Mantlet tank? Nei den går jeg ikke på. Den beste varmeoverføringen skjer der mediet utsettes for størst mulig areal mot det andre mediet. Og i en akkutank med coil så kan du avstemme dette arealet etter behov. Men disse tankene er dyre og kost nytte blir en annen sak. I en mantlet tank så skal man fylle 500-800 Liter med kjølevæske? Og varmevekslingen skal skje med naturlig konveksjon/sirkulasjon? Tilfeldig og dårlig mener jeg da ;) Mvh Bluesman
Det er gjort mye forskning på løsninger som inngår i solvarmesystemer slik jeg oppfatter det, men få har samlet den teori som finnes og skapt den samlingen av teori til et solfag.
Derfor blir det som Jørgen egentlig beskriver slik at et forum âla dette har minst like mye samlet av teori omkring "faget" som en student opplever blir formidlet på universitetnivå. Dog viktig å kunne skille på hypoteser og teori, for det finnes begge deler i et forum.
Ja, solvarme er både såpass forsket, og etterhvert utprøvd, at det ikke er veldig vanskelig å samle dette til et fag etter min mening. Bare å lese mange av rapportene og veiledningene SERC har utgitt de siste årene er nesten et studuim godt nok. Det er jo tydelig mange som er innom dette også ved norske studier, da jeg har hatt mye kontakt med studenter som jobber med ulike oppgaver de siste årene. Da er det hyggelig å kunne prøve å hjelpe til.
Mantlet tank? Nei den går jeg ikke på. Den beste varmeoverføringen skjer der mediet utsettes for størst mulig areal mot det andre mediet. Og i en akkutank med coil så kan du avstemme dette arealet etter behov. Men disse tankene er dyre og kost nytte blir en annen sak. I en mantlet tank så skal man fylle 500-800 Liter med kjølevæske? Og varmevekslingen skal skje med naturlig konveksjon/sirkulasjon? Tilfeldig og dårlig mener jeg da ;) Mvh Bluesman
Varmevekslingen fra sol er uansett via en coil er varmeveksler, mens varmevekslingen til VV skjer gradvis fra yttermantelen av tank til den indre berederen. Det blir derfor ikke større kjølevæskevolum Når du tapper en bereder ved f.eks en dusj så blir det normalt inne i denne en kraftig skikt mellom det friske kaldvannet som blir stående i bunnen. Dermed kan en slik type dobbeltmantlet tank også gi svært nedkjølet vann utenfor, og videre sørge for lave driftstemperaturer til sol.
For de fleste her inne på forumet så er det varme og varmtvann i boligen som gjelder, og solvarme kan dekke en langt høyere andel enn hva som ofte oppnås, og ikke minst langt høyere enn de fleste tror, men utfordringen er å finne den rette balansen mellom alle kompromisser som ødelegger for potensialet og totalkostnad.
Godt sagt! Jeg ville bidra med noen tanker, og muligens få starte diskusjonen på hvordan varmen fra solfangerne best kan bli ivaretatt :) I noen av studiene til Furbo ved DTU har man sett hvordan mindre detaljer ofte kan være svært utslagsgivende for den totale prestasjonen til solvarmesystemet. Noen kan være så utslagsgivende at det får hele solvarmeanlegget til å gå i minus..
Derfor blir det som Jørgen egentlig beskriver slik at et forum âla dette har minst like mye samlet av teori omkring "faget" som en student opplever blir formidlet på universitetnivå. Dog viktig å kunne skille på hypoteser og teori, for det finnes begge deler i et forum.
Dessverre synes jeg denne tråden nesten er mer unntaket enn regelen. Tråden er meget god på den måten at det er veldig mange med god greie på solvarme som deler kunnskap. De som har mindre greie på det deler også kunnskap, men det er - slik jeg ser det - mindre andel folk som presenterer bastante påstander uten tilstrekkelig faktagrunnlag enn det man vanligvis finner. Et forum som dette (denne tråden inkludert) vil alltid være mer fokusert på praktiske løsninger enn et evt universitetsfag. Et universitetsfag vil normalt kun gjøre deg i stand til å åpne noen "dører" slik at du kan stille relevante spørsmål og lære mer (og skjønne når noen er useriøs).
