Siste julidag, siste ferieuke, og dårlige utsikter for gjøre noe fornuftig og det å få noe produksjon i dag (Ordentlig regnværsdag). Kan da tillate meg å gjøre opp solregnskap for juli.
Forutsetninger: Så og si halve juli vært huset tomt for folk, og uten forbruk, blir det heller lite solvarme produsert.
For juli er det målt 255 kWt inn. Akkumulert siden oppstart 816 kWt.
Forbruket på elektrisitet 661 kWt. Forrige år brukte vi 922 kWt. Akkumulert brukt 709 kWt mindre i perioden fra oppstart solvarme (Vakumrørene) mot samme periode 2012.
Noe som virkelig har gjort susen er å koble varmvannsbereder til solstyringen på den måte at varmvannstanken reguleres på en "normal" temperatur, og som booster til over 70 grader via en "Anti-Bac" funksjon om temperaturen har vært under 70 grader i mer enn sammenhengende 7 dager. Jeg har kun kjørt denne måten de siste 9 dagene, men bereder har vært uten strøm (En uke ferietur) siden 16 juli. Døgnforbruket med selvforsyning av varmvann og ingen el på bereder som skal dekke inn varmetap er 16 kWt. Badegulvet er fortsatt på, men har bidrag fra vaskerom under som har varmelageret på rundt 60 grader og nå da holder 20 og ikke 15 grader som ellers.
Med dette forbruket er prognosen en besparelse på 5000kWt/år, som kommer av redusert varmetap på bereder og solenergien. 5000 er 1000 mer enn hva jeg har håpet på.
Først, jeg spør av nysgjerrighet og er veldig glad for slike som deg som deler informasjon med oss som enda ikke har kommet i gang med solfangerløsninger !
.... Forutsetninger: Så og si halve juli vært huset tomt for folk, og uten forbruk, blir det heller lite solvarme produsert.
Hva gjør anlegget ditt egentlig når det ikke er forbruk ? Har du såpass varmetap fra høye temperaturer på vannet at du ikke får koking eller stopper systemet opp (ikke pumper vann ut i sløyfen din). Dvs det jeg lurer på bruker systemet drainback funksjonen til ikke å koke ? Hvis det sirkulerer har du noen formening om hvor varmen egentlig blir av ? 3.5kW gir jo en del varme.
Først, jeg spør av nysgjerrighet og er veldig glad for slike som deg som deler informasjon med oss som enda ikke har kommet i gang med solfangerløsninger !
.... Forutsetninger: Så og si halve juli vært huset tomt for folk, og uten forbruk, blir det heller lite solvarme produsert.
Hva gjør anlegget ditt egentlig når det ikke er forbruk ? Har du såpass varmetap fra høye temperaturer på vannet at du ikke får koking eller stopper systemet opp (ikke pumper vann ut i sløyfen din). Dvs det jeg lurer på bruker systemet drainback funksjonen til ikke å koke ? Hvis det sirkulerer har du noen formening om hvor varmen egentlig blir av ? 3.5kW gir jo en del varme.
Først, en beklagelig "feil" å poste i det jeg først trodde skulle bli drainback, men som har endt opp i en "hybrid" der jeg kjører drainback på en varmeveklser som henter varmen ut at trykksatt krets mot vakumrørene.
Så til ditt spørsmål, som jeg selv har spurt meg. Saken er den at når fanger holder 80 grader og leverer mot 65-70 grader så er det ikke 3,5 kW avlevert effekt. Virkningsgraden er 70% av hva den er når den jobber mot 45-50 grader vann på fanger, så den faller ganske mye. Det er mer 2,5 kW "tilgjengelig".
Videre, pumpestasjonen er glodhet, rørene (Som er godt isolert) er også lunkne, og varmelageret avgir varme. Sirkulasjonspumpen mellom varmelager og varmeveksler er uisolert, og når den er 70 grader avgir den mye varme.
Det er nok mer enn 1 kW tap alt i alt. Når det er passert over 70 i varmelager og solen har stått på som mest får jeg med min løsning ikke overført mer enn 1 kW til varmelageret. "Synder" er altså varmelager aller mest, dernest pumpestasjon/pumpe. Men det gjør ikke så mye, for jeg vil ha varme i kjeller.
Gjennom natten faller temperatur i lager til under 60 grader, så der er det da buffer igjen til dagen derpå.
Så, systemet er "selvdrenerede" på energi, og unngår derfor koking!
Siste redigering: Wednesday, July 31, 2013 12:42:09 PM av dkt850
Takk så langt, jeg har bladd litt bakover og sett, men for sikkerhet skyld et par tilleggsspørsmål. At du kjører drainback på veksleren din betyr det at du har glykol i solkretsen din ? Du har da dimensjonert ekspansjon i denne for partiell fordampning ?
