Det er nok ganske mye du ikke forstår her. Jeg foreslår at du leser mitt første svar her mye grundigere.
Siste: Beklager TAZ, det er du som er oppdatert her , og ikke meg. Ettersom ingen av mine oppdragsgivere har ønsket å få nybygg prosjektert etter de nye forskiftene ennå, har jeg tydeligvis ikke studert dem nøye nok. Dette med miljøpoeng blir tydeligvis fjernet helt, og det er vel like greit. Minimum 20 cm tømmervegger i boligere etter 1.aug, som du påpeker.
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Jeg må nesten igjen be deg lese mitt første innlegg, hvor det bl.a. står:
"Myndighetene innså i 1996 at de nye tekniske forskriften de jobbet med (TEK -97), ville sette en stopper for å bruke laftede tømmerbygg som bolig, og innførte derfor begrepet ”miljøpoeng”. Dette ville sørge for at den 1000 år gamle laftetradisjonen kunne bevares. (se temarettledningen Tømmerhus - energi og miljø).
Innholdet i denne meldingen skal fortsatt gjelde.
Jeg foreslår at du heller sender meg en PM, hvis du insisterer på stå på din oppfatning. Eller, aller helst, kontakte BE direkte for en bekreftelse ettersom du ikke tror på meg. Det er sikkert litt kjeldeig for alle de som har forstått dettte å lese denne debatten mellom meg og deg.
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Beklager TAZ, vi har nok snakket forbi hverandre en del i denne diskusjonen. Det er riktig som du sier at minimum U-verdi for laftede yttervgger blir 0.60 f.o.m. 1.aug. Det vil si at man heretter må ha en minimum tykkelse på tømmervegger på 20 cm.
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
....hør på Arnstein B, han vet hva han prater om... For noen år tilbake var jeg på en av mine mange messe-turer til Finland, og fattet der interesse for maskinlaftet tømmer. Sånn utpå natta, etter en tur i saunaen, kommer den finske leverandøren bort og forteller at "alle maskinlafter med mer enn 1 fjær vil samle fukt mellom fjærene og derfor kunne råtne". Han mente at vanndamp fra innsiden ville kondensere mellom fjærene, og at man derfor heller burde velge en laftetype som sørget for å få drenert bort evt. kondensvann => max 1 fjær...ikke dårlig sagt fra en som solgte hytter med 4+ fjær... Jeg har vært hjelpemann på hyttelaft, og den gode gamle metode der stokkene hules ut i bunnen for å passe stokken under er den metoden som virker fornuftigst. Med laftevatt mellom stokkene blir det tett nok til at det ikke blåser inn, men hovedpoenget er at laftet tømmer er ment brukt sammen med TUNG taktekking, eks. torv eller grus, for å få så mye vekt på veggene at stokkene ikke klarer å vri seg.... Jeg har sett hytter laftet i 30-80 mm tømmer med lett taktekning der stokkene har vridd seg så mye at not og fjær ikke er i inngrep, da nytter det ikke med laftevatt.... All fornuft tilsier at tømmer krymper når det tørker, derfor skal sporene til beitskiene(planken der vindu/dør festes) ha godt med plass vertikalt for å kunne bevege seg. Husker ikke nøyaktig, mener det var minst en tomme pr. høydemeter vegg. Det finnes gode bøker om lafting for den som er interessert, og med tålmodighet og god norsk skog burde det være mulig å få til mye bra....
Takk for hyggelige ord Ketko, men det er tydeligvis ikke alltid jeg vet hva jeg prater om... Jeg sikter til kommentarene mine ovenfor, hvor Taz hadde rett likevel. Jeg hadde ikke fått med meg at dette med miljøpoeng går ut, og at det er nå (f.o.m. 1.aug) er satt en maksimal U-verdi for laftede vegger (0.60, dvs 20 cm tømmer).
Ellers så virker det som at absolutt du har peiling på lafting, og at du har mange viktige poeng, men i rettferdighetens navn, mange av disse argumentene gjelder ved ikke f.eks. Kontios bygg...? De er jo laget av maskinlaftet tømmer, inne på en fabrikk, så de er sikkert er tørket skikkelig...? (ned til 18% RF...?)
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Doble utgiftene til fyring er feilaktig informasjon.
Det blir vel heller tregangen, så doble fyringsutgifter er tull.
(Den avgir heller ingen emmisjoner. (Avgasser) Slik som kunstige byggematerialer avgir.
