Først takk for du tar deg tid til å gje gode og fullstendige svar. Eg (og fleire med meg) vil gjera lære om dette til eget bruk, og dette forumet er ei god kjelde til det.
Først og fremst så er det jo artig at vi nå diskuterer eventuelle problemer med overoppheting, når de fleste her i landet fortsatt ikke tror på at solen i det hele tatt kan bidra med noe særlig :)
Enig, men eg trur (og håpar) dette er like vanleg som varmepumper om nokre år.
Temperaturventiler tilkoblet varmtvannet som åpner på f.eks 90 C, sender dette i sluket, og slipper inn kaldvann som kjøler bunnen der solvarmespiralen sitter er noe som også alltid bør monteres. Dette er samme prinsipp på sikring som f.eks vedkjeler bør bruke.
Sat og såg litt på Komplett sol-ved-el FlexiHeat-anlegg som firmaet ditt leverer. (Forøvrig et godt tilbud som eg p.t. vurderer.) Der er det vel ikkje montert slike temperaturventiler? Kva vil slike komma på? Kor mykje væske vil det være i solfangerkretsen og kor mykje i kvar solfangar? Iht. den svenske rapporten (for å kunne kjøre partiell fordamping) skulle ekspasjonstanken være (5% av toltal væskevolum + 100% av væskevolum i solfangere ) x 2 . x 2 for ikkje å få for mykje trykkøkning. Er 8 liter ekspansjonstank stort nok iht. dette?
Eit anna spørsmål: Kva er grunnen til at ikkje vakumrør kan kjøra drainback, og bruka vanleg vatn?
Først takk for du tar deg tid til å gje gode og fullstendige svar. Eg (og fleire med meg) vil gjera lære om dette til eget bruk, og dette forumet er ei god kjelde til det.
Først og fremst så er det jo artig at vi nå diskuterer eventuelle problemer med overoppheting, når de fleste her i landet fortsatt ikke tror på at solen i det hele tatt kan bidra med noe særlig :)
Enig, men eg trur (og håpar) dette er like vanleg som varmepumper om nokre år.
Temperaturventiler tilkoblet varmtvannet som åpner på f.eks 90 C, sender dette i sluket, og slipper inn kaldvann som kjøler bunnen der solvarmespiralen sitter er noe som også alltid bør monteres. Dette er samme prinsipp på sikring som f.eks vedkjeler bør bruke.
Sat og såg litt på Komplett sol-ved-el FlexiHeat-anlegg som firmaet ditt leverer. (Forøvrig et godt tilbud som eg p.t. vurderer.) Der er det vel ikkje montert slike temperaturventiler? Kva vil slike komma på? Kor mykje væske vil det være i solfangerkretsen og kor mykje i kvar solfangar? Iht. den svenske rapporten (for å kunne kjøre partiell fordamping) skulle ekspasjonstanken være (5% av toltal væskevolum + 100% av væskevolum i solfangere ) x 2 . x 2 for ikkje å få for mykje trykkøkning. Er 8 liter ekspansjonstank stort nok iht. dette?
Eit anna spørsmål: Kva er grunnen til at ikkje vakumrør kan kjøra drainback, og bruka vanleg vatn?
Ja, dette forumet synes jeg er en veldig god måte å få delt både kunnskap og erfaringer med hverandre. Dette er et veldig omfattende felt som vi henger altfor langt etter på, foreløpig! Det blir nok etterhvert minst like vanlig som varmepumper når folk flest får øynene opp for hvor mye som faktisk kan utnyttes. Spesielt etterhvert som lavenergi- og passivhus blir mer og mer vanlig, varmepumper da ikke vil lønne seg, mens varmt forbruksvann blir den største energiposten.
Angående FlexiHeat Sol-Ved-pakke så er slike ventiler alltid tatt med som standard. Vil ikke levere noe slikt utstyr uten.
Væskevolumet i solfangerkretsen er nokså beskjedent. Normalt ca 10 liter, hvorav de største solfangerne har 2,3 liter hver seg. I eksempel-pakken du spør om er faktisk ekspansjonskaret litt for lite ja, skulle vært drøyt 10 liter i akkurat dette eksempelet, eller egentlig like gjerne 24 liter så er alt klart for senere utvidelser, om det er ønskelig.
Drain-back er avhengig av at vannet renner ut fra laveste punkt i solfangeren. Nesten samtlige vakumrørsolfangere har utløpet i toppen. For heat-pipetypen vil det nok kunne la seg gjøre å få tømt det meste om tilførselsrøret går rett nedover fra utløpet, mens med u-rør og "direct flow"-typer vil selve rørene bli stående med vann og dermed kunne fryse.
Så dine Flexiheat rør skulle drainback fungert fint med, ein kan jo berra montera dei littegranne på skrå, så skulle det i allefall renna ut i fall tilbake mot tank. Då slepp ein ekspasjonstank, frostvæske, koking og får betre virkningsgrad, så det kan være eit aktuelt alternativ der det kan la seg gjera.
Siste redigering: Thursday, March 4, 2010 7:22:02 PM av oblygre
Drain-back er avhengig av at vannet renner ut fra laveste punkt i solfangeren. Nesten samtlige vakumrørsolfangere har utløpet i toppen. For heat-pipetypen vil det nok kunne la seg gjøre å få tømt det meste om tilførselsrøret går rett nedover fra utløpet, mens med u-rør og "direct flow"-typer vil selve rørene bli stående med vann og dermed kunne fryse.
Man kan vel montere u-rør opp-ned og da vil de jo både drenere og trykke bort væsken ved koking?
Så dine Flexiheat rør skulle drainback dette fungert fint med, ein kan jo berra montera dei littegranne på skrå, så skulle det i allefall renna ut i fall tilbake mot tank. Då slepp ein ekspasjonstank, frostvæske, koking og får betre virkningsgrad, så det kan være eit aktuelt alternativ der det kan la seg gjera.