Takk så langt, jeg har bladd litt bakover og sett, men for sikkerhet skyld et par tilleggsspørsmål. At du kjører drainback på veksleren din betyr det at du har glykol i solkretsen din ? Du har da dimensjonert ekspansjon i denne for partiell fordampning ?
Hei.
Riktig. Foreløpig er det kun vann i kretsen, men skal fylle på glykol (Min venn rørlegger får jeg kjøpt en egnet sak (DOWCAL) av) Håper dimensjonering er riktig, det er 12 liter i hele kretsen, ekspansjonstank på 8, og manifoldene på vakumfanger er 4,5 liter. Det har vært koking en gang som jeg vet om, og det gikk fint. Var 155 grader i fanger, og 5-6 bar på anlegget. Kjører på like under 2 bar på anlegget, og da er det like over 7 meter høydeforskjell mellom akkumulator i kjeller og toppen på vakumrørfangere.
Forøvrig. i går ble det faktisk 2 kWt i regnvær, men med 2 kWt og forbruk på 14-15 blir det kaldt. I dag tidlig var akktank ned på 28 grader. Overskyet i dag, men solen hamrer seg gjennom, og det er kommet inn 6 kWt til nå, og akktank holder 42. Effekt mellom 0,8-1,2 kW.
Når den produsere slik så drar pumpene og styringen 85W. Dvs, solvarme fra vakumrør er ikke helt "gratis". Det er en COP på omlag 10.
Jeg angrer ikke ett sekund på dette, skulle gjort det mange år tilbake!
Jeg har jo regnet mer enn nok på mulig potensiale ut av 60-rør på taket. Men greit å gjøre en sjekk til.
SRCC sertifikatet på vakumrørene tilsier sammen med data herfra http://www.skjolberg.com/innstraling.htm at jeg som gjennomsnitt skal forvente 3875 kWt for året. Rimelig sammenfallende med mine øvrige beregninger. Nøkternt, alt over 3000 blir jeg fornøyd med.
I morgen før klokken 12:00 har vakumrørene levert sine første 1000 kWt. Det er siden 20 mai, og gjennomsnitt produsert 10,5kWt/døgn. Strømforbruket i peroden målt mot forrige år er 908 kWt mindre. COP på solvarmen ligge på rundt 10, slik at omlag 100kWt er gått med til å lage 1000 kWt.
Nå er det snart september, og det blir raskt kaldere og mørkere, men jeg har stor tro på at september vil gi en hel del. Oktober blir langt mer knipent, og perioden november til ut februar blir mager.
Gjennomsnittlig strømpris i perioden 75øre. Så, spart 681,- så langt.
Dette er virkelig en interessant tråd med mye god kunnskapsdeling.
Jeg gikk et fag i solvarme ved DTU (Danmarks Tekniske Universitet) i vår. Her ble det hevdet at blant de største forbedringspotensialer i solvarmesystemer i tankakkumuleringen og varmeovføringen her.
Eksempelvis ble tanker med coiler avskrevet som svært dårlige på varmeoverføring. For mindre tappevannsanlegg (mener det var akkumulatorstørrelse under 1000liter), ble det hevdet at en mantlet tank var veien å gå. For større anlegg enn dette er det tanker med innvendig mekanisme for å stratifisere (usikker på norsk terminologi her) som anbefales. Disse tanktypene anbefales da sammen med et low-flow solvarmesystem. Dette skal visstnok være veldig bra for systemets prestasjon.
Lærer og sjefsguru for dette ved DTU er Simon Furbo. Søk ham opp hvis det høres interessant ut. Jeg har kun hatt et fag og ser at det er mange med vesentlig bedre kunnskap her enn meg. Ville bare dele noen tanker de har prøvd å brenne fast hos meg :)
Dette er virkelig en interessant tråd med mye god kunnskapsdeling.
Jeg gikk et fag i solvarme ved DTU (Danmarks Tekniske Universitet) i vår. Her ble det hevdet at blant de største forbedringspotensialer i solvarmesystemer i tankakkumuleringen og varmeovføringen her.
Eksempelvis ble tanker med coiler avskrevet som svært dårlige på varmeoverføring. For mindre tappevannsanlegg (mener det var akkumulatorstørrelse under 1000liter), ble det hevdet at en mantlet tank var veien å gå. For større anlegg enn dette er det tanker med innvendig mekanisme for å stratifisere (usikker på norsk terminologi her) som anbefales. Disse tanktypene anbefales da sammen med et low-flow solvarmesystem. Dette skal visstnok være veldig bra for systemets prestasjon.
