Det var intressant, takk for den! Dette var slik SondreG skreiv litt lengre oppe.
Stikkord så langt som eg forsto:
Rør fra solfanger må ha fall mot ekspansjonstank
3-4 x standard størrelse på ekspansjontanken (minst heile væskevolumet)
Liggende væskerør i solfanger.
Inhibitor i glykolen
Nivåmåler på ekspansjonstanken
Heatpipe solfangere monteres normalt med rørene nedover slik at de får bedre virking med soldreiing, så sjølve vannrøret er horisontant, så det skulle fungere fint.
Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt på hjemmebane her, men jeg prøver meg for å lære litt:
Vannet vil vel bare koke der hvor røret er varmt (der røret er over 100 og noen grader, altså ved solfangeren og litt ut til siden). I resten av systemet vil det fortsatt være væske. Hvis vannet koker i 10 meter rør med en innvendig diameter på 15mm vil dette være et volum på under 2 liter fortrengt væske. Dersom du har et ekspansjonskar på 10 liter vil vel dette være en beskjeden trykkøkning?
3-4 x standard størrelse på ekspansjontanken (minst heile væskevolumet)
Og da snakker vi væskevolumet av solfangerne.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Vannet vil vel bare koke der hvor røret er varmt (der røret er over 100 og noen grader, altså ved solfangeren og litt ut til siden). I resten av systemet vil det fortsatt være væske. Hvis vannet koker i 10 meter rør med en innvendig diameter på 15mm vil dette være et volum på under 2 liter fortrengt væske. Dersom du har et ekspansjonskar på 10 liter vil vel dette være en beskjeden trykkøkning?
Det er det som er prinsippet for partiell fordamping ja. Det store problemet så langt som eg ser er frostvæska som kan endre seg under koking og redusere effekten, særlig under langvarig koking.
Med partiell fordamping er det 0,1% av væska som koker, med ei tradisjonell løysing opptil 50%, så dette reduserer problemet med frostvæska.
Men eit meir komplisert anlegg som er meir avhengig av ettersyn for korrekte væskemenger og trykk er det.
Prinsippet partiell fordamning baserer seg på drain back. Se vedlegget for mye god informasjon.
Takk for god link. Vi som er interessert i solvarme og i å bygge litt selv burde egentlig lage oss en side hvor samler all slik informasjon. Da kunne vi og oss like spart en del timer infosøking.
Hmm, det er mange som legger inn svar på tråden "min", men jeg skjønner at ingen har hatt faktisk erfaring med overoppheting. Likevel takker jeg for at dere har blitt med å dvele litt rundt problemet. Det er mange gode poeng her.
Én ting vil jeg gjerne si: Britax og Bettum burde opprette en egen tråd der de kan holde på, i steden for å fortsette å hisse hverandre opp igjennom andres tråder ;D
Rapporten om paritell fordaming gir jo faktisk erfaring nok for meg iallefall.
Både britax & bettum har mykje fornuftig å komma med, men i denne tråden kan godt fouksere på overoppheting ja.. Men bettum kan gjerne komma med litt info om sine anlegg korleis det er ordna der.
Først og fremst så er det jo artig at vi nå diskuterer eventuelle problemer med overoppheting, når de fleste her i landet fortsatt ikke tror på at solen i det hele tatt kan bidra med noe særlig :)
Så til løsningene, som er mange, enkle og avhenger av type systemløsning og alternativene hver enkelt husstand har for å eventuellt utnytte overskuddsvarmen.
Som nevnt over bør selvsagt ekspansjonskaret være stort nok i solvarmekretsen. Deretter vil en trykk- og temperaturventil tømme ut væske om det overstiger 120C/4bar.
For å unngå at solvarmekretsen overopphetes og tømmer seg bør det vurderes hvordan varmen heller kan bli brukt. Svømmebasseng sier seg selv er en gavepakke, men noe ikke mange har. Terrassevarme kan være en svært komfortabel måte å kvitte seg med varme på, eller deretter kan man se på om det ikke er f.eks kjellerrom som kan varmes. Det brukes en egen sløyfe der styringssystemet styrer varmen via en elektronisk 3-veisventil til "dumpingstedet" når tanken har nådd ønsket makstemperatur. Jeg synes selv terrasse eller uteplass er en svært attraktiv måte å gjøre det på fordi juni med flest soltimer er da grillkveldene gjerne blir kalde så fort sola går ned. På vinteren kan den samme sløyfen brukes til snøsmelteanlegg på gråværsdager da temperaturen i systemet kanskje ikke alltid er høy nok ift tanktemperatur, men mer enn høy nok til å smelte snø :D
Temperaturventiler tilkoblet varmtvannet som åpner på f.eks 90 C, sender dette i sluket, og slipper inn kaldvann som kjøler bunnen der solvarmespiralen sitter er noe som også alltid bør monteres. Dette er samme prinsipp på sikring som f.eks vedkjeler bør bruke.
