Det er vanlig at man med solvarme dimensjonerer for lavest mulig temperatur. Høye temperaturer bidrar til større varmetap enn nødvendig og derved tap av energi. Det er en vanlig vrangforestilling at høy temperatur i et solvarme-anlegg er synonymt med høy effektivitet. Høy temperatur og lite volum er ikke bedre enn lav temperatur og stort volum - det avhenger helt av hva man skal bruke energien til. I boliger er det tappevann 75 C og gulvvarme 32 C som er mest aktuelt og da har det liten hensikt med et solfanger-anlegg som produserer høyere temperaturere enn 75 C. Volumet er vesentlig viktigere. Alle solfangere produserer større volum på lavere temperatur.
Dette kommer frem av tråden over, men hvis det ikke er klart, så snakker vi om volumet til varmelageret. Dvs. det lageret der varmen fra solfangerne lagres. Volumene har fast størrelse når de er montert og kan derfor ikke justeres avhengig av energiproduksjon.
Volumet av varmelageret er helt vesentlig i forhold til utnyttelse av solenergi. Dersom du bruker deler av volumet til annen energi, så vil dette nødvendigvis gå på bekostning av noe og i dette tilfellet blir det solenergien som da ikke får optimale driftsbetingelser. Gitt en temperatur i varmelageret på 5 C og en solfanger-temperatur på 20 C så vil du løfte temperaturen på vannet med 15 grader. Dersom endel av vannet derimot har høyere temperatur enn 20 C (fordi det er varmet med annen energi), så har det jo ingen hensikt å pumpe det gjennom solfangeren og volumet av dette vannet kan ikke benyttes til soloppvarming.
Jeg er selvsagt helt enig i at volumet er viktig, det er det første jeg oppfordrer alle til å dimensjonere stort nok, og det må jo stå i stil til det som installeres, og hva/hvordan energien som henter skal brukes. Og ja, jo lavere temperatur solfangerne kan jobbe mot, jo høyere effekttutbytte får du - alltid. Temperaturnivå og effekt/energimengde er to helt forskjellige ting ja, men større temperaturkapasitet kan likevel gi en fordel ved at varmelageret kan lades fullere, og at behov for høytemperatur varmeenergi kan utnyttes uten tilleggsenergi. Til syvende og sist er behovet for ekstra tilført energi den virkelige fasiten på hvor besparende installasjonen har blitt og hvor lykkelig kundene våre blir.
Om det kun er tappevann, tappevann og varmeanlegg, eller tappevann, varmeanlegg og svømmebasseng, er ikke nødvendigvis fasiten lik på hvor stort varmelageret bør være, men et stort nok til at ikke all energi etter lunsj går tapt har alt å si. Mye solenergi kan lagres i betonggulv og svømmebasseng, men blir riktigere å kalle "dumping" enn lagring, da det ikke er gitt at du faktisk hadde behøvd å bruke varmen der og da.
Mange tanker selges/markedsføres idag som "tilpasset for solvarme". Alt under 500 liter med slik markedsføring er direkte misvisende, og det eneste de garantert er tilpasset for er 30-50% tap av potensielt utbytte.
Hvem bruker tappevann på 75C? Ingen jeg kjenner klarer å dusje i dette, og ut i kranene skal det være maks 60C, i enkelte institusjoner langt lavere. Å klare seg med lavest mulig temperatur på tappevannet sikrer derfor vesentlig høyere dekningsgrad, og igjen utbytte fra solfangerne. Det er kun å sørge for å lage VV Legionellasikkert på en annen måte enn via tradisjonell bereder der temperatur må være høy.
Om akkumulatortanken får tilført tilleggsvarme i toppen i fyringssesongen har svært liten reduserende effekt på solfangere. Når behovet for varme i gulvene øker blir solvarmen hovedsaklig kontinuerlig brukt, og temperaturene nede i tanken holdt tilsvarende nede. Større volum har mest å si i sommerhalvåret for å ta vare på overskudd fra gode til dårlige dager, og sikre nærmest mulig 100% energidekningsgrad. MEN, en godt skiktet tank, bevisst installasjon og styring er helt avgjørende for om dette fungerer. Varmekilder som rører om kraftig som enkelte solvarmesystemer og varmepumper trenger da egen tank for å ikke ødelegge moroa for seg selv eller hverandre.
