I Sverige benyttes ofte organisk isolasjonsmateriale ved innvendig etterisolering av gamle tømmerhus nettopp med tanke på at huset skal ”puste” og overflødiggjøre dampsperre. Isolasjonsmateriale som benyttes er ofte linull, hamp og cellulose/trefiberprodukter. Materialene er hygroskopisk og kan ta opp og avgi fukt, i motsetning til mineralull. Prinsippet er at isolasjonen skal ha samme egenskaper som tømmerveggen, og derfor virker som en ”fortykkelse” av selve veggen. En av ulempene er at enkelte typer cellulose/trefiber produkter ikke alltid er egnet i fritidsboliger, såfremt disse ikke er jevnt oppvarmet i den kalde årstid. Prisen på produktene kan nok heller ikke konkurrere med Glava.
Uansett hor hygroskopisk et materiale er vil det bli mettet med fuktighet etterhvert. Skal man isolere med fiber må det tettes inne og ute ellers trekker det eller råtner. Det er ikke fiberen som isolerer, det er luften som fanges mellom fibrene. Den indre tettingen behøver ikke være diffusjonstett.
Hvis den indre tettingen er veldig åpen stiller det større krav til at luften inne ikke må være for fuktig. Fukt i inneluft må ikke få puste gjennom isolasjonen!
Treverket i tømmerveggen har i seg selv en ganske god isoleringsevne. Samtidig er jo tre hygroskopisk, det samme er mosen som oftest er brukt som tetting mellom tømmeret. Skjønner derfor ikke helt din påstand om at hygroskopisk materiale vil bli mettet med fuktighet etter hvert, uisolerte tømmerhus skulle jo da være fulle av fukt?
I mitt hus ( benyttes som fritidshus) fra 1711 fant jeg bla. halm, avispapir, rester av hamp- og jute-sekker og gamle opprevne melsekker mellom tømmer og innvendig panel, intet av dette bar preg av å ha vært utsatt for fuktighet? Problemene startet først de jeg etter råd fra fylkesantikvar samt materiale fra riksantikvaren startet innvendig isolering med dampsperre for 10 år siden, men det er en annen historie.
I et vanlig bolighus vil luftfuktigheten variere, men ligger vanligvis mellom 40 – 45% RF om vinteren, noe høyere om sommeren. Når luften er tørr avgir hygroskopiske materiale fuktighet på samme måte som en massiv tømmervegg, noe som i mange tilfelle forbedrer inneklimaet.
Ser at også flere norske tømmerhus/hytte produsenter følger tendensen i Sverige og anbefaler disse isolasjonmaterialene.
Jeg tenkte på fiberisolasjon. Luft kan ikke flyte gjennom trestokker så problemene med kondensering i materialet er ikke til stede.
En laftet vegg isolerer også dårligere enn tykke "Glavavegger" slik at eventuell luft som skulle trenge inn i veggen ikke vil nå duggpunktet. (Jevnere temperatur gjennom veggen.) Dessuten pleier luften i slike hus å være tørrere pga trekk slik at fuktigheten er lavere. (påvirker også duggpunktet.)
Det at veggen råtnet etter innvendig isolering er fordi den ble kaldere på utsiden. Hvis du tar en titt på bindingsverkshus vil en lett se hvor det er isolasjon og hvor det er tre innenfor panelet.
Problemene startet først de jeg etter råd fra fylkesantikvar samt materiale fra riksantikvaren startet innvendig isolering med dampsperre for 10 år siden, men det er en annen historie.
