Jeg har valgt en løsning der jeg slipper å sirkulere sprit i huset. For å få til dette må jeg bruke en varmeveksler.

Fordeler med dette er:

• Slipper sprit i sløyfer i huset (brannfare)


• Kan legge plast-rør i stedet for kobberrør (billigere og enklere)


• Det er mulig å koble sammen kjølekretsen og varmekretsen slik det kan veksles mellom kjøling og varme


• Eksisterende membran-ekspansjonskar benyttes siden kretsene er sammenkoblet


• Siden det er mulig å veksle kjøling og varme, trengs ikke vifteradiator med to krestser (billigere og mer effektive vifteradiatorer)


• Vann har bedre termiske egenskaper enn sprit-løsning

Det finnes selvsagt ulemper:

• Generels større, dyrere og mer komplisert system


• Ekstra sirkulasjonspumpe nødvendig


• Varmetap i varmeveksler

Det ekstra varmetapet i varmeveksleren kan reduseres ved å velge en overdimensjonert varmeveksler. I tillegg oppnår man fordeler ved at vann har bedre termiske egenskaper enn sprit samt at man klarer seg med vifteradiatorer med enkelt-retser (som i praksis er større enn på radiatorer med to separate kretser).

Forklaring til skissen:
V1 og V2: Ventiler for å koble inn/ut varmeveksler på brine-siden
V3: Tilbakeslagsventil (egentlig unødvendig dersom varmeveksler er stor nok til å takle hele brine-kretsen og det i tillegg ikke er en ekstra sirkulasjonspumpe for denne)
V4 og V5: Ventiler for å veksle mellom kjøling og varme. Kan evt. erstattes med en 3-vegsventil

P1: Brine-pumpe internt i varmepumpe
P2: Sirkulasjonspumpe for kjøle/varmekrets
P3: Sirkulasjonspumpe for varmekrets (gulvvarme)

I1: Energimåler

I tillegg har jeg lagt inn en god del ekstra ventiler og unoiner for å gjøre det lette med vedlikehold (og framtidige utvidelser).

Jeg har valgt å benytte den interne brine-punpa (P1) i varmepumpa for å drive brine-væska gjennom varmeveksleren. Dette kan jeg gjøre fordi varmeveksleren takler den store væskemengden. Likevel satte jeg inn en tilbakeslagsventil dersom det skulle bli nødvendig å sette inn en separat brine-pumpe.

Varmeveksleren står på utgående brine fra VP. Hovedpoenget med dette var egentlig tilkomst. Det gir dessuten en ekstra "boost" på kjøinga ved VV-drift. I tillegg kan jeg kjøre "aktiv" kjølig ved å tappe varmtvann rett i sluket... ;)

Allerede i dag ser jeg noen ting jeg kanskje burde gjort anderledes. Sirkualsjonspumpa for kjølekretsen (samt veksle-ventiler) burde været satt på retur-siden pga. kondens. Retur-siden holder høyere temperatur, og pumpa kondenserer heftig ved drift (jeg er ikke ferdig å kondens-isolere enda).

Siste redigering: Friday, July 30, 2010 12:08:36 PM av Blip

Bildene viser:

• Forberedelse: Måling av diamterer på kobberrør. 28mm.


• Tilbakeslagsventil (klaff) 1" sett fra siden


• Tilbakeslagsventil (klaff) 1" innvendig


• Innkoblingspunkt på utgående kulderør fra VP. Isolasjon fjernet


• Rør kuttet sett fra siden


• Rør kuttet sett nedenfra


• Union loddet på


• By-pass med manuelle ventiler og tilbakeslagsventil


• Bypass montert ferdig


• Varmeveksler montert

Kult prosjekt. Skal du kjøre vanlig vann i PEX frem til kjølestedet siden du bruker VVX?

Vanlig vann, ja. H[sub]2[/sub]O. Liker ikke å sprit flytende runt i huset  Ikke er det lov heller (i.flg. www.varmepumpsforum.com) å la det renne sprit i plastrør...

Har kikket på viftekonvektor i Ahlsell katalogen selv, lyst å gjøre klar rør i vegg før jeg kler igjen.
Hvilken kjøpte du?

Kunne man kjørt kaldluften inn i ventilasjonen?

Ikke at jeg er ekspert til å svare på det, men ut i fra det jeg vet er det mulig hvis man har isolert alle ventilasjonskanalene. Ellers vil det kondensere vann på kanalene.

Endelig en liten oppdatering.

Anlegget er egentlig ferdig. Isolasjonen har vært på plass siden slutten av juli og vi har endelig fått nyte noen svale innendørskvelder... Det som gjenstår er automatisering av sirkulasjonspunpene til å starte/stoppe på kommando fra viftekonvektoren. Time vill sjåv.

