Jeg tolker bare sitatet der som at hus med solceller ikke er fritatt fra nettleie. Og praksisen for nettleie er veldig forskjellig fra hvilken nettleverandør man har og hvor man bor. Jeg har spotpris avtale og betaler et lite påslag for hver KWH jeg kjøper.
Slik ser en typisk strømregning. Og som sagt, den største besparelsen er selvprodusert strøm man bruker selv og de tallene kommer ikke med på fakturaen.
For å styre strømforbruket i huset mest mulig til dagtid så kan systemet styre forskjellige enheter i huset. Varmtvann er den viktigste her egentlig. 200L tank er mer enn stort nok for 2-3 dagers forbruk så det spiller ingen rolle når på døgnet oppvarmingen skjer. Som regel ligger dette på 6-7 KWH pr dags forbruk. For å fylle tanken fra kald til 70`C kreves ca 12-13KWH.
Det betyr at jeg fint kan ha en gråværsdag med lite oppvarming så lenge neste dag blir sol. Er det derimot gråvær 3 dager på rad får vi enten kald dusj om vi ikke kjøper strøm til oppvarming.
For styring så er det plassert ut 7 stk slike blå tann rele`r. Fleste er satt opp kun for måling, mens andre kan slås av og på.
Systemet følger med på værmelding og erfaring fra gjennomsnittsforbruk til å beregne når den skal slå på de forskjellige forbrukerne.
Jeg kan også overstyre og slå av og på ting med app på mobilen.
Hvordan styrer du i praksis vask og oppvaskemaskiner med denne løsningen?
Har selv en modell som bruker værprognoser fra yr til å styre varmeproduksjon vha smarthus. Har 16kvm solfangere som jeg ønsker å benytte meg mest mulig av, men foreløpig er nok det meste på idéstadiet...
De "lover" samarbeid med hvitevareprodusenter som bl.a. Miele - men jeg ser ingen praktiske eksempler på hvordan de styrer en vaskemaskin, bortsett fra en fjernstyrt bryter. Min Miele maskin starter ikke automatisk et vaskeprogram når strømmen plutselig kommer på - og det er her litt av utfordringen ligger.
Både Siemens og Miele er forøvrig medlemmer av KNX - men foreløpig har jeg ikke sett noen KNX kompatible hvitevarer fra disse på markedet.
Tanken min er å kunne styre f.eks. oppvask/vaskemaskin til å bruke solvarmet vann når dette er tilgjengelig, samt muligens stå i stand-by inntil tariffen er på det laveste. Dette blir jo ikke særlig elegant dersom det kun er snakk om å bryte strømtilførselen til apparaturen...
Ja, det er nok sant som du sier. Både oppvask og vaskemaskinen min er av litt eldre type for de starter opp når de får strøm tilkoblet. Men det er en funksjon vi bruker lite.
Veldig lite energi som går med egentlig til vask.. Varmtvann, oppvarming av hus er de store slukene.
En kombinasjon av solceller, og luft->vann varmepumpe hadde nok vært bra.
Kjølehjørnet mitt på 1300L trekker også mye strøm.. nesten like mye energi går med på å kjøle ned melken som det tre personer bruker på dusj hver dag.
En kombinasjon av solceller, og luft->vann varmepumpe hadde nok vært bra.
...og det er en spennende diskusjon.
Noen innledende betraktninger gjordt utfra takareal som begrensende faktor og i mindre grad utfra investeringskost;
Det ser ut som om om en god solfangerinstalasjon produserer omtrent 4 ganger så mye nyttbar varme i kwh som en solcelle installasjon produserer strøm. Dersom man putter denne strømmen inn i en varmepumpe, borehull eller uteluft, kan man få en COP opp mot 4.
Strømmen kan nyttes veldig fleksibelt og overskudd kan selges i sommermånedene mens solfangeren kanskje produserer på lavere solintensitet så bedre i skuldersessong. Det kan iallefall se slik ut om man sammenligner produksjonsdata fra Offpist med kjeko og victotorosborn.
Noe av dette kan kanskje skyldes øst-vest helningen på taket til offpist?
Overlappen mellom solenergi og oppvarmingsbehov, de tre mørkeste månedene, er jo nøtten man må knekke.
Strømmen kan fra huseiers ståsted sessonglagres i kraftverkenes vannmagasiner hvor man får tibake 30/75 = 40% av energien (økonomisk sett) uten store investeringer til lager mens sessonglagring av varme må foreløpig gjøres lokalt og krever varierende grad av investering avhengig av hvor stort tap man kan akseptere samt andre forhold. Solfangeren produserer i utgangspunktet 4 ganger så mye varme så et større lagringstap kan aksepteres.
