngått utenom NordPool - de har kontraktmessig krav på strømmen. Staten pålegger dem å redusere sitt strømforbruk til en brøkdel, slik at det lille som er, blir tilgjengelig for å holde boliger varme. Rettssakene trekker ut, og magasinene blir stadig tommere. Forsøk på å få gjenoppstartet en rekke vindkraftverk som lokalbefolkningen har lyktes i å stenge ned, lykkes ikke. En etter en melder bedrifter i kraftkrevende industri oppbud, med beskjed om at aktiviteten vil bli reetablert i utlandet. I et fåfengt håp om å redde industrien for Norge, går Høyre-regjeringen til skritt for å nasjonalisere de kraftkrevende bedriftene, men er for sent ute: Da strømleveransene ble kuttet etter at bedriftene tapte i retten, begynte umiddelbart arbeidet med å demontere alt produksjonsutstyr.
På senvinteren innføres totalforbud mot elektriske biler. Alt gatelys slås av, lysreklame blir forbudt. Dieseltogene går fortsatt på Nordlandsbanen og Rørosbanen, men Dovrebanen, Sørlandsbanen og Bergensbanen står stille for å spare strøm. Datasentre blir beordret nedstenging. I offentlige bygg blir det forbud mot lufttemperatur over 19°C, og i mars, når våren enda synes langt unna, begynner strøm-utkoblingene: Først seks timer strøm per dag, mot slutten av måneden er det redusert til to timer per dag. Strømmen koster stadig 1 kr/kWt; valgløftene har blitt holdt.
Norge går sommeren i møte med så godt som tørrlagte magasiner; vinteren hadde mye vind og kulde, men lite snø. Titusenvis industriarbeidere står arbeidsløse. Norge har mistet utallige milliarder i eksportinntekter på gassen, og ingenting tyder på at EU ønsker å gjenoppta gasskjøpene - fossil kraft er på vei ut.
Jeg er ikke sikker på om dette ville være en utopisk eller dystopisk roman. Det kommer vel mye an på øynene som ser, men et betydelig antall kommetar-innlegg i ulike fora kan tyde på at mange tenderer mot at noe slikt ville være en vakker utopi, med lav strømpris og ikke noe salg til utlandet - perfekt elektrisk isolasjon.
En god forfatter ville være i stand til å skrive en roman som kunne tolkes i begge retninger. Jeg er nok ikke i stand til det, og vil ikke prøve meg. Men likevel liker jeg å leke med tanken på hvilke elementer som kunne inngå i en slik roman.
-Enten 100% for eller 100% imot.
-Enten er du med meg eller imot meg.
-Enten støtter du BLM eller du er rasist.
-Enten er du 100% for Ukraina eller så er det 100% for Russland.
-Enten drikker du ikke vann overhodet eller du skal drikke til du dør.
Eksemplene er mange.
(Reklamen for Aftenposten på eks TV2 tar jo dette problemet på kornet.
I denne settingen så er det ikke uventa at dette også gjelder strømdebatt?
Det ser man jo lett i innlegget over: Enten så beholder man alle utenlandskabler eller så kapper man alle.
Enten eksportere man gass eller ingen gass.
Enten så produsere man varer og tjenester eller så produsere man absolutt ingenting.
Slike fjortis-holdninger og diskusjonsform er desverre totalt ødeleggende for både saken og etterhvert samfunnet.
Det finnes supermakter i verden som opptrer som om de ikke vet at det finnes andre suverene stater utenfor deres eget territorium, at de selv kan bestemme absolutt alt som skal skje. Der kan det også være en middelvei: Av sju store banker, kan fem blokkeres totalt. De to som ikke blokkeres er de som mottar betalingen for gassen vi kjøper.
Prosentandelen nordmenn som vet at vi må forholde oss til andre nasjoner er som regel ganske høye - men prosenten kan variere siginifikant etter hvilken problemstilling det er snakk om. I blant er andelen som tror vi har full enevoldsmakt skremmende høy.
Hvis Norge skulle komme i en energi-krig med EU, er det tilstrekkelig at vi stenger den halvdelen av linjene som er til vår ulempe. Det vil være helt rimelig å anta at EU ville svare med å stenge de som er til vår fordel. I internasjonalt samarbeide fungerer det ikke med en fifty-fifty-fordeling som sier at "Jeg tar fordelen, så tar du like store ulemper - da blir det jamnt".
Man kan bli forbauset over hvor mange som har panikk for at vi skal gå tom for strøm fordi vi selger et ensifret antall prosent av produksjonen til utlandet (til svært god pris) - uten å forholde seg til at et ensifret antall prosent lavere tilsig neste år slett ikke er utenkelig - og da ville vi vært bunnskrapt selv uten salg til utlandet. Så hvordan forholder vi oss til det? Vi vil ha utenlandslinjer når det passer oss best, og ellers ikke? Ja, det kan se ut som om det er den gylne middelvei.
Når passer det oss best? Når vi kan selge til skyhøy pris? Nei, det var visst ikke det ... Jo, når vi tenker oss om: For gass gjelder det slik. Det gjelder forskjellige prinsipper for energihandel avhengig av typen energi!
Svært mye av vår avsky for politikere er at det er vanskelig å se prinsippene deres. De er opportunister, som tilpasser sin politikk til hva som gir fordeler for dem selv og deres gruppe, uten tanke på at det strider mot det som liksom er de store idealene de skulle rette seg inn etter. Vi som ikke er politikere har derimot fri rett til å opptre på akkurat samme værhane-måte, uten at noen kan kritisere oss for det.
Jeg har gjennom mange år brukt skriving - kun for min egen del, ikke for å vise til andre - for å tegne scenarioer og se hvor ulike ideer fører hen, hvis historien skal være konsistent og logisk. Ofte presser jeg prinsipper og yttergrenser, for å se hvor det blir 'risikabelt'. Antagelig kommer jeg til å skrive meg en 'europeisk energikrig'-histore basert på denne raske skissen, uten tanke på å vise dne til noen andre. Kun for å se hvor ekstreme prinsipper kan føre oss. Men også for å se hvor prinsipper kan holde oss på sporet, at vi med rak rygg kan si: Jeg står inne for det jeg gjorde både i går og i dag; de følger samme logikk. Jeg er ingen værhane.
En av mine T-skjorter erklærer: 'I demand justice!' og så i mindre skrift 'If there must be injustice, at least let it be in my favor'. Enkelte skjønner ikke at det er ironisk ment, at det er noe som burde få deg til å reflektere. Enkelte skjønner heller ikke at tanken med å foreslå et framtids-scenario der en hovedtanke er å isolere seg fra det som ikke passer oss i øyeblikket, også er ment å provosere til refleksjon, det er ikke en konklusjon.
Vi bor i dette området, noter at magasinfyllingen er fra en uke siden, ny imorgen, og sikkert lavere.
Norge har forpliktet seg å eksportere 70 % av kapasiteten på kablene, hele tiden, går ofte mer.
Og NVE kan ikke stoppe før rasjonering.
Vi har også BARE vannkraft, når det er tomt er det slutt på strøm, det blir mørkt og kaldt, unntatt hos de som har lommelykter og vedfyring.
Nå truer Russland å stoppe gass synes jeg leste, da blir det mørkt å kaldt i EU og.
Jeg tror det hadde vært bedre, tross alt, å satse på vannkraft innenlands, da hadde vi i det minste hatt lys og varme.
Siste magasinfyllingmåling i område 1