Hvis cisternen er tett blir vel ikke vannforbruket høyere. Ellers så står vel trykkventilen på berederen på varmtvannssiden? På min var i alle fall røret fra ventilen glovarmt før jeg monterte ekspansjonskar.
Sikkerhetsventilen skal stå på kaldvannsiden av vvb. Bl.a. for å spare energi. Ofte er den montert sammen i en større ventilklump, da er det ikke så lett å se.
For et gitt vanntrykk inn stiger vannstanden i cisterna, flottøren flyter opp. Nøyaktig når flottøren er høyt nok, stenges ventilen. Dersom trykket nå øker, vil ikke flottøren klare å holde tett og vannstanden stiger - litt. ...osv. Dersom det er monotont trykkøkning, les de 6 literne, vil cisterna ta inn 6 liter hvorav en god del går i overløpet.
En slik cisterne vil i noe mon fungere som et "ekspansjonskar" og en ser ingen lekkasje til å begynne med.
[justify]Vann under oppvarming ekspanderer 2,8% ved oppvarming fra kaldt vann til max. beredertemperatur på 75 grader Celsius. (Ekspansjonskoeffisienten ved Δt 70 grader) Dette gir en økt vannmengde i systemet tilsvarende nedenstående for respektive varmtvannsberedervolum: [/justify] [justify]120 liter varmtvannsbereder: 3,4 liter økt vannmengde [/justify] [justify]200 liter varmtvannsbereder: 5,5 liter økt vannmengde [/justify] [justify]300 liter varmtvannsbereder: 8,4 liter økt vannmengde [/justify] [justify]Denne vannmengden vil (som oftest på formiddag / natt når det ikke er bruk av varmtvann) tvinge sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen til å åpne, for å redusere trykket i systemet. [/justify] [justify]Dette er gitt forutsetningene om at; [/justify] [justify]1) Kaldtvannsledningen til huset har tilbakeslagsventil, i form av reduksjonsventil og/eller vannmåler. [/justify] [justify]2) Det ikke finnes andre tappepunkter i huset som slipper av trykk. [/justify] [justify]Sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen åpner på ca. 9 bar, og er det naturlige utslippspunktet i anlegget ved høyt trykk. Dersom dette skjer på jevnlig basis vil fjæren i sikkerhetsventilen bli slitt, og åpne på stadig lavere trykk, inntil den til slutt vil renne/ dryppe kontinuerlig. Dette kan også forårsakes av at det setter seg urenheter i gummimembranen i ventilen under åpning. [/justify] [justify]Det ekspanderte varmtvannet vil da renne ut, og representerer tapt energi på ca. 150 kWh / år.* [/justify] [justify]Ved installasjon av ekspansjonskar på systemet, vil problemet elimineres og tapet av varmtvann vil fjernes. Et ekspansjonskar absorbererer den økte vannmengden vha. et membran som komprimerer luften på motsatt side av vannet, for siden å presse vannet tilbake på systemet når det tappes varmtvann. [/justify] * Beregning av vannmengde: [(200 liter x 2,8%) x (Δt 70 grader) / 860 = 0,45 kWh/dag-> 164 kWh/år].