Jeg valgte en viftekonvektor med én radiator fra Ahlsell (som jeg trodde) passet inn mellom cc 60-takstoler og dessuten hadde innebygget kondenspumpe:

• Merke: Acson Fancoil ACK20CW (+ frontpanel)


• Størrelse: 570x570x250mm


• Link til Ahlsell-katalogen: http://www.ahlsell.no/upload/Filer/Klimakatalogen_09.pdf


• Produktnummer (Ahlsell): 52032013


• Web: Gå til http://www.ahlsell.no/ og klikk på "Prøv netthandel" Søk deretter på produktnummer 52032013

Det finnes mange andre alternativer. Jeg laget en liste i et innlegg på www.varmepumpsforum.com

Kassetten passet ikke inn mellom takstolene. Jeg var derfor nødt til å gjøre et litt større inngrep enn jeg hadde håpet på.

Bildene under viser installasjonen av takkassett:

• De pre-isolerte rørene kommer opp på loftet


• Rørene går langs takstolene og opp til lufteventiler


• Viftekonvektoren sett ovenfra med lufteventiler (høyeste punkt) på rørene. Takbjelkene er 4" med 1" nedlekting; totalt ca 12,5cm


• Kondens-rør som går ut til tak-renne. Som kondensrør brukte jeg 20mm VP-rør som jeg tredde isolasjon over.


• Bildet viser hvorden jeg la inn en "lask" som jeg skrudde med 6 stk 10mm bolter og limte slik at jeg kunne kutte takstolen. Huset står fremdeles 


• Utløp for kondensvann


• Sluttresultatet

Ved eventuelle framtidige utvidelser, vurderer jeg også å benytte kassetter som kobles til ventilasjonskanaler, f.eks. Acson ACC40CW (artikkel nr. 52032419). Som nevnt av kjetil er det viktig å kondens-isolerer kanalene.

Steikje bra, flotte takkonvektorer.
Dreneringa di har du tatt patent på reknar eg med?

Takk, takk  :D

Patent på VP-rør med isolasjon, veeel.... Er litt spent på om det holder seg åpent (og ikke gror igjen med mugg/sopp). Vi får se. I verste fall må det skiftes ut til standard avløpsrør eller slange.

Svær jobb, eg var plutselig glad for at mine 5-6 konvektorar skal henga på veggen....

Kva med frostsikring på vinteren?
Tappar du ned røra?

Frostsikring: Den tid den sorg...

I beste fall blir det ikke frost. I verste fall må sirkulasjonen gå for å olde temperaturen over 0. Sannsynligvis trenger sirkulasjonen bare gå av og til. Må vel legge inn en termostat på loftet som starter en "jogging" av pumpa via hus-PLSen ved lave temperaturer...

Kunne du lagt ut priser også?
Hvor stort rom kjøler du ned? Erfaring?

Tøft prosjekt.

Jeg har tenkt meg noe lignende, men for å komplisere det hele har jeg tenkt meg innebygd viftekonvektor med ventiler i tre rom, og mulighet for å justere temp via termostater i disse romma.

Vet ikke helt om dette blir lett å automatisere dette da det i tillegg er gulvvarme i et av romma, mulig jeg må ha to termostater i dette (en for varme og en for kjøling).

Heldigvis er dette noe jeg har god tid til å finne ut av bare jeg får lagt røra klare fra kjeller og opp til øverloft.

kjetil Thursday, August 12, 2010

Kunne du lagt ut priser også?

Skal prøve å legge ut ei prisliste etter hvert... Jeg har tatt vare på alle fakturaer etc. så spørsmålet er om jeg tør å summere tallene ...  :-\

kjetil Thursday, August 12, 2010

Hvor stort rom kjøler du ned? Erfaring?

Den ene kjøleren jeg har i dag (mulighet for framtidige utvidelser) står plassert i "master bedroom" i det sør-vestlige hjørnet av huset. Det er her vi trenger kjøling om kvelden, for å side det slik. Rommet er vel maks 15 kvadrat, men når dørene står åpne, kjøles hele "sove-fløyen".

Nå har det ikke vært de varmeste kveldene i sommer (etter idriftsettelsen 1. august), men effekten er veldig grei. Energimåleren viser 2-3kW ved normal drift (20 grader i rommet), og 3-4kW når VP går (VV-produksjon) siden kjølekretsen står på utgående kuldebærer. Det er ikke noe problem å få 17-18 grader i løpet av noen få timer.

Bullet Sunday, August 15, 2010

Tøft prosjekt.

Jeg har tenkt meg noe lignende, men for å komplisere det hele har jeg tenkt meg innebygd viftekonvektor med ventiler i tre rom, og mulighet for å justere temp via termostater i disse romma.

Vet ikke helt om dette blir lett å automatisere dette da det i tillegg er gulvvarme i et av romma, mulig jeg må ha to termostater i dette (en for varme og en for kjøling).

Heldigvis er dette noe jeg har god tid til å finne ut av bare jeg får lagt røra klare fra kjeller og opp til øverloft.

Takk.

Høres ut som et spennende reguleringsprosjekt. Trikset er vel dødbånd mellom i høy og lav normal-temperatur. De fleste viftekonvektorer har elektronisk rele-utgang for å styre ekstern ventil/sirkulasjonspumpe.

