Jeg skal bygge hus de neste årene, har kjøpt tomt og håper få ferdig kjeller/grunnmur i løpet av året.
Jeg har "store" planer om å bygge tømmerhus, det jeg lurer mye på er om tømmerhus setter seg, altså blir lavere etterhvert?
Ser på manualene fra kontio at det skal være 7(?)cm klaring i dør og vinduskarmer. Betyr det at dersom du lager bad med tette vegger og fliser, så vil dette ramle fra hverandre etterhvert som huset (i såfall) setter seg?
De eneste mytene jeg hører fra skeptikerene er: Det er ikke like tett, så hva hjelper det at det er litt billigere å bygge, når du må dobble utgiftene til oppvarming. Men så er det ikke det jeg tenker mest på når jeg bygger hus, jeg vil ikke ha akkurat det samme som naboen
Gratulerer med valget i å starte med byggearbeid. Utnyttelsen av kjeller under et hus synes jeg er smart. (Man får aldri nok lagringsplass og det er ofte økonomisk smart å bygge slik at man får utleiemulighet.) Grunnmursvalgene er mange, men de fleste er svært gode og holder lenge.
Det er selvfølgelig viktig å bygge en svært holdbar grunnmur når man bygger tømmerhus på grunn av levetiden til bygget/tømmeret.
Et vanlig hus (av merket Kontio) vil synke sammen 3, 4, 5 cm i løpet av en 2 årsperiode. Av disse sju centimeterne du refererer til er noen av disse avsatt til isolasjon over vinduer og dører. I praksis vil det over vindu og dører synke sammen 2, kanskje 3 cm under normale forhold. (Ut i fra hvordan modellen er og hvilket tømmer man velger.)
Manualene som ligger på kontio.no viser at det er tatt forbehold om alle mulige forhold som kan oppstå. Når det gjelder flisbelagt bad er dette ikke noe problem overhode. Man legger ikke fliser helt opp i hjørnet, opp under taket, men lar et par cm stå igjen, akkurat slik som på et vanlig bygg. Lista som legges spikres i taket, og ikke i tømmerveggen, slik at lista vil "flyte" på samme måte som vinduer og dører gjør.
Vedlagt har jeg lagt ved dokumentasjon for at tømmerhus er like tette som andre bygninger og opprettholder alle EU-krav (CE-godkjennelser) som alle produsenter i Norge også vil bli pålagt midt under denne finanskrisen. (Noe som du sikkert har merket at det ikke er særlig snakk om for tiden.)
Doble utgiftene til fyring er feilaktig informasjon. (Som eventuellt kun kan brukes om gamle håndlaftede bygninger.) Tømmer holder på varme og fugtighet og avgir varme tilbake til rommet i når det blir kaldere. Den avgir heller ingen emmisjoner. (Avgasser) Slik som kunstige byggematerialer avgir.
Når det gjelder utvalg i tømmer, vil jeg påstå at tømmer setter mer preg i et byggefelt enn ett glasshus eller spektakulære murbygninger kan gi. Når det gjelder Kontio, kan vi levere hva som helst. Her er det oftest fantasien som kommer til for kort. :-)
Tømmerhus er en svært god ide, uansett leverandør og pris. Lykke til i valget av din drømmebolig!
Hvis flere er interessert i å se på våre kataloger eller manualer finnes katalogene på den første adressen, og manualene på den andre. Manualene er på engelsk på disse på internett men leveres på svensk med byggesett.
Laftede boliger er tillatt, men det er en del forutsetninger og krav som gjelder. De kommer ikke tydelig fram i denne tråden.
Selgere av laftebygg er kanskje ikke alltid den som er ansvarlig søker (SØK), prosjekterende (PRO) eller kontrollerende av prosjekteringen (KPR) i en byggesak, men jeg mener at de i hvertfall har et moralsk ansvar å orientere potensielle kjøpere om hva som skal til for å få tillatelse til å bygge en bolig i laftet tømmer.
Det er heller ikke kommunens ansvar å kontrollere at alle krav og forutsetninger er oppfylt. Det er KPR’s ansvar (ofte en arkitekt eller byggmester).