[justify]Vann under oppvarming ekspanderer 2,8% ved oppvarming fra kaldt vann til max. beredertemperatur på 75 grader Celsius. (Ekspansjonskoeffisienten ved Δt 70 grader) Dette gir en økt vannmengde i systemet tilsvarende nedenstående for respektive varmtvannsberedervolum: [/justify] [justify]120 liter varmtvannsbereder: 3,4 liter økt vannmengde [/justify] [justify]200 liter varmtvannsbereder: 5,5 liter økt vannmengde [/justify] [justify]300 liter varmtvannsbereder: 8,4 liter økt vannmengde [/justify] [justify]Denne vannmengden vil (som oftest på formiddag / natt når det ikke er bruk av varmtvann) tvinge sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen til å åpne, for å redusere trykket i systemet. [/justify] [justify]Dette er gitt forutsetningene om at; [/justify] [justify]1) Kaldtvannsledningen til huset har tilbakeslagsventil, i form av reduksjonsventil og/eller vannmåler. [/justify] [justify]2) Det ikke finnes andre tappepunkter i huset som slipper av trykk. [/justify] [justify]Sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen åpner på ca. 9 bar, og er det naturlige utslippspunktet i anlegget ved høyt trykk. Dersom dette skjer på jevnlig basis vil fjæren i sikkerhetsventilen bli slitt, og åpne på stadig lavere trykk, inntil den til slutt vil renne/ dryppe kontinuerlig. Dette kan også forårsakes av at det setter seg urenheter i gummimembranen i ventilen under åpning. [/justify] [justify]Det ekspanderte varmtvannet vil da renne ut, og representerer tapt energi på ca. 150 kWh / år.* [/justify] [justify]Ved installasjon av ekspansjonskar på systemet, vil problemet elimineres og tapet av varmtvann vil fjernes. Et ekspansjonskar absorbererer den økte vannmengden vha. et membran som komprimerer luften på motsatt side av vannet, for siden å presse vannet tilbake på systemet når det tappes varmtvann. [/justify] * Beregning av vannmengde: [(200 liter x 2,8%) x (Δt 70 grader) / 860 = 0,45 kWh/dag-> 164 kWh/år]. Dette er ingen nyhet.
HStJeg har som beskrevet over erfaring med anlegg som står under konstant trykk og har beskrevet at ting kan lekke ved litt over 6bar og er potte tett på 5.5Bar. Dette ved egenerfaring. Å påstå at sykling i trykk ikke påvirker levetid kan ikke kalles annet enn å være uprofesjonell. Ellers er ekspansjonskar en standard del som spesifiserers i alle veldesignete anlegg som har en retur stengefuksjon (som oftest vannmåler/enveisventil/trykkreduksjonsventil). Som nevnt før ville jeg kjørt reklamasjonskrav på manglende ekspansjonstank hvis du hadde vært min rørlegger. Men la oss være enig om at du gjerne vil installere anlegg uten mens vi andre får få lov til å følge den fornuftige standVarden og montere dette.
Da er ikke anlegget riktig montert hvis det ikke tåler 6 bar. Sanitær anlegg har et krav på levetid på 50 år. Er anlegget montert riktig, klarer det tidskravet selv ved trykk noe over normalen. Hvis det er et nytt hus du referer til, er det en selvfølge at det monteres tank, da det er krav om tilbakeslagsventil i henhold tl NS 1717. De fleste boliger i Norge er bygget før gjeldene krav. Som fagmann må mann derfor levere en løsning som er til kundens beste og innenfor regelverket. Du nevner igjen produkter du ikke har peiling på : vannmåler/enveisventil/trykkreduksjonsventil. Mange vannmålere leveres uten tilbakeslagsventil. Enveisventil (hva er det ?) De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier. Bare å reis til nærmeste grossist å prøv selv.
Dersom en antar at røranlegget ikke har nevneverdig elastisitet, vil trykket stige umiddelbart til 9bar etter at en har tappet "et eggeglass" med varmt vann. Anlegget vil stå og smådryppe hele tiden. Trolig mest fra toalettsisterner. Her er det også vanskeligere å se dette.
Om vi antar at alle 24 berederne tappes for 200l/døgn og at en betaler 40kr/m3 for vann inn/ut, ender en opp med ca 2000kr/år i vanntap for sameiet. 20.000 kr på 10 år, bortkastet. I tillegg kommer noe varmetap, men utkastet vann er på kaldvannsiden i tanken så dette taper er kanskje ikke så stort.
Enhver får vurdere kost for ekspansjonskar opp mot vanntap, men kunden må få all informasjon.
Eggeglass og lekkasje på sisterner ? Seriøst ? Du har mange bra svar her på forumet, men denne blir en klassiker ! Lekkasjer på sisterner ? Er du full ? Den tanken vi måtte installert krever service/sjekk til 2000 kr hvert år.
For det første Mestertomas, jeg IKKE full. Jeg har aldri vært full hele mitt liv og lever bra med det!
Du skriver: "De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier." Ja, det stemmer, hos grossisten, men som fagmann vet du at dette er en falsk test!