For min del ser jeg at jeg stort sett trenger kjøling i en del av året og varme i den andre delen. Noen manuelle ventiler klarer man å skru på hvis det kun er snakk om 2 ganger i året.

Hei!

flott tråd, har hentet endel nyttig info her :)

jeg holder på med noe lignede her hos meg, jeg har et daikin alterma system, med en takmontert konvektor fra daikin, (ser identisk ut som den du har)

har forhørt meg litt rund ang type rør jeg bør bruke fra teknisk rom og opp til kjøleenheten i taket, å der er det tydligvis menge muligheter å alle måter er tydligvis ok ifølge de jeg har snakket med, men jeg ser du har brukt noen ferdig isolerte pex rør, et av forslagene jeg har fått er å bruke vanlig 20mm wirsbo pex å isolere disse selv, høres dette helt teit ut? hadde vært genialt siden jeg har masse av det liggende..

men jeg tar gjerne imot tips :)

autod: Takk, takk

Så lenge rørene er oksygen-diffusjonstette (og har god nok dimensjon), bør det jo gå greit. For tynne rør gir dårligere effekt evt. høyere hastighet på vannet som igjen gir sus i rørene og krever kraftigere pumpe.

* Oksygendiffusjonstett er et must
* Isoleringen må også være diffusjonstett for å unngå kondens

var innom en rørlegger på fredag, å han tok en telefon til sin levrandør å ble da anbefalt å bruke de røde sanipex rørene,som er beregnet for radiatoropplegg, 16mm burde holde mente han, å isolasjon burde ikke være nøvendig siden jeg får all isolasjoen på taket over disse rørene..

jeg er vel fortsatt like usikker på hvem jeg bør høre på å trenger sårt en løsning fort da dette skal i gang de nærmeste dagene...

autod Sunday, September 5, 2010

var innom en rørlegger på fredag, å han tok en telefon til sin levrandør å ble da anbefalt å bruke de røde sanipex rørene,som er beregnet for radiatoropplegg, 16mm burde holde mente han, å isolasjon burde ikke være nøvendig siden jeg får all isolasjoen på taket over disse rørene..

jeg er vel fortsatt like usikker på hvem jeg bør høre på å trenger sårt en løsning fort da dette skal i gang de nærmeste dagene...

Du hadde vel kjøpt rør på Heima, skulle du ikke bruke de allikevel?
Trenger ikke isolasjon??? det skal jo gå iskaldt vann i rørene.

jeg har kjøpt rør fra heidenreich som jeg skal legge i gulvene her jeg, å de skal jeg jo bruke, men jeg her mer en nok, derfor tenkte jeg at det burde være mulig å bruke de samme rørene opp til kjøle/varmedelen i taket siden det er jo det samme vannet som passerer der som i gulvet, men selvsagt med armaflex på.. å det er vel det jeg kommer til å gjøre tenker jeg, siden alle jeg spør sier at det skulle fungere men de har selv en annen måte å gjøre det på, men ingen jeg har spurt så langt har det samme svaret :)

Armaflex med skikkelig tape utenpå som er damptett?
Det blir sikkert veldig viktig at luft ikke kommer til på veien her.

Blip Wednesday, August 11, 2010

Frostsikring: Den tid den sorg...

I beste fall blir det ikke frost. I verste fall må sirkulasjonen gå for å olde temperaturen over 0. Sannsynligvis trenger sirkulasjonen bare gå av og til. Må vel legge inn en termostat på loftet som starter en "jogging" av pumpa via hus-PLSen ved lave temperaturer... 8)

Kan du ikke bare fylle på noen liter med frostveske som man gjør ellers på vannvarme i gulv? Frostvesken vil jo også smøre pumpa.

/PWB

pwb Tuesday, September 7, 2010

Kan du ikke bare fylle på noen liter med frostveske som man gjør ellers på vannvarme i gulv? Frostvesken vil jo også smøre pumpa.
/PWB

::) Uten å være frekk: hele poenget var nettopp å slippe dette... Hvis dette hadde vært aktuelt hadde det vært enklest (og mest effektivt) å sende brine-væska rett i rørene uten varmeveksler men med kobberrør. Jeg nevner ulemper i fleng:
* Ulovlig (pga. brannfare) i PEX
* Dårligere effekt pga. dårligere termiske egenskaper
* Pumpene er bygget for å slippe smøring

Et alternativ er selvsagt å kjøre på noe kjøleveske og stenge av kretsen for så å tappe denne om sommeren igjen, men da mister jeg muligheten for å bruke systemet til varme om vinteren.

kjetil

Du hadde vel kjøpt rør på Heima, skulle du ikke bruke de allikevel?

Det var jeg, trådstarter, som hadde handlet på Heima... Jeg har brukt dem.

autod

...å isolasjon burde ikke være nøvendig siden jeg får all isolasjoen på taket over disse rørene ...

Ved kjøling MÅ du isolere rørene. Dette er ikke pga. varmetap eller frost men for å forhindre kondens. Dersom du ikke isolerer, vil det bli ganske fuktig for å si det mildt...

