59,050
213
16
Faktisk produsert solenergi
678
Bergen
0
Inspirert av tråden "Hva er det totale Strømforbruket" hadde det vært fint med en tråd om produsert solvarme.
Dersom dere som har solfangeranlegg i drift kunne skrive f.eks
Bosted
Type sofanger
Fanger areal
Forventet og faktisk årsproduksjon
Kommentarer
kunne dette være god hjelp for oss som vurderer å melde oss inn i klubben.
På forhånd takk!
Dersom dere som har solfangeranlegg i drift kunne skrive f.eks
Bosted
Type sofanger
Fanger areal
Forventet og faktisk årsproduksjon
Kommentarer
kunne dette være god hjelp for oss som vurderer å melde oss inn i klubben.
På forhånd takk!
Signatur
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/erfaringer-fra-et-vakumror-solvarmeanlegg-i-kombinasjon-med-ombygd-varmepumpe/?action=post;quote=260548;last_msg=324196
Som dere ser har jeg tatt ut noe for å fa en klarere oppsumering tilpasset denne tråden.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/solfanger-erfaringer-gjennom-sommeren/msg198003/#msg198003
omtaler endel, men det ser ut som om vedleggene er falt bort. Det var vannskelig å sammenfatte noe derfra.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Type solsystem: 2 kw solceller
Areal: 13 m2
Faktisk årsproduksjon (26. feb - 09. jun): 602 kw
Forventet årsproduksjon: 1200 - 1500 kw
Kommentarer:
Systemet er plassert mot vest og i 45 graders vinkel, og dermed ikke optimalt. Betår av kun solceller og inverter uten batteribank.
Type sofanger : 60 x Vakumrør 58x1800mm
Fanger areal : Brutto 9,66m2, net aperture 5,55m2, absorbatorareal 4,84m2
Forventet og faktisk årsproduksjon: Forventet: 3384 kWt. Faktisk: (Ikke vært i drift et helt år)
Kommentarer:
-30 grader helning og vendt 15 grader mot øst for sør.
-Energi veksles ut med 40-platers varmeveksler til 2x200 Liter vann.
-Idriftssatt 20/5-2013, og levert 314 kWt til nå. (omlag 17 kWt/døgn)
Type sofanger: FlexiHeat fra Bettum, 30+25 rør
Fanger areal: ca 9 kvm
Forventet og faktisk årsproduksjon: 5500 kwh/år, faktisk=4600/(2011), 3600/(2012), (siste12 mnd=4838)
Kommentarer:
På sommeren kunne jeg nok produsert mer. 2 personer greier ikke bruke opp nok vv. Dess mer jeg bruker dess mer produserer anlegget.
Anlegget holder badegulvet varmt og leverer alt varmtvann sommerstid.
Har produsert 13688 kwh til i dag fra november 2010.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
I denne tråden mer av interesse å vite faktisk produksjon, så spørsmålet blir om noen har reelle feltdata på Catchfangere å legge ut?
Bare en presisering på at oppgitt fangerareal er bruttoareal. Referanseareal/"Aperture area" på dette anlegget 5,17m2. Absorbatorareal 4,4m2.
Første driftsdag var 12.November 2010, så etter nokså nøyaktig 31 mnd drift blir snittresultatet ca 440kwt/mnd og 5300kwt/år.
De 3 beste produksjonsmånedene er de 3 siste i våres. Dette skyldes delvis mye fint vær, men også at shuntreguleringen ble ombygget i vinter for å utnytte/prioritere solvarmen bedre, og mer tilnærmet slik det gjøres i alle våre andre Flexiheat-systemer.
Etter ombyggingen, og forventninger om en mer normal sommer værmessig i år, burde snittet på 3-årsdagen være svært nær det forventede årsutbyttet på 5500kwt.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
http://www.retten.no/lokale_nyheter/article6673348.ece
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Solfangeranlegg Gjennestad.pdf
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
168 m² solfangere og 26500 kWh avgitt gir ca. 154 kWh/m² pr. år.
Dette er vel under 1/3 av det rørfangere leverer?
Men største ulempa til denne bruken var vel at det gir maks. 40ºC i dette anlegget.
Det hjelper ikke så mye med enkle, rimelige produkter/løsninger når det må dimensjoneres mangedobbelt for å få tilsvarende utbytte.
I dette eksempelet ville installasjonskostnadene til et vakumrøranlegg vært ca halvparten for samme produksjon, alternativt doblet produksjon/dekningsgrad for samme totalkostnad.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Enig her. Effekt i forhold til kostnad og effekt i forhold til "okkupert areal" virker mer relevant for forbruker.
Videre ser det vel ut som om systemets oppbygging er et like stort problem som selve solfangeren.
Utfra denne enkle rapporte ser det bl.a ut som om de ettervarmer allt varmtvann til 70 grader kontinuerlig av legionellahensyn?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Derimot er det sjelden disse målene som blir oppgitt eller brukt. Da er det aktivt areal, "aperture area" eller såkalt referanseareal som gjelder. Skikkelig forvirrende.
På mange typer vakumrør er ref. areal langt mindre enn brutto, mens det på de fleste platefangere er ca +/- 10% mindre enn brutto. Noen vakumrør har høyere areal enn brutto. Sammenligninger er derfor en matematisk og innsiktsmessig en gymnastisk øvelse iblant.
Kostpris/kvm på vakumrør er plutselig heller ikke så dyrt når hele arealet regnes med.
Kost/Nytte som til slutt betyr noe for den som skal ha dette på taket.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er ganske spekulativt, for å si det pent, at det trekkes frem en erfaring fra en liten norsk produsent og som legges til grunn som referanse for alle flate solfangere.
Fraunhofer har gjort utallige målinger på både flate solfangere og vakuumrør. Uten å påstå at du farer med usannheter, så tror jeg det ville være i alles interesse at temaet belyses med objektive data. Hadde svaret vært slik du prøver å fremstille det, så ville det kanskje vært flere som valgte annerledes, men slik er det ikke. I Europa er nær 90% av markedet flate solfangere.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Jeg har også utallige ganger skrevet her inne at det er stor variasjon på produkter og løsninger innenfor solvarme, også innenfor hver produktkategori, som platesolfangere. Det kan også være store variasjoner på vakumrør, men fremfor alt er det systemets helhet som er desidert viktigst for optimalt utbytte.
Jeg har også forsvart dine påstander flere ganger, og at effekten i flate solfangere også kan være veldig god. Jeg tør derimot ærlig og oppriktig påstå at enkelte typer er skikkelig dårlige også, spesielt i et land som Norge, hvor utgangspunktet gjør at det ikke kan tillates å kompromisse med noenting om det ønskes godt utbytte fra sola.
Du kan jo enkelt bevise hvor gode Deres er ved å legge frem noen egne erfaringstall på varmeproduksjon, og om dette mangler foreløpig, kanskje i det minste noen data på hva slags virkningsgrad, varmeledningstap, varmestrålingstap og IAM-faktorer solfangere fra Catch innehar.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vi har gjort endel målinger ved et anlegg i Sandefjord og disse målingene viser opp til 88% virkningsgrad, men vi er varsomme med å trekke noen konklusjoner basert på disse målingene. Målingene er gjort av oss uten verifisering av 3dje part. Våre solfangere blir testet av Fraunhofer ISE ihht. Solarkey Mark i løpet av 2013 og resultatene vil vi gjøre kjent når de er klare.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Har dere ikke også en energimåler montert som forteller produsert kwt i tillegg til kw?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Målingene er gjort over flere timer, men som nevnt så er ikke dette noe vi bruker som underlag foreløpig.
Vi avventer Solarkey Mark med Fraunhofer ISE.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Følger opp i tråden med julitall:
Juli = 234 kWt
Akkumulert produksjon 20/5-31/7 = 817 kWt
Juli = 253,92 kWh
Augusttall klare:
August = 243kWt
Akkumulert produksjon 20/5-31/8 = 1060 kWt
Areal er underkant av 13 brutto kvadratmeter. 640*200, (Netto for er meg ikke noe særlig interessant)
Satt i prod fra 18 juli 2013.
Målig fra 24 juli til 31 august: 854kwt totalt.
Referanse måling er fra sensor på taket og tur fra bunnen av tanken.
(Grundfos VFS). Skal flytte sensor til tur til midten av tank senere for netto bidrag til tank.
Forventet produksjon: 6000kwt.