Dette derimot er tull.
Det er flott at du selger laftehus og holder tradisjonen ved like, men man bør være saklig i sin markedsføring. Hvis man overselger noe blir folk skuffet og myter brer seg. Hvis du er inne i dette kortsiktig kan jeg forstå dette, men er dette noe du brenner for så synes jeg du burde tenke deg litt om.
Ja 200mm vegger er minimums tykkelse, for å komme under 0,60W/m²K
Be saksbehandler sjekke lovene han skal ivareta...
Siste: Beklager TAZ, det er du som er oppdatert her , og ikke meg. Ettersom ingen av mine oppdragsgivere har ønsket å få nybygg prosjektert etter de nye forskiftene ennå, har jeg tydeligvis ikke studert dem nøye nok. Dette med miljøpoeng blir tydeligvis fjernet helt, og det er vel like greit.
Minimum 20 cm tømmervegger i boligere etter 1.aug, som du påpeker.
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
"Myndighetene innså i 1996 at de nye tekniske forskriften de jobbet med (TEK -97), ville sette en stopper for å bruke laftede tømmerbygg som bolig, og innførte derfor begrepet ”miljøpoeng”. Dette ville sørge for at den 1000 år gamle laftetradisjonen kunne bevares. (se temarettledningen Tømmerhus - energi og miljø).
Innholdet i denne meldingen skal fortsatt gjelde.
Jeg foreslår at du heller sender meg en PM, hvis du insisterer på stå på din oppfatning. Eller, aller helst, kontakte BE direkte for en bekreftelse ettersom du ikke tror på meg.
Det er sikkert litt kjeldeig for alle de som har forstått dettte å lese denne debatten mellom meg og deg.
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Det er riktig som du sier at minimum U-verdi for laftede yttervgger blir 0.60 f.o.m. 1.aug. Det vil si at man heretter må ha en minimum tykkelse på tømmervegger på 20 cm.
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Så nå burde britax be saksbehandler om en redegjørelse, for hans standpunkt.
For noen år tilbake var jeg på en av mine mange messe-turer til Finland, og fattet der interesse for maskinlaftet tømmer. Sånn utpå natta, etter en tur i saunaen, kommer den finske leverandøren bort og forteller at "alle maskinlafter med mer enn 1 fjær vil samle fukt mellom fjærene og derfor kunne råtne".
Han mente at vanndamp fra innsiden ville kondensere mellom fjærene, og at man derfor heller burde velge en laftetype som sørget for å få drenert bort evt. kondensvann => max 1 fjær...ikke dårlig sagt fra en som solgte hytter med 4+ fjær...
Jeg har vært hjelpemann på hyttelaft, og den gode gamle metode der stokkene hules ut i bunnen for å passe stokken under er den metoden som virker fornuftigst. Med laftevatt mellom stokkene blir det tett nok til at det ikke blåser inn, men hovedpoenget er at laftet tømmer er ment brukt sammen med TUNG taktekking, eks. torv eller grus, for å få så mye vekt på veggene at stokkene ikke klarer å vri seg....
Jeg har sett hytter laftet i 30-80 mm tømmer med lett taktekning der stokkene har vridd seg så mye at not og fjær ikke er i inngrep, da nytter det ikke med laftevatt....
All fornuft tilsier at tømmer krymper når det tørker, derfor skal sporene til beitskiene(planken der vindu/dør festes) ha godt med plass vertikalt for å kunne bevege seg. Husker ikke nøyaktig, mener det var minst en tomme pr. høydemeter vegg. Det finnes gode bøker om lafting for den som er interessert, og med tålmodighet og god norsk skog burde det være mulig å få til mye bra....
Ellers så virker det som at absolutt du har peiling på lafting, og at du har mange viktige poeng, men i rettferdighetens navn, mange av disse argumentene gjelder ved ikke f.eks. Kontios bygg...? De er jo laget av maskinlaftet tømmer, inne på en fabrikk, så de er sikkert er tørket skikkelig...? (ned til 18% RF...?)
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
De fleste hustyper kan bli fine hvis man arbeider med artistiske og ikke lommeboken.
Det er flott at du selger laftehus og holder tradisjonen ved like, men man bør være saklig i sin markedsføring. Hvis man overselger noe blir folk skuffet og myter brer seg. Hvis du er inne i dette kortsiktig kan jeg forstå dette, men er dette noe du brenner for så synes jeg du burde tenke deg litt om.