Solceller og solfangere kan hver for seg være lønnsomt det, men de absorberer og konverterer solinnstrålingen så forskjellig at det ene vil ødelegge utbyttet til den andre i en hybrid-løsning.

Dermed ender du opp med svært redusert strømproduksjon i allerede lite økonomiske solceller, og solfangerutbyttet vil ende opp tilsvarende dårlig som solfangere beregnet for sommerdrift til bassenger.

Du vil totalt sett få langt mer energi produsert til både elektrisitet og varme ved å dele opp arealet til hver sin spesialiserte produksjonsdel.

Det finnes hybrid-løsninger på markedet, men det er ikke dermed sagt at det er noen brukbar idé likevel...

hmm.. nei kanskje ikke.
Ifølge tall fra leverandøren får man ved vacuumfangerne de har 1000watt varme fra 2kvm.
Hybridløsningen deres er 1,6kvm per panel og gir 255watt ren strøm pluss 800watt vannvarme.
Er det bare tull det de reklamerer med da mener du?

Jeg skal ikke påstå at de reklamerer med tull, men det er jo tydeligvis villedende nok.

Tallene kan nok være oppnåelige de, under ideelle forhold.

Oppnåelig makseffekt er én faktor. Alle andre faktorer som virker inn på hvor mye total energimengden blir, noe helt annet.

Eksempel:
Solfangerne med høyest makseeffekt er uten dekkglass, og er helt sorte, da sort absorberer alt. Disse brukes typisk til bassenger for å øke badetemperaturen de dagene det er fint vær og varmt, badelysten på topp, men bassenget hadde ikke rukket å bli behagelig nok varmt til å brukes uten drahjelp. Da er slike solfangere en rimelig og effektiv løsning.

De samme solfangerne gir derimot ingenting så fort det er litt grått og/eller kaldere i været. Til det er varmetapet altfor stort, så "vinninga går opp i spinninga".

Derfor brukes det på solfangere til varme og varmtvann alltid en form for dekkglass for å isolere mot varmetap både vind og varmeldning gir. Dekkglasset skjermer for litt av innstrålingen, så makseffekten reduseres noe, typisk ca 6-8%, men tapet reduseres mye mer, så da begynner det å bli litt mer moro med solfanger.

Noen solfangere bruker dobbelt dekkglass iform av polycarbonat, eller dekkglass over vakumrør. Dette kan virke som en solid og god løsning, men da blir til gjengjeld innstrålingstapet såpass høyt at mye av potensialet aldri engang når selve solfangeren innenfor.
Spesielt ille blir tapet på all skrå innstråling, og innstrålingen er med unntak av et øyeblikk alltid skrå.
Refleksjonstap er altså også en viktig faktor å ta med.

Vi har dårlig nok innstråling i Norge fra før om vi ikke også skal installere solfangere med solskjerming...

Solfangere til varme og varmtvann er normalt heller aldri helt sorte, de har såkalt "selektivt belegg" som er blåglinsende i overflaten. Dette fordi sort avgir like effektivt varmestråling som det mottar. En sortlakkert overflate sender altså ut gevinsten gjennom glasset jo større temperaturdifferansen blir mot utenfor. Tapet øker i andre potens av temperaturdifferansen, så varmetapet er eksempelvis da 4 ganger så høyt om temperaturdifferansen dobles.

Et solcellepanel kan ha nytte av kjøling i områder med sterk innstråling og høye lufttemperaturer fordi effekten reduseres når de blir varme. Dette er et ikke-tema i Norge fordi vi har ingen av delene, og dermed er det heller ikke mange tilfellene det er særlig med varmeenergi å hente fra "kjølingen".

Makseffekt er etter min mening lite nyttig info, den er mest artig når man ser hvor varmt det kan bli i solfangeren, eller hvor mye effektmåleren på solvarme-/solcelleanlegget viser.

Det som derimot betyr noe er hvor mye samlet energi som kan dekkes iløpet av en dag, en uke, en måned, et år og hele installasjonens levetid. Det er dét som blir det nyttige i hverdagen når energiregnskapet og strømregningen kommer på bordet.

Det er også energimengden som avgjør om du kan fylle opp boblebadet med et ekstra smil, eller velge å bli stående en halvtime ekstra i dusjen fordi det mer enn nok gratis varmtvann tilgjengelig.

En dusj kan fint bruke 30.000Watt effekt, men på 5 minutter har du likevel kun brukt 2,5kwt