Hehe, jeg har på ingen måte planer om å bygge hus uten nett-tilkobling! Og som det står i starten på tråden så tenker vi å ha solfangere til oppvarming. Men det er jo mye takplass igjen selv etter å planlegge en romslig solfanger, og det er den plassen jeg kan tenke meg å bruke til solceller istedenfor takstein. Men om det koster veldig mye mer enn det smaker så får vel pengene bein å gå på til andre ting i byggeprosjektet.
Det er den absolutt ikke hos meg. Hos meg kan den endres mellom en dag og en annen, men bortsett fra det er den ytterst konstant. Om jeg velger å kjøpe 1, 10 eller 100 kWh en dag, betaler jeg akkurat samme pris per kWh. Jeg har innlagt strøm, som de aller, aller fleste normale husstander i tettbygd strøk i Norge. Kostnaden ved å ha strømtilknytning (som selvsagt ikke inngår i marginalkostnaden) har jeg tatt en gang for alle, som omtrent alle andre i tilsvarende bosituasjon også.
Du og jeg lever åpenbart i to helt forskjellige verdener når det gjelder kalkyler.
De aller, aller fleste familier i normale strøk i Norge har tilknytning til strømnettet, fordi de i praksis ikke har noe reelt valg. Det finnes ingen teknologi i dag som gir en familie i Norge tilgang til all den strømmen som kreves i en vanlig familiebolig på en billigere eller mer praktisk måte i tettbygde strøk av landet.
Så når du lager regnestykker der du bruker 4 - 5 kroner pr kWh som sammenligningsgrunnlag for lønnsomhetsberegninger for solenenergi for vanlige husstander, så er det tett opp til svindel.
Det er flott at du er med på å gjøre produksjon av strøm med solceller tilgjengelig! Ombord i båter, på noen hytter og på endel andre steder er dette riktig og viktig teknologi! På steder der overføring av energi fra nettet er uaktuelt, er det glimrendede at det er mulig å produsere strøm lokalt! Selvforsyning i katastrofesituasjoner er også en bra ting, og det kan sikkert være en interessant hobby å lage sin egen strøm. Det kan godt tenkes at det kan komme en situasjon der jeg blir kjøper av slike produkter som du har som jobb å spre i markedet. Men vær forsiktig med å gå ut med regnestykker og påstander om at egenproduksjon av strøm med solceller lønner seg for vanlige husstander. I verste fall får du et juridisk problem.
Jeg skjønner og respekterer at det er jobben din å selge utstyr for å fange solenergi, men ikke press strikken for langt.
Uttrykte meg feil der om marginalkosten, tenkte på snittkosten som synker jo mer du bruker, siden både investeringskostnader og faste kostnader er likt uansett forbruk. Marginalkosten er fast for noen, andre på mer variabel snittpris, og større forbrukere har timepriser som kan variere voldsomt. Samlet total snittpris/kwt vil derimot synke med økt forbruk og motsatt øke ved lavt forbruk.
Det er det siste som er temaet; I en ny bolig der alt løsninger og kostnader kan vurderes og velges, så blir utgangspunktet totalt anderledes enn det er i eksisterende boliger hvor valgene og kostnadene i stor grad allerede er tatt.
Jeg hverken tilbyr eller leverer (hvertfall foreløpig) solcelleanlegg eller annen strømproduksjon, mitt hovedfokus til nå har vært hovedforbruket i eneboliger; varme og varmtvann.
Det er resultatene herfra fra kunders strømmåler som gjør hele diskusjonen om hvordan det lille restbehovet av elektrisk kraft skal dekkes interessant. Solceller er for de fleste i Norge absolutt helt uøkonomisk, men heller ingen regel uten unntak!
Unntakene der solceller kan være både realistisk og økonomisk er i de nye boligene som følger de 3 helt ufravikelige "reglene"
Det er ikke svindel å si at de kundene som har et unormalt lavt forbruk, samtidig vil få en unormal høy kwt-pris. Investeringen er allerede tatt, så pengene er brukt, men det er ikke svindel å si at disse pengene må regnes inn på akkurat samme måte som en alternativ løsning krever. Brukes 20.000kwt/år så er prisen kanskje 1,-kr, brukes 2000kwt/år så blir det dyrt, relativt sett, og jo det blir fort 5,-kr.
Du kan gjerne fortelle oss hva slags kalkyle du får, og når penger brukt ikke er penger brukt likevel?