::) Uten å være frekk: hele poenget var nettopp å slippe dette... Hvis dette hadde vært aktuelt hadde det vært enklest (og mest effektivt) å sende brine-væska rett i rørene uten varmeveksler men med kobberrør. Jeg nevner ulemper i fleng:
* Ulovlig (pga. brannfare) i PEX
* Dårligere effekt pga. dårligere termiske egenskaper
* Pumpene er bygget for å slippe smøring
[/quote]

Brannfare med vann og frostveske? tenk på alle bilene som går rundt med dette i kjølesystemet, det burde da vært forbudt, så brannfarlig er det IKKE.

Dårligere termiske egenskaper? joa, sikkert derfor det brukes i biler.

Nei, det er jo ikke vits i å smøre noe som er bygd for å vare i 5 år når det ikke smøres og i 50 hvis det smøres. Har hørt om mange som har byttet sirkulasjonspumper som begynner å gnisse nettopp fordi de kun har brukt vann, mens de som bruker frostveske i tillegg slipper dette fordi det, ja nettopp, smører litt.

Blip Thursday, September 9, 2010

* Dårligere effekt pga. dårligere termiske egenskaper

Ja, men du mister jo noe i varmeveksleren også og kjøleeffekten kommer jo tross alt fra brine... Tror ikke dette er særlig utslagsgivende i det store bildet. Men poenget med å kunne kjøre varme om vinteren er fornuftig.

pwb Thursday, September 9, 2010

Brannfare med vann og frostveske? tenk på alle bilene som går rundt med dette i kjølesystemet, det burde da vært forbudt, så brannfarlig er det IKKE.

HX35 (brine) har et flammepunkt på >23 grader C, så det kan nok ta greit fyr hvis kåken brenner.

Det ble Wirsbo 20mm pex på meg, godt isolert med armaflex og 10cm rockwool under og 20-30cm over skal fylle vann på anlegget i dag så satser jeg på oppstart fortløpende:)

takker for tips og ideer:)

EdgeMan Thursday, September 9, 2010

pwb Thursday, September 9, 2010

Brannfare med vann og frostveske? tenk på alle bilene som går rundt med dette i kjølesystemet, det burde da vært forbudt, så brannfarlig er det IKKE.

HX35 (brine) har et flammepunkt på >23 grader C, så det kan nok ta greit fyr hvis kåken brenner.

Hva prater du om? Du har ett system med vann mellom varmeveksler og viftekonvektor, denne skal du iflg deg selv tømme for vann hvis det blir for kaldt, eller kjøre litt sirkulasjon hele tiden, hvorfor det? Fyll på frostveske i vannet så vil det ikke fryse, samme som man gjør på gulvvarme og radiator i biler, DET ER IKKE BRENNBART, hva er det du ikke skjønner? Sammtidig så vil det smøre på sirkulasjonspumpa uansett om den trenger det eller ikke, den vil ikke ha vondt av det.

HX35 er etanol (vanleg "drikkesprit" + litt div.) som i 35% bladning har flammepunkt ned mot 23 grader, i biler brukes glykol med flammepunkt 116 i rein tilstand og høgare utblanda.

pwb Thursday, September 9, 2010

EdgeMan Thursday, September 9, 2010

pwb Thursday, September 9, 2010

Brannfare med vann og frostveske? tenk på alle bilene som går rundt med dette i kjølesystemet, det burde da vært forbudt, så brannfarlig er det IKKE.

HX35 (brine) har et flammepunkt på >23 grader C, så det kan nok ta greit fyr hvis kåken brenner.

Hva prater du om? Du har ett system med vann mellom varmeveksler og viftekonvektor, denne skal du iflg deg selv tømme for vann hvis det blir for kaldt, eller kjøre litt sirkulasjon hele tiden, hvorfor det? Fyll på frostveske i vannet så vil det ikke fryse, samme som man gjør på gulvvarme og radiator i biler, DET ER IKKE BRENNBART, hva er det du ikke skjønner? Sammtidig så vil det smøre på sirkulasjonspumpa uansett om den trenger det eller ikke, den vil ikke ha vondt av det.

Blip Thursday, September 9, 2010

pwb Tuesday, September 7, 2010

Kan du ikke bare fylle på noen liter med frostveske som man gjør ellers på vannvarme i gulv? Frostvesken vil jo også smøre pumpa.
/PWB

::) Uten å være frekk: hele poenget var nettopp å slippe dette... Hvis dette hadde vært aktuelt hadde det vært enklest (og mest effektivt) å sende brine-væska rett i rørene uten varmeveksler men med kobberrør.

Som han skriver ville det mest hensiktsmessige være å sende brine rett i rørene uten varmeveksler, dersom han ville unngå nedtapping. HX35 er det som de fleste bruker som brine og har et flammepunkt som ligger vesentlig lavere enn glykolblandingen din og egner seg derfor dårlig i PEX.

Blipp skriver ganske langt opp oppe i tråden:
"Frostsikring: Den tid den sorg...