Jeg er selv arkitekt og bygningsingeniør og har vært SØK/PRO/KPR for tømmerboliger. Jeg selger også elementbygg i bindingsverk, men er slett ikke ute etter å ”ta noen”, eller motarbeide boliger i tømmer. Jeg er imidlertid ikke noen tilhenger av udokumenterte påstander, og mangelfull informasjon.
Jeg er tilhenger av ”the real thing” i de fleste sammenhenger, og ikke etterlikninger. Med ”the real thing” i denne sammenhengen mener jeg et bygg i håndlaftet tømmer. Se bilde nedenfor.
Myndighetene innså i 1996 at de nye tekniske forskriften de jobbet med (TEK -97), ville sette en stopper for å bruke laftede tømmerbygg som bolig, og innførte derfor begrepet ”miljøpoeng”. Dette ville sørge for at den 1000 år gamle laftetradisjonen kunne bevares. (se temarettledningen Tømmerhus - energi og miljø). http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/2000tommerhus/tommerhus.html
Tømmerbygg har selvfølgelig vesentlig dårligere u-verdi enn mer moderne byggetoder, ca 0.60 for en 20 cm (8”) vegg. Dagens krav til yttervegger er 0.21, og blir 0.18 fra 1.aug. Tømmervegger har m.a.o. 3 ganger for dårlig isolasjon i forhold til kravene.
Jeg ser at Johannes Aarmo sier i denne tråden at ”Kravene til laftebygninger er langt lavere. 0,6”. Dette er ikke riktig. Det finnes ikke noe krav til u-verdi for boliger i laftet tømmer. Slik sett kan du gjerne bruke 10 eller 15 cm tømmervegger.
Det som PRO/KPR må gjøre når det planlegges en tømmerbolig, er å foreta en varmetapsberegning for hele bygget. D.v.s. at alle arealer for yttervegger, gulv, tak og ytterdører/vinduer må regnes ut slik at disse, sammen med u-verdiene for hver bygningsdel, kan legges inn i et eget spesielt dataprogram.
Hvis byggets varmetap overskrides med f.eks. 30% (som forøvrig er vanlig for tømmerbygg, og dessuten maks tillatt overskridelse), må man dokumentere 30 miljøpoeng som erstating for dårlig isolasjonsverdier i veggene. Hvordan man kan ”skrape sammen” 30 poeng går fram av temarettlidingen ovenfor. Nedenfor ser du en enkel oversikt, hentet fra temaveiledningen.
Forutsetningen for å kunne påberobe seg miljøpoeng, er at det virkelig dreier som et tømmerhus, i myndighetens øyne: ”Viktige føresetnader for bruk av temarettleiinga Med tømmerhus meiner vi her bygningar der ytterveggkonstruksjonen er sett opp av lafta tømmer eller stav, utan noka form for kledning korkje utvendig eller innvendig, med mogleg unntak av isolering og kledning i våtrom og eventuelt kjøkken.”
Legg merke til at hvis du kler inner,- eller yttersiden av veggene, så er det ikke lenger et tømmerhus i denne sammenheng. Veggtype B og C (se bildet nedenfor) regnes m.a.o. ikke som tømmerhus i denne sammenheng.
I mine øyne er det også tvilsomt at veggtype A kan påberope seg miljøpoeng. Hvis man derimot velger å bruke ”the real thing” (håndlaft), er det i hvertfall ikke noen tvil at man kan påberope seg disse 6 miljøpoengene man får for ”Tradisjonsbasert byggjeskikk”. Men, jeg tviler på at myndighetene hadde i tankene tømmerhus laget av maskinlaftede, laminert ”tømmerstokker” når de laget denne temerettledningen....? Etter 10 år (?) på markedet kan vel neppe denne typen laft kalles tradisjonsbasert..?
Jeg akter ikke å føre noe korstog mot at det kun er håndlaftede bygg som har krav på å være et tømmerbygg i denne sammenheng. Det får være opptil hver enkelt PRO/KPR å avgjøre dette. Og evnt. kommunen.
Aarmo legger forøvrig fram en del påstander som jeg synes han burde bevise/dokumentere:
1. ”Asmatikere og alergikere vil ha stor fordel av å bo i tømmerhus fremfor hus med "kunstige" materialer”.
2. ”På lik linje med U-verdier og krav om dem finnes det også lufttetthetsfaktor, der det stilles krav om luftvekslinger per time skal være 3,0. Hos laftebygninger er disse kravene strøket fordi de er unødvendige”.