Jeg synes forumet her har en fin blanding av erfaringer, ideer og faglig tyngde. Ser det er mange her med NTH/NTNU bakgrunn men uten at fagkretsen er direkte byggrelatert. Diskusjonene her blir da gjerne interessedrevne og bredden av innfallsvinkler stor. Vil også benytte anledningen til å takke de som tar seg tid til å forklare både med resonementer og utregninger for å opplyse og rettlede. På solfanger og teknikktank feltet har vi og Bettum som er uovertruffen på kjennskap til ulike systemer samt gjennomføring.
Viktigheten av akkumulator og distribusjon ble for meg overbevisende påvist i rapportene http://dlsc.ca/reports/DLSC_SHC_2012_final.pdf hvor de selv på dette storskala systemet med egentlig små temperatur differanser (produserer ikke til tappevann) fikk vesentlige forbedringer ved å gjøre om på diffusorer og styring.
Små anlegg for enkeltstående husholdninger jobber gjerne på større temperatur differanser da de også produserer tappevann samt at detajer nok blir ennå viktigere når de fysiske dimmensjonene reduseres. Så her må det være mye å vinne/tape på utførelse.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Totalt brutto absorbatorareal på vakumrør kan i praksis være ca 3 ganger (Pi) mer enn den beregnede diameteren på hvert rør. Ift bruttoarealet betyr det ca 50% mer.
Har skjelden gledet meg mer til vinter :o I og med furutrærne i sør for mine fangere, er det behov for hjelp fra all indirekte stråling, og phi med. Som eksempel en solfyllt dag sent i oktobber forrige år: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg456198/#msg456198 Håpet er at det var indirekte energi å hente, men det er lite som ligger høyere enn mitt tak som kan gi inndirekte strålig på fanger. Vi får se I dag ganske så overskyet, men det tikker på 700W. 12 kWt hittil i dag, og det ble 16-17 i går.
En knalldag for solvarme i dag. 9 kWt kom inn. Passert 100kWt i september. Det med diffus innstråling merkes godt nå. Midt på dagen står solen i "kant" med toppen av furuene i sør, men på formiddag og ettermiddag er mer av blå himmel rundt "solskiva" synlig for rørene. Det er faktisk større effekt fra rørene på formiddag og ettermiddag enn midt på dagen! Kan og ha noe med IAM å gjøre?
Siste redigering: Tuesday, September 17, 2013 8:52:27 PM av dkt850
Ser at produktet av de to korreksjonene ikke overstiger 1. Da må vel det økte utbytte formiddag og ettermiddag skyldes diffus innstråling eller refleksjoner som ikke er endel av fangeren (de ville vært opptatt i IAM)?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Oktober er flaskehalsmåneden for mitt 100-rørsanlegg, oktober starter fyring og teoretisk skal 100 rør gi nok til at skal kunne holde varmen med kun solvarme om forholdene ligger til rette. I dag pent vær, og snart oktober, så tok en "befaring" på taket for å observere solens gang. Det blir desverre en del skygge fra de her furuen i sør. Ser en "strek" på taket fra en trestammes skygge. ........................
I dag ganske presis et år siden jeg gjorde en sjekk av solforholdene på taket under tilsvarende solforhold som i dag. Den gang ingen vakumrør. Solen sto litt over kl 10 16 grader over horisonten, og går klar av furuskogen i sør. I akktank har jeg 31 grader fra underkjølingsvarmen på L/L pumpen, slik at rørene må på 36 før det starter på med solenergi. Klar blå himmel, og det tikker på rundt 1,1 kW. Lengre ut på dagen kommer solen til å stå slik at furukronene skjermer for store deler av himmelen som vakumrørene "ser". Maks står solen 24,4 grader over horisonten i dag kl 13, men den stryker da akkurat over disse trekronene. Lengre ut på dagen øker effekten igjen da solen kommer seg klar trærne.
Ut av IAM, solens vinkel over horisonten osv osv osv i denne tilstanden (+6 grader ute), og erfart toppeffekt på rundt 3,3 kW, skulle det nå teoretisk komme inn 1,27 kW. Så, teori og praksis går rimelig hånd i hånd.
Høres ut som om du kunne ha utnyttet sola bedre på høst/vår ved å ha en tank hvor sola alene forvarmer forbruksvann. Da kunne sola løftet temp fra 4 til 30 grader slik at VP slapp denne jobben.
Høres ut som om du kunne ha utnyttet sola bedre på høst/vår ved å ha en tank hvor sola alene forvarmer forbruksvann. Da kunne sola løftet temp fra 4 til 30 grader slik at VP slapp denne jobben.
Det ville nok være noe mer solenergi å hente på den måten.
