Mulighetene er likevel absolutt tilstede, og der er mange dager vinterstid solfangerne lett kunne klart å bidra med 10-20 grader til ei v/v-VP. Er det derimot allerede 20-30 grader fra før i bunnen av tanken så vil i motsetning solfangerne ikke få bidratt med noenting.
Er ikke vakuumrørfangerne såpass godt isolert at utetemperaturen har mindre betydning, og de kan produsere høy temperatur, selv på vinteren?
Hvis kapasiteten, altså antall watt de produserer er for lav, kan ikke da sirkulasjonen begrenses for å få høyere temperatur inn?
Enova har en maksgrense på 10.000,- . Kan man f.eks. dimensjonere anlegget for 4 fangere, men i første omgang installere kun 1, få mer eller mindre maks stønad fra enova, for senere å bygge ut med 3 til, og få ny støtte?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Å bruke kun solfangarane som kollektor og kutte jordkollektor/energibrønn og det er eg skeptisk til. Med veksleventil & jordkollektor kan ei få litt ekstra ja, men igjen, om det økonomi i det, tvilar eg på om ein ikkja har svært stor vv. forbruk om sommaren da.
Saken er vel at når sola ikke er oppe så lenge av gangen, kommer ikke temp så høyt opp at sirkulasjonen vil starte vinterstid (fordi tanktemp er høyere)
Hva er det som gjør v-v-pumpe så mye dyrere enn l-v? Etter det jeg kan forstå er det borrehullet som gjør utslaget. Og man får vel mer igjen for å bruke 100k på solfangere som på et hull i bakken? Så da, når man først skal ha et anlegg i prisklasse 150-200k, kan man velge om man vil ha v-v-pumpe og hull i bakken, eller l-v-pumpe og solfanger. Og det siste alternativet er v-v-pumpe med solfanger som kollektorkrest.
Værste tilfellet for en l-v-pumpe er å jobbe en stjerneklar vinternatt. I den situasjonen ville vel arbeidsvilkårene for pumpa være ganske like med den v-v-pumpa som har solfangeren som kollektor. Men sistnevnte tror jeg vil ha vesentlig bedre arbeidsvilkår på dagen. Og sommerstid ville sola kunne stå for all varme, slik at man ikke ville trenge å kjøre pumpa (evt om man bruker pumpa som ren sirkulasjonspumpe, uten noen form for uthenting av varme fra den)
er dette da standard i de installasjonene man får fra ulike leverandører - eller må man spesielt be om dette?
Å kombinere varmekilder, og dernest prioritere varmekildene ift hva som lønner seg mest krever en annen type shuntventil enn i et tradisjonelt varmeanlegg. Det MÅ brukes bivalent shunt. Tar alltid med som standard en anbefalt pakke med shunt- og varmestyring.
Shunten har rett og slett to varmeinnganger, typisk fra midten og toppen av tanken. Solvarmen blir brukt opp først, varmepumpa starter når det begynner å bli kaldt i midten og når ikke dette heller er nok blir det gradvis blandet inn mer varme fra toppen der f.eks el-kolben har sørget for at det er nok varme.
Jeg har laget et ET-diagram for huset basert på det siste året (Mangler en måned nå). Av det ser man at huset lineært har et behov av 92,5W/K. Det er en "knekk" i dataene over og under fysepunktet, og for den med spesielt godt øye for data og tall ser at det er en egen "sky" med datapunkter like over null grader. Det er der varmepumpen har behov av mer energi til aviising enn ellers.
Med solfanger i drift bør det blir en eller annen endring i disse data. Vi vil det neste året som hustand være lik siste året, eneste unntak er solfanger og min hjemmesnekrede underkjøling av varmepumpen.
Avising av varmepumpe burde vel være en jobb en solfanger kan brukes til?
Er ikke vakuumrørfangerne såpass godt isolert at utetemperaturen har mindre betydning, og de kan produsere høy temperatur, selv på vinteren?
Hvis kapasiteten, altså antall watt de produserer er for lav, kan ikke da sirkulasjonen begrenses for å få høyere temperatur inn?
Enova har en maksgrense på 10.000,- . Kan man f.eks. dimensjonere anlegget for 4 fangere, men i første omgang installere kun 1, få mer eller mindre maks stønad fra enova, for senere å bygge ut med 3 til, og få ny støtte?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Saken er vel at når sola ikke er oppe så lenge av gangen, kommer ikke temp så høyt opp at sirkulasjonen vil starte vinterstid (fordi tanktemp er høyere)
Hva er det som gjør v-v-pumpe så mye dyrere enn l-v? Etter det jeg kan forstå er det borrehullet som gjør utslaget. Og man får vel mer igjen for å bruke 100k på solfangere som på et hull i bakken? Så da, når man først skal ha et anlegg i prisklasse 150-200k, kan man velge om man vil ha v-v-pumpe og hull i bakken, eller l-v-pumpe og solfanger. Og det siste alternativet er v-v-pumpe med solfanger som kollektorkrest.
Værste tilfellet for en l-v-pumpe er å jobbe en stjerneklar vinternatt. I den situasjonen ville vel arbeidsvilkårene for pumpa være ganske like med den v-v-pumpa som har solfangeren som kollektor. Men sistnevnte tror jeg vil ha vesentlig bedre arbeidsvilkår på dagen.
Og sommerstid ville sola kunne stå for all varme, slik at man ikke ville trenge å kjøre pumpa (evt om man bruker pumpa som ren sirkulasjonspumpe, uten noen form for uthenting av varme fra den)
Å kombinere varmekilder, og dernest prioritere varmekildene ift hva som lønner seg mest krever en annen type shuntventil enn i et tradisjonelt varmeanlegg. Det MÅ brukes bivalent shunt. Tar alltid med som standard en anbefalt pakke med shunt- og varmestyring.
Shunten har rett og slett to varmeinnganger, typisk fra midten og toppen av tanken. Solvarmen blir brukt opp først, varmepumpa starter når det begynner å bli kaldt i midten og når ikke dette heller er nok blir det gradvis blandet inn mer varme fra toppen der f.eks el-kolben har sørget for at det er nok varme.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Avising av varmepumpe burde vel være en jobb en solfanger kan brukes til?