Uansett hor hygroskopisk et materiale er vil det bli mettet med fuktighet etterhvert
Jeg tenkte på fiberisolasjon
Får ikke produktdokumentasjon og erfaringer med ulike typer hygroskopiske materiale helt til å stemme med dine påstander om at fiberisolasjon har tendens til å mettes og råtne. Den økende fokus på inneklima og helseskader pga råte, mugg og soppvekst har jo nettopp fått forskingsmiljøer samt både norske og utenlandske bygningstilvirkere til å anbefale å benytte produktene. Vil heller ikke tro Norges Atsma- og Allergiforbundet ville anbefale disse isolasjonsmetodene hvis ikke produktene holder mål. ”Godkjente hygroskopiske isolasjonmateriale har en likevektsfukt som er lavere enn for treverk. Dette er samme funksjon som tidligere tiders sagflis, kutterspon, etc De tilsatte mineralsalter gjør materiale aldringsbestandig og motstandsdyktig mot sopp og råte. Selv om isolasjonen utsettes for stor fuktvandring gjennom dampåpne konstruksjoner holder mineralsaltene seg i isolasjonen og opprettholder sin virkningsgrad” (Utdrag av produktinformasjon, Sintef DA-008) Hovedhensikten med å benytte dynamisk isolasjon er jo nettopp å unngå kondensansamling på tømmerveggen. Brukt riktig, korrekt konstruert med tilstrekkelig fuktregulerende kapasitet vil materialene ta opp og avgi fukt i andre perioder uten at det oppstår kondens eller punkter med så høy fuktighet at det oppstår fuktproblemer eller råte i konstruksjonen. Skulle det eksempelvis oppstå kondens har materialet den egenskap at vann bindes opp, fordeles og transporteres ved kappillarsuging/diffusjon og ventileres vekk uten å synke til bunns i konstruksjonen slik som ofte skjer ved kondens i mineralullprodukter.
Må nok innrømme at konservator helst så at bygget ikke ble isolert, men anbefalte denne utført innvendig hvis etterisolering var ønskelig (antakelig sett ut fra et bevaringsmessig synspunkt) Fikk isolert en vegg innvendig før kom i kontakt med håndverkere som var skeptisk til denne løsningen. Når så sjekket i en del faglitteratur samt erfaringer fra Sverige, ble de tre resterende vegger isolert utvendig.. Etter 6-7 år registrerte jeg fukt i tømmervegger og antydning til mugg/sopp i stue 1.etg. som var isolert innvendig med 10 cm glava, Øvrige innvendig isolering var kun 5 cm. I denne forbindelse må det nevnes at bygget benyttes som fritidsbolig, hadde derfor kun frostvakt og 3–6 gr. C oppvarming om vinteren. Etter å ha konstatert fukt, har jeg nå en min. temp på 12-15 gr C i den delen av huset som er innvendig isolert og har hevet tempen litt i huset for øvrig. De siste årene har jeg også bevisst hatt en høyere innetemperatur en vanlig når bygget benyttes i vinterhalvåret. Dette ser ut til å ha stabilisert og bedret situasjonen, men på sikt kommer jeg nok til å fjerne innvendig isolasjon og isolere også denne veggen utvendig.
Tror ikke du skal bekymre deg. Dette ville nok ikke skjedd hadde huset vært i kontinuerlig bruk. Men det viser kansje at tømmerhus er sårbare for endringer og moderne byggemateriale, og at en også må ta hensyn til hvordan en bruker det. Noe jeg altså innså noe sent.
Isolasjonsmateriale som benyttes er ofte linull, hamp og cellulose/trefiber produkter.
Materialene er hygroskopisk og kan ta opp og avgi fukt, i motsetning til mineralull.
Prinsippet er at isolasjonen skal ha samme egenskaper som tømmerveggen, og derfor virker som en ”fortykkelse” av selve veggen.
En av ulempene er at enkelte typer cellulose/trefiber produkter ikke alltid er egnet i fritidsboliger, såfremt disse ikke er jevnt oppvarmet i den kalde årstid.
Prisen på produktene kan nok heller ikke konkurrere med Glava.
Hvis den indre tettingen er veldig åpen stiller det større krav til at luften inne ikke må være for fuktig. Fukt i inneluft må ikke få puste gjennom isolasjonen!
Skjønner derfor ikke helt din påstand om at hygroskopisk materiale vil bli mettet med fuktighet etter hvert, uisolerte tømmerhus skulle jo da være fulle av fukt?
I mitt hus ( benyttes som fritidshus) fra 1711 fant jeg bla. halm, avispapir, rester av hamp- og jute-sekker og gamle opprevne melsekker mellom tømmer og innvendig panel, intet av dette bar preg av å ha vært utsatt for fuktighet?
Problemene startet først de jeg etter råd fra fylkesantikvar samt materiale fra riksantikvaren startet innvendig isolering med dampsperre for 10 år siden, men det er en annen historie.