Volum på varmelager kan selvsagt økes senere, det har igjen med hva slags produkter, løsninger (og eventuelt) styring som velges, i tillegg til tilgjengelig rom/plass til dette. Er det tvil, og budsjettet vipper, så kan det altså like gjerne gjøres klart for en enkel utvidelse senere.
Internasjonale forum er viktig, og diskuterer ofte løsninger med kolleger i andre land. Overraskende nok har de derimot hatt mer å lære av oss enn omvendt. Det kan kanskje virke utrolig, men vi har jevnt over hatt høyere utbytte fra våre solvarmeanlegg her i Norge enn kolleger i Tyskland og Italia. Grunnen, og forklaringen er derimot ikke så merkelig. Vi bruker rett og slett eksremt mye mer energi enn de gjør - hele året. Fyringssesongen er lang, og varmen står på hele året, hvertfall på badet. Vi bruker også mye varmtvann. Det viktigste for solvarmeutbytte er å bruke det opp, og bruke det så effektivt som mulig i produksjon av varmtvann og til varmeanlegget. Vi kan derfor installere større anlegg, uten at vi taper for mye på overproduksjon sommerstid. Blir vi også mer bevisste på at gulvvarmeanlegg lages så hurtigregulert og lavtemperatur som mulig blir resultatene enda bedre. Går vi bort fra VV-beredere og heller varmeveksler dusjvannet til lavest mulig temperatur kan de "oppleste og vedtatte" tallene på hvor mye solvarme kan bidra med i Norge oppjusteres kraftig.
Og jeg som i alle år har trodd at glykol ikke bare hindrer frost, men at glykolen er tilsatt antikorrosive stoffer nettop for å forhindre avleiringer og bla. rustdannelser på komponentene i anlegget. Mye tyder på at feks. bilindustrien har endel å lære...
Mener du at du vil bruke glykol i en drain-back løsning?
Enig i svaret ditt over Bettum, det var en god oppsummering. Når det gjelder varmesentraler med flere varmekilder og sjiktning så er det i hovedsak 2 grunner til at vi ikke anbefaler det. Det ene er at sjiktning kan være vanskelig å oppnå under vanlig drift. OSO, som nok har lengst fartstid innen beredere i Norge og desidert størst markedsandel, lager tanker som ikke er basert på mekanisk sjiktning. Det er nok en grunn til det. Den andre grunnen er at en varmesentral med flere varmekilder kan sammenlignes med kombi-stereo annlegene på 1970-tallet. Mao. jo flere installasjoner i en og samme enhet jo større sannsynlighet er det for at man får problemer eller at deler av teknologien er utdatert. Chalmers og Berkeley har f.eks. utviklet et syntetisk molekyl for lagring av solenergi. Teknolien vil sannsynligvis være tilgjengelig på markedet om noen år. Denne teknologien vil med stor sannsynlighet påvirke måten vi lagrer energi på. Hvis alt er i en enhet, så må man sannsynligvis skifte hele varmesentralen.
De tilbakemeldingene som vi har fra andre leverandører i forskjellige deler av verden påpeker at messing/kobber får avleiringer og korrosjon ved bruk av vann i kombinasjon med høye temperaturer. Ulempene ved glykol eller glykolholdig vann er så mange at de fleste nok gjerne hadde unngått glykol hvis det var en opsjon. Glykol er dyrere enn vann, mindre miljøvennlig enn vann, har lavere varmekapasitet enn vann og er vanskeligere/dyrere å installere enn vann. Glykolen må også skiftes med jevne mellomrom.
Hvilke materialer er det dere bruker som leder varme bedre enn kobber/messing og ikke er utsatt for korrosjon? Siden du legger så stor vekt på at glykol senker varmeoverføringen.
Vi bruker i hovedsak glass som de aktive materialene i solfangeren. Glass er transparent for energi mellom 380 og 2500 nm, altså i solens energiområde.
