Får måle litt. Den ene siden av skorsteinen utgjør veggen på et rom. Der er i alle fall bredden ca. 130 - 140 cm. Det er nok mindre den andre veien, men det er ikke så lett å måle uten å gjøre destruktive tiltak. Det er nok mulig jeg skal gjøre det, skal uansett gjøre noe med veggen som flukter mot det ene hjørnet på denne siden.
Det som du måler til 130-140 er brannmur, ikke skorstein. Vanlig i eldre hus var en teglstein til brannmur utenpå halvsteins skorsteinsvange. Man fikk da tilsvarende helsteins vange, som var vanlig inntil brennbart materiale. Det var mest vanlig å legge to halvstein ved siden av hverandre for å konstruere helsteins vange, både i etasjeskiller og gjennom loft/over tak.
Vanlig utvendig mål på en teglskorstein med halvsteins vange er ca i underkant av 50x50 cm. (Avhengig av fugestørrelse og tykkelse på pussen).Helsteins vange er ca 23cm større.
Luftekanal er jeg litt usikker på, men i den andre pipa ser det i alle fall ut til å være en luftekanal.
9tommers teglskorstein som du har(23x23cm) vil med luftekanal ha utvendig mål på ca 50x70cm. Det enkleste for deg er jo å ta en tur opp på taket for en kikk 8)
Kunnskapen var det viktigste akkurat nå, ja. Men om dere har meninger om fugene dere ser på bildet er det bare å skrike ut :)
For å helgardere vil jeg si at det "ser ut til" at de begynner å bli dårlige.
Får måle litt. Den ene siden av skorsteinen utgjør veggen på et rom. Der er i alle fall bredden ca. 130 - 140 cm. Det er nok mindre den andre veien, men det er ikke så lett å måle uten å gjøre destruktive tiltak. Det er nok mulig jeg skal gjøre det, skal uansett gjøre noe med veggen som flukter mot det ene hjørnet på denne siden.
Luftekanal er jeg litt usikker på, men i den andre pipa ser det i alle fall ut til å være en luftekanal.
Du kan også sjå på kryploftet - dersom du har noko slikt. Sannsynlegvis står skorsteinen tilnærma fritt der, og du kan måle og rekne. På kryploft var det vanleg å krevje dobbel vang på alle "varme" sider (alle sider utanom den sida det evt. var luftekanal). Det var fordi ein rekna med at slike rom vart nytta til lagring, slik at brennbare ting vart liggande inn til skorsteinen.
130 cm er mykje, men om du har to røykkanalar og ein luftekanal, må det vere såpass.
Kunnskapen var det viktigste akkurat nå, ja. Men om dere har meninger om fugene dere ser på bildet er det bare å skrike ut :)
Fjerndiagnose er sjeldan ein god ide.... - men akkurat her var det iallfall ikkje mykje beksot å snakke om.
Ein observasjon eg gjer: Nede på biletet, litt til høgre for midten, ser vi at muraren har lagt att ein klatt mørtel, og klemt han flat. Det ser ut til at klatten har skarpe kantar. Dersom det hadde vore erosjon/forvitring i mørtelen (fuger m.m.), ville eg venta at slike skarpe kantar var det første som forsvann.
Har ikke bare kryploft, er nærmest en ballsal der oppe Veldig enkelt å komme til i alle fall, så jeg kan ta meg en tur opp dit og sjekke litt.
Fjerndiagnose er ikke en enkel øvelse, og jeg hadde ikke forventet noe mer enn dette. At pipeløpet er såpass "rent" har nok en ganske enkel forklaring. Førsteetasjen i huset har siden 1924 til i 2012 vært brukt som forsamlingslokale. Derfor har det aldri blitt fyrt som i et vanlig bolighus i noen av pipene. I tillegg ble det gjennomført en betydelig renovering på 70-tallet, da ble det satt inn parafinkaminer. Det har altså ikke blitt fyrt med ved på ca. 40 år.
Det kunne nok ha sett noe annerledes ut dersom jeg hadde tatt bildet oppover i stedet for nedover. Andre etasje har blitt brukt til boligformål hele veien, inkludert mer normal vedfyring.
Parafin, sier du? Har skorsteinen begynt å "svette" på utsiden? Gjerne på loftet, hvis dette ikke har vært oppvarmet? Fyring med olje/parafin gir en lavere røykgasstemperatur enn vedfyring, så kondenskader er ikke sjelden i teglskorsteiner hvor det er fyrt med flytende brensel.
Svovelinnholdet i oljen vil også sammen med karbondioksid og vann(som dannes i fyringsprosessen) bli til svovelsyre, noe som tærer litt på fugene dine. Nå er kanskje din skorstein bygd opp av kalkmørtel, jeg er litt usikker på hvordan den reagerer med svovelsyre.
Førsteetasjen i huset har siden 1924 til i 2012 vært brukt som...
Eg må medgje at eg ikkje fekk med meg alderen (dersom dette har vore nemnt før)...