De som har fulgt "reglene" har rett og slett ikke lenger behov for ALL den strømmen de kan få. Selv ikke en normal bolig har behov for all solenergien som treffer huset/eiendommen, innstrålingen er mange ganger større og vi må tvert om skjerme for solas krefter.
Regelverket er vel derimot slik at en bolig uten nettilknytning ikke regnes som bolig, og at de færreste nok har et reellt valg. Det samme gjelder fjernvarmetilknytning der dette er etablert, det er som regel tilknytningsplikt. På fjernvarme har derimot kunder fått dispensasjon fordi fjernvarmeselskapet selv ser de aldri vil tjene tilbake nok penger ift tilknytningskostnadene. Jeg mener av samme grunn som kabel til Hardanger at fjernvarme i mange tilfeller er gårsdagens løsning.
God infrastruktur enten det gjelder vei eller energi er viktig, men blir det for kostbart så velger vi andre alternativer. Får vi flyvende biler om hundre år så har vi plutselig ikke behov for å gjøre om Norge til en Sveitserost heller.
Jeg drar inn bil fordi el-bilenes inntog vil også gi et annet utgangspunkt ift husets energidekning. Begge trenger eventuelt batterier og noe som lader disse. Jeg tror det vil komme kombiløsninger her hvor husets batterier også brukes av husstandens biler, ladet fra husets tak, vegg eller der det er hensiktsmessig.
Jobben min er IKKE å få flest mulig til å utnytte solenergi til varme eller elektrisitet, min "misjon" er å finne de mest fornuftige løsningene hos hver enkelt. Solenergi, og først og fremst solvarme har derimot blitt såpass enkelt, driftsikkert og kostnadseffektivt at det ER det mest fornuftige i stadig flere tilfeller, enten det er nye boliger eller stadig oftere også i eksisterende boliger. Solceller er mest for spesiellt interesserte, men det er ikke lenger noen regel uten unntak her heller.
Hei, først og fremst takk for en flott side med mange flotte ideer og innspill. Har lært mye her inne.
Når det gjelder solceller og deres realitet kan jeg jo fortelle min historie. Vi har nettopp gjennomført en fullstendig renovering av et hus fra 1960, hvor huset nærmest ble rivd innvendig og bygget opp på nytt. Jeg gikk til innkjøp av et 2kw solcelle anlegg i starten av 2012.
For å gjøre anlegget så økonomisk som mulig droppet jeg dyre batteripakker og konfigurerte systemet direkte via inverter. Minus siden med dette er jo selvfølgelig at du da ikke har egenprodusert strøm til bruk når solen er borte. Systemet består av 8 stk 250W paneler og en SMA 2000HF inverter, ca 45 grader mot vest (ikke ideelt, men nå er det sånn engang at di fleste hus har gavlene mot sør og nord).
Oppkolingen er som følger: DC siden --------- solceller -6mm2 kabel- til dc bryter -6mm2 kabel- til SMA 2000HF inverter
AC siden --------- SMA 2000HF inverter -2,5mm2 kabel- til Ac bryter -2,5mm2 kabel- til Egen 16 amp sikkring i skap
Så det til det litt spennende, jeg hadde satt opp et excel ark med 2 forskjellige scenarioer. Scenario 1: hvor jeg tok fiktivt 5 soltimer pr. dag og så hva jeg kunne forvente. Scenario 2: hvor jeg tok reele tall samlet fra hytter med AH pr. uke i Sør-Norge. Resultatet fra kalkylen på scenario 2 ble noe optimistisk iforhold til kalkylen på scenario . Kalkyle scenario 1: 1715 kwh Kalkyle scenario 2: 2759 kwh
For å ta et lite forbehold, mitt 2kw system produserer på sitt beste i realiteten gjennomsnittlig 1,4 - 1,5kw. Foreløpig produksjon fra Mars til nå (06.06.2013) er 572kwh.
Kalkylene tar da selvfølgelig ikke forbehold for overskyet vær osv (tanken var at 5 timer pr.dag skulle kompensere for dette). Hele loggen kan leses på http://pvoutput.org/list.jsp?userid=19107
Jeg er da ikke ingeniør, så kalkyler og teori kan selvføgelig diskuteres. Tenkte jeg bare skulle gi noen faktiske tall hvis det var noen andre som tenkte på det samme (til info leste jeg at vi i Norge har "kun" 20% mindre sol enn sentral europa).