Teknisk sett kan det da set ut som om man med begrenset takareal og ønske om stor grad av selvforsyning av varme og strøm går i retning av noe solceller med batteri for døgnlagring, brønn(er) for sessonglagring av varme og resten av taket med solfangere?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Man kan regne med at en rent øst/vest installasjon yter omtrent 85% sammenlignet med et hus som har alle panelene mot sør. Om sommeren er produksjonen like bra, og om våren/høsten er det merkbart dårligere.
Fordelene er at man får en veldig lang og fin produksjonskurve på en god sommerdag. Solcelle produksjonen starter allerede før jeg har våknet om morgenen og varer til langt på kveld. Dermed er det enkelt å bruke mesteparten av strømmen selv.
Man kan også bare kompenserer med litt flere paneler. Og panelene er ikke så dyre faktisk.
Jeg tror først man bør avstå fra å tenke "off-grid" anlegg i Norge. November-Desember-Januar-Februar har man nesten 0 produksjon fra solceller. Klart er det mulig, men da må man ha andre varmekilder.. og leve et minimalistisk liv.
Anleggene du henviser til med 5-10 paneler er litt i minste laget. Et fornuftig anlegg til ca 100m2 bolig vil være på rundt 4KW og ikke noen batteripakke. Da får du mest igjen for investeringen.
200 m2 med mye strømforbruk kan vurdere anlegg rundt 8-10KW.
Det er ikke nødvendig med batteripakke, og dette er svært uvanlig enn så lenge.
85% med øst/vest høres optimistisk ut ift mine erfaringer og tilbakemeldinger fra solfangerinstallasjoner. November-februar kan med sørvendt plassering fortsatt gi hyggelig utbytte på gode dager, mens øst/vest gir som du sier tilnærmet ingenting. Sommerstid vil også hhv hele formiddagen/ettermiddagen gi null på den delen som ligger i skyggen. Jevn produksjon gir riktignok en fordel på egenproduksjon når energien ikke kan lagres, men tilsvarende gir manglende akkumulering mye tap ift potensialet.
Mine erfaringer tilsier minst 25% tap i årsproduksjon, og dette er med vakumrør som taper langt mindre på skrå innstråling enn flate paneler gjør.
Helt enig i at off-grid burde være unødvendig, det er derimot blitt et høyaktuelt scenario pga prispolitikken på å være tilkoblet nettet og forbruket. Eksempelet er min kunde som ifjor brukte 2422kwt. Pga alle faste avgifter/kostnader betaler han ca 3,- kr/kwt avhengig av den variable strømprisen. Selve fastleddet varierer mye avhengig av nettselskap rundt i landet. Du betaler 750+600, mange betaler totalt 3000-5000 pr år før de har brukt én eneste kilowattime, og når restbehovet blir så lavt blir snittprisen høy. Når kostnader til selve tilknytning til nettet legges til kan selv en stor batteripakke i mange tilfeller bli mer lønnsomt.
Off-grid kan som med varme ikke være avhengig av solenergi alene, men det mangler ikke alternativer på å sikre dette enkelt.
Off-grid er heller ikke aktuellt før all varmeenergi dekkes hovedsaklig av energikilder som ikke krever vesentlig strøm.
At Off-grid er et fullt ut realistisk alternativ også økonomisk muliggjør bolig- og hyttebygging i områder som ligger utenfor eksisterende nett/infrastruktur
Boliger med batterier kan fungere som en effektiv energiutjevner til nettet, og burde være en del av løsningen i fremtiden også for energiselskapene. De burde derfor premiere dette fremfor at kunder faktisk velger å heller satse off-grid. Jo flere som velger off-grid, jo færre må dele på nettkostnadene, så det er et uheldig scenario på lang sikt.
Batteriteknologi vil både bli bedre og rimeligere i fremtiden, mens anleggskostnader til infrastruktur kun vil øke. Idag er det kun økonomisk fornuft i unntakstilfeller, dette vil bli gradvis økonomisk for flere og flere, om ikke prispolitikken endres til å premiere lavt forbruk fremfor å straffe det.
Alternativene jeg vil tilby ift solceller og batterier vil først og fremst i mine varmesystemer være tiltenkt å være en komfort- og driftssikkerhetsløsning der hele huset vil kan driftes videre både ift varme, varmtvann, lys og teknisk uavhengig av hvilke stormer og problemer som setter strømforyning eksternt ut av spill. Her varierer det også veldig på behovet for dette i sentrale strøk vs utkantene.