Har litt skygger fra trær i kveldsola i august, lokasjon Gressvik:
Panlet står kanskje 40 grader vinkel og rett mot rett syd
http://www.suncalc.net/#/59.2202,10.8913,15/2013.06.20/03:31
El regninga ble mindre i august (485kwt) forhold til juni (812kwt)
August = 190,15 kWh
September = 178kWt
Samlet solenergi siden oppstart er 1238 kWt, og strømforbruket målt mot samme periode i 2012 er 1278 kWt mindre.
Mye regn, skyet og solen bak trær det meste av dagen.
Sted: Notodden
Solfanger: Heatpipe 55 rør
Mars 2013: 928 kWt
April 2013: 977 kWt (All Time High!)
Får du lagt det inn i samme presentasjon som den du hadde tidligere? (innlegg #6 i denne tråden)?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det har vært mer enn normalt mye sol i år, men den store økningen fra tidligere år skyldes også i vesentlig grad ombygging til bivalent shuntventil.
Resultatene er derfor nyttige også ift hvor mye selve installasjonen og styring/prioritering har å si for solvarmeutbyttet
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Pinlig mye mer enn hva mine 60 rør trekker inn. Kan konkludere med for enkel akkumulatorløsning, og topologi som ikke helt er med på leken.
På sidene under har jeg prøvd å forklare dette:
http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page9.html
http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page15.html
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Gått og syslet litt med en "Reodor"-løsning, en platesolfanger (kobberrør/plate) i (litt 6-8mm) glass, men med jevnt fordelte forsterkninger i form av avskårne glass-stang og så variere vakuum ut fra behov (vakuumert vinter, redusere/fjerne sommer for undgå koking)? Vil kunne gjeres nokså tynn, slippe isolasjon - og i tillegg kunne "styre" isolasjonen. I første omgang 2-4 m2 til varmt bruksvann sommer og et (lite) tilskudd (evt. prime varmepumpe) vinter.
Her er NASA sine 22 års gjennomsnitt for et sted mellom Stavanger og Bergen:
"Reodor"-løsningen var jo interessant, men du skal være en svært dyktig "Reodor" om du ikke er avhengig av minst 50kvm for samme utbytte.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Edit: Fant innleggene i denne tråden, det er reflektor bak rørene.
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/beste-platesolfanger/25/
Grått vær stort sett hele november, men noen fattige timer med blå himmel, og da produksjon.
Desember null, da fangere lagt ned i forebyggelse for evt skade fra de mange stormer som har rast. Tror de hadde gitt t null, for langt fra noe vær å snakke godt om. (Satt opp igjen 21/12 med ekstra sikringstiltak mot vind, og klar for produksjon)
Regner dog med null produksjon de neste dagene ut fra værvarsel.
Akk produksjon siden start 20/5 er 1301 kWt. Prognose for strømforbruk i 2013 er 16800kWt, noe som er 2055 kWt mindre enn året 2012. Tilskrives jevnt over et mildere år og vakumrørsolfanger.
Neste år kommer det til minst 3 flere driftsmåneder (Mars, april og meste av mai) mot i år.
Så, potensiale for 1000-1500 kWt mer solvarme i 2014.
Så langt i desember=70 kWt
Greide 3 kWt på årets korteste dag 21.12!
4 i går og og 3 i dag. Det jobbes da mot 29 grader i bunn av tanken. Når 39 på solfangeren.
I dag kjørte jeg produksjon fra 12:07 til 14:17.
Og nå går mot lysere tider!
Da går det å kose seg litt med de tall som finnes omkring solproduksjonen i år.
Satt opp grafisk bilde på solens gang og døgnproduksjonen. Ikke overraskende, samsvar.
Furuene jeg har på en kolle 30 meter sør for oss viser tydlig sin effekt ved 20 grader solhelning. Solen dykker ned bak furukronene ved 20 grader helning. De opptrer mer eller minde som en 12 meter høy vegg, os skjermer for mye av den sørlige himmel/horisont.
Ikke før i 3 mars er solen igjen høyere enn furuene.
Desember = 0 kWt
Januar = 6 kWt
Februar 2014: 49 kWt
Hei
Har en effektmåler installert etter varmevekler som utveksler varme mellom solvarmekretsen og akktank,
Delvis forklart her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg510526/#msg510526
På den måte blir det netto avgitt energi som måles.
En del solstyringer måler energi via på dT mellom fanger og akktank, og har en korrigeringsfaktor med tanke på glykolmengde som skaper annen spesifikk varmekapasitet enn rent vann. Det gir rom for stor feilmargin om en ikke er nøyaktig i oppsettet.
Slik jeg har måler måles det på faktisk volumstrøm, rent vann og faktisk dT, ingen tilnærminger eller kalibreringer.
Mer på: http://www.byggebolig.no/tekniske-losninger/renovering-av-ett-eldre-hus-kakelugnspannan-dalatank-og-sol/msg581354/?topicseen#new
Mars 2014: 198 kWt
Akk 2014: 253 kWt
Akk : 586 kWt
Sol: 782kwt.
På eklima.met.no finnes mye værdata, bl.a skydekkeobservasjon. Skydekket gis en bedømmelse mellom 1-8 (8 tett skydekke) 4 ganger i døgnet.
Har summert de 8-deler som er på dagen (Maks 3x8=24), og satt det opp mot solproduksjonen.
Åpenbart, dager med lite skyer, brått mye produksjon.
Akk 2014: 963 kWt
Rullerende 12mnd produksjon: 2073 kWt.
God del mer skyet vær i mai enn april, dermed så vidt mer produksjon enn april måned, Et par dager med stagnasjon grunnet koking, så tapte varme der (Ikke plass til all energi)
Akk 2014: 1369 kWt
Har dere fått resultatene nå?
Nå til uken forsvinner 3/4 av husholdningen på forball-cup, og forbruket av varmvann blir lavt en ukes tid. Det samtidig med svært gode værforhold der det glatt ville kunne tas ut 24-25 kWt.
For ikke å koke over skal jeg bruke "Holiday" funksjonen i pumpestyringen (Kjører sirkulasjon i solkretsen mellom kl 22-06 på natten) samt kjøre varme til fan-coil i kjeller.
Det sirkulerer mot solfanger, så det kjøles av varmetapet i kretsen. Skal prøve det i natt og se hvor mye det synker i akktank. Får da en indikasjon på hvor mye varmetap det er i systemet.
Totalt hittil i 2014: 4142kwt.
Vannet blir rundt 70-90 grader fra bunn til topp i tanken i løpet av dagen.
Bruker ikke så mye varmtvann så kunne ha produsert mer siden det er har vært fint vær hele tiden. Neste år skal jeg dumpe ekstra varmen i en slik en http://www.heiturpottur.no/ 8)
Akkumulert 2014: 1796 kWt
Juli 2014 tidenes solsommer. Selvfølgelig feriereiser, og bare en igjen hjemme for å bruke varmvann. Om alle hadde vært hjemme så akktanker holdt en 15 til 20 grader lavere temperatur ville produksjonen vært over 600 kWt.
Varmtvannbereder på 10 liter som ble montert til erstatning av 200L har brukt 17 kWt i juli.
Rullerende 12 måneders produksjon er 2266 kWt. Beregnet før installasjonen at det burde bli rundt 3000 kWt.
Siste 12 mnd: 2346 kWt
Langt bedre august i år enn i fjor som var nede på 243kWt.
Jeg hadde håpet på opp mot 3000 kWt/året, men har ikke riktig nok forbruk når det er nok produksjon på sommer og definitivt ikke optimal akkumulator.
Sol: 942kwt. Hittil i år: 5084kwt
www.passivpluss.no
Oppføringen og tiden etterpå i vårt passivhus
September 2014 = 226 kWt
Akkumulert 2014 = 2348 kWt
Nedover i Europa så ser man jo solceller på hustakene tett i tett, så det slo meg en dag at hvorfor er det så få som gjør dette i Norge? Jeg har bakgrunn som service elektroniker og har alltid vært fasinert av tanken på å produsere egen strøm.
Det startet litt forsiktig med 4X100W solcelle paneler på taket av campingvognen.
Tynne semifleksible paneler som man kunne bare lime på taket, og som viste seg å fungere så bra at man var selvforsynt med strøm hele sommerhalvåret.
