Jeg tror 12V distribuert i huset gir mye tap i kabler. Dog betyr det strengt tatt bare at du har lagt varmekabel på litt uvanlig sted. Jeg ville satset på 48V, og noen små 48V-12V plassert der man har forbrukere som ikke klarer å nyttegjøre seg 48V direkte.
Å koble fra strømnettet permanent blir nok ikke aktuelt på en god stund ennå. Men om jeg først hadde vært frakoblet, f.eks ved bygging av nytt hus, er jeg sannelig ikke sikker på om jeg ville tatt kostnaden med å koble til strømnettet. Jeg hadde i hvertfall lagt ned mye tid i å undersøke alternativene. Har man f.eks. komfyr på gass (gjerne i kombinasjon med ved) og vannbåren varme og varmtvann fra solfanger/solpumpe og vedfyring, er det sannelig ikke mye igjen som krever store strømmengder. Dermed er heller ikke enorme batterier nødvendig. Det blir å starte aggregatet om sola ikke skinner når vaskemaskinen skal kjøre, eller hvis man skal bruke strømkrevende verktøy. Man må selvsagt ha et system for fjernstart av aggregat (knapp ved siden av vaskemaskinen), og varmen fra aggregatet må gå til varmesystemet. Når man da er bortreist lenge, er det faktisk mulig å sette aggregatet til å starte automatisk dersom det blir behov for varme.
Å ha egen strømproduksjon for å selge strømmen til strømnettet tror jeg ikke har noen fremtid. Variable strømpriser og høy nettleie regner jeg med at vil spise all fortjenesten i fremtiden.
Jeg tror 12V distribuert i huset gir mye tap i kabler.
Ikke om du planlegger godt. Jeg legger en akkumulator-bank midt i huset på loftet, med en stjerne av kabler rett ut til lyspunkt i 2.etg tak, eller til vegglamper / stikk på vegg (1 m over golv, 1,3 m under tak). Tilsvarende akkumulatorbank i kjeller: Rett ut til der kabelen går opp til stikk eller vegg-lampe i 1.etg, eller til der det er kortest vei i vegg opp til lyspunkt i tak. Stikk/lyspunkter plasseres bevisst for å gi akseptabelt kort lengde på ledere.
Med mange stjernearmer er strømstyrke pr grein lav; alt lys er LED. Stjerna legges med 2,5 kv ledere. Tap er beskjedne (jeg har regnet på det!). Det koster noen meter ledning (og et antall sikringer, ett par pr arm), men det er ubetydelig i den store sammenhengen.
Med 230V ignorerer du kabellengde: Det gjør ingenting om kabelen ligger to ganger rundt husets yttervegger før den kommer ut i stikket. Med 12VDC er du mer bevisst. Dessuten: Med 230V forholder du deg til forbrukere på 2000W - da ville tapene vært store med 12VDC. Ikke med typisk 0,5-2 A strøm i en 2,5 kv leder på 3-6 meters lengde!
En ørliten brøkdel konsument-lavvolt-utstyr er for 48V. 48V krever konvertere på så si samtlige uttak. Akkumulator-bank må bygges med med fire og fire seriekoblede enheter (eller alternativer som ikke er tretten-på-dusinet). 12V bruker standard masseproduserte komponenter - markedsstandard for konsument-lavvolt er 12VDC, for håndlykter, radioer, nettverksutstyr... Investering er minimal sammenlignet med 230VAC-tilpassede anlegg, og kan fordeles over tid (f.eks. øking av akkumulator-kapasiteten). Det eneste reelle alternativet går andre veien: 5VDC USB.
Dette er utenfor trådstarters problemstilling/ønsker, så om det er mer å si, bør vi vel starte en egen tråd for dette alternativet.
Det kanskje mest aktuelle å vente på er høyere strømpris(!) og at panelene yter bedre. 15-18% er litt lavt...
Hvis du tenker solpaneler til oppvarming kan du jo femdoble virkningsgraden ved å velge termiske solfangere framfor fotoelektriske.
Forøvrig er det visstnok en absolutt teoretisk grense i effektiviteten for de fotoelektriske cellene vi bruker i dag - om jeg husker riktig er det rundt 37%. Skal vi noe høyere enn det, må det være med annerledes teknologi. Og den teoretiske grensen når vil aldri opp til. Det er nok langt tryggere å vente på strømpriser på nivå fra 2010-vinteren
Likevel: Vær litt nøkterne i forhold til tekonologier som "vil komme". En eller annen gang. Kanksje om et par år, kanskje senere. Ingen vet hva kostnadene vil bli, tilgjengeligheten, påliteligheten.
