39,421
42
15
Myter og fakta om laftebygninger
30
2
Jeg er selger av finske tømmerhus og hytter i Norge. I min tid som tømmerhusselger har jeg møtt mange mennesker på messer, butikken og på telefon og snakket med dem om tømmer.
Noe som jeg undrer svært mye på, er alle de forskjellige påstandene jeg får presentert. Mye av dette er direkte feilinformasjon. Ofte er opphavet av disse "mytene", påstått, kommet fra leverandører av feks. bindingsverk-bygninger og noen ganger på grunn av feil utført av snekker/montør/tømrer.
Er det noen som vil bidra med argumenter de har hørt om hvorfor man ikke bør velge tømmerhus eller hytte, noe som vi faktisk har dokumentert tradisjon og levetid for i Norge?
For ordens skyld, ikke navngi firma eller personnavn!
Noe som jeg undrer svært mye på, er alle de forskjellige påstandene jeg får presentert. Mye av dette er direkte feilinformasjon. Ofte er opphavet av disse "mytene", påstått, kommet fra leverandører av feks. bindingsverk-bygninger og noen ganger på grunn av feil utført av snekker/montør/tømrer.
Er det noen som vil bidra med argumenter de har hørt om hvorfor man ikke bør velge tømmerhus eller hytte, noe som vi faktisk har dokumentert tradisjon og levetid for i Norge?
For ordens skyld, ikke navngi firma eller personnavn!
Ja, definitivt. Tømmeret har helt andre egenskaper enn bindingsverksvegg. Når du varmer opp en bygning er varmetapet moderat og varmen forsvinner ut. En bygning med tømmer tar til seg varmen (og fugtighet) og tømmeret gir varmen i fra seg igjen når temperaturen inne synker. Dette er dokumentert. U-verdier tar ikke høde for disse egenskapene i tømmeret. (Klassisk eksempel på paragraf-rytternes teorilover, som ikke inkluderer gammel visdom.) Heldigvis har U-verdi hysteriet endelig fått opp øynene litt! Kravene til laftebygninger er langt lavere. 0,6 mot normalt 0,2.
Det er selvfølgelig mange forskjellige tømmerprodusenter. Noen flinke, noen mindre flinke. Håndlaft vil selvfølgelig være mer utsatt for "varmelekasjer" i mellom stokken og i knutene, men de har et mer håndlaget utsende som selvfølgelig viser kunststykket og håndtverket dette er.
En laftebygning tåler mer ved stormer og ved feks. jordskjelv. (Selve takkonstruksjonene vil selvfølgelig være like utsatt for å rives av, men veggene består.)
Tømmeret holder lengre. Se bilde nedenfor! (Maskinlaft er, som du ser, millimeterpressisjon.)
Man behøver ikke å bruke plast/papp og dermed vil inneklima være like god som i en fullverdig tømmerbygning. Asmatikere og alergikere vil ha stor fordel av å bo i tømmerhus fremfor hus med "kunstige" materialer. På lik linje med U-verdier og krav om dem finnes det også lufttetthetsfaktor, der det stilles krav om luftvekslinger per time skal være 3,0. Hos laftebygninger er disse kravene strøket fordi de er unødvendige.
Tømmerhus får ekstra miljøpoeng når man regner ut energieffektivitet (utdrag fra statens byggtekniske etat).
Rent økonomisk vil verdien på et vedlikeholdt tømmerhus holde seg bedre enn ved et bindingsverkshus.
Det er mange andre fordeler også. Mye mer informasjon finnes på www.google.no
Prisen på våre finske tømmerhus er ikke langt i fra bindingsverkshus her i norge. Ofte kan vi presentere lavere pris på tilsvarende bygg. Dette er alarmerende om de norske prisene ettersom at man til samme prisen får bygninger i finsk tømmer. Tømmer er rett og slett uslåelig i praksis.
Velger man en løsning der man har feks. 180 mm eller 205 mm tykke vegger til boligbruk, så behøver man ingen ekstra vindbeskyttelse eller isolasjon. Tømmeret blir yttervegg, og innervegg.
Det at tømmer ikke tilfredsstiller isolasjonsverdier og norske energikrav er en mye brukt salgspropaganda i fra norske bindingsverksprodusenter. Senest denne uka fikk vi tilbakemelding i fra en kunde som hadde blitt fortalt av en stor navngitt norsk produsent at tømmerbygningene til Kontio ikke holdt kravene til norske standarder og isolasjonsverdier. Da ble det tatt en telefon i fra oss og de la seg langflate og skulle ringe kunden vår for å undskylde seg uttalelsene. Forøvrig leverer denne produsenten kun 10 cm yttervegg på hyttene sine. Noe som vi anser for lite til dagens (2007) og morgendagens (2009) krav til energikrav.
Ta ikke alle uttalelser for god fisk... (Sjekk gjerne opp mine påstander også!)
Har du et konkret bygg med pris på bindingsverk, så kan jeg se hva våre prislister sier om tilsvarende bygg. Vi har samme pris hele året, ingen forskjell hvor i landet. Kun selgere kan slå av litt i sin egen provisjon og litt variasjon i valutakurser. Rimeligste frakt kommer i tillegg.
Har vært borti reisverkshus og laftetehus og kan ikke si at de imponerer med god isolasjonsevne.
Du har nok helt rett med henhold til isolasjon og varmelagring i vegg, men jeg savner ikke at det dugger på vinduene hvis man driver med fysisk aktivitet... :D Kneét mitt savner ikke det harde murgulvet heller.
Ja, jeg har også vært i laftebygninger der man kan se lyset komme gjennom feks. en lafteknute etter en hastverksjobb i fra lafteren, men som sagt: Maskinlaft er millimeterpressisjon uten like. Og ut i fra egen erfaring, så kommer jeg aldri mer til å bo velvillig i bindingsverksbygning eller murbygning.
Dugg på vinduene får du når huset er tett, noe som er bra. Har du et tett hus må du ha en eller annen for for ventilasjon.
Stein/betong/flisegulv er hardt, men man kan ha mykere gulv i murhus hvis man ønsker.
Tømmerhus er for spesielt interesserte, folk som vil ha noe annerledes. Man får en helt annen atmosfære i et tømmerhus, hvertfall så lenge man ikke kler inn tømmeret med plater. Huset gir en følelse av å være solid, man føler seg liksom tryggere når høststormen hyler rundt hjørnene. Mulig dette har med våre urinstinkter å gjøre, jeg vet ikke.
Mitt neste hus blir tømmer, jeg savner den atmosfæren tømmeret gir. Men om det blir håndlaft, finsk eller amerikansk maskintømmer, nei det aner jeg ikke.