Så gikk jeg til skrittet å bestilte en palle med paneler med monterings materiell fra USA (Sharp 235W). Invertere ble kjøpt på eBay fra England. Helt nye, men til bruktpris.
Anlegget monterte jeg og en venn opp på en helg og siden har det kun blitt gjort noen mindre endringer.
Elektriker må til for å koble inverteren(e) inn i sikringskapet og melde inn til strømselskapet at man har blitt såkalt "plusskunde".
To uker senere kom det en kar fra Hafslund og monterte en ny to-veis strøm måler og fra da fikk jeg også betalt for strømmen jeg selger.
Mitt tak er øst/vest.
Egentlig ikke optimalt, for det beste hadde naturligvis vært et stort tak mot sør.
Men øst/vest betyr også at man kan fylle begge sidene med paneler, og det var akkurat det jeg gjorde.
Anlegget mitt er på 8,8 KW, men si den solen aldri kan stå direkte på både øst og vest samtidig så har jeg en peak på rundt 6KW midt på dagen.
For de som vurderer solceller vs solfangere så vil jeg ramse opp følgende punkter:
Solfangere:
+Større effektivitet, trenger ikke så stort areal.
Solceller:
+Enkelt å ettermontere, også på hus som ikke har vannbåren varme.
+Lang levetid. Ingen pumper som kan ryke, ingen slanger som kan lekke.. ingen lufting osv.
+Strøm kan brukes til så mangt. Om sommeren trenger man tross alt ikke så mye varme.
-Trenger stort areal mot sør, lav effektivitet vs areal.
Legger med tallene for 2013. (forbruket i januar er feil men produksjons tallene er riktig)
Flott at flere legger inn soldata!
Hvor i landet er dette omtrent og hvor mange kvm dekker instalasjonen?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
For hver KWH jeg selger, får jeg normal spotpris som kan være rundt 30 øre.
For hver KWH jeg kjøper tilbake når kvelden kommer betaler jeg også nettleie på, så totalt kanskje 75 øre pr KWH. Altså hadde det heller lønt seg å lagre energien for så å bruke den selv.
Jeg har sett at flere leverandører lager ferdige systemer for dette, men med en fryktelig pris. Og det som koster er batteripakken. Sony selger Lithium pakker beregnet for dette, og 7,4KWH med lagringskapasitet koster rundt 70 000 kr.
Til daglig kjører jeg en Nissan Leaf. Og jeg tenkte en stund på at om jeg kunne få tak i en slik batteripakke til en billig penge så skulle jeg vurdere å bygge meg en batteriløsning.
Og som sagt som gjort. Jeg fikk tak i, ikke bare en men TO batteripakker fra Nissan Leaf.
Begge kom fra vrakede biler, og begge var billige.
Så nå har jeg også 30KWH med lagringskapasitet i boden og regner med å være mer eller mindre selvstendig fra og med slutten av mars til ut september hvert år.
27 paneler a 1,6M2 og 5 paneler a 2M2 så totalt 53,2 M2.
Så ja, det er ganske stort.. men hva ellers trenger man takplass til? ;)
Vedlagt er en graf fra sist søndag.
Batteriløsningen har bare vært oppe å gå en uke og dagene begynner allerede å bli korte, men her kan man altså se jeg ikke har kjøpt en eneste KWH hele dagen.. Batteriet driver huset om natten og lades om dagen. Alt går automatisk.
Påfyllet er lavere enn forbruket nå.. Men til sommeren blir dette bra.
Selfconsumtion rate 96%
Self-sufficiency rate 98%
Akkurat som varmeanlegg øker sin utnyttelse og virkningsgrad med akkumulatortank, så trenger el-produksjonen en batteribank.
Det laveste strømforbruket jeg har fått tilbakemelding på der all varme og VV dekkes fra solfangere og vedovn, og el-kolbe kun er til "nød", er 2422 kwt i 2013.
Når forbruket av elektrisitet er så lavt som 5-15 kwt pr døgn så er det ikke lenger utopi å få helt selvforsynte hus. Selvforsynt med energi til både varme, lys/teknisk og transport!
På samme måte som solvarme kombineres med f.eks vedovn kan solceller kombineres med en liten propell på taket.
Slike systemer kan fint ha en en liten mikro-CHP-maskin som back-up når resten av energikildene svikter.
Økonomien i dette blir på toppen nokså hyggelig når alle fremtidige kostnader til både energiselskaper og bensinstasjoner kan skrelles bort.
Hvor stort regner du selv med at tapet i årsproduksjon, og spesielt vinterhalvåret blir med solceller plassert som hos deg? Hvor mye regner du med du ville fått ekstra med sørvendt plassering? Det er jo vintermånedene utslaget på dette blir størst, når solen kun "fungerer" fra sørøst-sørvest.
Ift erfaringer hittil, hvordan ville vedlagte energipakker med hhv 5 og 10 paneler og ca 15 og 30 kwt batterier fungere i et hus hvor restforbruket er som skissert over?
OFF GRID_Standalone_Europe_eng.pdf
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Men hvor mye har du tjent inn iløpet av 1 år? Og hvor mye har du investert med alt totalt sett?
Antar at du har en MEGET godt ventilert kjeller med tanke på batteriene dine så dette ikke sier poof en dag. Mye knallgass her.
Hva gjør du på vinteren? Må du måke bort snøen? Hva skjer ved storm osv?
For å få oppklaring på en sak: Min leverandør av solfangere nevnte ifm norges første 0-hus at de også betalte nettleie på strøm som ble solgt ut på nettet. Ser at det du skriver med at salg av kraft innebærer 0 i nettleie, men kjøp gir vanlig nettleie - har man forskjellige praksis på dette rundtom i landet?
Utrolig stilig å se at batteripakker fra vrakede el-biler kan brukes til dette formålet - knallgass bør neppe være et tema på Li-ion batterier. De fleste av oss har jo hverdagen full av disse fra før av, uansett. Hvor mange riksdaler må man ut med for en brukt pakke - og hva kreves av ladere/balanseringselektronikk etc?
Ser også at du har styring av vask/oppvask - hvordan har du løst dette? Jeg etterlyser hvitevarer med KNX-interface, som gjør at jeg kan styre bruken av varmtvannsinntak + oppstartstidspunkt etter hva som blir gunstigst mht tilgjengelig egenprodusert energi. Men det virker ikke som om produsentene har kommet så langt, til tross for mange store ord de siste 10 (?) årene.
Man kan regne med at en rent øst/vest installasjon yter omtrent 85% sammenlignet med et hus som har alle panelene mot sør.
Om sommeren er produksjonen like bra, og om våren/høsten er det merkbart dårligere.
Fordelene er at man får en veldig lang og fin produksjonskurve på en god sommerdag.
Solcelle produksjonen starter allerede før jeg har våknet om morgenen og varer til langt på kveld.
Dermed er det enkelt å bruke mesteparten av strømmen selv.
Man kan også bare kompenserer med litt flere paneler. Og panelene er ikke så dyre faktisk.
Jeg tror først man bør avstå fra å tenke "off-grid" anlegg i Norge.
November-Desember-Januar-Februar har man nesten 0 produksjon fra solceller.
Klart er det mulig, men da må man ha andre varmekilder.. og leve et minimalistisk liv.
Anleggene du henviser til med 5-10 paneler er litt i minste laget.
Et fornuftig anlegg til ca 100m2 bolig vil være på rundt 4KW og ikke noen batteripakke.
Da får du mest igjen for investeringen.
200 m2 med mye strømforbruk kan vurdere anlegg rundt 8-10KW.
Det er ikke nødvendig med batteripakke, og dette er svært uvanlig enn så lenge.
Årlig produksjon for meg er rundt 5500KWH. Besparelsen er litt komplisert å regne ut helt nøyaktig for det avhenger av strøm prise, hvor mye man selger og hvor mye man produserer selv.
Jeg bruker å si jeg sparer rundt 4000 kr i året.
Har nok investert nærmere 150 000 kr i dette nå inklusiv batteripakken.. så det sier seg selv det vil ta mange år før jeg går i null.
Men nå har motivasjonen min aldri vært økonomisk gevinst.. jeg ville vise at dette kan gjøres, også i Norge.
Levetiden på anlegget er 30+år, så sånn sett så betaler det i det minste for seg selv.
Batteripakken må jeg nok regne med å bytte innen 10 år, men når jeg bare kan gå på skroten å hente meg batteripakke for en symbolsk sum så ser jeg ikke mørkt på det.
