Ja men kanskje kan montørene få hjelp ?

Jeg vet ikke hvordan 20-30 solpanel sammenkobles for tiden.

Det er enten sånn zyp beskriver med mikroinvertere eller så er det dc-sttenger. Gjerne med MC4 hurtigkoblinger har jeg inntrykk av. Typisk både høye strømmer og spenninger, så viktig å vite hva man gjør.

Selv ville jeg alliert meg med en elektriker der en får hjelpe til. Mye som ikke er rakettkirurgi av det der arbeidet også.

Alternativet er som regel strøm fra lysnettet.

Hvis nettleia i framtida blir slik det er antatt i denne studien bestilt av Huseiernes Landsforbund (Nye tariffer for nettleie) - jeg aner ikke om den faller i kategorien "bestillingsverk" eller ikke, dvs. nærmest totalt uavhengig av forbruket, vil det i praksis omlag halvere marginalkosten for strømforbruket ditt. Du får en betydelig fastkostnad som du uansett ikke slipper unna. Når den er betalt, er det tut og kjør for halve prisen.

Det har naturligvis en betydelig virkning på kostnads-vurderingene. Mens dine gamle kalkyker var basert på at du ved egenprodusert strøm både sparte kraftprisen og nettleie, blir besparelsene redusert til kun spart kraftpris - besparelsen på spart nettleie er marginal.

Jeg sitter med en magefølelse av at dette ikke kommer til å gå gjennom. Selv om nett-eierne sier at "jammen det uttrykker våre reelle kostnader i dag!" vil logikken føre til at folk gir f i totalbelastningen i ribbetimen, og i ekstrem-kulde-perioder. Når marginalkosten halveres, da kan vi bruke dobbelt så mye uten å bekymre oss! ... Det gjelder også i ribbetimen og ekstremkulde-perioder. Da må nettleverandørene dimensjonere for det, til en øket kostnad.

Et insentiv for å dempe både basis-lasten og spissene i ribbetimen ville vært langt mer dempende på investerings-behovet. Da måtte NVE og netteierne forstå hva "insentiv" er for noe, og ikke bare handle ut fra hva kostnads-analytikerene har slått fast ut fra dagnes situasjon.

Mye fornuftig i keal sin analyse synes jeg. Det er nok fornuftig å øke fastbeløpet, for å gjenspeile kostnadene ved å holde nettet. Og insentivene for å spare (marginalkostnaden) skal være balansert, ikke kunstig høy - da får det uheldige konsekvenser (strøm som burde bli brukt, blir ikke brukt). Så kommer jo strømprisen i tillegg da, som også gjerne er høy i høylastperioder. Og som bidrar som insentiv.

Hele poenget med solstrøm (evt vind eller andre selvproduksjonsmetoder) må være å slippe å være tilkoblet nettet. Er du plusskunde er strømmen du bruker selv kanskje verdt 50øre/kwh, og strømmen du selger blir kanskje verdt 25øre. Er du frakoblet nettet er strømmen din verdt 1kr/kwh. (Tallene vil variere etter hvor stor andel nettleien ville utgjort av din totale strømregning dersom du ikke hadde egen strømproduksjon.)

Dermed blir det til at skal det ha en hensikt å lage strøm selv, må man klare å dekke hele sitt behov. Sikkerhetsnettet man har i å være tilkoblet nettet koster så mye at hele hensikten med å investere i egenproduksjon blir borte.

Solstrøm er ferskvare. Skal du også ha strøm når sola ikke skinner må du enten investere i en lagringsløsning eller bruke nettet som batteri. Koster det mer å lagre energien til du trenger den enn du taper på å selge overskuddet til nettet og kjøpe det tilbake senere så lønner det seg ikke å koble seg av nettet, uavhengig av hvorvidt produksjonen i seg selv er lønnsom eller ikke.

Blir veldig stusslig nov-feb med bare sol og ikke noen nettilknytning. Selv natt/dag dag og dag til dag variasjonene krever veldig dyre batterier. Prisene vil selvsagt forandre seg. Men det er leeenge til det blir billigere å ha sesongbatteri enn det er å drifte nettet. Hvis det i heletatt skjer.