Å investere store summer i dagens teknologi fordi en framtidig teknoloigi vil være bedre, er noe tvilsomt, for å si det sånn. Kanskje du om to år, om fem år eller om ti år kan bytte ut de gamle panelene dine og beholde resten av "infrastrukturen" (invertere etc.) som den var. Skjer utskiftingen om to år er sjansene store, men da kasserer du paneler som langt fra er nedskrevet (og når du ikke vil ha dem mer kan du ikke ta for gitt at andre er interessert i å overta dem). Tar det ti år, er sjansene store for at det har skjedd så mye på invertere, akkumulatorer og alt annet at du velger å ikke lappe på det gamle, og heller tar det hele fra bunnen.
Jeg flirer bestandig av fastfood-sjapper som reklamerer med "Her får du grillmat mens du venter" - de kan aldri tilby meg noe mens jeg venter på det jeg har bestilt. Likevel sier jeg gjerne: Hvorfor ikke bruke termiske solfangere mens du venter? Her i forstand: Venter på solceller med høyere virkningsgrad. Selv om du egentlig drømmer om solceller med 90-95% virkningsgrad kan det hende at du i ventetiden har større glede av andre høy-virkningsgrad-teknologier.
For all del: Termiske solfangere er bare egnet til å varme huset og til varmtvann, ikke til å drive støvsugeren! Men oppvarming er det store energisluket. Dekker du en betydelig del av varmebehovet med termisk solvarme, og behovet fra lys/små-elektronikk med en beskjeden investering i solpaneler/akkumulatorer i et isolert 12VDC-nett, kan du gjerne sette deg ned i ti år og vente på drømme-teknologien. Den dagen du faktisk får solpaneler med 40% virkningsgrad kan du vurdere om det er verd å pensjonere de termiske solfangerene med 80-90% virkningsgrad, eller om de faktisk konkurrerer godt, all things considered. Mitt stalltips er at du vil beholde dem. Kanksje du moderniserer de små solpanelene til "lys-nettet". Kanskje du da investerer i en inverter som gjør det mulig å selge strøm til e-verket (vi vil vel da ha mer erfaring med hva de er villige til å kjøpe, og til hvilken pris) - utstyr du slett ikke trengte i det isolerte "lys-nettet". Eller kanskje du utsetter utskiftingen ytterligere noen år.
Nå har vel TS indikert et så sterkt ønske om et stort solcelle-anlegg som kan produsere strøm for tilbakesalg, at dette ikke er noen realistisk policy; det er viktigere å satse på noe som kan erstattes av framtidig, mer effektiv teknologi. Vi andre kan være glade for at noen er villige til å gå i bresjen og bruke sine ressurser på løsninger som i dag langt fra er økonomisk forsvarlige, men som legger grunnen for noe som andre kan dra nytte av om ti eller tjue år.
Å koble fra strømnettet permanent blir nok ikke aktuelt på en god stund ennå. Men om jeg først hadde vært frakoblet, f.eks ved bygging av nytt hus, er jeg sannelig ikke sikker på om jeg ville tatt kostnaden med å koble til strømnettet. Jeg hadde i hvertfall lagt ned mye tid i å undersøke alternativene. Har man f.eks. komfyr på gass (gjerne i kombinasjon med ved) og vannbåren varme og varmtvann fra solfanger/solpumpe og vedfyring, er det sannelig ikke mye igjen som krever store strømmengder. Dermed er heller ikke enorme batterier nødvendig. Det blir å starte aggregatet om sola ikke skinner når vaskemaskinen skal kjøre, eller hvis man skal bruke strømkrevende verktøy. Man må selvsagt ha et system for fjernstart av aggregat (knapp ved siden av vaskemaskinen), og varmen fra aggregatet må gå til varmesystemet. Når man da er bortreist lenge, er det faktisk mulig å sette aggregatet til å starte automatisk dersom det blir behov for varme.
Å ha egen strømproduksjon for å selge strømmen til strømnettet tror jeg ikke har noen fremtid. Variable strømpriser og høy nettleie regner jeg med at vil spise all fortjenesten i fremtiden.
Til TS microinvertere bruker nettet som frekvensreferanse så jeg tror de trenger å se nettet.
Ikke om du planlegger godt. Jeg legger en akkumulator-bank midt i huset på loftet, med en stjerne av kabler rett ut til lyspunkt i 2.etg tak, eller til vegglamper / stikk på vegg (1 m over golv, 1,3 m under tak). Tilsvarende akkumulatorbank i kjeller: Rett ut til der kabelen går opp til stikk eller vegg-lampe i 1.etg, eller til der det er kortest vei i vegg opp til lyspunkt i tak. Stikk/lyspunkter plasseres bevisst for å gi akseptabelt kort lengde på ledere.