Gir trykkløse system bedre virkningsgrad? Hvorfor det?
(takk til alle som bidrar på forumet, jeg lærer masse)
Nei hvordan drain-back gir bedre virkningsgrad er for meg nokså underlig. Drain-back-tanker er sjelden særlig optimale ift skikting, og det er det viktigste for god virkningsgrad.
Gir trykkløse system bedre virkningsgrad? Hvorfor det?
Reint vatn som varmebærer har litt bedre virkningsgrad enn ei blanding av vatn/frostvæske.
Glykol har vel 40% av varmekapsitet pr. volummengde i forhold til vatn (varmekapasitet 2,1 kJ/kgK kontra 4,2 kJ/kgK og tettehet på 850 g/l kontra 1000 g/l), noko i ei 30% blanding glykol/vatn gir vel 80% av varmekapasitet med samme mengde væske.
I praksis betyr nok ikkje dette nok særlig, da ein kan auke mengden litt med pumpe, men litt betre er det nok. Også overføringa i varmevekslar/solslynge vert litt dårlegare med glykol i.
Og eg tenkte her drainback til egen tank, og fortsatt gjenomm solslynge innom akk. tanken, da skulle sjikting bli den samme.
Ja, vann har bedre varmekapasitet, men som du sier så kompenseres det bare med at flowen økes.
Åpne systemer med drain-back er sikkert ok der det er plast- eller syrefaste materialer, men de fleste solfangere bruker kobber, og da er det nok en fordel med helt lukket system hvor frostvæske også hindrer korrosjon.
Først takk for du tar deg tid til å gje gode og fullstendige svar.
Eg (og fleire med meg) vil gjera lære om dette til eget bruk, og dette forumet er ei god kjelde til det.
Enig, men eg trur (og håpar) dette er like vanleg som varmepumper om nokre år.
Sat og såg litt på Komplett sol-ved-el FlexiHeat-anlegg som firmaet ditt leverer. (Forøvrig et godt tilbud som eg p.t. vurderer.)
Der er det vel ikkje montert slike temperaturventiler? Kva vil slike komma på?
Kor mykje væske vil det være i solfangerkretsen og kor mykje i kvar solfangar?
Iht. den svenske rapporten (for å kunne kjøre partiell fordamping) skulle ekspasjonstanken være (5% av toltal væskevolum + 100% av væskevolum i solfangere ) x 2 .
x 2 for ikkje å få for mykje trykkøkning. Er 8 liter ekspansjonstank stort nok iht. dette?
Eit anna spørsmål:
Kva er grunnen til at ikkje vakumrør kan kjøra drainback, og bruka vanleg vatn?
Ja det har jeg lurt på også...???
Ja, dette forumet synes jeg er en veldig god måte å få delt både kunnskap og erfaringer med hverandre. Dette er et veldig omfattende felt som vi henger altfor langt etter på, foreløpig! Det blir nok etterhvert minst like vanlig som varmepumper når folk flest får øynene opp for hvor mye som faktisk kan utnyttes. Spesielt etterhvert som lavenergi- og passivhus blir mer og mer vanlig, varmepumper da ikke vil lønne seg, mens varmt forbruksvann blir den største energiposten.
Angående FlexiHeat Sol-Ved-pakke så er slike ventiler alltid tatt med som standard. Vil ikke levere noe slikt utstyr uten.
Væskevolumet i solfangerkretsen er nokså beskjedent. Normalt ca 10 liter, hvorav de største solfangerne har 2,3 liter hver seg. I eksempel-pakken du spør om er faktisk ekspansjonskaret litt for lite ja, skulle vært drøyt 10 liter i akkurat dette eksempelet, eller egentlig like gjerne 24 liter så er alt klart for senere utvidelser, om det er ønskelig.
Drain-back er avhengig av at vannet renner ut fra laveste punkt i solfangeren. Nesten samtlige vakumrørsolfangere har utløpet i toppen. For heat-pipetypen vil det nok kunne la seg gjøre å få tømt det meste om tilførselsrøret går rett nedover fra utløpet, mens med u-rør og "direct flow"-typer vil selve rørene bli stående med vann og dermed kunne fryse.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Då slepp ein ekspasjonstank, frostvæske, koking og får betre virkningsgrad, så det kan være eit aktuelt alternativ der det kan la seg gjera.
Man kan vel montere u-rør opp-ned og da vil de jo både drenere og trykke bort væsken ved koking?
Gir trykkløse system bedre virkningsgrad? Hvorfor det?
(takk til alle som bidrar på forumet, jeg lærer masse)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Reint vatn som varmebærer har litt bedre virkningsgrad enn ei blanding av vatn/frostvæske.
Glykol har vel 40% av varmekapsitet pr. volummengde i forhold til vatn (varmekapasitet 2,1 kJ/kgK kontra 4,2 kJ/kgK og tettehet på 850 g/l kontra 1000 g/l),
noko i ei 30% blanding glykol/vatn gir vel 80% av varmekapasitet med samme mengde væske.
I praksis betyr nok ikkje dette nok særlig, da ein kan auke mengden litt med pumpe, men litt betre er det nok.
Også overføringa i varmevekslar/solslynge vert litt dårlegare med glykol i.
Og eg tenkte her drainback til egen tank, og fortsatt gjenomm solslynge innom akk. tanken, da skulle sjikting bli den samme.
Åpne systemer med drain-back er sikkert ok der det er plast- eller syrefaste materialer, men de fleste solfangere bruker kobber, og da er det nok en fordel med helt lukket system hvor frostvæske også hindrer korrosjon.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Fordi?