I beste fall blir det ikke frost. I verste fall må sirkulasjonen gå for å olde temperaturen over 0. Sannsynligvis trenger sirkulasjonen bare gå av og til. Må vel legge inn en termostat på loftet som starter en "jogging" av pumpa via hus-PLSen ved lave temperaturer... "

Heller han noen liter glykol i vannet vil han slippe alle bekymringer. PUNKTUM

Ja, ja, punktum må du gjerne sette, men Blip skriver jo at han ikke vil ha den glykolblandingen...::)

På skissen i starten av tråden har han laget mulighet til å kjøre varme over viftekonvektoren i taket. Han kan bare gjøre det om vinteren, problem solved!

EdgeMan Thursday, September 9, 2010

Ja, ja, punktum må du gjerne sette, men Blip skriver jo at han ikke vil ha den glykolblandingen...::)

Ja, det er jo dumt å tilsette noe som kun har fordeler.

Det kommer fram mange kloke ord her!

Det mest effektive er uten tvil å sende brine-væske rett i kjølekretsen. Som det nevnes er HX35 ganske brennbart og lett antennelig ved "normal" gulvvarmetemperatur på 30-35 grader. Dette er en av grunnene til at jeg valgte dette bort.

Når det gjelder "glykol":
* Seigere og dermed tyngre å pumpe rundt
* Dårligere termiske egenskaper enn rent vann
* Giftig

Sammenligningen med en bilmotor er noe søkt. I en bil har man massevis av energi å ta av. I tillegg er frost-faren meget reell () og kjøleeffekten er overdimensjonert. Korrosjonsproblemet i en bilmotor er dessuten hakket mer alvorlig og reell enn i et lukket (oksygenfritt) innendørs væskesystem. Effekt-tapet i kjølekretsen er neglisjerbar i forhold til det reelle utnyttelsestapet på en forbrenningsmotor (70%?).

Totalt sett tror jeg det "lønner seg" å jogge pumpa framfor å redusere varmeeffekten i hele varmeanlegget (redusert COP). Er det mange kroner å spare? Neppe. Har jeg varmepumpe og prøver å spare hver mW jeg kan? (retorisk spørsmål) :D

Jeg har omsider samlet alle (de jeg finner) fakturaer og kvitteringer for hele frikjølings-prosjektet. Underbevisst har jeg nok somlet litt fordi jeg var redd for totalsummen Uansett synes jeg ikke det blei så ille. Husk at dette må sammenlignes med en L/L-VP som trekker mye strøm og som ikke er utbyggbar på samme måten.

Merk også at det som ikke vises i regnskapet er maange timer planlegging, og noen timer bygging, men det er jo halve morroa! ;D

• Varmeveksler: Ca 3.000,-


• Div rørdeler og sirkulasjonspumpe: 5.568,-


• Kobberrør og isolasjon: 2.997,-


• Pre-isolert PEX + pex-koblinger: 4.859,-


• Viftekonvektor: 6.410,-


• Energimåler: 204,-

------------------------------------------------

• Sum: 23.038,-

Mesteparten er importert fra utlandet (varmeveksler fra Kina, rørdeler fra Danmark, Pex fra Tyskland), mens noe kommer fra Norge (litt rørdeler og viftekonvektor).

Det som gjenstår nå er automatisering. I dag må jeg manuelt starte sirkulasjonspumpe, viftekonvektor og kuldebærerpumpe. Jeg ønsker selvsagt at start/stopp av viftekonvektor skal starte nødvendige sirkulasjonspumper automatisk, men jeg sliter litt med å finne en måte som gjør at jeg kan fikle videre uten at jeg må ringe elektrikere hver gang.

Tips mottas med takk!

Blip Friday, November 26, 2010

.....Det som gjenstår nå er automatisering. I dag må jeg manuelt starte sirkulasjonspumpe, viftekonvektor og kuldebærerpumpe. Jeg ønsker selvsagt at start/stopp av viftekonvektor skal starte nødvendige sirkulasjonspumper automatisk, men jeg sliter litt med å finne en måte som gjør at jeg kan fikle videre uten at jeg må ringe elektrikere hver gang.

Tips mottas med takk!

Hva med en liten PLS eks Omron Zen (reele erstarter) finne si flere versjoner på Elfa fra 2000kr og oppover med programm og PC kabel.

Omron Zen

Eller en Crouzet Millenium 3 som kommer i ulike utgaver og størrelser.

http://www.crouzet.com/english/products/micro-control/millenium-3-logic-controller/millenium-3-logic-controller.htm

Pris fra ca.1200 kr.

PLSen er på plass for lengst. GE Fanuc 90-30 med plenti IO (for de få som måtte kjenne til dette systemet). Teknisk er det ingen problemer. Det jeg sliter med er følgen to problemer:

* Tid
* Hvordan gjøre dette lovlig (fordi jeg ikke har Gr. L)

Problemet er at så snart noe elektrisk er "skrudd fast" og koblet på en eller annen måte til et apparat med 230V, anses det som en del av det faste anlegget => kun elektriker som har lov til å skru.

Foreløpig anser jeg trådløs styring som det enkleste å få til på en lovlig måte.

Tips mottas som som tidl. nevnt med stooor takk.