I et vanlig bolighus vil luftfuktigheten variere, men ligger vanligvis mellom 40 – 45% RF om vinteren, noe høyere om sommeren.
Når luften er tørr avgir hygroskopiske materiale fuktighet på samme måte som en massiv tømmervegg, noe som i mange tilfelle forbedrer inneklimaet.
Ser at også flere norske tømmerhus/hytte produsenter følger tendensen i Sverige og anbefaler disse isolasjonmaterialene.
En laftet vegg isolerer også dårligere enn tykke "Glavavegger" slik at eventuell luft som skulle trenge inn i veggen ikke vil nå duggpunktet. (Jevnere temperatur gjennom veggen.) Dessuten pleier luften i slike hus å være tørrere pga trekk slik at fuktigheten er lavere. (påvirker også duggpunktet.)
Det at veggen råtnet etter innvendig isolering er fordi den ble kaldere på utsiden. Hvis du tar en titt på bindingsverkshus vil en lett se hvor det er isolasjon og hvor det er tre innenfor panelet.
Hva skjedde?
Får ikke produktdokumentasjon og erfaringer med ulike typer hygroskopiske materiale helt til å stemme med dine påstander om at fiberisolasjon har tendens til å mettes og råtne. Den økende fokus på inneklima og helseskader pga råte, mugg og soppvekst har jo nettopp fått forskingsmiljøer samt både norske og utenlandske bygningstilvirkere til å anbefale å benytte produktene. Vil heller ikke tro Norges Atsma- og Allergiforbundet ville anbefale disse isolasjonsmetodene hvis ikke produktene holder mål.
”Godkjente hygroskopiske isolasjonmateriale har en likevektsfukt som er lavere enn for treverk. Dette er samme funksjon som tidligere tiders sagflis, kutterspon, etc
De tilsatte mineralsalter gjør materiale aldringsbestandig og motstandsdyktig mot sopp og råte. Selv om isolasjonen utsettes for stor fuktvandring gjennom dampåpne konstruksjoner holder mineralsaltene seg i isolasjonen og opprettholder sin virkningsgrad” (Utdrag av produktinformasjon, Sintef DA-008)
Hovedhensikten med å benytte dynamisk isolasjon er jo nettopp å unngå kondensansamling på tømmerveggen.
Brukt riktig, korrekt konstruert med tilstrekkelig fuktregulerende kapasitet vil materialene ta opp og avgi fukt i andre perioder uten at det oppstår kondens eller punkter med så høy fuktighet at det oppstår fuktproblemer eller råte i konstruksjonen.
Skulle det eksempelvis oppstå kondens har materialet den egenskap at vann bindes opp, fordeles og transporteres ved kappillarsuging/diffusjon og ventileres vekk uten å synke til bunns i konstruksjonen slik som ofte skjer ved kondens i mineralullprodukter.
Må nok innrømme at konservator helst så at bygget ikke ble isolert, men anbefalte denne utført innvendig hvis etterisolering var ønskelig (antakelig sett ut fra et bevaringsmessig synspunkt)
Fikk isolert en vegg innvendig før kom i kontakt med håndverkere som var skeptisk til denne løsningen. Når så sjekket i en del faglitteratur samt erfaringer fra Sverige, ble de tre resterende vegger isolert utvendig..
Etter 6-7 år registrerte jeg fukt i tømmervegger og antydning til mugg/sopp i stue 1.etg. som var isolert innvendig med 10 cm glava,
Øvrige innvendig isolering var kun 5 cm.
I denne forbindelse må det nevnes at bygget benyttes som fritidsbolig, hadde derfor kun frostvakt og 3–6 gr. C oppvarming om vinteren.
Etter å ha konstatert fukt, har jeg nå en min. temp på 12-15 gr C i den delen av huset som er innvendig isolert og har hevet tempen litt i huset for øvrig.
De siste årene har jeg også bevisst hatt en høyere innetemperatur en vanlig når bygget benyttes i vinterhalvåret.
Dette ser ut til å ha stabilisert og bedret situasjonen, men på sikt kommer jeg nok til å fjerne innvendig isolasjon og isolere også denne veggen utvendig.
Men det viser kansje at tømmerhus er sårbare for endringer og moderne byggemateriale, og at en også må ta hensyn til hvordan en bruker det. Noe jeg altså innså noe sent.