Desember-februar er det snø på taket, så det avskriver solcelle produksjon de månedene ganske effektivt uansett.
Jeg har tilgang til kontoen for 3 andre installasjoner, som er mer sør orientert og øst/vest ytelsene er slett ikke så verst.
Glasset på panelene er lett ruglete, for å fungere også bra litt på skrå.
For å reklamere litt så har jeg en palle med Sunpower 327W paneler stående som jeg skal selge. Ta kontakt på PM om dette er av interesse. Hadde 50 stk , nå er vi nede i 21 stk igjen.
Mye regn, skyet og solen bak trær det meste av dagen.
Oktober=95 kWt
Nesten tre ganger mer produksjon i år enn forrige år. Skyldes litt bedre vær, og en forbedring av akkumulator så ikke varmepumpen utkonkurrrer solvarmen.
Og praksisen for nettleie er veldig forskjellig fra hvilken nettleverandør man har og hvor man bor. Jeg har spotpris avtale og betaler et lite påslag for hver KWH jeg kjøper.
Slik ser en typisk strømregning. Og som sagt, den største besparelsen er selvprodusert strøm man bruker selv og de tallene kommer ikke med på fakturaen.
200L tank er mer enn stort nok for 2-3 dagers forbruk så det spiller ingen rolle når på døgnet oppvarmingen skjer. Som regel ligger dette på 6-7 KWH pr dags forbruk.
For å fylle tanken fra kald til 70`C kreves ca 12-13KWH.
Det betyr at jeg fint kan ha en gråværsdag med lite oppvarming så lenge neste dag blir sol.
Er det derimot gråvær 3 dager på rad får vi enten kald dusj om vi ikke kjøper strøm til oppvarming.
For styring så er det plassert ut 7 stk slike blå tann rele`r.
Fleste er satt opp kun for måling, mens andre kan slås av og på.
Systemet følger med på værmelding og erfaring fra gjennomsnittsforbruk til å beregne når den skal slå på de forskjellige forbrukerne.
Jeg kan også overstyre og slå av og på ting med app på mobilen.
Har selv en modell som bruker værprognoser fra yr til å styre varmeproduksjon vha smarthus. Har 16kvm solfangere som jeg ønsker å benytte meg mest mulig av, men foreløpig er nok det meste på idéstadiet...
http://www.sma.de/en/products/monitoring-control/sunny-home-manager.html
De "lover" samarbeid med hvitevareprodusenter som bl.a. Miele - men jeg ser ingen praktiske eksempler på hvordan de styrer en vaskemaskin, bortsett fra en fjernstyrt bryter. Min Miele maskin starter ikke automatisk et vaskeprogram når strømmen plutselig kommer på - og det er her litt av utfordringen ligger.
Både Siemens og Miele er forøvrig medlemmer av KNX - men foreløpig har jeg ikke sett noen KNX kompatible hvitevarer fra disse på markedet.
Tanken min er å kunne styre f.eks. oppvask/vaskemaskin til å bruke solvarmet vann når dette er tilgjengelig, samt muligens stå i stand-by inntil tariffen er på det laveste. Dette blir jo ikke særlig elegant dersom det kun er snakk om å bryte strømtilførselen til apparaturen...
Både oppvask og vaskemaskinen min er av litt eldre type for de starter opp når de får strøm tilkoblet. Men det er en funksjon vi bruker lite.
Veldig lite energi som går med egentlig til vask.. Varmtvann, oppvarming av hus er de store slukene.
En kombinasjon av solceller, og luft->vann varmepumpe hadde nok vært bra.
Kjølehjørnet mitt på 1300L trekker også mye strøm.. nesten like mye energi går med på å kjøle ned melken som det tre personer bruker på dusj hver dag.
...og det er en spennende diskusjon.
Noen innledende betraktninger gjordt utfra takareal som begrensende faktor og i mindre grad utfra investeringskost;
Det ser ut som om om en god solfangerinstalasjon produserer omtrent 4 ganger så mye nyttbar varme i kwh som en solcelle installasjon produserer strøm.
Dersom man putter denne strømmen inn i en varmepumpe, borehull eller uteluft, kan man få en COP opp mot 4.
Strømmen kan nyttes veldig fleksibelt og overskudd kan selges i sommermånedene mens solfangeren kanskje produserer på lavere solintensitet så bedre i skuldersessong. Det kan iallefall se slik ut om man sammenligner produksjonsdata fra Offpist med kjeko og victotorosborn.