Å gi et A4-svar blir derfor litt feil for det er mange måter å gjøre dette på, det blir alltid tatt hensyn til, men først og fremst blir det en individuell vurdering på hvordan overskuddet kan utnyttes fremfor å kastes bort i sluket
Da har jeg lest. Krute godt! Tacker och bukker mej i dammet ;)
Det er forstår er at det ikke er noe problem å stanse sirkulasjonen når ønsket varme er nådd i akk.tanken. Eller at pumpen stanser ved strømbrudd. Så lenge monteringen tillater væske å komme ned i eksp.tanken og vedlikeholdet, med tanke på luft i eksp.tanken, er i orden så er systemet selvregulerende. Det lover bra, for det var dette jeg ønsket å vite.
Da stopper man selvsagt produksjonen ved f.eks. 80°C i akk.tanken, og hindrer overoppheting videre i systemet. Om man har god råd (og fantasi) kan man alltids bruke litt ekstra varme hist og her, men det er ikke den konklusjonen jeg håpet at det kom til.
Dette var slik SondreG skreiv litt lengre oppe.
Stikkord så langt som eg forsto:
Heatpipe solfangere monteres normalt med rørene nedover slik at de får bedre virking med soldreiing, så sjølve vannrøret er horisontant, så det skulle fungere fint.
Vannet vil vel bare koke der hvor røret er varmt (der røret er over 100 og noen grader, altså ved solfangeren og litt ut til siden). I resten av systemet vil det fortsatt være væske. Hvis vannet koker i 10 meter rør med en innvendig diameter på 15mm vil dette være et volum på under 2 liter fortrengt væske. Dersom du har et ekspansjonskar på 10 liter vil vel dette være en beskjeden trykkøkning?
Og da snakker vi væskevolumet av solfangerne.
Det er det som er prinsippet for partiell fordamping ja.
Det store problemet så langt som eg ser er frostvæska som kan endre seg under koking og redusere effekten, særlig under langvarig koking.
Med partiell fordamping er det 0,1% av væska som koker, med ei tradisjonell løysing opptil 50%, så dette reduserer problemet med frostvæska.
Men eit meir komplisert anlegg som er meir avhengig av ettersyn for korrekte væskemenger og trykk er det.
Takk for god link. Vi som er interessert i solvarme og i å bygge litt selv burde egentlig lage oss en side hvor samler all slik informasjon. Da kunne vi og oss like spart en del timer infosøking.
(5% av toltal væskevolum + 100% av væskevolum i solfangere ) x 2 seier dei i rapporten.
x 2 for ikkje å få for mykje trykkøkning.
Én ting vil jeg gjerne si:
Britax og Bettum burde opprette en egen tråd der de kan holde på, i steden for å fortsette å hisse hverandre opp igjennom andres tråder ;D
Både britax & bettum har mykje fornuftig å komma med, men i denne tråden kan godt fouksere på overoppheting ja..
Men bettum kan gjerne komma med litt info om sine anlegg korleis det er ordna der.
Så til løsningene, som er mange, enkle og avhenger av type systemløsning og alternativene hver enkelt husstand har for å eventuellt utnytte overskuddsvarmen.
Som nevnt over bør selvsagt ekspansjonskaret være stort nok i solvarmekretsen. Deretter vil en trykk- og temperaturventil tømme ut væske om det overstiger 120C/4bar.
For å unngå at solvarmekretsen overopphetes og tømmer seg bør det vurderes hvordan varmen heller kan bli brukt. Svømmebasseng sier seg selv er en gavepakke, men noe ikke mange har. Terrassevarme kan være en svært komfortabel måte å kvitte seg med varme på, eller deretter kan man se på om det ikke er f.eks kjellerrom som kan varmes. Det brukes en egen sløyfe der styringssystemet styrer varmen via en elektronisk 3-veisventil til "dumpingstedet" når tanken har nådd ønsket makstemperatur.
Jeg synes selv terrasse eller uteplass er en svært attraktiv måte å gjøre det på fordi juni med flest soltimer er da grillkveldene gjerne blir kalde så fort sola går ned. På vinteren kan den samme sløyfen brukes til snøsmelteanlegg på gråværsdager da temperaturen i systemet kanskje ikke alltid er høy nok ift tanktemperatur, men mer enn høy nok til å smelte snø :D
Temperaturventiler tilkoblet varmtvannet som åpner på f.eks 90 C, sender dette i sluket, og slipper inn kaldvann som kjøler bunnen der solvarmespiralen sitter er noe som også alltid bør monteres. Dette er samme prinsipp på sikring som f.eks vedkjeler bør bruke.
Å gi et A4-svar blir derfor litt feil for det er mange måter å gjøre dette på, det blir alltid tatt hensyn til, men først og fremst blir det en individuell vurdering på hvordan overskuddet kan utnyttes fremfor å kastes bort i sluket
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Da har jeg lest. Krute godt! Tacker och bukker mej i dammet ;)
Det er forstår er at det ikke er noe problem å stanse sirkulasjonen når ønsket varme er nådd i akk.tanken. Eller at pumpen stanser ved strømbrudd. Så lenge monteringen tillater væske å komme ned i eksp.tanken og vedlikeholdet, med tanke på luft i eksp.tanken, er i orden så er systemet selvregulerende. Det lover bra, for det var dette jeg ønsket å vite.
Da stopper man selvsagt produksjonen ved f.eks. 80°C i akk.tanken, og hindrer overoppheting videre i systemet. Om man har god råd (og fantasi) kan man alltids bruke litt ekstra varme hist og her, men det er ikke den konklusjonen jeg håpet at det kom til.