Blip Thursday, December 2, 2010

* Hvordan gjøre dette lovlig (fordi jeg ikke har Gr. L)

Det jeg har kommet til er å få elektriker til å installere enheter med 24V inngang for styring.
Jeg regner med at få bygningsinstallatører har peiling på slikt uansett. Jeg har observert en av de vel etablerte lokale aktører i aksjon med slikt der jeg jobber. Og de har tydeligvis tatt seg (mye) vann over hodet.

24V kontaktorer bør være kurant. Men jeg må finne dimmer med 24V eller enellerannen buss styring. Alternativt finne en installatør som kan være interessert i å samarbeide. Når det gjelder styring av varme så begrenser det seg vel til å koble til varmekolbe og pumpe(r). Resten er jo stort sett <=24V uansett. Belysning er litt vanskeligere. Men da får det bli LED der det skal være dimmbart. Slik jeg forstår det så er jo det mulig om det bare deles opp i kurser som har lav nok effekt til å smyge seg under grensen.

Og mht. styring så vil jeg gå for et buss system fordi jeg da ikke binder meg til en bestemt PLS. Nå får du jo PLS som innstikksmodul i en PC. Men da er all IO på buss. Og om man velger en åpen buss så er man jo sikret i overskuelig fremtid. Med et IEC61131-3 programmeringssystem er det jo mange leverandører å velge mellom. Og for hjemmestyring er jo mye allerede dekket med et OSCAT bibliotek. Det hjelper jo også på problem 1 (tid) om man slipper å implementere de mest brukte funksjonsblokkene selv. Å programmere i ladder som de billigste enhetene bruker anser jeg livet å være for kort til.

Aaah! 30 grader ute, 18 grader inne!!!  ;D ;D ;D ;D ;D ;D

Blip Saturday, June 4, 2011

Aaah! 30 grader ute, 18 grader inne!!!  ;D ;D ;D ;D ;D ;D

30 C ute? Jeg bor åpenbart på feil sted. Her er det 12  ;D

Høres uansett behagelig ut med tilstrekkelig kjøling i huset 

Hvordan sviver dette anlegget for tiden? Noen positive eller negative tilbakemeldinger å dele?


Hvoran gjør du når du kjører både varmt badegulv + kjøling i VK´ene?

Mulighet for at du gjør bildene tilgjengenlige igjen?

Det sviver som bare det  Nå om vinteren er det kobla om slik at varmtvann år gjennom radiatoren, men sirkulres kun 2 min hver time for å unngå frysing på kald-loftet.

Omkoblinga gjøres med 2 stk kuleventiler på kulde/varme-kretsen. Ref. tegning tidligere i tråden.


Bildene forsvant av seg selv. Dette skulle fikses i. flg. moderator/administrator på forumet. Hvis de ikke dukker opp, kan jeg jo evt. laste opp på nytt?

Takker.
Høres lurt ut.


Hvor stor eksp. tank har du?

Volumtank = vvb?

(slettes pga. av feil)

Bildene viser (ny opplasting siden det ser ut som de opprinnelige er borte):
Forberedelse: Måling av diamterer på kobberrør. 28mm.
Tilbakeslagsventil (klaff) 1" sett fra siden
Tilbakeslagsventil (klaff) 1" innvendig
Innkoblingspunkt på utgående kulderør fra VP. Isolasjon fjernet
Rør kuttet sett fra siden
Rør kuttet sett nedenfra
Union loddet på
By-pass med manuelle ventiler og tilbakeslagsventil
Bypass montert ferdig
Varmeveksler montert

Bildene som mangler i #8 (http://www.byggebolig.no/index.php/topic,19574.msg199713.html#msg199713):

Knall bra! Takker  ;D

Gammel tråd men jeg lurer på hvor stor varmeveksler du har brukt, planlegger passiv kjøling selv og lurer på om jeg skal bruke varmeveksler. Er alle disse vekslerene like store på primær og sekundærsiden eller kan de ha ulike volum/gjennomstrømning på de to sidene?

Bruker du bypassventilen?

Bildene på første side virker ikke? Kan BB ordne dette? Fin tråd:)

Bildene er lagt ut på ny i slutten av tråden.

Bildene som mangler i #8 ligger i #49, se http://byggebolig.no/tekniske-losninger/blip-frikjoling/msg375985#msg375985

Så ser det ut som om TS har lastet bildene som er borte i #2 opp på nytt i #48, se http://byggebolig.no/tekniske-losninger/blip-frikjoling/msg375984#msg375984

Noe mer som mangler?

KE Tuesday, August 23, 2016

Bildene er lagt ut på ny i slutten av tråden.

Takk.

Ser du har en fin stor varmeveksler. Hvordan går vi frem for å finne en svær slik?
Min er nok i snaueste laget.

Bluesman Tuesday, August 23, 2016

Ser du har en fin stor varmeveksler. Hvordan går vi frem for å finne en svær slik?
Min er nok i snaueste laget.