Noe av dette kan kanskje skyldes øst-vest helningen på taket til offpist?
Overlappen mellom solenergi og oppvarmingsbehov, de tre mørkeste månedene, er jo nøtten man må knekke.
Strømmen kan fra huseiers ståsted sessonglagres i kraftverkenes vannmagasiner hvor man får tibake 30/75 = 40% av energien (økonomisk sett) uten store investeringer til lager mens sessonglagring av varme må foreløpig gjøres lokalt og krever varierende grad av investering avhengig av hvor stort tap man kan akseptere samt andre forhold. Solfangeren produserer i utgangspunktet 4 ganger så mye varme så et større lagringstap kan aksepteres.
Teknisk sett kan det da set ut som om man med begrenset takareal og ønske om stor grad av selvforsyning av varme og strøm går i retning av noe solceller med batteri for døgnlagring, brønn(er) for sessonglagring av varme og resten av taket med solfangere?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
85% med øst/vest høres optimistisk ut ift mine erfaringer og tilbakemeldinger fra solfangerinstallasjoner. November-februar kan med sørvendt plassering fortsatt gi hyggelig utbytte på gode dager, mens øst/vest gir som du sier tilnærmet ingenting.
Sommerstid vil også hhv hele formiddagen/ettermiddagen gi null på den delen som ligger i skyggen. Jevn produksjon gir riktignok en fordel på egenproduksjon når energien ikke kan lagres, men tilsvarende gir manglende akkumulering mye tap ift potensialet.
Mine erfaringer tilsier minst 25% tap i årsproduksjon, og dette er med vakumrør som taper langt mindre på skrå innstråling enn flate paneler gjør.
Helt enig i at off-grid burde være unødvendig, det er derimot blitt et høyaktuelt scenario pga prispolitikken på å være tilkoblet nettet og forbruket.
Eksempelet er min kunde som ifjor brukte 2422kwt. Pga alle faste avgifter/kostnader betaler han ca 3,- kr/kwt avhengig av den variable strømprisen. Selve fastleddet varierer mye avhengig av nettselskap rundt i landet. Du betaler 750+600, mange betaler totalt 3000-5000 pr år før de har brukt én eneste kilowattime, og når restbehovet blir så lavt blir snittprisen høy. Når kostnader til selve tilknytning til nettet legges til kan selv en stor batteripakke i mange tilfeller bli mer lønnsomt.
Off-grid kan som med varme ikke være avhengig av solenergi alene, men det mangler ikke alternativer på å sikre dette enkelt.
Off-grid er heller ikke aktuellt før all varmeenergi dekkes hovedsaklig av energikilder som ikke krever vesentlig strøm.
At Off-grid er et fullt ut realistisk alternativ også økonomisk muliggjør bolig- og hyttebygging i områder som ligger utenfor eksisterende nett/infrastruktur
Boliger med batterier kan fungere som en effektiv energiutjevner til nettet, og burde være en del av løsningen i fremtiden også for energiselskapene. De burde derfor premiere dette fremfor at kunder faktisk velger å heller satse off-grid. Jo flere som velger off-grid, jo færre må dele på nettkostnadene, så det er et uheldig scenario på lang sikt.
Batteriteknologi vil både bli bedre og rimeligere i fremtiden, mens anleggskostnader til infrastruktur kun vil øke. Idag er det kun økonomisk fornuft i unntakstilfeller, dette vil bli gradvis økonomisk for flere og flere, om ikke prispolitikken endres til å premiere lavt forbruk fremfor å straffe det.
Alternativene jeg vil tilby ift solceller og batterier vil først og fremst i mine varmesystemer være tiltenkt å være en komfort- og driftssikkerhetsløsning der hele huset vil kan driftes videre både ift varme, varmtvann, lys og teknisk uavhengig av hvilke stormer og problemer som setter strømforyning eksternt ut av spill. Her varierer det også veldig på behovet for dette i sentrale strøk vs utkantene.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg har tilgang til kontoen for 3 andre installasjoner, som er mer sør orientert og øst/vest ytelsene er slett ikke så verst.
Glasset på panelene er lett ruglete, for å fungere også bra litt på skrå.
For å reklamere litt så har jeg en palle med Sunpower 327W paneler stående som jeg skal selge. Ta kontakt på PM om dette er av interesse. Hadde 50 stk , nå er vi nede i 21 stk igjen.
Oktober=95 kWt
Nesten tre ganger mer produksjon i år enn forrige år. Skyldes litt bedre vær, og en forbedring av akkumulator så ikke varmepumpen utkonkurrrer solvarmen.