Nå kl 16:30 er solen bare 14 grader over horisonten, men den er på en posisjon i forhold til furuhaugen jeg har i sør slik at solfanger "ser" mer av blå himmel rundt solskiven enn på noe annet tidspunkt i forhold til tidligere på dagen. Det er blitt 43 grader i akktank, og effekt som tikker inn nå er 1,35 kW. Samlet kommet inn 5 kWt. Kl 13:00 når solen stod på det høyeste fikk jeg inn bare 835W, og det pga trærne. Solskiven strøk akkurat klar av tretoppene, men solfanger "ser" bare halve himmelen på en måte. Indirekte stråling blir dermed halvert. Kl 16:30 står solen 60-65 grader i forhold til rørene. IAM er da noe slikt som 1.35.
En plan solfanger ville trolig ha lidd langt mer med tanke på furuhaugen jeg har som nabo, enn mine NORDSOL rør.
Inspiserte solforhold nå midt i oktober på taket. De her "berømte" furuene lager skygge på taket også. Bildet tatt når solen sto i sør. Planlegger å legge rørene til/fra fangere gjennom taklyren. Den går ned til 1 etg til en bod. Derfra er det "bare" et hull gjennom 10cm vegg inn til kjelleren der varmelager står.
I dag ett år siden "sitat" innlegg ble skrevet. I dag på årsdagen var det ikke tegn til sol før kl 14, og det dro da i gang med 7-800W. Registrert 2 kWt input. Men, nå er det mer eller mindre slutt på solvarmeproduksjonen. Det er for mye skygge for solen fra disse furuene i sør. Hittil i oktober er det bare kommet inn 23 kWt, dårlig vær, "dårlige" trær, og solgang er årsaken. Neste gang solens gang er over det den er i dag er 18 februar neste år. Så frem til da blir der lite pay-back, om noen.
Den beste varmeoverføringen skjer der mediet utsettes for størst mulig areal mot det andre mediet. Og i en akkutank med coil så kan du avstemme dette arealet etter behov. Men disse tankene er dyre og kost nytte blir en annen sak.
I en mantlet tank så skal man fylle 500-800 Liter med kjølevæske? Og varmevekslingen skal skje med naturlig konveksjon/sirkulasjon? Tilfeldig og dårlig mener jeg da ;)
Mvh Bluesman
Ja, solvarme er både såpass forsket, og etterhvert utprøvd, at det ikke er veldig vanskelig å samle dette til et fag etter min mening.
Bare å lese mange av rapportene og veiledningene SERC har utgitt de siste årene er nesten et studuim godt nok.
Det er jo tydelig mange som er innom dette også ved norske studier, da jeg har hatt mye kontakt med studenter som jobber med ulike oppgaver de siste årene. Da er det hyggelig å kunne prøve å hjelpe til.
Varmevekslingen fra sol er uansett via en coil er varmeveksler, mens varmevekslingen til VV skjer gradvis fra yttermantelen av tank til den indre berederen. Det blir derfor ikke større kjølevæskevolum
Når du tapper en bereder ved f.eks en dusj så blir det normalt inne i denne en kraftig skikt mellom det friske kaldvannet som blir stående i bunnen. Dermed kan en slik type dobbeltmantlet tank også gi svært nedkjølet vann utenfor, og videre sørge for lave driftstemperaturer til sol.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Godt sagt!
Jeg ville bidra med noen tanker, og muligens få starte diskusjonen på hvordan varmen fra solfangerne best kan bli ivaretatt :)
I noen av studiene til Furbo ved DTU har man sett hvordan mindre detaljer ofte kan være svært utslagsgivende for den totale prestasjonen til solvarmesystemet. Noen kan være så utslagsgivende at det får hele solvarmeanlegget til å gå i minus..
Dessverre synes jeg denne tråden nesten er mer unntaket enn regelen. Tråden er meget god på den måten at det er veldig mange med god greie på solvarme som deler kunnskap. De som har mindre greie på det deler også kunnskap, men det er - slik jeg ser det - mindre andel folk som presenterer bastante påstander uten tilstrekkelig faktagrunnlag enn det man vanligvis finner.
Et forum som dette (denne tråden inkludert) vil alltid være mer fokusert på praktiske løsninger enn et evt universitetsfag. Et universitetsfag vil normalt kun gjøre deg i stand til å åpne noen "dører" slik at du kan stille relevante spørsmål og lære mer (og skjønne når noen er useriøs).