Nevnte eggeglass, ja en slipper inn et eggeglass med kaldt vann. Dette utvider seg med ca 2,8% når det varmes opp. Dette, lille, overskuddet må avlastes, enten ved elastisitet eller ved at overskuddet slippes av. Når elasisiteten er brukt opp, må en avlaste.
Å trekke inn installasjoner som er uten tilbakeslagsfunksjon, altså slipper inn vann én vei, mao en enveisventil! er irrelevant. Denne situasjonen er omtalt i en rekke tråder. Ingen mener at en trenger noen ekspansjonskar i en slik situasjon, men: en rekke kommuner er på nippet til å kreve vannmåler. Sammen med vannmåler vet du at de fleste også krever tilbakeslagssperre.
Å kreve 2000/år for sjekk av et ekspansjonskar sier litt om hvorfor vi har BB. Dersom karet er fornuftig installert kan huseier gjøre dette selv med en manuell bilpumpe. Riktignok ikke med nitogenfylling, men med sjekk hvert år, så går det nok bra. Dersom blæra ikke lekker, så fyller en jo heller ikke på noe luft og nitrogenet forblir inntakt.
For det første Mestertomas, jeg IKKE full. Jeg har aldri vært full hele mitt liv og lever bra med det!
Du skriver: "De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier." Ja, det stemmer, hos grossisten, men som fagmann vet du at dette er en falsk test!
Nevnte eggeglass, ja en slipper inn et eggeglass med kaldt vann. Dette utvider seg med ca 2,8% når det varmes opp. Dette, lille, overskuddet må avlastes, enten ved elastisitet eller ved at overskuddet slippes av. Når elasisiteten er brukt opp, må en avlaste.
Å trekke inn installasjoner som er uten tilbakeslagsfunksjon, altså slipper inn vann én vei, mao en enveisventil! er irrelevant. Denne situasjonen er omtalt i en rekke tråder. Ingen mener at en trenger noen ekspansjonskar i en slik situasjon, men: en rekke kommuner er på nippet til å kreve vannmåler. Sammen med vannmåler vet du at de fleste også krever tilbakeslagssperre.
Å kreve 2000/år for sjekk av et ekspansjonskar sier litt om hvorfor vi har BB. Dersom karet er fornuftig installert kan huseier gjøre dette selv med en manuell bilpumpe. Riktignok ikke med nitogenfylling, men med sjekk hvert år, så går det nok bra. Dersom blæra ikke lekker, så fyller en jo heller ikke på noe luft og nitrogenet forblir inntakt.
Luft komprimeres og dermed må det store volum til før trykket stiger. Borettslag skal drives profesjonelt, og amatører med en sykkelpumpe bør ikke slippe til. De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier." Ja, det stemmer, hos grossisten, men som fagmann vet du at dette er en falsk test! Bare tull Kjell. Jeg har montert de feil vei i læra, og det gikk fint.
Pussig, vvb her ble montert med tilbakeslagsventil, den skvettet jevnt og trutt til jeg fjernet tilbakeslaget mot gata. På hytta åpner jeg sikkerhetsventilen hver gang jeg reiser for å tømme varmtvannsberederen, den skvetter aldri fordi akkumulatortanken også fungerer som ekspansjonskar. Ser ikke at OSO sier annet enn at med tilbakeslagssperre, vil sikkerhetsventilen skvette om en ikke har ekspansjonskar.
Ad trykk i ekspansjonskar. Alle med ekspansjonskar, brønnpumpe, hyttepumpe, oljefyr, gulvvarme +++ vet, eller burde vite hvordan de sjekker et slikt kar. Nesten like enkelt som å sjekke lufttrykket på et reservehjul. Det har forøvrig også et trykk på ca 2.5 bar og et større volum. Du vet godt at en kan pumpe et dekk med håndpumpe. At en trenger en dyr rørlegger til å fikse dette er sterkt overdrevet. Klarer en å lure kunden til å tro det, så har en jo en lettvint inntekt.
Ad trykkreduksjonsventil. Så langt jeg kan se vil den stenge om du monterer den bakfram når trykket kommer på. (Dersom du åpner for vannet første gang mot "åpen slange", vil den trolig holde åpent til du stenger av utløpet første gang.) Om den holdes i hånden og en blåser her eller der er den åpen begge veier. Om du er uenig, kan du forklare virkemåten?