Lithium batterier avgir IKKE noe knallgass overhode.
Det er i tillegg en masse fordeler med Lithium mot tradisjonelle syre batterier.
-Man kan lade/utlade de 90% av kapasiteten. Så om man har et 35KWH batteripakke som jeg har, kan jeg trygt bruke 30KWH.
Et syrebatteri kan kun utnytte 50% av kapasiteten.. altså må man ha et 60KWH batteri for å få samme utnyttelse.
-Enormt lav indremotstand. Som igjen betyr veldig høy effektivitet og man kan hente og gi store energi mengder.
I teoriene skulle jeg kunne hente ut over 100KW og lade med 60KW på min batteripakke.
Men i praktisk utnytter jeg bare 4,6KW inn og ut. Det sikrer lang levetid og lite fare for varmgang i kabler og koblinger. Med 4,6W tar det 6,5 timer å lade det fra tomt til fult. Ganske fornuftig.
-Lav vekt, liten størrelse og høy energitetthet.
-Lett å avkjøle. Men på grunn av lav indremotstand så er det lite behov for nedkjøling.
-Veldig god levetid.
Eneste ulempen er at det er kritisk at batteriet får jobbe innenfor spenningsområdet som er angitt (2,5V-4,2V).
Blir spenningen for lav så ødelegges batteriet ganske fort.
Blir spenningen for høy så forvitres batteriet og i verste fall kan man få en ganske eksplosjonsartet brann.
Derfor har man en BMS (Battery Management System) som er tilkoblet alle cellene.
Den kommuniserer med Inverteren/laderen og sørger for at alt går rett for seg.
BMS`n kan om nødvendig stenge laderen, og i kan bryte strømmen helt om nødvendig.
Så med riktig konfigurert BMS er det helt trygt.
Man betaler ikke nettleie for strømmen man selger, skulle bare mangle.
Man får faktisk et bittelite tilskudd fordi man tilfører nettet "kortreist strøm" og er med på å lette kapasiteten på nettet.
Strømmen jeg eksporterer selger Hafslund videre til mine naboer og legger på nettleie der.
Tror ikke man vil finne noen godt etablert pris på Nissan Leaf batteripakke.
Det kan variere fra alt mellom 2000 kr til 20 000 kr tror jeg.. Alt etter forespørsel og tilbud.
Inverteren som trengs for batteripakken koster omlag 30 000 kr.
Nå er det jo ikke så ofte vi har langvarig strømbrudd i Oslo, men denne løsningen har også en funksjon så man kan gå i "Island mode" og skape sitt eget nett. Så hvis der skulle bli katastrofe så har jeg i alle fall et par døgn tilgang til strøm for å drive det mest nødvendige i huset. Man kan sette inn rele styring så man automatisk starter generator osv..
Enig med deg i at kortreist strøm bør fritas nettleie, og det var nettopp dette jeg og den omtalte solfangerleverandøren diskuterte. Dersom du leser TU's artikkel om dette 0-huset, så står det å lese sitat:
"Kommunikasjonssjef Christian Altmann i Agder Energi synes ikke at Wenche og Martin fortjener lavere nettleie enn vanlige kunder.
– Husstanden utnytter nettet så å si som alle andre strømkunder. De benytter nettet vårt også når de leverer strøm inn i det. Dersom de ikke betaler for nettet de har til husveggen, må andre betale mer, sier Altmann."
Det er derfor jeg lurte på om du var kjent med forskjellig praksis hos de ulike lokale kraftselskapene, eller om dette er styrt på nasjonalt nivå/NVE.
Kan du si litt mer om elektronikken som brukes ifm batteripakkene? Er dette off-the-shelf produkter eller selvmekket?
Den beste Li-ion introen (LiFePO4 for båt, riktignok) jeg har kommet over er: http://www.pbase.com/mainecruising/lifepo4_on_boats
Spesielt interessant er det jo med egenskapene og spenningskurvene til denne type batterier kontra diverse averter av bly/syre som mange av oss er godt kjent med fra bil, båt, camping og 12V hytteanlegg.
Og praksisen for nettleie er veldig forskjellig fra hvilken nettleverandør man har og hvor man bor. Jeg har spotpris avtale og betaler et lite påslag for hver KWH jeg kjøper.
Slik ser en typisk strømregning. Og som sagt, den største besparelsen er selvprodusert strøm man bruker selv og de tallene kommer ikke med på fakturaen.
200L tank er mer enn stort nok for 2-3 dagers forbruk så det spiller ingen rolle når på døgnet oppvarmingen skjer. Som regel ligger dette på 6-7 KWH pr dags forbruk.
For å fylle tanken fra kald til 70`C kreves ca 12-13KWH.
Det betyr at jeg fint kan ha en gråværsdag med lite oppvarming så lenge neste dag blir sol.
Er det derimot gråvær 3 dager på rad får vi enten kald dusj om vi ikke kjøper strøm til oppvarming.
For styring så er det plassert ut 7 stk slike blå tann rele`r.
Fleste er satt opp kun for måling, mens andre kan slås av og på.
Systemet følger med på værmelding og erfaring fra gjennomsnittsforbruk til å beregne når den skal slå på de forskjellige forbrukerne.
Jeg kan også overstyre og slå av og på ting med app på mobilen.
Har selv en modell som bruker værprognoser fra yr til å styre varmeproduksjon vha smarthus. Har 16kvm solfangere som jeg ønsker å benytte meg mest mulig av, men foreløpig er nok det meste på idéstadiet...
http://www.sma.de/en/products/monitoring-control/sunny-home-manager.html
De "lover" samarbeid med hvitevareprodusenter som bl.a. Miele - men jeg ser ingen praktiske eksempler på hvordan de styrer en vaskemaskin, bortsett fra en fjernstyrt bryter. Min Miele maskin starter ikke automatisk et vaskeprogram når strømmen plutselig kommer på - og det er her litt av utfordringen ligger.
Både Siemens og Miele er forøvrig medlemmer av KNX - men foreløpig har jeg ikke sett noen KNX kompatible hvitevarer fra disse på markedet.
Tanken min er å kunne styre f.eks. oppvask/vaskemaskin til å bruke solvarmet vann når dette er tilgjengelig, samt muligens stå i stand-by inntil tariffen er på det laveste. Dette blir jo ikke særlig elegant dersom det kun er snakk om å bryte strømtilførselen til apparaturen...
Både oppvask og vaskemaskinen min er av litt eldre type for de starter opp når de får strøm tilkoblet. Men det er en funksjon vi bruker lite.
Veldig lite energi som går med egentlig til vask.. Varmtvann, oppvarming av hus er de store slukene.
En kombinasjon av solceller, og luft->vann varmepumpe hadde nok vært bra.
Kjølehjørnet mitt på 1300L trekker også mye strøm.. nesten like mye energi går med på å kjøle ned melken som det tre personer bruker på dusj hver dag.
...og det er en spennende diskusjon.
Noen innledende betraktninger gjordt utfra takareal som begrensende faktor og i mindre grad utfra investeringskost;
Det ser ut som om om en god solfangerinstalasjon produserer omtrent 4 ganger så mye nyttbar varme i kwh som en solcelle installasjon produserer strøm.
Dersom man putter denne strømmen inn i en varmepumpe, borehull eller uteluft, kan man få en COP opp mot 4.
Strømmen kan nyttes veldig fleksibelt og overskudd kan selges i sommermånedene mens solfangeren kanskje produserer på lavere solintensitet så bedre i skuldersessong. Det kan iallefall se slik ut om man sammenligner produksjonsdata fra Offpist med kjeko og victotorosborn.
Noe av dette kan kanskje skyldes øst-vest helningen på taket til offpist?
Overlappen mellom solenergi og oppvarmingsbehov, de tre mørkeste månedene, er jo nøtten man må knekke.
Strømmen kan fra huseiers ståsted sessonglagres i kraftverkenes vannmagasiner hvor man får tibake 30/75 = 40% av energien (økonomisk sett) uten store investeringer til lager mens sessonglagring av varme må foreløpig gjøres lokalt og krever varierende grad av investering avhengig av hvor stort tap man kan akseptere samt andre forhold. Solfangeren produserer i utgangspunktet 4 ganger så mye varme så et større lagringstap kan aksepteres.
