Man kan være venner, familie mm....... Men når det gjelder penger så kan virkeligheten forandre seg temmelig fort! Vennskapelig skilsmisse og penger går dårlig ilag...
Selg alt, og del det som blir igjen når lån er betalt..........
"Vennskapelig skilsmisse og penger går dårlig i lag" sier du, - forstår ikke helt hva du mener. Kan du utdype? Er ikke det beste å være venner? Da vil man hverandre vel og søker en real ordning for begge parter?
Dere er venner.. Javel! Men kanskje ikke så enkelt når verdier begynner å komme på bordet.... Noe er jo feil uansett, når dere skilles......... Så akkurat slikt vennskap tror jeg ikke så mye på.... Når dere skilles så har dere begge to familie og venner som vil påvirke dere på ulike måter..... Eksempler : Hvorfor skal feks ene parten "tjene" mer enn den andre?.......på det som egentlig rettmessig tilhører den andre....... Egeninnsats har jo ene parten brukt mange flere timer enn den andre, hvem skal betale for disse timene........ Man gir vel ikke bort tusenlapper og må leve knabert fordi man er "venner".....
Jeg tror folk er forskjellige her. Og ingen av oss kommer til å måtte leve knabert. Vi har begge solide utdannelser, gode inntekter og sikre jobber. Vi står på trygg grunn, også hver for oss. Og vi vil hverandre vel, også i fremtiden. Så lenge det gir oss begge en god følelse å være rause ovenfor hverandre, er det er det veien for oss. I utgangspunktet ligger det ikke noe sinne til grunn for skilsmissen, og det gjør vel alt mye lettere enn det kan være for folk som bryter på grunn av svik osv.
Hvis dere er gift og ikke har ektepakt, så skal dere i utgangspunktet legge sammen alle verdier, trekke fra all gjeld og dele det på to. Dette gjelder både studielån, billån og alt annet, og det gjelder både ting dere eier sammen og som dere eier hver for dere. Da kommer dere fram til en sum som dere deler på to.
Den summen den enkelte av dere har tilgjengelig bruker dere til å "kjøpe" ting ut av boet. Når dere går tom for nettoverdier må dere bruke egne penger (i praksis nye banklån som dere er individuelt ansvarlige for) på å kjøpe ting ut av boet, hvis ikke må dere selge tingene sammen og dele overskuddet.
Dette er hovedregelen. Dere står i utgangspunktet fritt til å velge en annen løsning, men det kan oppleves urettferdig om den ene ikke visste hva han hadde krav på, og i etterkant oppdager at han ble "lurt".
Og det dere tok med inn av verdier i ekteskapet kan dere ta med ut uten at det skal deles, men gjeld kan på noen vilkår trekkes fra likevel. Det er de felles opparbeidede verdiene som skal deles, ikke alt man eier. Man har ikke sameie, men formuesordningen felleseie. Få evt en advokat til å se over avtalen dere skisserer i fellesskap for evt å peke på urimeligheter eller feil.
Jeg tror folk er forskjellige her. Og ingen av oss kommer til å måtte leve knabert. Vi har begge solide utdannelser, gode inntekter og sikre jobber. Vi står på trygg grunn, også hver for oss. Og vi vil hverandre vel, også i fremtiden. Så lenge det gir oss begge en god følelse å være rause ovenfor hverandre, er det er det veien for oss. I utgangspunktet ligger det ikke noe sinne til grunn for skilsmissen, og det gjør vel alt mye lettere enn det kan være for folk som bryter på grunn av svik osv.
Den summen den enkelte av dere har tilgjengelig bruker dere til å "kjøpe" ting ut av boet. Når dere går tom for nettoverdier må dere bruke egne penger (i praksis nye banklån som dere er individuelt ansvarlige for) på å kjøpe ting ut av boet, hvis ikke må dere selge tingene sammen og dele overskuddet.
Dette er hovedregelen. Dere står i utgangspunktet fritt til å velge en annen løsning, men det kan oppleves urettferdig om den ene ikke visste hva han hadde krav på, og i etterkant oppdager at han ble "lurt".