3. ”Rent økonomisk vil verdien på et vedlikeholdt tømmerhus holde seg bedre enn ved et bindingsverkshus.”
4. ”Senest denne uka fikk vi tilbakemelding i fra en kunde som hadde blitt fortalt av en stor navngitt norsk produsent at tømmerbygningene til Kontio ikke holdt kravene til norske standarder og isolasjonsverdier. Da ble det tatt en telefon i fra oss og de la seg langflate og skulle ringe kunden vår for å undskylde seg uttalelsene”.
5.”Doble utgiftene til fyring er feilaktig informasjon.”
Jeg synes forøvrig alle potensielle kjøpere av Aarmos tømmerhus burde ta ham på ordet: ”Ta ikke alle uttalelser for god fisk... (Sjekk gjerne opp mine påstander også!)”
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Ønsker ikke å skrive noe negativt om tømmerhus/hytter da jeg synes det er kjempelekkert.
Er nok selv et offer for "mytene", og valgte derfor bindingsverk. (Selv om jeg synes tømmer er finest)
Her er "mytene" som skremte meg:
1) Råte og fukt i kriker og kroker. På værutsatt sted har jeg fryktet for at vind regn og snødrev lettere får fotfeste i knuter og hjørner, da jeg har sett eksempler på tømerhytter fra 70 og 80 tallet som har måttet kles inn pga råte i hjørner) 2) Mus og innsekter finner vei inn. (Skal man ha tømmer må det være håndlaft , det er vel da ikke til å unngå at det blir enkelte små sprekker og setninger, spes i hjørner og knuter) Har fått litt skrekken pga en eldre familiehytte der det kryr av mus... 3) Lang tid før tømmeret får satt seg. Alltid en risiko for at dårlig håndtverk da vil gi utslag. Var derfor svært sekptisk til kjøp av "ny" tømmerbygning.
Ikke noe tvil om at laftebygg (dvs håndlaft... er lekkert....og alle de andre positive ordene man kan bruke om byggemetoden.
Mange av dine bekymringer er velkjente, og det kan man delvis takke mange laftebygg fra Øst-Europa for. Men, selvfølgelig ingen regel uten unntak. Det finnes dyktige laftere både i Øst-Europa og Norge, men også svært mange uduglige. Jeg hadde tidligere kontakt med en gammel, vealtblert "håndlaft-fabrikk" i Estand, men orket ikke kjempe mot skepsisen som rammer alle laftere fra Baltikum.
Kontio er sikkert en førsteklasses produsent, men for mange vil ikke dårlig isolert "lissom-laftebygg" være aktuelt.
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Om stokken er frest i en maskin eller med en øks og elektrisk fres osv. mener jeg er likegyldig. Du oppnår bare bedre toleranser ved maskinlaft, og derfor et tettere bygg. Ellers er jo byggemåten lik.
Så om du ikke liker at ting moderniseres så får vel det være ditt problem ;) Laft er laft, om stokkene er tilpasset i en maskin eller for hånd.
Litt negativ tone, men jeg er bare ikke enig med dine påstander om byggemåte. Jeg synes de fleste funkishus er grusomme, ligner mer på industribygg med store vinduer i mange tilfeller. Så hva som er mest estetisk pent av maskinfresing av stokker eller handfresing får være en smakssak uten at man behøver hinte til at dette burde være ulovlig, fordi en selv ikke synes det er det peneste i verden.
Hei Britax! Jeg respekterer selvsagt ditt syn. Noen ønsker originalen, men for andre er kopien helt OK. For noen er f.eks. en bil kun et tranpsortmiddel fra A til B, mens andre legger vekt på kvalitetsforskjellene. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Dette virker ikke riktig, men jeg kan ikke kommentere dette før du evnt. har sendt en skriftelig forespørsel til kommune om dette, og hva kommunen skriftelig svarer.