Teknisk sett kan det da set ut som om man med begrenset takareal og ønske om stor grad av selvforsyning av varme og strøm går i retning av noe solceller med batteri for døgnlagring, brønn(er) for sessonglagring av varme og resten av taket med solfangere?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
85% med øst/vest høres optimistisk ut ift mine erfaringer og tilbakemeldinger fra solfangerinstallasjoner. November-februar kan med sørvendt plassering fortsatt gi hyggelig utbytte på gode dager, mens øst/vest gir som du sier tilnærmet ingenting.
Sommerstid vil også hhv hele formiddagen/ettermiddagen gi null på den delen som ligger i skyggen. Jevn produksjon gir riktignok en fordel på egenproduksjon når energien ikke kan lagres, men tilsvarende gir manglende akkumulering mye tap ift potensialet.
Mine erfaringer tilsier minst 25% tap i årsproduksjon, og dette er med vakumrør som taper langt mindre på skrå innstråling enn flate paneler gjør.
Helt enig i at off-grid burde være unødvendig, det er derimot blitt et høyaktuelt scenario pga prispolitikken på å være tilkoblet nettet og forbruket.
Eksempelet er min kunde som ifjor brukte 2422kwt. Pga alle faste avgifter/kostnader betaler han ca 3,- kr/kwt avhengig av den variable strømprisen. Selve fastleddet varierer mye avhengig av nettselskap rundt i landet. Du betaler 750+600, mange betaler totalt 3000-5000 pr år før de har brukt én eneste kilowattime, og når restbehovet blir så lavt blir snittprisen høy. Når kostnader til selve tilknytning til nettet legges til kan selv en stor batteripakke i mange tilfeller bli mer lønnsomt.
Off-grid kan som med varme ikke være avhengig av solenergi alene, men det mangler ikke alternativer på å sikre dette enkelt.
Off-grid er heller ikke aktuellt før all varmeenergi dekkes hovedsaklig av energikilder som ikke krever vesentlig strøm.
At Off-grid er et fullt ut realistisk alternativ også økonomisk muliggjør bolig- og hyttebygging i områder som ligger utenfor eksisterende nett/infrastruktur
Boliger med batterier kan fungere som en effektiv energiutjevner til nettet, og burde være en del av løsningen i fremtiden også for energiselskapene. De burde derfor premiere dette fremfor at kunder faktisk velger å heller satse off-grid. Jo flere som velger off-grid, jo færre må dele på nettkostnadene, så det er et uheldig scenario på lang sikt.
Batteriteknologi vil både bli bedre og rimeligere i fremtiden, mens anleggskostnader til infrastruktur kun vil øke. Idag er det kun økonomisk fornuft i unntakstilfeller, dette vil bli gradvis økonomisk for flere og flere, om ikke prispolitikken endres til å premiere lavt forbruk fremfor å straffe det.
Alternativene jeg vil tilby ift solceller og batterier vil først og fremst i mine varmesystemer være tiltenkt å være en komfort- og driftssikkerhetsløsning der hele huset vil kan driftes videre både ift varme, varmtvann, lys og teknisk uavhengig av hvilke stormer og problemer som setter strømforyning eksternt ut av spill. Her varierer det også veldig på behovet for dette i sentrale strøk vs utkantene.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg har tilgang til kontoen for 3 andre installasjoner, som er mer sør orientert og øst/vest ytelsene er slett ikke så verst.
Glasset på panelene er lett ruglete, for å fungere også bra litt på skrå.
For å reklamere litt så har jeg en palle med Sunpower 327W paneler stående som jeg skal selge. Ta kontakt på PM om dette er av interesse. Hadde 50 stk , nå er vi nede i 21 stk igjen.
Oktober=95 kWt
Nesten tre ganger mer produksjon i år enn forrige år. Skyldes litt bedre vær, og en forbedring av akkumulator så ikke varmepumpen utkonkurrrer solvarmen.
Total solenergi for 2014 blir netto registrerte 2460 kWt.
Varmtvannsberedere (200L + 10 L) har frem til i dag forbrukt 2380 kWt.
Varmvann har da brukt 4840 kWt med et par uker igjen av året, så totalt nær 5000kWt/år
Før solvarme ble montert var vv-forbuket på over 6000kWt/år.
Diff på 1000kWt er mest varmetap fra vv-bereder som nå er lavere i og med ikke i bruk store deler av året.
Samlet strømforbruk havner nært presise 16.000 kWt, så og si 10.000 kWt mindre enn "toppåret" 2008.
Da kommer våre resultater også inn. Dette er en god måte å vise Ola Nordmann hvordan solen kan bidra i vårt langstrakte land.
Dkt850, hvordan stemmer dette med forhåndsprosjekterte data?
www.passivpluss.no
Oppføringen og tiden etterpå i vårt passivhus
Hei.
Jeg regnet på dette selv http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434925/#msg434925
og etter hvert kom jeg til at ca 3000 kWt skulle være forventet. Nå har jeg ikke fått det, og to grunner til det. Bruker ikke nok varmtvann på sommeren, og har en lei furulund i sør som foosinker oppstart på våren og avslutter morroa på høsten noe tidlig.
Med det i betraking så vil jeg si resultatet er som forventent (Prosjektert)
www.passivpluss.no
Oppføringen og tiden etterpå i vårt passivhus
Lange tråder på de solvarmegreiene. Finner ikke frem så lett på det her nye forumet, så linker til det jeg la ut på det svenske varmepumpeforumet om det med L/L=L/V løsningen: http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=41001.0;all
I år som forrige året, dvs 0 kWt i desember og 6 kWt i januar.
Februar 2015: 45 kWt
Mars 2015: 197 kWt
Akk 2015: 247 kWt
I motsetning til forrige år er det tilsatt glykol i kretsen ut til solpanel. Sirkulasjonen gikk ned med tilsatt glykol (ca 1,5 l/min), så pumpe satt til trinn 2. Det gir 8 l/min mot 6,3 l/min på rent vann og pumpe på trinn 1.
Om en måned eller to kaster jeg meg inn med mine ca 8 m2 sør-vest vendte platesolfangere integrert i Nordan vinduskarm.
www.passivpluss.no
Oppføringen og tiden etterpå i vårt passivhus
2015
April: 251 kWt
Akk: 498 kWt
Betydlig mindre solvarme sanket april i år enn forrige år. Hovedårsaken er å tolke ut av vedlagt bilde hentet fra Adresseavisen:
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Mai 2015: 329 kWt
Akk 2015: 827 kWt
Det er 50 kWt mindre enn forrige år, men mai i år den kaldeste på 38 år.
http://www.adressa.no/vaeret/article9606803.ece
Av mine 50 leveår, denne juni den verste jeg minnes med tanke på sommer.
Juni 2015: 287kWt
Akk 2015: 1114kWt
Type sofanger: Vakumrør
Fanger areal 2x25 rør 5m²(absob)
Innstallert: Høsten 2010
Tusler uten særlig vedlikehold. Bruker varmen til oppvarming og varmtvann. Bruker el-kolbe når klokka er stilt til vintertid.
Øverste figur: Strømforbruk
Nederste figur: TDC statistics per år
Juli: 280 kWt
Akkumulert 2015: 1394 kWt
Bare å konstatere at juli i år ikke når opp til juli forrige år som var noe utenfor det normale i andre retningen.
Ser at i juli 2013 fikk jeg inn 234 kWt, så 2015 slår 2013. Så helt "krise" er det ikke.
2015:
August: 414 kWt
Akkumulert 2015: 1808 kWt
Rullerende 12 mnd: 2146 kWt.
Har vært tidenes august, og dermed august den beste produksjonsmåned i år.
Juni og juli dårlig, så året under ett blir ikke det beste.
Idriftsatt vannbåren gulvvarme nå som går mot solvarme. Skal se om det gir mer i september enn kalkulert i og med lavere vanntemp i akktank.
September 2015 = 208 kWt
Akkumulert 2015 = 2016 kWt
Oktober 2015: 75 kWt
Årsproduskjon ble rekordlav, 2118 kWt.
Den våteste april i trøndelag på "100 år" og juni og juli ikke stort bedre.
Med mindre det er varige klimanendringer over natten, vil formodentligneste år kunne bli bedre.
En vinterstue med idriftsatt vannbåren varme ble ferdig månedskiftet aug/sept. Der ikke om det har gitt mer utbytte, men bør gjøre det. Får kanskje fasit på det ut over våren om været er mer som normalt.