Tror vel ingen er uenig i at vann som varmemedium er helt supert, og at glykol har sine bakdeler og svakheter.
Vann har derimot også sine svakheter, og varmeanlegg med åpen ekspansjon er det knapt noen som installerer lenger. Kraftig økt korrosjon, hinder for sirkulasjon og økt varmetap pga fordamping er hovedgrunnene til det.
Trengs glykol for å sikre uproblematisk drift, så må bare alt tilpasses dette slik at drift, virkningsgrader og kostnader likevel kan være innenfor et fornuftig nivå.
Kan man i det hele tatt bruke en solfanger vinterstid uten at det er glykol i sløyfa?
Vi befinner oss nå i desember, og i følge opplest og vedtatt, skal det ikke være noe energi å hente ut av sola nå. Allikevel så jeg at det smeltet snø på bilen min tidligere i uka. Da var det -15C, og helt uten at platene på bilen isoleres fra omgivelsestemperaturen på noe vis. Ikke er bilen svart en gang.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Vi bruker i hovedsak glass som de aktive materialene i solfangeren. Glass er transparent for energi mellom 380 og 2500 nm, altså i solens energiområde.
Er hele solfangeren i glass?` :o
Jeg mener hva som overfører varmen fra solfanger til vannet? Det er vel en absorbator i solfangeren, regner med rørene ikke er i glass..
Så og si hele solfangeren er i glass. Omgitt av aluminiumsprofiler som både beskytter og holder glasset. Glasset er behandlet for å oppnå de egenskapene som gjør det til en effektiv absorbent slik at solenergien kan overføres direkte uten konduksjon / varmetap.
Jeg er selvsagt helt enig i at volumet er viktig, det er det første jeg oppfordrer alle til å dimensjonere stort nok, og det må jo stå i stil til det som installeres, og hva/hvordan energien som henter skal brukes. Og ja, jo lavere temperatur solfangerne kan jobbe mot, jo høyere effekttutbytte får du - alltid.
Temperaturnivå og effekt/energimengde er to helt forskjellige ting ja, men større temperaturkapasitet kan likevel gi en fordel ved at varmelageret kan lades fullere, og at behov for høytemperatur varmeenergi kan utnyttes uten tilleggsenergi. Til syvende og sist er behovet for ekstra tilført energi den virkelige fasiten på hvor besparende installasjonen har blitt og hvor lykkelig kundene våre blir.
Om det kun er tappevann, tappevann og varmeanlegg, eller tappevann, varmeanlegg og svømmebasseng, er ikke nødvendigvis fasiten lik på hvor stort varmelageret bør være, men et stort nok til at ikke all energi etter lunsj går tapt har alt å si. Mye solenergi kan lagres i betonggulv og svømmebasseng, men blir riktigere å kalle "dumping" enn lagring, da det ikke er gitt at du faktisk hadde behøvd å bruke varmen der og da.
Mange tanker selges/markedsføres idag som "tilpasset for solvarme". Alt under 500 liter med slik markedsføring er direkte misvisende, og det eneste de garantert er tilpasset for er 30-50% tap av potensielt utbytte.
Hvem bruker tappevann på 75C? Ingen jeg kjenner klarer å dusje i dette, og ut i kranene skal det være maks 60C, i enkelte institusjoner langt lavere. Å klare seg med lavest mulig temperatur på tappevannet sikrer derfor vesentlig høyere dekningsgrad, og igjen utbytte fra solfangerne. Det er kun å sørge for å lage VV Legionellasikkert på en annen måte enn via tradisjonell bereder der temperatur må være høy.
Om akkumulatortanken får tilført tilleggsvarme i toppen i fyringssesongen har svært liten reduserende effekt på solfangere. Når behovet for varme i gulvene øker blir solvarmen hovedsaklig kontinuerlig brukt, og temperaturene nede i tanken holdt tilsvarende nede. Større volum har mest å si i sommerhalvåret for å ta vare på overskudd fra gode til dårlige dager, og sikre nærmest mulig 100% energidekningsgrad. MEN, en godt skiktet tank, bevisst installasjon og styring er helt avgjørende for om dette fungerer. Varmekilder som rører om kraftig som enkelte solvarmesystemer og varmepumper trenger da egen tank for å ikke ødelegge moroa for seg selv eller hverandre.