@kimnor : Takk for at du deler informasjonen med alle her på BB. Kan jeg driste meg til å spørre om hva det kostet ? (Du skal ikke trenge å forsvare økonomien i dette , det er ved slike pionerer vi får de reelle data på bordet). Jeg tror nok det blir termisk sol paneler på meg etterhvert, men vil være spennende å følge ditt anlegg.
HSt: anlegget kostet totalt 26 000,- kroner, på ingen måte noe ruineringsprosjekt. Inverteren fra England kostet ca. like mye som 8 x 250W paneler fra Kina (litt risky syntes jeg selv, men måtte jo prøves).
Jeg tror også termisk nok vil være en bedre løsning (bruker jo varmtvann hele året, og har du vannbårent anlegg er det jo et kjempe tilskudd).
Til den prisen er det jo nesten fristende å sette opp noe sånt bare for å avlaste hovedsikringen litt. Blir jo fort mere for å oppgradere inntaket. Men inkluderer beløpet elektriker for å koble det opp til sikringsskapet?
Tåler den inverteren flere paneler? I så fall vil jo prisen per kW gå ned litt. Og hvor store er de panelene?
Jeg venter egentlig på de polymer-solcellene som ble lovet å komme for noen år siden. Litt mindre effektive enn silisiumbaserte, men mye billigere.
Det er interessant å se hvor nært man kan komme lønnsom drift. Du sier du har produsert 572 kWh siden anlegget ble startet. Av loggen ser det ut som om anlegget ble startet i slutten av februar.
Hva er vanlig sluttbrukerpris pr kWh, med nettleie og avgifter? Noe mellom 50 og 90 øre, avhengig av sesong? Så du har produsert for mellom 300 og 500 kr? På et drøyt kvartal? Det antyder noe i retning av mellom 1000 og 2000 kr pr et år?
En primitiv og litt misvisende, men mye brukt, metode for lønnsomhetsberegninger er pay-back-metoden. Man ser på hvor lang tid det tar før en investering er tilbakebetalt, og ignorerer renter, inflasjon og slikt. Med 26 000 i investering skulle det gi en pay-back-tid på noe i området kanskje 13 til 26 år. Forutsatt naturligvis 0 i vedlikehold, 0 i andre driftsutgifter, ingen nedgang i produksjonen på grunn av elde osv.
I virkeligheten må man ta hensyn til vedlikehold/driftsutgifter, begrenset levetid, kapitalutgifter og så videre.
Hvis tallene over er noenlunde edruelige, gir jo det grunn til optimisme på lang sikt. Det betyr at hvis prisene kunne halveres kanskje to til tre ganger, eller at effektiviteten dobles tilsvarende, ville hjemmeproduksjon kunne lønne seg i konkurranse med kjøpt strøm (mye på grunn av at på den kjøpte strømmen beregnes det nettleie og store avgifter).
Jeg har sansen for at du har valgt å droppe batterier, og heller bruke strømmen som kommer der og da. I Norge har vi et virkelig enormt system for å lagre energi (vannkraftmagasinene), og siden du ligger på nett er det begrenset nytteverdi i å lage enda et system for å lagre energi.
Hvordan forbruker du strømmen? Har du en egen kurs som forsynes fra solcellene dine? Med en slik løsning er det kanskje vanskelig å få brukt all strømmen på en god måte? Eller greier inverteren din å fase seg inn med strømmen du får på nettet slik at du kan koble de to systemene sammen, så du derved kan bruke strømmen fra anlegget ditt på hva som helst i huset og supplere med kjøpt strøm?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Til den prisen er det jo nesten fristende å sette opp noe sånt bare for å avlaste hovedsikringen litt. Blir jo fort mere for å oppgradere inntaket. Men inkluderer beløpet elektriker for å koble det opp til sikringsskapet?
Problemet er at solcellene ikke avlaster deg når du trenger det mest - for eksempel de tidligere omtalte dagene i julen. Inntakssikringer må dimensjoneres etter peak-last og det har du trolig ikke en varm dag i juli, men for eksempel klokken 1600 på julaften når alle lysene er på, stekovnen går for fullt, kanskje vaskemaskinen også, VVB er tappet fordi alle har dusjet og er det 20 kuldegrader så har man muligens på litt ekstra varme også!
Til den prisen er det jo nesten fristende å sette opp noe sånt bare for å avlaste hovedsikringen litt. Blir jo fort mere for å oppgradere inntaket. Men inkluderer beløpet elektriker for å koble det opp til sikringsskapet?
Tåler den inverteren flere paneler? I så fall vil jo prisen per kW gå ned litt. Og hvor store er de panelene?