På tre år har anlegget netto gitt ca 6500 kWt. I tillegg er det bidrag fra varmetap på rør/pumpe som ikke blir målt. Et nøkternt regnestykke foteller da at det har betalt tilbake ca 4500,-, som er mindre enn håpet på. Dog, det vil betale seg tilbake innen fornuftig tid.
Dvs i underkant av 1 promille av forventet produksjon i år!
Tatt inn 1906 kWt til nå, og i dette tempo er det bare et par uker til hele forrige års rekordlave produksjon er gjort.
Oppdatert nordsol.eu med graf (Og luket ut døde linker)
Blir produksjon ut året omtrent som tidligere år, bør det bli omlag 3200 kWt. Rekord.
Hmm, ser man kan produsere ganske mye mer energi med solcellepaneler enn med solfangere ja. Passerte akkurat 9500kWh her i år og forventer å passere 13.000kWh før året er omme...
Men du har kanskje noen flere m2 også
Hadde vært interessant å se tallene per m2, sitter og vurderer om det er verdt å installere noe sånt år vi skal bygge på om noen år.
Nå husker jeg ikke helt, men Wp/m2 er rundt 100W mener jeg. Da blir det 130 m2 på jkirkebo. Jeg spiser hatten min hvis dkt850 har noe i nærheten.
Han har vel ca 10m2 ut i fra tallene tidligere i tråden
Det stemmer nok, men man får jo ikke utnyttet varmen fra f.eks 100m2 med vakuumrør. 100m2 med solceller kan man derimot fint utnytte (eller eksportere) energien fra. Slik sett er potensialet for egen energiproduksjon større med solceller. Det beste er nok en kombinasjon, si 15m2 med vacuumrør og 85m2 med solceller om man har 100m2 tilgjengelig.
På hytta har jeg f.eks 2616Wp med solceller og skal etterhvert ha opp 60 vacuumrør. Tror det blir en grei kombinasjon. Solcellepanelene der har forøvrig en oppgitt effektivitet på over 20% (SunPower E20 327W black). Så 10-15% er litt pessimistisk, de dårligste som selges i dag ligger vel rundt 14% eller så.
Mitt anlegg hjemme er forøvrig på 15,2kWp.
Jeg har ca. 105m2, 15,2kWp installert effekt. Men om jeg hadde brukt samme paneler som jeg har på hytta hadde jeg klart meg med 80m2 for samme effekt. De er dessverre for dyre for grid-tie bruk da de koster litt over dobbelt så mye pr. W som de jeg har hjemme.
Har sett litt på nett, men er akkurat litt for komplekst til å jeg har kommet igang...
Eksakt 9,66m2.
Har forsket på et 100W panel jeg har, og det har gitt meg 75kWt/år for mine forhold. Så skulle jeg fått inn 3000 kWt som solceller så måtte jeg ha 40 kvadrat. Noe som nok hadde kommet seg over 20.000,- vakumrørinstallasjonen kom seg på for min del.
Men for min del, det kommer da inn energi.
Ut september i 2016 er det registrert 3163 kWt som er omtrent 1100 kWt mer enn samme tid i fjor (Elendig sommer i 2015), og 800 mer enn 2014.
Det er takket være gulvvarme i vinterstuen installert i fjor som gjør at det er blitt bedre produksjon, det er alltids ned mot 30 grader vann eller lavere å starte solvarme på i akkumulator.
Rekord på en hel måned tidligere tror jeg var i 2014 med 95kWt. Med sol kommer energi.
Akkumulert 2016 er det nå 3363kWt.
Det skal sies, oktober i år tidenes solrike oktober for Trondheim.
Ikke dårlig! Nedbetalingstid på ca 6 år?
I dag siste soldag ref Suncurves (www.nordsol.eu), og en laber November ga bare 9 kWt.
Nå er det mørketid for fanger frem til 28 januar.
Totalt ble det da 3372 kWt inn. Rekord det. Når det gjelder det totale strømforbrukets påvirkning har jeg rotet til det ved kjøp av EL-bil i mai forrige år. Da spratt EL-forbruk opp.
Ja althe, rundt regnet 6 år skulle det bli før brake even. Gjort unna 4 år nå, så kun to igjen, derfra netto fortjeneste.
Skriver 20 november, og jammen tikker solvarmen. 17 grader i akktank, 25 på taket, og 800W kommer inn. Klar blå himmel. Sikker så lav effekt og kort tid at det knapt rekker å telle opp 1kWt.
1 skarve kWt, men det er en start.
www.nordsol.eu
Januar 2017: 4kWt.
Solcelleanlegget mitt ga 148kWh i januar, er egentlig godt fornøyd med det.
Var på hytta noen dager nå nettopp, på mandag og tirsdag tikket det inn til sammen 17,5kWh der også. Den måneden fra nyttår til slutten av januar betyr mye for produksjonen...
Husk at trehøyden må beregnes ut fra høyden til solfangerene: Er de plassert på taket av et toetasjes hus, snakker vi om et tre ti meter høyere enn taket de er montert på. I et flatt landskap betyr det at treet rager 16-17 meter fra bakken, og det er en ganske solid rugg, spesielt i et boligområde.
Et tre i retning SØ eller SV - der sola går opp eller ned i horisonten - betyr ikke mye i absolutt tap: Da er strålene likevel så svekket av lang vei gjennom atmosfæren at det er lite å hente uansett. Dessuten: Du dreier neppe panelene kontinuerlig langs to akser i retning mot sola: Står de vertikalt, rett mot sør, får du (pr idag, i Trondheim - soloppgang praktisk talt rett SØ) uansett bare 70% effekt av solstrålingen i forhold til arealet (cos(45) = 0,7). For to uker siden gikk sola opp godt til høyre for treet, om to uker godt til venstre for det
Sola må klatre et godt stykke opp på himmelen før den reelt har noe å tilby - særlig om du ikke har vertikale paneler, men at de f.eks. er oppvinklet 60 grader (for maks effekt siste i mars eller midt i september) - på årsbasis vinner du på det i forhold til vertikale paneler, fordi det er mye mer energi å hente i de perioder orienteringen er optimalisert for.
Har du rett inntil tomtegrensa har en tettvokst skog med kjempefuruer på tjue meters høyde, rett i sør, da har ikke solfangerne særlig mye å hente i januar i Trondheim, selv med panelene plassert på taket. Ligger skogen hundre meter borte, betyr den fint lite. Har naboen mor sør et par trær som stikker et par meter over hustakene, betyr det fint lite. Det som betyr noe er om trærne skygger når det er noe å hente, og det er ikke stort ved soloppgang med 60-70 graders vinkel mellom solretningen og normalen på panelenflaten, og det meste av energien absorbert på den lang veien gjennom atmosfæren.
Har du en kjenning som driver med landmåling (det inkluderer f.eks. veiingeniører og mange ingeniører i kommunen) med adgang til en teodolitt, inviter ham på besøk og få ham til å måle vinkelen til tretoppene (med teodolitten plassert i høyde med solfangerne), både horisontalt og vertikalt. Ta med bergkausene i samme omgang! (Teodolitter er såpass dyre at få eller ingen har dem i sin private verkstedsbod).
Så kan du gå til f.eks. http://www.suncalc.org, klikke på kartet der du bor, velge en dato og se både retning til soloppgang/solnedgang. Du kan lese av solhøyden over horisonten ved å skyve "sola" i topplinja gjennom dagen. Trærne (eller husene, eller åsene) gir skygge bare hvis vertikalvinkelen til tretoppen (funnet med teodolitten) er større enn vertkal solvinkel i samme horisontalretning, på en gitt dag.
Hvis det er høydedrag, og ikke trær, som skygger, kan du få en terrengprofil og inntegnet solas gang på
http://suncurves.com/nb/ - men skal du ha for vikårlig dato, må du betale for det. (Har du kjente på Rjukan, så skriv "Rjukan" inn i adressefeltet, så får du noe å erte dem med!
Det er mange som "trekker konklusjoner" om både termiske solfangere og PV-paneler uten særlig grundig forståelse av geometrien, og uten å se helhetlig på det. F.eks. er det ikke uvanlig å høre hyttefolk som argumenterer for at å montere PV-panelet vertikalt på veggen gir mest strøm midt på vinteren - det er jo sant, men fortsatt er det nær null å hente! Et skrått montert panale ville gitt langt mer i påskeferien, men det ignoreres! (Jeg har diskutert dette med flere hytteeiere.)
