Selv om du kler pipa med siporex skal alle sider være tilgjengelig for inspeksjon.
Hva mener du egentlig med dette? Jeg innbiller meg som sagt at 20 cm. siporex utenpå pipa i praksis vil innebære at man mister tilgjengelighet til inspeksjon. Dette fordi jeg har vondt for å tro at eventuelle sprekker i pipa vi vandre gjennom så mye siporex.
Er du enig eller uenig? ;)
Det er for øvrig ikke så veldig aktuelt å gjøre dette uansett, men greit å bringe det på det rene.
Hvis man murer siporex direkte på skorsteinen, vil visstnok sprekker bli gjennomgående. Det skal nok mer til at skorstienen sprekker med 200mm siporex som "forsterkning", men skulle uhellet først være ute er jeg temmelig sikker på at sprekken blir gjennomgående.
Jeg understreker igjen at dette gjelder hvis siporexen er murt direkte på skorsteinsvangen. Legger man f.eks gips i mellom skorstein og siporex er dette ikke tillatt.
Kan jo ha noe med hvilken forskrift som gjelder for pipa også, jeg har en side av pipa som er kledd igjen fra huset var nytt, dette er lov i hht. forskriften som var gyldig i byggeår, men avstander til røykløp er jo innafor selvfølgelig. Er luftekanal i mellom.
Ja, det er lov å kle inn siden hvor det er luftekanal. Uten luftekanal har det aldri vært lov å kle inn teglskorsteiner.
Kan jo ha noe med hvilken forskrift som gjelder for pipa også, jeg har en side av pipa som er kledd igjen fra huset var nytt, dette er lov i hht. forskriften som var gyldig i byggeår, men avstander til røykløp er jo innafor selvfølgelig. Er luftekanal i mellom.
Ja, det er lov å kle inn siden hvor det er luftekanal. Uten luftekanal har det aldri vært lov å kle inn teglskorsteiner.
Det er ein del feiarar som trur det er slik, sjå t.d. dette ordskiftet: http://www.feiermester.org/replies.asp?offset=40&ID=4471 første svar (nedst) er det same som "dolukt" svarar Som vi ser vert svaret noko moderert av folk som kan reglane litt betre.
Rett svar er at med 23 cm stein mellom røykkanal og brennbart (heilsteins vang), var det lov å kle inn ein teglskorstein fram til 1971. Reglane gjeld for tiltak når tiltaka vert utførte. I eit hus frå 1960-talet var det lov då det vart bygd. Men om ein i det same huset vil kle inn skorsteinen ved oppussing i dag (eller når som helst etter 1971), er det ikkje lov.
Rett svar er at med 23 cm stein mellom røykkanal og brennbart (heilsteins vang), var det lov å kle inn ein teglskorstein fram til 1971.
Som både Ivar og Espeseth skriver i den tråden var det vanlig å gjøre det på den måten. Det gjør det vel ikke mer tillatt i forhold til byggforskrifter selvom det er blitt en slags sedvane?
Når du henviser til 1971, vil jeg minne om byggforskriften av 1928; "De fritt liggende ytterflater av pipen må ikke belemres således at eftersynet vanskeliggjøres."
Uansett heter det seg vel nå det skal oppgraderes til dagens standard; uavhengig av grunnlovens tilbakevirkningsforbud?
Flott hvis du kan klarne opp i dette. Er du Bjerke?
Blir nisjene brede nok til at du rett og slett kan stappe ved inn i dem?
Ja, de er nok det. Men selv om pipa er i umiddelbar nærhet er det ikke der ovnen står, så er ikke så praktisk å ha veden der. Dessuten har jeg en stygg følelse av at å ha fast oppbevaring av høyst brennbar ved helt inntil vangen på en teglsteinspipe ikke ville ha klinget særlig godt i feierens ører
Rett svar er at med 23 cm stein mellom røykkanal og brennbart (heilsteins vang), var det lov å kle inn ein teglskorstein fram til 1971.