Lærer og sjefsguru for dette ved DTU er Simon Furbo. Søk ham opp hvis det høres interessant ut. Jeg har kun hatt et fag og ser at det er mange med vesentlig bedre kunnskap her enn meg. Ville bare dele noen tanker de har prøvd å brenne fast hos meg :)
Jørgen
Hei Jørgen.
Jeg tenker at det du har lært er det hold i. Litt morsomt at det er eget fag på termisk solvarme på universitetsnivå. Jeg er usikker på om det er noe på NTNU.
For hjemmebygger som meg er akkumulator med coil det enkleste å bygge, derfor også løsningen. Om du har mer fagkunnskap fra faget å dele så var det flott.
Har forøvrig tappet ned, og fyllt systemet med en glykolblanding, så nå klar for vinteren.
Det som er helt sikkert, og DTU har veldig rett i, er at tanken og hvordan varme blir både puttet inn og hentet ut er svært avgjørende for hvor godt resultatet/utbyttet av solvarmeanlegget blir.
At coiler i tank avskrives som svært dårlig er derimot en veldig forenklet konklusjon. Coiler kan absolutt være dårlige, men her varierer det så ekstremt på både oppbygging, materialvalg og dimensjonering mellom ulike tanker at også resultatene blir tilsvarende sterkt varierende. En mantlet tank kan tilsvarende også bygges opp på mange måter, og de aller fleste på markedet er faktisk tilnærmet ubrukelige om du ønsker et godt solvarmeresultat. Det finnes selvsagt unntak, men de er heller unntaket enn regelen. Det viktige her er at innertanken for varmt forbruksvann går helt til bunnen. Dobbeltmantlede tanker/beredere er sjelden det.
Kraftige eksterne varmevekslere/"tappevannsautomater" med nøyaktig styring kan også være en svært effektiv måte å produsere varmt forbruksvann på, men her er det også litt mange variabler som gjør at det oftere blir bedre "på papiret" og i beregningene enn hva det blir i reell typisk drift.
I større systemer blir det gjerne en fordel med mer prioritert skiktlagring av solvarme; enten ved stratifiseringsløsninger inne i tanken, eller med Sone-/vekselventiler som lader på så høyt nivå som ønsket eller mulig. Det trenger derimot ikke være et fast low-flow-system, selve styringen kan også enkelt regulere gjennomstrømmingen ift hva som er mest gunstig. Derimot så kan sjelden ikke stratifiseringsløsningene, skiktrør og lignende håndtere større gjennomstrømninger. I store systemer er det derimot ofte samtidig høytemperatur som er ønsket, mest typisk til fjernvarme eller prosessindustri, og da er det høyest mulig temperaturnivå som er viktigere hensyn enn energimengden solfangerne potensielt kan produsere.
For de fleste her inne på forumet så er det varme og varmtvann i boligen som gjelder, og solvarme kan dekke en langt høyere andel enn hva som ofte oppnås, og ikke minst langt høyere enn de fleste tror, men utfordringen er å finne den rette balansen mellom alle kompromisser som ødelegger for potensialet og totalkostnad.
Solvarme vil alltid trenge drahjelp fra andre varmekilder i perioder i Norge, og selve tanken bør derfor kunne håndtere effektivt flere varmekilder uten at de ødelegger for hverandres drift, energiutbytte, -effektivitet og -økonomi.
Det er på tide med et eget fag om dette på både universiteter, høyskoler og ikke minst fagutdanningene til rørleggere her i landet også, noe danskene har hatt i årevis nå, men det må finnes noen som kan lære bort først også...
.................men det må finnes noen som kan lære bort først også...
......og før det må det beskrives noen teorier.
Det er gjort mye forskning på løsninger som inngår i solvarmesystemer slik jeg oppfatter det, men få har samlet den teori som finnes og skapt den samlingen av teori til et solfag.
Derfor blir det som Jørgen egentlig beskriver slik at et forum âla dette har minst like mye samlet av teori omkring "faget" som en student opplever blir formidlet på universitetnivå. Dog viktig å kunne skille på hypoteser og teori, for det finnes begge deler i et forum.
Forutsetninger:
Så og si halve juli vært huset tomt for folk, og uten forbruk, blir det heller lite solvarme produsert.
For juli er det målt 255 kWt inn.
Akkumulert siden oppstart 816 kWt.
Forbruket på elektrisitet 661 kWt. Forrige år brukte vi 922 kWt.
Akkumulert brukt 709 kWt mindre i perioden fra oppstart solvarme (Vakumrørene) mot samme periode 2012.