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Det han fortalte meg var at de hadde avslått en søknad, hvor søker allerede hadde bestillt huset.. Han ville ikke på noen måte tro jeg kunne få gdkjent mitt prosjekt med 8" tømmer. Men han snakket hele tiden om TEK-07, men det er fortsatt mulig å søke om byggetillatelse for TEK-97 fram til 1.august? Om det enda er mulig, var det jo litt rart han ikke nevnte dette i det hele tatt, for meg virket det som om det var helt slutt på TEK-97 (uten at han sa dette direkte)
I såfall er det jo ikke store problemer å få huse godkjent med 8" tømmer.. Han sa jeg kunne sende detaljert søknad (hva enn det betyr), men at det var usannsynlig jeg fikk dette godkjent..
Er veldig skuffet akkurat nå, men lever i håpet at det skal være mulig å få godkjent etter 97 krav.
Jeg har "store" planer om å bygge tømmerhus, det jeg lurer mye på er om tømmerhus setter seg, altså blir lavere etterhvert?
Ser på manualene fra kontio at det skal være 7(?)cm klaring i dør og vinduskarmer.
Betyr det at dersom du lager bad med tette vegger og fliser, så vil dette ramle fra hverandre etterhvert som huset (i såfall) setter seg?
De eneste mytene jeg hører fra skeptikerene er:
Det er ikke like tett, så hva hjelper det at det er litt billigere å bygge, når du må dobble utgiftene til oppvarming.
Men så er det ikke det jeg tenker mest på når jeg bygger hus, jeg vil ikke ha akkurat det samme som naboen
Det er selvfølgelig viktig å bygge en svært holdbar grunnmur når man bygger tømmerhus på grunn av levetiden til bygget/tømmeret.
Et vanlig hus (av merket Kontio) vil synke sammen 3, 4, 5 cm i løpet av en 2 årsperiode. Av disse sju centimeterne du refererer til er noen av disse avsatt til isolasjon over vinduer og dører. I praksis vil det over vindu og dører synke sammen 2, kanskje 3 cm under normale forhold. (Ut i fra hvordan modellen er og hvilket tømmer man velger.)
Manualene som ligger på kontio.no viser at det er tatt forbehold om alle mulige forhold som kan oppstå. Når det gjelder flisbelagt bad er dette ikke noe problem overhode. Man legger ikke fliser helt opp i hjørnet, opp under taket, men lar et par cm stå igjen, akkurat slik som på et vanlig bygg. Lista som legges spikres i taket, og ikke i tømmerveggen, slik at lista vil "flyte" på samme måte som vinduer og dører gjør.
Vedlagt har jeg lagt ved dokumentasjon for at tømmerhus er like tette som andre bygninger og opprettholder alle EU-krav (CE-godkjennelser) som alle produsenter i Norge også vil bli pålagt midt under denne finanskrisen. (Noe som du sikkert har merket at det ikke er særlig snakk om for tiden.)
Doble utgiftene til fyring er feilaktig informasjon. (Som eventuellt kun kan brukes om gamle håndlaftede bygninger.) Tømmer holder på varme og fugtighet og avgir varme tilbake til rommet i når det blir kaldere. Den avgir heller ingen emmisjoner. (Avgasser) Slik som kunstige byggematerialer avgir.
Når det gjelder utvalg i tømmer, vil jeg påstå at tømmer setter mer preg i et byggefelt enn ett glasshus eller spektakulære murbygninger kan gi. Når det gjelder Kontio, kan vi levere hva som helst. Her er det oftest fantasien som kommer til for kort. :-)
Tømmerhus er en svært god ide, uansett leverandør og pris. Lykke til i valget av din drømmebolig!
Hvis flere er interessert i å se på våre kataloger eller manualer finnes katalogene på den første adressen, og manualene på den andre. Manualene er på engelsk på disse på internett men leveres på svensk med byggesett.
http://www.kontio.no/kataloger.htm
http://www.kontio.no/manualer.htm
Kontio_tight_loghouse_.pdf
Selgere av laftebygg er kanskje ikke alltid den som er ansvarlig søker (SØK), prosjekterende (PRO) eller kontrollerende av prosjekteringen (KPR) i en byggesak, men jeg mener at de i hvertfall har et moralsk ansvar å orientere potensielle kjøpere om hva som skal til for å få tillatelse til å bygge en bolig i laftet tømmer.
Det er heller ikke kommunens ansvar å kontrollere at alle krav og forutsetninger er oppfylt. Det er KPR’s ansvar (ofte en arkitekt eller byggmester).