En ide er å følge med på finn.no. Kjøpte selv en stor varmeveksler der som nesten ikke var brukt for 3000 kr. I følge selgeren som hadde fått den på jobben så kostet den ca 20 000 ny.

arneha113 Friday, September 9, 2016

Bluesman Tuesday, August 23, 2016

Ser du har en fin stor varmeveksler. Hvordan går vi frem for å finne en svær slik?
Min er nok i snaueste laget.

En ide er å følge med på finn.no. Kjøpte selv en stor varmeveksler der som nesten ikke var brukt for 3000 kr. I følge selgeren som hadde fått den på jobben så kostet den ca 20 000 ny.

Ja. Har vært maaange ganger på finn men, Tydeligvis for lite:)
Hva bruker du din til? Ellers takk for tips.

Skal bruke den til frikjøling. Selger påsto at den kunne brukes som varmeveksler for kjøling på båt med opp til 400 hk motor, så da burde den duge til mitt bruk..
Også noen varmevekslere:

Får ikke til noen lenke, men det er på vvs-handelen.no

Ahh. Frikjøling er greit å ha på varme dager...

Ser det har dukket opp noen spørsmål de siste årene...
1. Les hele tråden. Det mangler noen bilder i de første innleggene, men de er lastet opp på nytt. Les hele tråden.
2. Varmeveksler. Velg en stor siden temperaturdifferansen er liten ved frikjøling. I tillegg er det greit at den takler stor gjennomstrømming. Jeg kjøpte på Alibaba. Den er størrelse 124x529x96mm. Veksleflate er 40x0,06m² = 2,4m²
3. Bypassventil: Nja. Jeg har manuelle ventiler som jeg stiller om før og etter sommeren. I tillegg har jeg en tilbakeslagsventil (type klaff), men siden jeg ikke har egen sirkulasjonspunpe og kjører brineveska tvers gjennom veksleren, er den bare til pynt. Se skisse tidligere i tråden.

Gammel, men fantastisk tråd. Takk for delt læring. Ønsker å gjøre det samme, og er i planleggingsfasen.
Til info er varmekapasitet på 50% glykol-vann 3,3kJ/(C*kg), vs. Ca. 4,2 for vann ved 4C. Dermed må flow økes med ca. 22% for samme kjøleeffekt.
Men så slipper man kjøre pumpen om vinteren for å sikre at den ikke fryser, så da kan sparer man litt inn igjen der kanskje?! På en annen side, gjør det noe om deler av rørene fryser om vinteren, så lenge selve konvektoren holder varmen?

Mtp. valg av varmeveksler så bør man her se på effekt vs delta T som er oppgitt på veksleren. Det er som regel oppgitt watt for flere delta T, så kan man interpolert i mellom(ca riktig).
Tenker at watt på veksler må/bør være høyere enn watt på konvektor ved samme delta T.

Har trådstarter erfart om brønnen faktisk akkumuleres noe av varmen som legges igjen om sommeren? Hyss har jo nå kommet med et system med solfangere som visstnok dirigerer overskytende varme til brønnen for å holde den varm til senere? Blir vel som å pisse i havet, regner jeg med.
http://www.free-energy.com/varmepumpe-1

Jeg vil nok sirkulerer glykol/brine direkte, legger i første omgang kun opp trekkerør slik at isolerte kobberrør kan trekkes siden. Men jeg lurer litt på hvordan dere regulerer temperaturen på sløyfen? Slik jeg ser det er det flere muligheter:

• Man kan ha en sirkulasjonspumpe med ekstern temperaturføler som regulerer for at temperaturen blir som ønsket, man bør da stoppe pumpen når det ikke er kjølebehov.


• Man kan ha en shunt som gir ut en satt temperatur, denne må vel da monteres før sirkulasjonspumpen?

Også lurer jeg på hvilken temperatur man kjører inn til viftekonvektorer eller kjølebatteriene, det er vel uheldig å ha for lav temperatur med tanke på kondens, og har man for høy blir effektivitetet lav.

KE Sunday, March 31, 2019

Jeg vil nok sirkulerer glykol/brine direkte, legger i første omgang kun opp trekkerør slik at isolerte kobberrør kan trekkes siden. Men jeg lurer litt på hvordan dere regulerer temperaturen på sløyfen? Slik jeg ser det er det flere muligheter:

• Man kan ha en sirkulasjonspumpe med ekstern temperaturføler som regulerer for at temperaturen blir som ønsket, man bør da stoppe pumpen når det ikke er kjølebehov.


• Man kan ha en shunt som gir ut en satt temperatur, denne må vel da monteres før sirkulasjonspumpen?

Også lurer jeg på hvilken temperatur man kjører inn til viftekonvektorer eller kjølebatteriene, det er vel uheldig å ha for lav temperatur med tanke på kondens, og har man for høy blir effektivitetet lav.

Jeg har 4 viftekonvektorer i mitt system. Hver sløyfe er styrt av en termostat i rommet. Når kjøling behøves åpner en motorventil på egenbygd samlestokk i teknisk rom sirkulasjon til sløyfa i det aktuelle rommet. Alle motorventilene har hjelpekontakt, så sirkulasjonspumpa starter når minst én av motorventilene står helt åpen.