Noe som virkelig har gjort susen er å koble varmvannsbereder til solstyringen på den måte at varmvannstanken reguleres på en "normal" temperatur, og som booster til over 70 grader via en "Anti-Bac" funksjon om temperaturen har vært under 70 grader i mer enn sammenhengende 7 dager.
Jeg har kun kjørt denne måten de siste 9 dagene, men bereder har vært uten strøm (En uke ferietur) siden 16 juli.
Døgnforbruket med selvforsyning av varmvann og ingen el på bereder som skal dekke inn varmetap er 16 kWt. Badegulvet er fortsatt på, men har bidrag fra vaskerom under som har varmelageret på rundt 60 grader og nå da holder 20 og ikke 15 grader som ellers.
Med dette forbruket er prognosen en besparelse på 5000kWt/år, som kommer av redusert varmetap på bereder og solenergien. 5000 er 1000 mer enn hva jeg har håpet på.
Hva gjør anlegget ditt egentlig når det ikke er forbruk ? Har du såpass varmetap fra høye temperaturer på vannet at du ikke får koking eller stopper systemet opp (ikke pumper vann ut i sløyfen din). Dvs det jeg lurer på bruker systemet drainback funksjonen til ikke å koke ? Hvis det sirkulerer har du noen formening om hvor varmen egentlig blir av ? 3.5kW gir jo en del varme.
Først, en beklagelig "feil" å poste i det jeg først trodde skulle bli drainback, men som har endt opp i en "hybrid" der jeg kjører drainback på en varmeveklser som henter varmen ut at trykksatt krets mot vakumrørene.
Så til ditt spørsmål, som jeg selv har spurt meg. Saken er den at når fanger holder 80 grader og leverer mot 65-70 grader så er det ikke 3,5 kW avlevert effekt. Virkningsgraden er 70% av hva den er når den jobber mot 45-50 grader vann på fanger, så den faller ganske mye. Det er mer 2,5 kW "tilgjengelig".
Videre, pumpestasjonen er glodhet, rørene (Som er godt isolert) er også lunkne, og varmelageret avgir varme. Sirkulasjonspumpen mellom varmelager og varmeveksler er uisolert, og når den er 70 grader avgir den mye varme.
Det er nok mer enn 1 kW tap alt i alt. Når det er passert over 70 i varmelager og solen har stått på som mest får jeg med min løsning ikke overført mer enn 1 kW til varmelageret. "Synder" er altså varmelager aller mest, dernest pumpestasjon/pumpe. Men det gjør ikke så mye, for jeg vil ha varme i kjeller.
Gjennom natten faller temperatur i lager til under 60 grader, så der er det da buffer igjen til dagen derpå.
Så, systemet er "selvdrenerede" på energi, og unngår derfor koking!
Hei.
Riktig. Foreløpig er det kun vann i kretsen, men skal fylle på glykol (Min venn rørlegger får jeg kjøpt en egnet sak (DOWCAL) av)
Håper dimensjonering er riktig, det er 12 liter i hele kretsen, ekspansjonstank på 8, og manifoldene på vakumfanger er 4,5 liter.
Det har vært koking en gang som jeg vet om, og det gikk fint. Var 155 grader i fanger, og 5-6 bar på anlegget. Kjører på like under 2 bar på anlegget, og da er det like over 7 meter høydeforskjell mellom akkumulator i kjeller og toppen på vakumrørfangere.
Forøvrig. i går ble det faktisk 2 kWt i regnvær, men med 2 kWt og forbruk på 14-15 blir det kaldt. I dag tidlig var akktank ned på 28 grader. Overskyet i dag, men solen hamrer seg gjennom, og det er kommet inn 6 kWt til nå, og akktank holder 42. Effekt mellom 0,8-1,2 kW.
Når den produsere slik så drar pumpene og styringen 85W. Dvs, solvarme fra vakumrør er ikke helt "gratis".
Det er en COP på omlag 10.
Jeg angrer ikke ett sekund på dette, skulle gjort det mange år tilbake!
I morgen før klokken 12:00 har vakumrørene levert sine første 1000 kWt. Det er siden 20 mai, og gjennomsnitt produsert 10,5kWt/døgn. Strømforbruket i peroden målt mot forrige år er 908 kWt mindre. COP på solvarmen ligge på rundt 10, slik at omlag 100kWt er gått med til å lage 1000 kWt.
Nå er det snart september, og det blir raskt kaldere og mørkere, men jeg har stor tro på at september vil gi en hel del. Oktober blir langt mer knipent, og perioden november til ut februar blir mager.
Gjennomsnittlig strømpris i perioden 75øre. Så, spart 681,- så langt.