Som både Ivar og Espeseth skriver i den tråden var det vanlig å gjøre det på den måten. Det gjør det vel ikke mer tillatt i forhold til byggforskrifter selvom det er blitt en slags sedvane?
Når du henviser til 1971, vil jeg minne om byggforskriften av 1928; "De fritt liggende ytterflater av pipen må ikke belemres således at eftersynet vanskeliggjøres."
Denne regelen er med i Byggeforskrift 1949 også. Han seier noko om dei frie flatene, men ikkje noko om kor mange flater som skal vere frie. Det var ikkje snakk om "sedvane", men beintfram lesing av reglane: Var det heil stein (23 cm), kunne skorsteinen dekkjast til. (Frie sider var gjerne halv stein. Slike sider skulle ikkje dekkjast til - og då skulle dei heller ikkje "belemres").
Uansett heter det seg vel nå det skal oppgraderes til dagens standard; uavhengig av grunnlovens tilbakevirkningsforbud?
Ikkje utan vidare: Du tenkjer på Brannførebyggandeforskrifta §2-1 4. ledd: "Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme."
Feiaren kan ikkje krevje oppgradering utan at han dokumenterer ein påstand om at det hevar "sikkerhetsnivået" så mykje at det forsvarar innsatsen. Det kan dei stort sett ikkje - m.a. av grunnar Brannlab-direktøren skriv om i ein kronikk i dag: Systematisk kunnskap er stor mangelvare i norsk brannvern.
Dessuten har jeg en stygg følelse av at å ha fast oppbevaring av høyst brennbar ved helt inntil vangen på en teglsteinspipe ikke ville ha klinget særlig godt i feierens ører ;)
Det er fleire ting ein kan verte uroleg for dersom pipa skulle verte så varm at veden på utsida tenner (4-500 grader).
Denne regelen er med i Byggeforskrift 1949 også. Han seier noko om dei frie flatene, men ikkje noko om kor mange flater som skal vere frie. Det var ikkje snakk om "sedvane", men beintfram lesing av reglane: Var det heil stein (23 cm), kunne skorsteinen dekkjast til. (Frie sider var gjerne halv stein. Slike sider skulle ikkje dekkjast til - og då skulle dei heller ikkje "belemres").
Er det noe sted det står konkret at det er tillatt med tildekking, eller er det en regeltolkning?
Feiaren kan ikkje krevje oppgradering utan at han dokumenterer ein påstand om at det hevar "sikkerhetsnivået" så mykje at det forsvarar innsatsen. Det kan dei stort sett ikkje -
Her kan man lese rapporten STS 25 A88059 hvor konklusjonen er at, sitat: "temperaturen på trevegg med sideflate mot helsteins skorstein ble langt høyere enn temperaturen for pyrofort treverk" og at avstanden må være minimum 10cm.
Det er riktig som du sier at man skal bruke faglig skjønn, men i hverdagen er det ikke en enkel prosess og måle graden av hvor pyrofort et stykke tre/tømmer/plank er. I et eldre hus som det fortrinnsvis er snakk om her, er det å anta at treverket er temmelig pyrofort etter "hundrevis" av år med røykkanalen 23cm(+evt puss) fra en trevegg.
Med dette som argumentasjon kan man vel i de fleste tilfeller hevde at det øker "sikkerhetsnivået" så mye at det forsvarar innsatsen?
m.a. av grunnar Brannlab-direktøren skriv om i ein kronikk i dag:Systematisk kunnskap er stor mangelvare i norsk brannvern.
Hvis man murer siporex direkte på skorsteinen, vil visstnok sprekker bli gjennomgående.
Det skal nok mer til at skorstienen sprekker med 200mm siporex som "forsterkning", men skulle uhellet først være ute er jeg temmelig sikker på at sprekken blir gjennomgående.