Litt til fra OSO. Selvfølgelig ikke noe nytt for Mestertomas, noe det ikke er for meg eller KjellG heller, men dette er et forum for mange:
Inngående kaldtvannstrykk anbefales å være max. 6 bar. Ved høyere trykk må reduksjonsventil monteres.
OBS: ved montasje av trykkreduksjonsventil må også ekspansjonskar monteres.
Oso er en leverandør med en salgs agenda. De gikk hardt ut for ca ti år siden med dette da de lanserte beredere med tank.
Uten ekspansjonskar, hvilken hensikt har en trykkreduksjonsventil? Trykket vil tidvis stige til ca 9 bar helt uavhengig av den ventilen. Den eneste funksjonen vil være å begrense utstrømmingen fra en åpen kran.
For et gitt vanntrykk inn stiger vannstanden i cisterna, flottøren flyter opp. Nøyaktig når flottøren er høyt nok, stenges ventilen. Dersom trykket nå øker, vil ikke flottøren klare å holde tett og vannstanden stiger - litt. ...osv. Dersom det er monotont trykkøkning, les de 6 literne, vil cisterna ta inn 6 liter hvorav en god del går i overløpet.
En slik cisterne vil i noe mon fungere som et "ekspansjonskar" og en ser ingen lekkasje til å begynne med.
Informasjon om vannekspansjon:
[justify]Vann under oppvarming ekspanderer 2,8% ved oppvarming fra kaldt vann til max. beredertemperatur på 75 grader Celsius. (Ekspansjonskoeffisienten ved Δt 70 grader) Dette gir en økt vannmengde i systemet tilsvarende nedenstående for respektive varmtvannsberedervolum: [/justify]
[justify]120 liter varmtvannsbereder: 3,4 liter økt vannmengde [/justify]
[justify]200 liter varmtvannsbereder: 5,5 liter økt vannmengde [/justify]
[justify]300 liter varmtvannsbereder: 8,4 liter økt vannmengde [/justify]
[justify]Denne vannmengden vil (som oftest på formiddag / natt når det ikke er bruk av varmtvann) tvinge sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen til å åpne, for å redusere trykket i systemet. [/justify]
[justify]Dette er gitt forutsetningene om at; [/justify]
[justify]1) Kaldtvannsledningen til huset har tilbakeslagsventil, i form av reduksjonsventil og/eller vannmåler. [/justify]
[justify]2) Det ikke finnes andre tappepunkter i huset som slipper av trykk. [/justify]
[justify]Sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen åpner på ca. 9 bar, og er det naturlige utslippspunktet i anlegget ved høyt trykk. Dersom dette skjer på jevnlig basis vil fjæren i sikkerhetsventilen bli slitt, og åpne på stadig lavere trykk, inntil den til slutt vil renne/ dryppe kontinuerlig. Dette kan også forårsakes av at det setter seg urenheter i gummimembranen i ventilen under åpning. [/justify]
[justify]Det ekspanderte varmtvannet vil da renne ut, og representerer tapt energi på ca. 150 kWh / år.* [/justify]
[justify]Ved installasjon av ekspansjonskar på systemet, vil problemet elimineres og tapet av varmtvann vil fjernes. Et ekspansjonskar absorbererer den økte vannmengden vha. et membran som komprimerer luften på motsatt side av vannet, for siden å presse vannet tilbake på systemet når det tappes varmtvann. [/justify]
* Beregning av vannmengde: [(200 liter x 2,8%) x (Δt 70 grader) / 860 = 0,45 kWh/dag-> 164 kWh/år].
Da er ikke anlegget riktig montert hvis det ikke tåler 6 bar. Sanitær anlegg har et krav på levetid på 50 år. Er anlegget montert riktig, klarer det tidskravet selv ved trykk noe over normalen.
Hvis det er et nytt hus du referer til, er det en selvfølge at det monteres tank, da det er krav om tilbakeslagsventil i henhold tl NS 1717. De fleste boliger i Norge er bygget før gjeldene krav. Som fagmann må mann derfor levere en løsning som er til kundens beste og innenfor regelverket.