Jeg venter egentlig på de polymer-solcellene som ble lovet å komme for noen år siden. Litt mindre effektive enn silisiumbaserte, men mye billigere.
Beløpet inkluderer ikke elektriker for oppkobling, men det var ingen stor kostnad og tok ikke lang tid. De fleste kablene var dratt og inverteren står ved siden av sikkringskapet.
Etter hva jeg har forstått kan man legge på ca. 10% på panelene iforhold til inverteren uten problemer. Panelene har en fysisk størrelse på 1640 x 992 x 45 mm
Hvordan forbruker du strømmen? Har du en egen kurs som forsynes fra solcellene dine? Med en slik løsning er det kanskje vanskelig å få brukt all strømmen på en god måte? Eller greier inverteren din å fase seg inn med strømmen du får på nettet slik at du kan koble de to systemene sammen, så du derved kan bruke strømmen fra anlegget ditt på hva som helst i huset og supplere med kjøpt strøm?
En Grid-tie inverter må kunne synkronisere med strømnettet, så den funksjonen eksisterer i tilgjengelige produkter. Mener ellers å ha lest at Victron har produkter som kan prioritere strøm fra en kilde (solcelleanlegg) og "etterfylle" fra en annen (nettet) for å matche load. For alt jeg vet er dette en standard feature.
I de tilfellene der man har overproduksjon (men ingen avtale med lokal kraftleverandør om tilbakesalg) kan man dumpe energien i en (ekstra) varmtvannstank. 200 liter vann med deltaT på 60 grader blir vel 14 kWh, om jeg ikke regner feil. Helt greit buffer, og enklere og billigere enn batterier. Og så kan man selvsagt *kombinere* en buffertank med en (mindre) batteribank.
Man kan ha større buffer, men om snittproduksjonen ligger over forbruket har du kanskje overdimensjonert anlegget...
Per produsert kWh er vel vakumrør fortsatt billigere (tror jeg?) og mer (areal)effektivt enn solceller. Men det er spennende å se fremskrivninger om prisnivåene på solceller:
Uttrykte meg feil der om marginalkosten, tenkte på snittkosten som synker jo mer du bruker, siden både investeringskostnader og faste kostnader er likt uansett forbruk. Marginalkosten er fast for noen, andre på mer variabel snittpris, og større forbrukere har timepriser som kan variere voldsomt. Samlet total snittpris/kwt vil derimot synke med økt forbruk og motsatt øke ved lavt forbruk.
Det er det siste som er temaet; I en ny bolig der alt løsninger og kostnader kan vurderes og velges, så blir utgangspunktet totalt anderledes enn det er i eksisterende boliger hvor valgene og kostnadene i stor grad allerede er tatt.
Jeg hverken tilbyr eller leverer (hvertfall foreløpig) solcelleanlegg eller annen strømproduksjon, mitt hovedfokus til nå har vært hovedforbruket i eneboliger; varme og varmtvann.
Det er resultatene herfra fra kunders strømmåler som gjør hele diskusjonen om hvordan det lille restbehovet av elektrisk kraft skal dekkes interessant. Solceller er for de fleste i Norge absolutt helt uøkonomisk, men heller ingen regel uten unntak!
Unntakene der solceller kan være både realistisk og økonomisk er i de nye boligene som følger de 3 helt ufravikelige "reglene"
Det er ikke svindel å si at de kundene som har et unormalt lavt forbruk, samtidig vil få en unormal høy kwt-pris. Investeringen er allerede tatt, så pengene er brukt, men det er ikke svindel å si at disse pengene må regnes inn på akkurat samme måte som en alternativ løsning krever. Brukes 20.000kwt/år så er prisen kanskje 1,-kr, brukes 2000kwt/år så blir det dyrt, relativt sett, og jo det blir fort 5,-kr.
Du kan gjerne fortelle oss hva slags kalkyle du får, og når penger brukt ikke er penger brukt likevel?
De som har fulgt "reglene" har rett og slett ikke lenger behov for ALL den strømmen de kan få.
Selv ikke en normal bolig har behov for all solenergien som treffer huset/eiendommen, innstrålingen er mange ganger større og vi må tvert om skjerme for solas krefter.