Det at én mann har dokumentert at han har høye trær rett mot sola er viktig for ham, og riktig å ta hensyn til. Men andre må undersøke om det samme faktisk gjelder for deres situasjon. Min påstand er at vanligvis gjør det ikke det. En del steder, ikke minst på Vestlandet, kan fjell sperre utsikten mot sør, men trær, selv på nabotomta, er svært sjelden noe som reduserer utbyttet av solfangre med noen nevneverdig promille.
dkt850 virker som en type som vurderer og undersøker forhold grundig, så hvis vi er heldige har han kanskje et svar om jeg spør ham: Har du gjort noen beregning av hvor stor prosentandel av sollyset du går glipp av pga. disse trærne, og eventuelt åsene, der du både tar hensyn til redusert strålingsintensitet når sola står lavt (dvs. svekkelsen gjennom lengre vei i atmosfæren) og tapene pga. vinkelen mellom solretning og paneler? M.a.o. har du beregnet hvor mye mer energi du kunne fange opp om trærne ikke var der?
Hei. De er for vakuum. 60 rør, sørvendt, 30 grader helning. De står lavere enn en kolle med furuer på, og solen er ikke helt klar av furukronene før solen står noe og 20 grader over horisonten. Og det er en gang i april.
Jeg har regnet på så og si alt når det gjelder disse vakumrørene. Også på det du spør om.
Mener det er 700kWt. Faktisk mye pga at de skjermer for indirekte stråling også hele året.
Trærne står på en høyde 53 meter fra huset, hvor kollen er 5 meter over taket.
Du ser her eksempel på "knall sol" i slutten av oktober: http://byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg456198#msg456198
Og det rett mot syd? Du er i en så "uheldig" situasjon at jeg blir enda mer imponert over den helhjertede satsingen din på solanlegg, og hvor grundig du gjør det!
Hvis nå skogeieren skulle beslutte at denne teigen er moden for hogst, slik at du kun hadde kollen til å gi skygge - har du regnet på det også, dvs. hvor mye tap kollen alene, uten trær, gir? Eller er det så lite aktuelt at det ikke er bryet verd å regne på det?
I løpet av årene jeg har bodd her har 20 trær blåst ned. Senest 4 for 3 år siden, men de sto i hovedsak bak noen så ble ikke så mye mer sol.
Akk 267kWt.
Bra april 2017: 478 kWt
Akk 745 kWt.
Bra mai 2017: 606 kWt
Akk 1351 kWt.
At jeg har fått inn mer på det jevne nå enn før tror jeg kommer fra mer bruk av solvarme til oppvarming gjennom vannbåren gulvvarme som gir kaldere vann for solvarmen å jobbe på.
Hadde det i fjor også, men driftet det ikke like hardt. (Kjørte ikke gulvvarme på natt, som ga varmere akktank på morgen, som igjen ga senere oppstart av solvarme) Om dette er smart med tanke på mindre bruk av EL er jeg usikker på. For samtidig blir det kaldere vann i forvarming til VB.
Akk 1970 kWt, omlag 50 over forrige år på samme tid.
Temperaturen for juni har fulgt normaltemperaturen svært godt. Derimot, nedbøren har vært godt opp mot det doble, 107mm mot normalen på 65mm for juni. Ut i fra det godt fornøyd med inngangen på energi.
Totalt til nå i år 3048, som er 115 kWt mindre enn forrige år på samme tid.
Oktober 2016 var den mest solrike oktober i manns minne, så ender trolig opp med 150-200 kWt mindre enn 2016.
Har høstet omlag 15.000 kWt nå, og når neste år er gjort unna, så er jeg "brake even".
Er det mulig å se noen kurver som viser hva anlegget leverer hver dag denne måneden?
Hva gir anlegget på overskyede dager?
Jeg fant ikke referansen. Hva mener de med siste soldag? Er det at sola ikke går over en viss solhøyde? Jeg regner med at sola kommer over fjell og bygninger i Trondheimsområdet noen timer enda?
Forøvrig endte 2016 på 3372 kWt..
Viser seg å ha kommet inn 2 kWt til, så får si det ble 3119 da.
Skjønner. Det spiller vel ikke så mye rolle uansett nei, siden sola står så lavt uansett.
dkt850: Hvordan bruker du solvarmen? Direkte til VBV, eller på andre måter?
Dvs. kan du utnytte energi fra solfangerne selv om det ikke er nok sol til å få temperaturen opp til de nødvendige 27-30 grader for golvvarme? F.eks. ved å forvarme kaldtvannet til VV, før en elpatron tar det gjenstående? Hvis du gjør det kunne vel solfangerne få en tur-temperatur ned mot inntaks-temperaturen for kaldtvannet. I så fall er jeg egentlig litt forbauset over at du ikke får høyere utbytte utover høsten - men er det slik, så er det slik
Solvarmen veksler mot 2x200 liter fat/tanker med vann.
Har kobbercoil i begge fat som forvarmer vannet til VVB og til kaldvannet på dusj (37 grader).
Gulvvarmen sirkulerer mot de 2x200L, henter på topp i det ene fatet, retur i bunn på det andre som også er tur til vakumrørene.
Har en Fancoil i kjeller som sirkulerer også mot akktankene. Brukes høst/vinter/vår for å ha en lunk i kjeller og det gir også kaldere vann mot vakumrørene.
Etter jeg fikk gulvvarmen i drift økte jeg utbyttet med 4-500 kWt/år. Og til et nivå som stemmer med hva som teoretisk er mulig å ta ut som solenergi på 60 rør her jeg bor.
Blir 4 dager med solvarme i kuldegrader. Foreløpig bare 20 kWt i år.
Selv om omlag 40% av rørene tildekt med snø (Turte ikke hakke løst), ble det rekord for februar. Fikk inn 40 kWt. Var knall sol i -10 til -15 grader, og sikkert mye indrikte refleks fra hvit snø som gjorde sitt. Kuldeperiode over nå og 2 plussgrader en stakket stund. Skal opp på taket å se om jeg får av snøen nå når det er blitt mildere så at fanger er mer "fit"
Anlegget gjort unna 7 år, og så smått begynt å produsere igjen på åttende året. (Svært så fort årene har gått). I løpet av året her regner jeg anlegget som garantert inntjent. Nå kan jeg høste netto! Blir ikke steinrik, regner å spare omlag 2500 på året.
Har oppdatert hjemmesiden http://www.nordsol.eu/, og kan konstatere jeg er bedre på solvarme enn de der web-greiene og det å få til en side.
For 4 år siden ble det kontakt på forumet med en eier av campingplass. Endte med å bli konsulent for et større anlegg.
Det ble på 200 vakumrør, og har nå vært i drift i 4 år.
Driftig kar på campingplassen, så han gjorde så og si alt praktisk selv. Gjorde som meg, importerte "nordsol" rør selv fra Kina, sammen med pumpestasjon.
Hans konklusjon er i dag at det hele var en god investering, og han mener at flere campingplasser burde gjør det samme.
Noen korte fakta på anlegget finnes her: http://www.nordsol.eu/PDF/Solvarmecamp.pdf
Det sanker "enkelt" 85 kWh på en soldag.
August 2019: 318 kWh
VVB brukt 130 kWh
I juli ble det montert ny (brukt) akk-tank på 400L. Den har ikke økt produksjonen, men mener å merke at den har bedre forvarming i forhold til egenprodusert løsning. Så Pay-Back på lavere forbruk på VVB. Spennende å se hva september vil gi. Det samlede målte energiforbruket er 130+318=448 kWh for varmvann om en legger sammen det som er målt inn på akktank og EL-forbruk på vvb. Det med varmetap på akktank og vvb.
VVB brukt 130 kWh så langt i mnd. Snitt forbruk per dag av sol&strøm er da 12,5kWh, sånn omtrent der forbuket var bare på ren bereder før solvarme installert 2013.
i morgen og ut måneden er det meldt langt bedre vær. 4 knall soldager som vil ligge på 15kWh inn skal jeg tro.
September bør da kunne ende på et sted rundt 180kWh Time will show.
VVB brukt 180 kWh
Med det så blir oktober 2019 produksjon 100 kWt.