Jeg gikk et fag i solvarme ved DTU (Danmarks Tekniske Universitet) i vår.
Her ble det hevdet at blant de største forbedringspotensialer i solvarmesystemer i tankakkumuleringen og varmeovføringen her.
Eksempelvis ble tanker med coiler avskrevet som svært dårlige på varmeoverføring. For mindre tappevannsanlegg (mener det var akkumulatorstørrelse under 1000liter), ble det hevdet at en mantlet tank var veien å gå.
For større anlegg enn dette er det tanker med innvendig mekanisme for å stratifisere (usikker på norsk terminologi her) som anbefales.
Disse tanktypene anbefales da sammen med et low-flow solvarmesystem. Dette skal visstnok være veldig bra for systemets prestasjon.
Lærer og sjefsguru for dette ved DTU er Simon Furbo. Søk ham opp hvis det høres interessant ut.
Jeg har kun hatt et fag og ser at det er mange med vesentlig bedre kunnskap her enn meg. Ville bare dele noen tanker de har prøvd å brenne fast hos meg :)
Jørgen
Hei Jørgen.
Jeg tenker at det du har lært er det hold i. Litt morsomt at det er eget fag på termisk solvarme på universitetsnivå. Jeg er usikker på om det er noe på NTNU.
For hjemmebygger som meg er akkumulator med coil det enkleste å bygge, derfor også løsningen.
Om du har mer fagkunnskap fra faget å dele så var det flott.
Har forøvrig tappet ned, og fyllt systemet med en glykolblanding, så nå klar for vinteren.
At coiler i tank avskrives som svært dårlig er derimot en veldig forenklet konklusjon.
Coiler kan absolutt være dårlige, men her varierer det så ekstremt på både oppbygging, materialvalg og dimensjonering mellom ulike tanker at også resultatene blir tilsvarende sterkt varierende.
En mantlet tank kan tilsvarende også bygges opp på mange måter, og de aller fleste på markedet er faktisk tilnærmet ubrukelige om du ønsker et godt solvarmeresultat. Det finnes selvsagt unntak, men de er heller unntaket enn regelen. Det viktige her er at innertanken for varmt forbruksvann går helt til bunnen. Dobbeltmantlede tanker/beredere er sjelden det.
Kraftige eksterne varmevekslere/"tappevannsautomater" med nøyaktig styring kan også være en svært effektiv måte å produsere varmt forbruksvann på, men her er det også litt mange variabler som gjør at det oftere blir bedre "på papiret" og i beregningene enn hva det blir i reell typisk drift.
I større systemer blir det gjerne en fordel med mer prioritert skiktlagring av solvarme; enten ved stratifiseringsløsninger inne i tanken, eller med Sone-/vekselventiler som lader på så høyt nivå som ønsket eller mulig.
Det trenger derimot ikke være et fast low-flow-system, selve styringen kan også enkelt regulere gjennomstrømmingen ift hva som er mest gunstig. Derimot så kan sjelden ikke stratifiseringsløsningene, skiktrør og lignende håndtere større gjennomstrømninger. I store systemer er det derimot ofte samtidig høytemperatur som er ønsket, mest typisk til fjernvarme eller prosessindustri, og da er det høyest mulig temperaturnivå som er viktigere hensyn enn energimengden solfangerne potensielt kan produsere.
For de fleste her inne på forumet så er det varme og varmtvann i boligen som gjelder, og solvarme kan dekke en langt høyere andel enn hva som ofte oppnås, og ikke minst langt høyere enn de fleste tror, men utfordringen er å finne den rette balansen mellom alle kompromisser som ødelegger for potensialet og totalkostnad.
Solvarme vil alltid trenge drahjelp fra andre varmekilder i perioder i Norge, og selve tanken bør derfor kunne håndtere effektivt flere varmekilder uten at de ødelegger for hverandres drift, energiutbytte, -effektivitet og -økonomi.
Det er på tide med et eget fag om dette på både universiteter, høyskoler og ikke minst fagutdanningene til rørleggere her i landet også, noe danskene har hatt i årevis nå, men det må finnes noen som kan lære bort først også...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
......og før det må det beskrives noen teorier.
Det er gjort mye forskning på løsninger som inngår i solvarmesystemer slik jeg oppfatter det, men få har samlet den teori som finnes og skapt den samlingen av teori til et solfag.
Derfor blir det som Jørgen egentlig beskriver slik at et forum âla dette har minst like mye samlet av teori omkring "faget" som en student opplever blir formidlet på universitetnivå. Dog viktig å kunne skille på hypoteser og teori, for det finnes begge deler i et forum.