Jeg er selv arkitekt og bygningsingeniør og har vært SØK/PRO/KPR for tømmerboliger. Jeg selger også elementbygg i bindingsverk, men er slett ikke ute etter å ”ta noen”, eller motarbeide boliger i tømmer. Jeg er imidlertid ikke noen tilhenger av udokumenterte påstander, og mangelfull informasjon.
Jeg er tilhenger av ”the real thing” i de fleste sammenhenger, og ikke etterlikninger. Med ”the real thing” i denne sammenhengen mener jeg et bygg i håndlaftet tømmer. Se bilde nedenfor.
Myndighetene innså i 1996 at de nye tekniske forskriften de jobbet med (TEK -97), ville sette en stopper for å bruke laftede tømmerbygg som bolig, og innførte derfor begrepet ”miljøpoeng”. Dette ville sørge for at den 1000 år gamle laftetradisjonen kunne bevares. (se temarettledningen Tømmerhus - energi og miljø).
http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/2000tommerhus/tommerhus.html
Tømmerbygg har selvfølgelig vesentlig dårligere u-verdi enn mer moderne byggetoder, ca 0.60 for en 20 cm (8”) vegg. Dagens krav til yttervegger er 0.21, og blir 0.18 fra 1.aug. Tømmervegger har m.a.o. 3 ganger for dårlig isolasjon i forhold til kravene.
Jeg ser at Johannes Aarmo sier i denne tråden at ”Kravene til laftebygninger er langt lavere. 0,6”. Dette er ikke riktig. Det finnes ikke noe krav til u-verdi for boliger i laftet tømmer. Slik sett kan du gjerne bruke 10 eller 15 cm tømmervegger.
Det som PRO/KPR må gjøre når det planlegges en tømmerbolig, er å foreta en varmetapsberegning for hele bygget. D.v.s. at alle arealer for yttervegger, gulv, tak og ytterdører/vinduer må regnes ut slik at disse, sammen med u-verdiene for hver bygningsdel, kan legges inn i et eget spesielt dataprogram.
Hvis byggets varmetap overskrides med f.eks. 30% (som forøvrig er vanlig for tømmerbygg, og dessuten maks tillatt overskridelse), må man dokumentere 30 miljøpoeng som erstating for dårlig isolasjonsverdier i veggene. Hvordan man kan ”skrape sammen” 30 poeng går fram av temarettlidingen ovenfor. Nedenfor ser du en enkel oversikt, hentet fra temaveiledningen.
Forutsetningen for å kunne påberobe seg miljøpoeng, er at det virkelig dreier som et tømmerhus, i myndighetens øyne:
”Viktige føresetnader for bruk av temarettleiinga
Med tømmerhus meiner vi her bygningar der ytterveggkonstruksjonen er sett opp av lafta tømmer eller stav, utan noka form for kledning korkje utvendig eller innvendig, med mogleg unntak av isolering og kledning i våtrom og eventuelt kjøkken.”
Legg merke til at hvis du kler inner,- eller yttersiden av veggene, så er det ikke lenger et tømmerhus i denne sammenheng. Veggtype B og C (se bildet nedenfor) regnes m.a.o. ikke som tømmerhus i denne sammenheng.
I mine øyne er det også tvilsomt at veggtype A kan påberope seg miljøpoeng.
Hvis man derimot velger å bruke ”the real thing” (håndlaft), er det i hvertfall ikke noen tvil at man kan påberope seg disse 6 miljøpoengene man får for ”Tradisjonsbasert byggjeskikk”. Men, jeg tviler på at myndighetene hadde i tankene tømmerhus laget av maskinlaftede, laminert ”tømmerstokker” når de laget denne temerettledningen....? Etter 10 år (?) på markedet kan vel neppe denne typen laft kalles tradisjonsbasert..?
Jeg akter ikke å føre noe korstog mot at det kun er håndlaftede bygg som har krav på å være et tømmerbygg i denne sammenheng. Det får være opptil hver enkelt PRO/KPR å avgjøre dette. Og evnt. kommunen.
Aarmo legger forøvrig fram en del påstander som jeg synes han burde bevise/dokumentere:
1. ”Asmatikere og alergikere vil ha stor fordel av å bo i tømmerhus fremfor hus med "kunstige" materialer”.