VVB brukt 242 kWt srøm. Det sammen med solvarme tilsier 342 kWt til varmvann. Samme regnestykke for september gir 353 kWt.
Jeg skal bygge nytt hus om et par år. Vil du anbefale solfangere, eller burde en gå for solceller og varmepumpe?
At jeg har termisk solvarme kommer av interesse og at jeg importerte selv, gjorde så og si alt selv av montasje. Da er det økonomi i det. Og så har jeg ikke varmepumpe or varmtvannsproduksjon. Hadde jeg hatt det, så ville det være så og si uråd å tjene inn solvarmen.
Selv om du monterer selv?
Ja, "utfordringen" er varmepumpens COP. Nedbetalingstiden for solvarmen er proporsjonal med varmepumpens COP på sommer. En ordentlig pumpe kan du sikkert regne en COP på 4 på for den energi solvarmen eventuelt erstatter. For min del var det teoretisk 6 år i tilbakebetalingstid uten VP. Får inn 3200 kWt omtrent, men en VP vil på COP 4 bruke 800kWh for samme energimengden.
Så solen kan for en med VP spare deg for 800 kWh, eller 800 kroner for året. Brukes 24000 på solvarme trengs 30 år for å betale ned. Alt er relativt, men for meg er det en urådelig lang tid.
+montert og med enova støtte.
Så dersom jeg regner med dine tall: 60vakumrør, 3200kwt, så havner jeg vel på en 11år nedbetalingstid 😅.
Ser jeg skrev 35000 +montering og enova. Mente 35000 inkl. elektriker/rørlegger og enovastøtte, ny vvb og akktank.
Takk!
Vurderte lenge solfangere sammen med solceller, men ser ut som det bare blir solceller.
Ikke at det har vært så mye produksjon av energi andre novembre helller, men null denne gang.
Teoretisk ikke noe å se etter hva gjelder varme fra solen fem til 28 januar.
http://nordsol.eu/Driftsdata.html
Skal bare rapportere at det er møkkavær, og så langt krypet på 1 kWh i år.
Blir ikke noe å regne med før vi når mars tenker jeg.
(60 vakumrør)
Etter og ha skumlest denne tråden, så virker det ut som solceller er et bedre valg med mindre en har basseng.
Men som med solcelle er det innfallsvinkel og skygge som er det som ikke gir optimale forhold, vakuumrør er her bedre enn solceller
I teori er det ingen forskjell mellom teori og praksis, men det er det gjerne i praksis.
Ja, absolutt.
Jeg bor helt med sjøen. Fordelen er at det aldri legger seg snø. Bakdelen er at det sjeldent er sol og skyfritt, spesielt på vinteren. Ofte overskyet og mildt.
Har en bod jeg skal prøve solfangere på når det nye huset er på plass, men tror ikke det blir så stor suksess.
Produksjon mars 2020: 230 kWh
Et solfangeranlegg/vakumrør, kan det kjøres direkte mot svømmebasseng, eller må vannet via akkumulatortank uansett?
Hei.
Å kjøre rett på basseng går utmerket. Eneste grunnen å ha en akkumulator mellom måtte være at det var overdimensjonert på det viset at det blir for varmt i bassenget, slik at en akktank kunne holde på varme og "booste" med ved oppstart eller holde temp ut over kvelden.
Det er fysisk plass til solfanger og varmepumpe som er begrensningen. Min elkjel (til gulvvarme) er kommet til sitt end of life, så jeg vurderer å bytte til luft/vann varmepumpe til å drive både svømmebasseng og vannbåren gulvvarme. Da er det kanskje greit å supplere med solfanger av typen vakumrør, så jeg slipper å overdimensjonere varmepumpa til å ta høyde for varmebehovet i april/mai og sept/okt. Men det er jo bare på idestadiet foreløpig, så vi får sjå.
Varmeveksler er ganske dyre, tipper du kommer et lite stykke på vei mot akkumulatortank...
Så stemmer det at kobber er mindre edelt enn både titan og rustfritt/syrefast stål. Og klor skaper en utfordring med tanke på korrosjon gjennom dannelse av metallkloring. Men da snakker vi om temperaturer i typisk røykgasser, og er over 500 grader.
For et husholdningsbasseng der en maks kommer opp i 40 grader noen få timer av året i kobbermanifolden er det et ikke-problem.
1234 kWh så langt i år. Glemte mai, var elendig den.
Mai og juni så langt 696 kWh.
Hvordan var august? Og hva er installert effekt?
August ble 320 kWh.
Anlegget er 60 vakumrør. Du finner informasjon om anlegget her: www.nordsol.eu
Nå den i dvale til teoretiske 28 januar, når solen kommer seg over kollen i sør.
Hva slags temperaturer får du inn fra anlegget når gradestokken har beveget seg ned til -10 til -20 slik som i det siste? Jeg er usikker på hva utetemperaturen har ligget på dagtid hos deg den siste uka, men det er interessant å vite hva slags temperatur man får ut av sola når det er så kaldt og samtidig sol.
Det har vært kaldere enn jeg kan huske, mellom -10 og -15.
Systemet starter på 24 grader. Siden det nå er 6-7 grader vann i akktank og den er på 400 liter så blir ikke fanger varmere enn like over 20. Når det blir 24 i fanger starter sirkulasjonen, og 5 L/min med 6 grader vann strømmer gjennom Det kjøler fanger så den stopper igjen på 20. Så øker den til 24 og det starter igjen.
Får ikke ordentlig fart før litt ut i mars når solen kommer så høyt at den går klar av furukronene.
Men var det fri sikt og klart vær så skulle den fint klart 3 kW med den hvite snøen som er rundt å gir mye indirekte stråling inn på fanger, også på baksiden av rørene.
Eg sett litt på leverandører av ferdige system, men sliter med å regne det heim.
Nå som sola har stått rett på "hytta" mi 3 veker i strekk kunne eg nok fått nokre kWh der.
Kva ville du anbefalt som fremgangsmåte for å få eit lite greit fungerende anlegg for ein som ikkje er redd for importere og skru sjølv?
Eg har ein slik solkurve, så og seie ingen trær:
Du trenger tre ting. Akktank, pumpestasjon og solfangerne. (Og rør selvfølgelig)
Anbefaler vakumrørfangere. Så en akktank. Du trenger den enkleste pumpestasjonen du finner.
Bestill pumpestasjon, rør og solfanger fra Kina.
Tank kjøper du i Norge. Kanskje finner du som jeg fant en brukt akktank.
Du finner mitt anlegg på
http://nordsol.eu/NORDSOL.html
Vet om flere som har kjøpt fra FADI (Følg linken) og virker som alle har vært fornøyde. (Finnes andre som sikkert er bitte litt bedre, men marginalt)
Resten er ganske så rett frem mekking.
Det var ein brukt tank til salgs nett, men var litt for sein.
Korleis har du ordna overproduksjon om sommeren?
Dumper varmtvann via ein termostatstyrt ventil?
Med to coiler fra solvarmen i tanken vil ein serikoble dei eller ha ein termostatstyrt veksleventil mellom eller begge deler?
Er dette ein grei tank?
https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=171824806
Det der er jo en flott tank og skulle fungere perfekt.
Kommer langt med å seriekoble sløyfer. Men det holder i prinsippet med den nederste. Men for å sofistikere så kunne du kjørt den mindre ført til 50 grader, og når toppen i tanken er nådd det så kobles nedre sløyfe til. Det for raskest å nå "drifttemp" på en mindre volum (Vår/høst)
Overproduksjon har jeg kjørt på en viftekonvektor i kjeller, men i hovedsak så stoler jeg på det som heter partiell fordampning. Altså, ved 90 i tanken stopper sirkulasjon, og lar det koke i veksler. Dvs det blir en dampboble der og væsken som fortrenges ekspanderer i trykksatt akkulator. Blir 160 gradet på taket, men det kjøles deg ned på natten igjen.
Vært sprengkaldt en periode i februar, snøfrie fangere med hvit snø rundt. Så fikk inn litt så sant solen skinte.
Først mot slutten av mars kommer solen seg klar av trekroner, og det kan høstes hele dagen lang.
Mars og april 2021: 402 kWh (Samme periode 2020, 518kWh)
Kan du si noe om produksjonen i 2021?
Hvor har du plassert energimåleren i systemet ditt? Måler du hvor mye som blir produsert inn på akkumualtortanken, eller hvor mye som blir hentet ut av akk. tanken?