Regelverket er vel derimot slik at en bolig uten nettilknytning ikke regnes som bolig, og at de færreste nok har et reellt valg. Det samme gjelder fjernvarmetilknytning der dette er etablert, det er som regel tilknytningsplikt. På fjernvarme har derimot kunder fått dispensasjon fordi fjernvarmeselskapet selv ser de aldri vil tjene tilbake nok penger ift tilknytningskostnadene. Jeg mener av samme grunn som kabel til Hardanger at fjernvarme i mange tilfeller er gårsdagens løsning.
God infrastruktur enten det gjelder vei eller energi er viktig, men blir det for kostbart så velger vi andre alternativer. Får vi flyvende biler om hundre år så har vi plutselig ikke behov for å gjøre om Norge til en Sveitserost heller.
Jeg drar inn bil fordi el-bilenes inntog vil også gi et annet utgangspunkt ift husets energidekning. Begge trenger eventuelt batterier og noe som lader disse. Jeg tror det vil komme kombiløsninger her hvor husets batterier også brukes av husstandens biler, ladet fra husets tak, vegg eller der det er hensiktsmessig.
Jobben min er IKKE å få flest mulig til å utnytte solenergi til varme eller elektrisitet, min "misjon" er å finne de mest fornuftige løsningene hos hver enkelt. Solenergi, og først og fremst solvarme har derimot blitt såpass enkelt, driftsikkert og kostnadseffektivt at det ER det mest fornuftige i stadig flere tilfeller, enten det er nye boliger eller stadig oftere også i eksisterende boliger. Solceller er mest for spesiellt interesserte, men det er ikke lenger noen regel uten unntak her heller.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Når det gjelder solceller og deres realitet kan jeg jo fortelle min historie. Vi har nettopp gjennomført en fullstendig renovering av et hus fra 1960, hvor huset nærmest ble rivd innvendig og bygget opp på nytt. Jeg gikk til innkjøp av et 2kw solcelle anlegg i starten av 2012.
For å gjøre anlegget så økonomisk som mulig droppet jeg dyre batteripakker og konfigurerte systemet direkte via inverter. Minus siden med dette er jo selvfølgelig at du da ikke har egenprodusert strøm til bruk når solen er borte. Systemet består av 8 stk 250W paneler og en SMA 2000HF inverter, ca 45 grader mot vest (ikke ideelt, men nå er det sånn engang at di fleste hus har gavlene mot sør og nord).
Oppkolingen er som følger:
DC siden
---------
solceller -6mm2 kabel- til
dc bryter -6mm2 kabel- til
SMA 2000HF inverter
AC siden
---------
SMA 2000HF inverter -2,5mm2 kabel- til
Ac bryter -2,5mm2 kabel- til
Egen 16 amp sikkring i skap
Så det til det litt spennende, jeg hadde satt opp et excel ark med 2 forskjellige scenarioer. Scenario 1: hvor jeg tok fiktivt 5 soltimer pr. dag og så hva jeg kunne forvente. Scenario 2: hvor jeg tok reele tall samlet fra hytter med AH pr. uke i Sør-Norge. Resultatet fra kalkylen på scenario 2 ble noe optimistisk iforhold til kalkylen på scenario .
Kalkyle scenario 1: 1715 kwh
Kalkyle scenario 2: 2759 kwh
For å ta et lite forbehold, mitt 2kw system produserer på sitt beste i realiteten gjennomsnittlig 1,4 - 1,5kw. Foreløpig produksjon fra Mars til nå (06.06.2013) er 572kwh.
Kalkylene tar da selvfølgelig ikke forbehold for overskyet vær osv (tanken var at 5 timer pr.dag skulle kompensere for dette). Hele loggen kan leses på http://pvoutput.org/list.jsp?userid=19107
Jeg er da ikke ingeniør, så kalkyler og teori kan selvføgelig diskuteres. Tenkte jeg bare skulle gi noen faktiske tall hvis det var noen andre som tenkte på det samme (til info leste jeg at vi i Norge har "kun" 20% mindre sol enn sentral europa).
Jeg tror også termisk nok vil være en bedre løsning (bruker jo varmtvann hele året, og har du vannbårent anlegg er det jo et kjempe tilskudd).
Tåler den inverteren flere paneler? I så fall vil jo prisen per kW gå ned litt. Og hvor store er de panelene?
Jeg venter egentlig på de polymer-solcellene som ble lovet å komme for noen år siden. Litt mindre effektive enn silisiumbaserte, men mye billigere.
Det er interessant å se hvor nært man kan komme lønnsom drift. Du sier du har produsert 572 kWh siden anlegget ble startet. Av loggen ser det ut som om anlegget ble startet i slutten av februar.