2. ”På lik linje med U-verdier og krav om dem finnes det også lufttetthetsfaktor, der det stilles krav om luftvekslinger per time skal være 3,0. Hos laftebygninger er disse kravene strøket fordi de er unødvendige”.
3. ”Rent økonomisk vil verdien på et vedlikeholdt tømmerhus holde seg bedre enn ved et bindingsverkshus.”
4. ”Senest denne uka fikk vi tilbakemelding i fra en kunde som hadde blitt fortalt av en stor navngitt norsk produsent at tømmerbygningene til Kontio ikke holdt kravene til norske standarder og isolasjonsverdier. Da ble det tatt en telefon i fra oss og de la seg langflate og skulle ringe kunden vår for å undskylde seg uttalelsene”.
5.”Doble utgiftene til fyring er feilaktig informasjon.”
Jeg synes forøvrig alle potensielle kjøpere av Aarmos tømmerhus burde ta ham på ordet: ”Ta ikke alle uttalelser for god fisk... (Sjekk gjerne opp mine påstander også!)”
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Ønsker ikke å skrive noe negativt om tømmerhus/hytter da jeg synes det er kjempelekkert.
Er nok selv et offer for "mytene", og valgte derfor bindingsverk. (Selv om jeg synes tømmer er finest)
Her er "mytene" som skremte meg:
1) Råte og fukt i kriker og kroker.
På værutsatt sted har jeg fryktet for at vind regn og snødrev lettere får fotfeste i knuter og hjørner, da jeg har sett eksempler på tømerhytter fra 70 og 80 tallet som har måttet kles inn pga råte i hjørner)
2) Mus og innsekter finner vei inn.
(Skal man ha tømmer må det være håndlaft
Har fått litt skrekken pga en eldre familiehytte der det kryr av mus...
3) Lang tid før tømmeret får satt seg. Alltid en risiko for at dårlig håndtverk da vil gi utslag.
Var derfor svært sekptisk til kjøp av "ny" tømmerbygning.
Mange av dine bekymringer er velkjente, og det kan man delvis takke mange laftebygg fra Øst-Europa for. Men, selvfølgelig ingen regel uten unntak. Det finnes dyktige laftere både i Øst-Europa og Norge, men også svært mange uduglige.
Jeg hadde tidligere kontakt med en gammel, vealtblert "håndlaft-fabrikk" i Estand, men orket ikke kjempe mot skepsisen som rammer alle laftere fra Baltikum.
Kontio er sikkert en førsteklasses produsent, men for mange vil ikke dårlig isolert "lissom-laftebygg" være aktuelt.
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Du oppnår bare bedre toleranser ved maskinlaft, og derfor et tettere bygg.
Ellers er jo byggemåten lik.
Så om du ikke liker at ting moderniseres så får vel det være ditt problem ;)
Laft er laft, om stokkene er tilpasset i en maskin eller for hånd.
Litt negativ tone, men jeg er bare ikke enig med dine påstander om byggemåte.
Jeg synes de fleste funkishus er grusomme, ligner mer på industribygg med store vinduer i mange tilfeller.
Så hva som er mest estetisk pent av maskinfresing av stokker eller handfresing får være en smakssak uten at man behøver hinte til at dette burde være ulovlig, fordi en selv ikke synes det er det peneste i verden.
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
De godkjenner ikke laftehus lenger!
Og med de nye kravene til isolering er det visstnok umulig å få det isolert så det møter kravene.
Om dette virkelig er tilfelle så ble i allefall min boligdrøm knust.
Da kan jeg likegodt kjøpe et eldre "vanlig" hus.
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Han ville ikke på noen måte tro jeg kunne få gdkjent mitt prosjekt med 8" tømmer.
Men han snakket hele tiden om TEK-07, men det er fortsatt mulig å søke om byggetillatelse for TEK-97 fram til 1.august?
Om det enda er mulig, var det jo litt rart han ikke nevnte dette i det hele tatt, for meg virket det som om det var helt slutt på TEK-97 (uten at han sa dette direkte)
I såfall er det jo ikke store problemer å få huse godkjent med 8" tømmer..
Han sa jeg kunne sende detaljert søknad (hva enn det betyr), men at det var usannsynlig jeg fikk dette godkjent..
Er veldig skuffet akkurat nå, men lever i håpet at det skal være mulig å få godkjent etter 97 krav.