Med mange stjernearmer er strømstyrke pr grein lav; alt lys er LED. Stjerna legges med 2,5 kv ledere. Tap er beskjedne (jeg har regnet på det!). Det koster noen meter ledning (og et antall sikringer, ett par pr arm), men det er ubetydelig i den store sammenhengen.
Med 230V ignorerer du kabellengde: Det gjør ingenting om kabelen ligger to ganger rundt husets yttervegger før den kommer ut i stikket. Med 12VDC er du mer bevisst. Dessuten: Med 230V forholder du deg til forbrukere på 2000W - da ville tapene vært store med 12VDC. Ikke med typisk 0,5-2 A strøm i en 2,5 kv leder på 3-6 meters lengde!
En ørliten brøkdel konsument-lavvolt-utstyr er for 48V. 48V krever konvertere på så si samtlige uttak. Akkumulator-bank må bygges med med fire og fire seriekoblede enheter (eller alternativer som ikke er tretten-på-dusinet). 12V bruker standard masseproduserte komponenter - markedsstandard for konsument-lavvolt er 12VDC, for håndlykter, radioer, nettverksutstyr... Investering er minimal sammenlignet med 230VAC-tilpassede anlegg, og kan fordeles over tid (f.eks. øking av akkumulator-kapasiteten). Det eneste reelle alternativet går andre veien: 5VDC USB.
Dette er utenfor trådstarters problemstilling/ønsker, så om det er mer å si, bør vi vel starte en egen tråd for dette alternativet.
32% for silisium, enkeltbåndgap.
https://solarpowerrocks.com/affordable-solar/will-solar-panels-efficient/
Likevel: Vær litt nøkterne i forhold til tekonologier som "vil komme". En eller annen gang. Kanksje om et par år, kanskje senere. Ingen vet hva kostnadene vil bli, tilgjengeligheten, påliteligheten.
Å investere store summer i dagens teknologi fordi en framtidig teknoloigi vil være bedre, er noe tvilsomt, for å si det sånn. Kanskje du om to år, om fem år eller om ti år kan bytte ut de gamle panelene dine og beholde resten av "infrastrukturen" (invertere etc.) som den var. Skjer utskiftingen om to år er sjansene store, men da kasserer du paneler som langt fra er nedskrevet (og når du ikke vil ha dem mer kan du ikke ta for gitt at andre er interessert i å overta dem). Tar det ti år, er sjansene store for at det har skjedd så mye på invertere, akkumulatorer og alt annet at du velger å ikke lappe på det gamle, og heller tar det hele fra bunnen.
Jeg flirer bestandig av fastfood-sjapper som reklamerer med "Her får du grillmat mens du venter" - de kan aldri tilby meg noe mens jeg venter på det jeg har bestilt. Likevel sier jeg gjerne: Hvorfor ikke bruke termiske solfangere mens du venter? Her i forstand: Venter på solceller med høyere virkningsgrad. Selv om du egentlig drømmer om solceller med 90-95% virkningsgrad kan det hende at du i ventetiden har større glede av andre høy-virkningsgrad-teknologier.
For all del: Termiske solfangere er bare egnet til å varme huset og til varmtvann, ikke til å drive støvsugeren! Men oppvarming er det store energisluket. Dekker du en betydelig del av varmebehovet med termisk solvarme, og behovet fra lys/små-elektronikk med en beskjeden investering i solpaneler/akkumulatorer i et isolert 12VDC-nett, kan du gjerne sette deg ned i ti år og vente på drømme-teknologien. Den dagen du faktisk får solpaneler med 40% virkningsgrad kan du vurdere om det er verd å pensjonere de termiske solfangerene med 80-90% virkningsgrad, eller om de faktisk konkurrerer godt, all things considered. Mitt stalltips er at du vil beholde dem. Kanksje du moderniserer de små solpanelene til "lys-nettet". Kanskje du da investerer i en inverter som gjør det mulig å selge strøm til e-verket (vi vil vel da ha mer erfaring med hva de er villige til å kjøpe, og til hvilken pris) - utstyr du slett ikke trengte i det isolerte "lys-nettet". Eller kanskje du utsetter utskiftingen ytterligere noen år.
Nå har vel TS indikert et så sterkt ønske om et stort solcelle-anlegg som kan produsere strøm for tilbakesalg, at dette ikke er noen realistisk policy; det er viktigere å satse på noe som kan erstattes av framtidig, mer effektiv teknologi. Vi andre kan være glade for at noen er villige til å gå i bresjen og bruke sine ressurser på løsninger som i dag langt fra er økonomisk forsvarlige, men som legger grunnen for noe som andre kan dra nytte av om ti eller tjue år.