Volum på varmelager kan selvsagt økes senere, det har igjen med hva slags produkter, løsninger (og eventuelt) styring som velges, i tillegg til tilgjengelig rom/plass til dette. Er det tvil, og budsjettet vipper, så kan det altså like gjerne gjøres klart for en enkel utvidelse senere.
Internasjonale forum er viktig, og diskuterer ofte løsninger med kolleger i andre land. Overraskende nok har de derimot hatt mer å lære av oss enn omvendt. Det kan kanskje virke utrolig, men vi har jevnt over hatt høyere utbytte fra våre solvarmeanlegg her i Norge enn kolleger i Tyskland og Italia.
Grunnen, og forklaringen er derimot ikke så merkelig. Vi bruker rett og slett eksremt mye mer energi enn de gjør - hele året. Fyringssesongen er lang, og varmen står på hele året, hvertfall på badet. Vi bruker også mye varmtvann. Det viktigste for solvarmeutbytte er å bruke det opp, og bruke det så effektivt som mulig i produksjon av varmtvann og til varmeanlegget. Vi kan derfor installere større anlegg, uten at vi taper for mye på overproduksjon sommerstid. Blir vi også mer bevisste på at gulvvarmeanlegg lages så hurtigregulert og lavtemperatur som mulig blir resultatene enda bedre. Går vi bort fra VV-beredere og heller varmeveksler dusjvannet til lavest mulig temperatur kan de "oppleste og vedtatte" tallene på hvor mye solvarme kan bidra med i Norge oppjusteres kraftig.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Mener du at du vil bruke glykol i en drain-back løsning?
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Når det gjelder varmesentraler med flere varmekilder og sjiktning så er det i hovedsak 2 grunner til at vi ikke anbefaler det. Det ene er at sjiktning kan være vanskelig å oppnå under vanlig drift. OSO, som nok har lengst fartstid innen beredere i Norge og desidert størst markedsandel, lager tanker som ikke er basert på mekanisk sjiktning. Det er nok en grunn til det.
Den andre grunnen er at en varmesentral med flere varmekilder kan sammenlignes med kombi-stereo annlegene på 1970-tallet. Mao. jo flere installasjoner i en og samme enhet jo større sannsynlighet er det for at man får problemer eller at deler av teknologien er utdatert.
Chalmers og Berkeley har f.eks. utviklet et syntetisk molekyl for lagring av solenergi. Teknolien vil sannsynligvis være tilgjengelig på markedet om noen år. Denne teknologien vil med stor sannsynlighet påvirke måten vi lagrer energi på. Hvis alt er i en enhet, så må man sannsynligvis skifte hele varmesentralen.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Plast vs kobber, eller vann vs glykolblanding?
Vi bruker i hovedsak glass som de aktive materialene i solfangeren. Glass er transparent for energi mellom 380 og 2500 nm, altså i solens energiområde.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Vann har derimot også sine svakheter, og varmeanlegg med åpen ekspansjon er det knapt noen som installerer lenger. Kraftig økt korrosjon, hinder for sirkulasjon og økt varmetap pga fordamping er hovedgrunnene til det.
Trengs glykol for å sikre uproblematisk drift, så må bare alt tilpasses dette slik at drift, virkningsgrader og kostnader likevel kan være innenfor et fornuftig nivå.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vi befinner oss nå i desember, og i følge opplest og vedtatt, skal det ikke være noe energi å hente ut av sola nå. Allikevel så jeg at det smeltet snø på bilen min tidligere i uka. Da var det -15C, og helt uten at platene på bilen isoleres fra omgivelsestemperaturen på noe vis. Ikke er bilen svart en gang.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Er hele solfangeren i glass?` :o
Jeg mener hva som overfører varmen fra solfanger til vannet?
Det er vel en absorbator i solfangeren, regner med rørene ikke er i glass..
Glasset er behandlet for å oppnå de egenskapene som gjør det til en effektiv absorbent slik at solenergien kan overføres direkte uten konduksjon / varmetap.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere