Hei sOPp, ser at ingen andre svarer, så jeg prøver meg igjen.
Du spør om dampbremsen bør leveres tilbake - svaret er ja. Jeg baserer meg på følgende sitat hentet fra dampbremsens produktbeskrivelse: "Løsningen forutsetter at det benyttes vindsperrer som er svært dampåpne."
Du har ingen "svært åpen" vindsperre. Tvert imot beskriver du en plastsperre utenfor tømmerveggen. Denne er neppe "svært dampåpen".
Jeg kjenner til den anbefalingen fra byggforsk som du viser til. Dette forutsetter i ditt tilfelle at du bruker vanlig fuktsperre og unngår punktering av denne. Metoden som ofte brukes er å legge et ekstra sjikt med isolasjon (50mm) innenfor fuktsperren. Dette for å unngå at veggbokser ikke punkterer sperren. Ellers må du være veldig påpasselig med skjøter i fuktsperren samt rundt alle veggbokser.
Som nevnt innledningsvis kuttet vi fuktsperren da vi etterisolerte. Det var mye frem og tilbake, og ikke minst motstridende råd, snakk om "kondenseringspunkt" og fuktvandring osv. Noen påstod at vi til og med ville få et bedre inneklima ved å droppe plastsperren. Her er noen punkter som var av betydning for oss: Isolasjonstykkelsen mot laftet panel var 100mm, altså ikke allverden. En som hadde innsikt i oppføring av bygg mente at ved denne isolasjonstykkelsen ville eventuell fukt kunne komme seg ut av isolasjonen. Videre ville det aktuelle rommet som ble etterisolert delvis stå uoppvarmet i vinterhalvåret. Ved oppvarming kunne vi risikere kondens mellom laftet tømmervegg og innvendig fuktsperre, og her ligger det vesentlige for oss: fukt som oppstår, eller kondenseres bak fuktsperren må få vandre ut av bygningsmassen.
Som du sier, det er kanskje andre som har mer erfaring med dette, eller gode råd å gi. Jeg ville uansett ikke ha bekymret meg for dette med fuktsperren. Dersom du legger den bør det gjøres skikkelig (altså uten å punktere den) slik at fukten ikke blir fanget inne i veggen - og dersom du ikke legger fuktsperre, som vi valgte å gjøre, tror jeg at dette også blir en god løsning. Det vil vi uansett finne ut av om noen år.
Takk for svar. Det som undrer meg er om det å droppe fuktsperren utgjør noen forskjell på det som har vært i 124 år. Og det er like fint.
Hva er forskjellen liksom? Før var det div lag med tapet, panel og sponplater. Alt først opp etterhvert gjennom tidene. Nå blir det 10 cm glava og sponplater.
Jeg ser ikke forskjellen annet enn at overgangen mellom kaldt og varmt blir "lengre og mer gradvis" og det må jo bare være positivt med tanke på kondens?
Mye god lesing dette. Jeg har også kjøpt meg hus og det er mest sansynlig laftet tømmervegger. Huset er fra ca 1930. Så jeg er usikker på hva som er i veggene får se når jeg begyner å rive vegger.
Jeg vurderer og isolere innen fra for å få plass til el anlegg å mere isoleringen i huset. Jeg vet ennå ikke helt opp bygningen av veggene men jeg trur det er slik :
Klendnig - eldrekledning - papp (en eller anne for for vindsperre) - Laftet tømmervegg - spon plater (harde plater).
Du har fortsatt ikke funnet ut hva du skal gjøre med veggen med "mysterieplasten"?
Legger du ytterliger 10 cm isolasjon på innsiden er det større sjanse for kondens på innsiden av plasten.
Hvis du skal isolere på innsiden må du virkelig hindre inneluft å komme ut i veggen, men du kan ikke bruke plast innerst. Da vil du sperre inne eventuell fukt og da råtner veggen.
Ting går ikke unna Men det nærmer seg. Godt jeg startet planleggingen tidlig.
Men hva er forskjellen på å kle igjen med spon uten verken plast (som er uaktuelt uansett) eller dampbrems? Jeg ser ikke forskjellen på det og slik det har vært i 124 år?
Forskjellen er jo hovedsaklig 10 cm glava, og den i seg selv gjør vel ikke konstruksjonen mer utsatt for kondens?
Men jeg lever i håpet at det er hule rom der. :-\ Når jeg donker på veggen høres den hard ut ikke mye klang. Kan det da være hardpakket koks eller annen isolasjon? Eller har jeg laftet tømmer vegg?
Du spør om dampbremsen bør leveres tilbake - svaret er ja. Jeg baserer meg på følgende sitat hentet fra dampbremsens produktbeskrivelse:
"Løsningen forutsetter at det benyttes vindsperrer som er svært dampåpne."
Du har ingen "svært åpen" vindsperre. Tvert imot beskriver du en plastsperre utenfor tømmerveggen. Denne er neppe "svært dampåpen".
Jeg kjenner til den anbefalingen fra byggforsk som du viser til. Dette forutsetter i ditt tilfelle at du bruker vanlig fuktsperre og unngår punktering av denne. Metoden som ofte brukes er å legge et ekstra sjikt med isolasjon (50mm) innenfor fuktsperren. Dette for å unngå at veggbokser ikke punkterer sperren. Ellers må du være veldig påpasselig med skjøter i fuktsperren samt rundt alle veggbokser.
Som nevnt innledningsvis kuttet vi fuktsperren da vi etterisolerte. Det var mye frem og tilbake, og ikke minst motstridende råd, snakk om "kondenseringspunkt" og fuktvandring osv. Noen påstod at vi til og med ville få et bedre inneklima ved å droppe plastsperren. Her er noen punkter som var av betydning for oss:
Isolasjonstykkelsen mot laftet panel var 100mm, altså ikke allverden. En som hadde innsikt i oppføring av bygg mente at ved denne isolasjonstykkelsen ville eventuell fukt kunne komme seg ut av isolasjonen. Videre ville det aktuelle rommet som ble etterisolert delvis stå uoppvarmet i vinterhalvåret. Ved oppvarming kunne vi risikere kondens mellom laftet tømmervegg og innvendig fuktsperre, og her ligger det vesentlige for oss: fukt som oppstår, eller kondenseres bak fuktsperren må få vandre ut av bygningsmassen.
Som du sier, det er kanskje andre som har mer erfaring med dette, eller gode råd å gi. Jeg ville uansett ikke ha bekymret meg for dette med fuktsperren. Dersom du legger den bør det gjøres skikkelig (altså uten å punktere den) slik at fukten ikke blir fanget inne i veggen - og dersom du ikke legger fuktsperre, som vi valgte å gjøre, tror jeg at dette også blir en god løsning. Det vil vi uansett finne ut av om noen år.
Lykke til!
Hva er forskjellen liksom? Før var det div lag med tapet, panel og sponplater. Alt først opp etterhvert gjennom tidene. Nå blir det 10 cm glava og sponplater.
Jeg ser ikke forskjellen annet enn at overgangen mellom kaldt og varmt blir "lengre og mer gradvis" og det må jo bare være positivt med tanke på kondens?
Mye god lesing dette.
Jeg har også kjøpt meg hus og det er mest sansynlig laftet tømmervegger. Huset er fra ca 1930. Så jeg er usikker på hva som er i veggene får se når jeg begyner å rive vegger.
Jeg vurderer og isolere innen fra for å få plass til el anlegg å mere isoleringen i huset. Jeg vet ennå ikke helt opp bygningen av veggene men jeg trur det er slik :
Klendnig - eldrekledning - papp (en eller anne for for vindsperre) - Laftet tømmervegg - spon plater (harde plater).
Jeg har sett på bildet fra byggforsk i denne tråden som kan være en løsning. http://www.byggebolig.no/index.php?topic=1764.0
Men den sier ikke noe om hvis det er kledning på utsiden.
Kommer med mer spm når jeg vet mer om oppbyggningav veggene mine.
Du har fortsatt ikke funnet ut hva du skal gjøre med veggen med "mysterieplasten"?
Legger du ytterliger 10 cm isolasjon på innsiden er det større sjanse for kondens på innsiden av plasten.
Hvis du skal isolere på innsiden må du virkelig hindre inneluft å komme ut i veggen, men du kan ikke bruke plast innerst. Da vil du sperre inne eventuell fukt og da råtner veggen.
Men hva er forskjellen på å kle igjen med spon uten verken plast (som er uaktuelt uansett) eller dampbrems? Jeg ser ikke forskjellen på det og slik det har vært i 124 år?
Forskjellen er jo hovedsaklig 10 cm glava, og den i seg selv gjør vel ikke konstruksjonen mer utsatt for kondens?
Hvordan er veggen bygget opp igjen? tømmer>plast>plater>panel?
hans9001
Så hvis jeg bruker en form for dampsperre innerset mot tømmeret vil være en grei løsning:
http://www.isola.no/produkter/dampsperrer/sd2_dampbrems
eller er den den andre med reflekterende folie ? :
http://www.isola.no/produkter/dampsperrer/airguard_r_reflekterende_folie
Men jeg lever i håpet at det er hule rom der. :-\
Når jeg donker på veggen høres den hard ut ikke mye klang. Kan det da være hardpakket koks eller annen isolasjon? Eller har jeg laftet tømmer vegg?
Utenifra vil det bli: kledning / lekter / astfaltplater / gammel kledning / tynne lekter / denne svarte plastikkfolien / papp / tømmer / 98x48 med 10 cm glava / sponplater.
Jeg ser ikke noen grunn til at det skal bli kaldere ved plastikkfolien.