Motorventilen åpner bare når både termostat ber om det samt at viftekonvektor i rommet er påslått.

Jeg kjører brine direkte ut, ingen varmeveksler eller shunting. Får turtemperatur på 11-12 grader ved jevn gange, da holder luft ut fra viftekonvektor ca. 14 grader.

Jeg bruker samme termostater til kjøling og varme (radiatorer), jeg har brukt et smart-rele for å styre dette og sette termostatene i kjølemodus når viftekonvektor er påslått.

Ved å sirkulere brine til konvektorer, må jeg ha trykk satt system, det er ikke anlegget mitt beregnet til. Og siden v/v pumpa står lavere enn forbrukerne, bruker jeg varmeveksler.
Sjekket idag temp ut fra varmeveksler 12 grader når viftekonvektoren går på soverommet. Dvs 7-8 inn og 12 ut.

Skal sette en ekstra varmeveksler på kjøling siden for å få opp virkningsgraden. Da blir det 3 soverom og takkjøling i 2 etasje.

Bluesman Monday, April 1, 2019

Ved å sirkulere brine til konvektorer, må jeg ha trykk satt system, det er ikke anlegget mitt beregnet til. Og siden v/v pumpa står lavere enn forbrukerne, bruker jeg varmeveksler.
Sjekket idag temp ut fra varmeveksler 12 grader når viftekonvektoren går på soverommet. Dvs 7-8 inn og 12 ut.

Skal sette en ekstra varmeveksler på kjøling siden for å få opp virkningsgraden. Da blir det 3 soverom og takkjøling i 2 etasje.

Hva er det som ikke tåler trykksetting med 0,5-1 bar? Jeg hadde også system med åpne ekspansjon, men det var null problem å bygge om til trykksatt. Det er jo bare snakk om en avlufter, ekspansjonskar og påfyllingsventil. Det kostet meg ikke mange kronene.

Jeg har ikke trykksatt min brine. Men siden brønnhode er over varmepumpen har jeg montert nivåtanken i andre ettasje. Ønsker ikke viftekonvektor eller radiator så jeg heller på å kunne kjøle med ventilassjonsanlegget. Jeg vet det ikke anbefalles grunnet luftmengder i bolighus men vil forsøke å automatisere ventilasjon også når det kommer slik at man kan øke luftmengden når det er behov for kjøling. Kjølebehovet er først og fremst stue/kjøkken og to soverom. Ingen av disse rommene har i dag ventilasjon så håper kjølebehovet blir mindre når dette kommer på plass.

Ser da for meg å legge kobberør opp til kaldtloftet (isolert selvsagt), kjølebatteri på tilluftkanal til disse 3 rommene og ventil som styrer det hele. Hadde sikkert vert en fordel å ha temperaturføler i tilluftkanalen etter kjølebatteriet. Sirkulasjonspumpen kunne styrt etter temperatur like før fordelingspunktet, eventuellt bare med fast trykk.

Er jo ikke rare trykket uansett det er snakk om for å få sirkulasjon.

Har du tenkt på noen leverandør av ventilasjon / kjøling? Jeg er så og si i samme båt og vurderer å installere ventilasjon og kjøling for soverommene nå. Jeg har sett litt, og synes utvalget er ganske begrenset, og løsningene er relativt dyre og designet slik at ventilasjonsaggregatet styrer kjølingen. Jeg ser for meg at det måtte være enklere å bare ha en varmeveksler til å kjøle (eller varme) luften mellom ventilasjonsaggregat og ventiler og styre kjøleeffekten med en vanlig mekanisk termostat.

Har også sett at uponor reklamerer med at deres gulvvarmeløsning kan brukes til kjøling, men finner lite konkret info om det. Tror det kan være veldig god kombinasjon med kjøling av ventilasjon. Når man får sol inn i et rom så er det ikke sollyset i seg selv som varmer, varmen kommer når sollyset treffer overflater og blir absorbert. Hvis gulvet da kjøles så vil varmen fra sollys som treffer gulvet i større grad fanges opp av kjølingen og begrenser dermed oppvarmingen av rommet.

Vel jeg har vel landet på Systemair VSR 500, tenkte å bestille før Enova redusere sin støtte. Aggregatet kan med tilleggsustyr regulere på trykk og er mer fleksibel på intigrering via modbus enn eksempelvis Flexit. Jeg skal ha loftsmontert aggregat så det må gå opp loftstrappen.
Siden rommene har forskjellige kjøle og varmebehov tenker jeg at kjøling og oppvarming bør skje på grenrørene istedet for hovedrøret. Akkurat hvordan dette skal styres får jeg komme tilbake til, det blir nok styrt via knx tenker jeg.

Jeg har i dag solskjerm på vinduer mot vest, få vinduer mot sør. Dette er veldig effektivt og anbefalles. Jeg håper soverommene blir kjøligere i dag bare ved å få på plass ventilasjon, men jeg vurderer å kjøpe inn noen kjølebatterier i samme rennet slik at Enova kan få dekke litt av de.