Det eg har sagt om skorsteinsreglar ovanfor, er med utgangspunkt i Byggeforskrift 1949 og "Forskrift om materialer og konstruksjoner m.m." frå 1928. (Dei er nokså like når det gjeld skorsteinar.) Begge er gjevne med heimel i Lov om bygningsvæsenet 1924 - som galdt for byane og byggebelta rett utanfor bygrensa (200 meter, men kunne vere utvida ved lokale vedtak). Kva som galdt utanfor byane/byggebelta, veit eg sant å seie ikkje - om det var nokon reglar i det heile.
Akershus (der "Cheffen" bur) hadde ingen byar - men det var sikkert eit stort byggebelte omkring Oslo.
Før 1928 var det lokale reglar for slike ting - eller ingen reglar....
Det som du måler til 130-140 er brannmur, ikke skorstein. Vanlig i eldre hus var en teglstein til brannmur utenpå halvsteins skorsteinsvange. Man fikk da tilsvarende helsteins vange, som var vanlig inntil brennbart materiale.
Det var mest vanlig å legge to halvstein ved siden av hverandre for å konstruere helsteins vange, både i etasjeskiller og gjennom loft/over tak.
Vanlig utvendig mål på en teglskorstein med halvsteins vange er ca i underkant av 50x50 cm. (Avhengig av fugestørrelse og tykkelse på pussen).Helsteins vange er ca 23cm større.
9tommers teglskorstein som du har(23x23cm) vil med luftekanal ha utvendig mål på ca 50x70cm. Det enkleste for deg er jo å ta en tur opp på taket for en kikk 8)
For å helgardere vil jeg si at det "ser ut til" at de begynner å bli dårlige.
Du kan også sjå på kryploftet - dersom du har noko slikt. Sannsynlegvis står skorsteinen tilnærma fritt der, og du kan måle og rekne. På kryploft var det vanleg å krevje dobbel vang på alle "varme" sider (alle sider utanom den sida det evt. var luftekanal). Det var fordi ein rekna med at slike rom vart nytta til lagring, slik at brennbare ting vart liggande inn til skorsteinen.
130 cm er mykje, men om du har to røykkanalar og ein luftekanal, må det vere såpass.
Fjerndiagnose er sjeldan ein god ide.... - men akkurat her var det iallfall ikkje mykje beksot å snakke om.
Ein observasjon eg gjer: Nede på biletet, litt til høgre for midten, ser vi at muraren har lagt att ein klatt mørtel, og klemt han flat. Det ser ut til at klatten har skarpe kantar. Dersom det hadde vore erosjon/forvitring i mørtelen (fuger m.m.), ville eg venta at slike skarpe kantar var det første som forsvann.
Fjerndiagnose er ikke en enkel øvelse, og jeg hadde ikke forventet noe mer enn dette. At pipeløpet er såpass "rent" har nok en ganske enkel forklaring. Førsteetasjen i huset har siden 1924 til i 2012 vært brukt som forsamlingslokale. Derfor har det aldri blitt fyrt som i et vanlig bolighus i noen av pipene. I tillegg ble det gjennomført en betydelig renovering på 70-tallet, da ble det satt inn parafinkaminer. Det har altså ikke blitt fyrt med ved på ca. 40 år.
Det kunne nok ha sett noe annerledes ut dersom jeg hadde tatt bildet oppover i stedet for nedover. Andre etasje har blitt brukt til boligformål hele veien, inkludert mer normal vedfyring.
Har skorsteinen begynt å "svette" på utsiden? Gjerne på loftet, hvis dette ikke har vært oppvarmet?
Fyring med olje/parafin gir en lavere røykgasstemperatur enn vedfyring, så kondenskader er ikke sjelden i teglskorsteiner hvor det er fyrt med flytende brensel.
Svovelinnholdet i oljen vil også sammen med karbondioksid og vann(som dannes i fyringsprosessen) bli til svovelsyre, noe som tærer litt på fugene dine.
Nå er kanskje din skorstein bygd opp av kalkmørtel, jeg er litt usikker på hvordan den reagerer med svovelsyre.
Jeg regner med at det er brukt kalkmørtel, ja.
Eg må medgje at eg ikkje fekk med meg alderen (dersom dette har vore nemnt før)...
Det eg har sagt om skorsteinsreglar ovanfor, er med utgangspunkt i Byggeforskrift 1949 og "Forskrift om materialer og konstruksjoner m.m." frå 1928. (Dei er nokså like når det gjeld skorsteinar.)
Begge er gjevne med heimel i Lov om bygningsvæsenet 1924 - som galdt for byane og byggebelta rett utanfor bygrensa (200 meter, men kunne vere utvida ved lokale vedtak). Kva som galdt utanfor byane/byggebelta, veit eg sant å seie ikkje - om det var nokon reglar i det heile.
Akershus (der "Cheffen" bur) hadde ingen byar - men det var sikkert eit stort byggebelte omkring Oslo.
Før 1928 var det lokale reglar for slike ting - eller ingen reglar....