Jeg understreker igjen at dette gjelder hvis siporexen er murt direkte på skorsteinsvangen. Legger man f.eks gips i mellom skorstein og siporex er dette ikke tillatt.
Ja, det er lov å kle inn siden hvor det er luftekanal.
Uten luftekanal har det aldri vært lov å kle inn teglskorsteiner.
Det er ein del feiarar som trur det er slik, sjå t.d. dette ordskiftet:
http://www.feiermester.org/replies.asp?offset=40&ID=4471
første svar (nedst) er det same som "dolukt" svarar
Som vi ser vert svaret noko moderert av folk som kan reglane litt betre.
Rett svar er at med 23 cm stein mellom røykkanal og brennbart (heilsteins vang), var det lov å kle inn ein teglskorstein fram til 1971. Reglane gjeld for tiltak når tiltaka vert utførte. I eit hus frå 1960-talet var det lov då det vart bygd. Men om ein i det same huset vil kle inn skorsteinen ved oppussing i dag (eller når som helst etter 1971), er det ikkje lov.
Som både Ivar og Espeseth skriver i den tråden var det vanlig å gjøre det på den måten. Det gjør det vel ikke mer tillatt i forhold til byggforskrifter selvom det er blitt en slags sedvane?
Når du henviser til 1971, vil jeg minne om byggforskriften av 1928;
"De fritt liggende ytterflater av pipen
må ikke belemres således at eftersynet
vanskeliggjøres."
Uansett heter det seg vel nå det skal oppgraderes til dagens standard; uavhengig av grunnlovens tilbakevirkningsforbud?
Flott hvis du kan klarne opp i dette. Er du Bjerke?
Ja, de er nok det. Men selv om pipa er i umiddelbar nærhet er det ikke der ovnen står, så er ikke så praktisk å ha veden der. Dessuten har jeg en stygg følelse av at å ha fast oppbevaring av høyst brennbar ved helt inntil vangen på en teglsteinspipe ikke ville ha klinget særlig godt i feierens ører
Denne regelen er med i Byggeforskrift 1949 også. Han seier noko om dei frie flatene, men ikkje noko om kor mange flater som skal vere frie. Det var ikkje snakk om "sedvane", men beintfram lesing av reglane: Var det heil stein (23 cm), kunne skorsteinen dekkjast til. (Frie sider var gjerne halv stein. Slike sider skulle ikkje dekkjast til - og då skulle dei heller ikkje "belemres").
Ikkje utan vidare: Du tenkjer på Brannførebyggandeforskrifta §2-1 4. ledd:
"Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme."
Feiaren kan ikkje krevje oppgradering utan at han dokumenterer ein påstand om at det hevar "sikkerhetsnivået" så mykje at det forsvarar innsatsen. Det kan dei stort sett ikkje - m.a. av grunnar Brannlab-direktøren skriv om i ein kronikk i dag: Systematisk kunnskap er stor mangelvare i norsk brannvern.
Det er fleire ting ein kan verte uroleg for dersom pipa skulle verte så varm at veden på utsida tenner (4-500 grader).
Er det noe sted det står konkret at det er tillatt med tildekking, eller er det en regeltolkning?
Her kan man lese rapporten STS 25 A88059 hvor konklusjonen er at,
sitat: "temperaturen på trevegg med sideflate mot helsteins skorstein ble langt høyere enn temperaturen for pyrofort treverk" og at avstanden må være minimum 10cm.
Det er riktig som du sier at man skal bruke faglig skjønn, men i hverdagen er det ikke en enkel prosess og måle graden av hvor pyrofort et stykke tre/tømmer/plank er. I et eldre hus som det fortrinnsvis er snakk om her, er det å anta at treverket er temmelig pyrofort etter "hundrevis" av år med røykkanalen 23cm(+evt puss) fra en trevegg.
Med dette som argumentasjon kan man vel i de fleste tilfeller hevde at det øker "sikkerhetsnivået" så mye at det forsvarar innsatsen?
Interessant.
Link?