Viktigheten av akkumulator og distribusjon ble for meg overbevisende påvist i rapportene http://dlsc.ca/reports/DLSC_SHC_2012_final.pdf hvor de selv på dette storskala systemet med egentlig små temperatur differanser (produserer ikke til tappevann) fikk vesentlige forbedringer ved å gjøre om på diffusorer og styring.
Små anlegg for enkeltstående husholdninger jobber gjerne på større temperatur differanser da de også produserer tappevann samt at detajer nok blir ennå viktigere når de fysiske dimmensjonene reduseres. Så her må det være mye å vinne/tape på utførelse.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
En knalldag for solvarme i dag. 9 kWt kom inn. Passert 100kWt i september.
Det med diffus innstråling merkes godt nå. Midt på dagen står solen i "kant" med toppen av furuene i sør, men på formiddag og ettermiddag er mer av blå himmel rundt "solskiva" synlig for rørene. Det er faktisk større effekt fra rørene på formiddag og ettermiddag enn midt på dagen! Kan og ha noe med IAM å gjøre?
Vinkel mellom sol og panel i grader, IAM fra Flexiheatfanger samt produktet av projisert areal og IAM
Vinkel 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 53,00 60,00 70,00 80,00 90,00
Projisert 1,00 0,98 0,94 0,87 0,77 0,64 0,60 0,50 0,34 0,17 0,00
IAM 1,00 1,00 1,03 1,11 1,25 1,37 1,40 1,36 1,11 0,70 0,05
Produkt 1,00 0,98 0,97 0,96 0,96 0,88 0,84 0,68 0,38 0,12 0,00
Ser at produktet av de to korreksjonene ikke overstiger 1.
Da må vel det økte utbytte formiddag og ettermiddag skyldes diffus innstråling eller refleksjoner som ikke er endel av fangeren (de ville vært opptatt i IAM)?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
I dag ganske presis et år siden jeg gjorde en sjekk av solforholdene på taket under tilsvarende solforhold som i dag. Den gang ingen vakumrør.
Solen sto litt over kl 10 16 grader over horisonten, og går klar av furuskogen i sør.
I akktank har jeg 31 grader fra underkjølingsvarmen på L/L pumpen, slik at rørene må på 36 før det starter på med solenergi.
Klar blå himmel, og det tikker på rundt 1,1 kW.
Lengre ut på dagen kommer solen til å stå slik at furukronene skjermer for store deler av himmelen som vakumrørene "ser". Maks står solen 24,4 grader over horisonten i dag kl 13, men den stryker da akkurat over disse trekronene. Lengre ut på dagen øker effekten igjen da solen kommer seg klar trærne.
Ut av IAM, solens vinkel over horisonten osv osv osv i denne tilstanden (+6 grader ute), og erfart toppeffekt på rundt 3,3 kW, skulle det nå teoretisk komme inn 1,27 kW. Så, teori og praksis går rimelig hånd i hånd.
Det ville nok være noe mer solenergi å hente på den måten.
Nå kl 16:30 er solen bare 14 grader over horisonten, men den er på en posisjon i forhold til furuhaugen jeg har i sør slik at solfanger "ser" mer av blå himmel rundt solskiven enn på noe annet tidspunkt i forhold til tidligere på dagen.
Det er blitt 43 grader i akktank, og effekt som tikker inn nå er 1,35 kW. Samlet kommet inn 5 kWt.
Kl 13:00 når solen stod på det høyeste fikk jeg inn bare 835W, og det pga trærne. Solskiven strøk akkurat klar av tretoppene, men solfanger "ser" bare halve himmelen på en måte. Indirekte stråling blir dermed halvert.
Kl 16:30 står solen 60-65 grader i forhold til rørene. IAM er da noe slikt som 1.35.
En plan solfanger ville trolig ha lidd langt mer med tanke på furuhaugen jeg har som nabo, enn mine NORDSOL rør.
I dag ett år siden "sitat" innlegg ble skrevet. I dag på årsdagen var det ikke tegn til sol før kl 14, og det dro da i gang med 7-800W. Registrert 2 kWt input.
Men, nå er det mer eller mindre slutt på solvarmeproduksjonen. Det er for mye skygge for solen fra disse furuene i sør.
Hittil i oktober er det bare kommet inn 23 kWt, dårlig vær, "dårlige" trær, og solgang er årsaken.
Neste gang solens gang er over det den er i dag er 18 februar neste år. Så frem til da blir der lite pay-back, om noen.