Du nevner igjen produkter du ikke har peiling på : vannmåler/enveisventil/trykkreduksjonsventil.
Mange vannmålere leveres uten tilbakeslagsventil. Enveisventil (hva er det ?) De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier. Bare å reis til nærmeste grossist å prøv selv.
Eggeglass og lekkasje på sisterner ? Seriøst ? Du har mange bra svar her på forumet, men denne blir en klassiker !
Lekkasjer på sisterner ? Er du full ? Den tanken vi måtte installert krever service/sjekk til 2000 kr hvert år.
Du skriver: "De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier." Ja, det stemmer, hos grossisten, men som fagmann vet du at dette er en falsk test!
Nevnte eggeglass, ja en slipper inn et eggeglass med kaldt vann. Dette utvider seg med ca 2,8% når det varmes opp. Dette, lille, overskuddet må avlastes, enten ved elastisitet eller ved at overskuddet slippes av. Når elasisiteten er brukt opp, må en avlaste.
Å trekke inn installasjoner som er uten tilbakeslagsfunksjon, altså slipper inn vann én vei, mao en enveisventil! er irrelevant. Denne situasjonen er omtalt i en rekke tråder. Ingen mener at en trenger noen ekspansjonskar i en slik situasjon, men: en rekke kommuner er på nippet til å kreve vannmåler. Sammen med vannmåler vet du at de fleste også krever tilbakeslagssperre.
Å kreve 2000/år for sjekk av et ekspansjonskar sier litt om hvorfor vi har BB. Dersom karet er fornuftig installert kan huseier gjøre dette selv med en manuell bilpumpe. Riktignok ikke med nitogenfylling, men med sjekk hvert år, så går det nok bra. Dersom blæra ikke lekker, så fyller en jo heller ikke på noe luft og nitrogenet forblir inntakt.
Inngående kaldtvannstrykk anbefales å være max. 6 bar. Ved høyere trykk må reduksjonsventil monteres.
OBS: ved montasje av trykkreduksjonsventil må også ekspansjonskar monteres.
Luft komprimeres og dermed må det store volum til før trykket stiger. Borettslag skal drives profesjonelt, og amatører med en sykkelpumpe bør ikke slippe til.
De fleste trykkreduksjonsventilene er åpne begge veier." Ja, det stemmer, hos grossisten, men som fagmann vet du at dette er en falsk test!
Bare tull Kjell. Jeg har montert de feil vei i læra, og det gikk fint.
Oso er en leverandør med en salgs agenda. De gikk hardt ut for ca ti år siden med dette da de lanserte beredere med tank.
På hytta åpner jeg sikkerhetsventilen hver gang jeg reiser for å tømme varmtvannsberederen, den skvetter aldri fordi akkumulatortanken også fungerer som ekspansjonskar. Ser ikke at OSO sier annet enn at med tilbakeslagssperre, vil sikkerhetsventilen skvette om en ikke har ekspansjonskar.
Ad trykk i ekspansjonskar. Alle med ekspansjonskar, brønnpumpe, hyttepumpe, oljefyr, gulvvarme +++ vet, eller burde vite hvordan de sjekker et slikt kar. Nesten like enkelt som å sjekke lufttrykket på et reservehjul. Det har forøvrig også et trykk på ca 2.5 bar og et større volum. Du vet godt at en kan pumpe et dekk med håndpumpe. At en trenger en dyr rørlegger til å fikse dette er sterkt overdrevet. Klarer en å lure kunden til å tro det, så har en jo en lettvint inntekt.
Ad trykkreduksjonsventil. Så langt jeg kan se vil den stenge om du monterer den bakfram når trykket kommer på. (Dersom du åpner for vannet første gang mot "åpen slange", vil den trolig holde åpent til du stenger av utløpet første gang.)
Om den holdes i hånden og en blåser her eller der er den åpen begge veier. Om du er uenig, kan du forklare virkemåten?
Uten ekspansjonskar, hvilken hensikt har en trykkreduksjonsventil? Trykket vil tidvis stige til ca 9 bar helt uavhengig av den ventilen. Den eneste funksjonen vil være å begrense utstrømmingen fra en åpen kran.