Hva er vanlig sluttbrukerpris pr kWh, med nettleie og avgifter? Noe mellom 50 og 90 øre, avhengig av sesong? Så du har produsert for mellom 300 og 500 kr? På et drøyt kvartal? Det antyder noe i retning av mellom 1000 og 2000 kr pr et år?
En primitiv og litt misvisende, men mye brukt, metode for lønnsomhetsberegninger er pay-back-metoden. Man ser på hvor lang tid det tar før en investering er tilbakebetalt, og ignorerer renter, inflasjon og slikt. Med 26 000 i investering skulle det gi en pay-back-tid på noe i området kanskje 13 til 26 år. Forutsatt naturligvis 0 i vedlikehold, 0 i andre driftsutgifter, ingen nedgang i produksjonen på grunn av elde osv.
I virkeligheten må man ta hensyn til vedlikehold/driftsutgifter, begrenset levetid, kapitalutgifter og så videre.
Hvis tallene over er noenlunde edruelige, gir jo det grunn til optimisme på lang sikt. Det betyr at hvis prisene kunne halveres kanskje to til tre ganger, eller at effektiviteten dobles tilsvarende, ville hjemmeproduksjon kunne lønne seg i konkurranse med kjøpt strøm (mye på grunn av at på den kjøpte strømmen beregnes det nettleie og store avgifter).
Jeg har sansen for at du har valgt å droppe batterier, og heller bruke strømmen som kommer der og da. I Norge har vi et virkelig enormt system for å lagre energi (vannkraftmagasinene), og siden du ligger på nett er det begrenset nytteverdi i å lage enda et system for å lagre energi.
Hvordan forbruker du strømmen? Har du en egen kurs som forsynes fra solcellene dine? Med en slik løsning er det kanskje vanskelig å få brukt all strømmen på en god måte? Eller greier inverteren din å fase seg inn med strømmen du får på nettet slik at du kan koble de to systemene sammen, så du derved kan bruke strømmen fra anlegget ditt på hva som helst i huset og supplere med kjøpt strøm?
Problemet er at solcellene ikke avlaster deg når du trenger det mest - for eksempel de tidligere omtalte dagene i julen. Inntakssikringer må dimensjoneres etter peak-last og det har du trolig ikke en varm dag i juli, men for eksempel klokken 1600 på julaften når alle lysene er på, stekovnen går for fullt, kanskje vaskemaskinen også, VVB er tappet fordi alle har dusjet og er det 20 kuldegrader så har man muligens på litt ekstra varme også!
Mvh
OMF
Beløpet inkluderer ikke elektriker for oppkobling, men det var ingen stor kostnad og tok ikke lang tid. De fleste kablene var dratt og inverteren står ved siden av sikkringskapet.
Etter hva jeg har forstått kan man legge på ca. 10% på panelene iforhold til inverteren uten problemer. Panelene har en fysisk størrelse på 1640 x 992 x 45 mm
En Grid-tie inverter må kunne synkronisere med strømnettet, så den funksjonen eksisterer i tilgjengelige produkter. Mener ellers å ha lest at Victron har produkter som kan prioritere strøm fra en kilde (solcelleanlegg) og "etterfylle" fra en annen (nettet) for å matche load. For alt jeg vet er dette en standard feature.
I de tilfellene der man har overproduksjon (men ingen avtale med lokal kraftleverandør om tilbakesalg) kan man dumpe energien i en (ekstra) varmtvannstank. 200 liter vann med deltaT på 60 grader blir vel 14 kWh, om jeg ikke regner feil. Helt greit buffer, og enklere og billigere enn batterier. Og så kan man selvsagt *kombinere* en buffertank med en (mindre) batteribank.
Man kan ha større buffer, men om snittproduksjonen ligger over forbruket har du kanskje overdimensjonert anlegget...
Per produsert kWh er vel vakumrør fortsatt billigere (tror jeg?) og mer (areal)effektivt enn solceller. Men det er spennende å se fremskrivninger om prisnivåene på solceller:
http://wap.pvinsights.com/
http://cleantechnica.com/2013/02/19/2015-solar-module-price-forecast-down-to-42-cents-per-watt/
http://cleantechnica.com/2013/04/02/citigroup-solar-modules-could-fall-to-25-centswatt-by-2020/
Og utviklingen på batterisiden er ikke mindre spennende. Fra dagens nyheter:
http://www.ornl.gov/info/press_releases/get_press_release.cfm?ReleaseNumber=mr20130605-00