Problemet med bare en bolt er ikke styrken på bolten i seg selv, men at den bare danner et ledd forlengelsen kan roteres rundt. Hvis forlengelsen er solid forankret i andre enden er det mindre problem, men uansett er det bedre med to (eller flere) mindre enn en stor.
Med den tegningen ble det hele brått forståelig. I dette tilfellet har du understøtte fra undergurten svært nær og stender i motsatt ende. Da har du altså en kort plank som er opplagret i begge ender, som i teorien vil være bra nok. At bolten tåler mer enn nok er en selvfølge, men hvis du ikke hadde hatt understøtte ville forbindelsen knekt samme ved belasting.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Med den tegningen ble det hele brått forståelig. I dette tilfellet har du understøtte fra undergurten svært nær og stender i motsatt ende. Da har du altså en kort plank som er opplagret i begge ender, som i teorien vil være bra nok. At bolten tåler mer enn nok er en selvfølge, men hvis du ikke hadde hatt understøtte ville forbindelsen knekt samme ved belasting.
Det taket jeg så var nok de påskjøtede bjelkene ca. 4 meter fra bolt til understøtte i andre enden.
Det som irriterer meg er at jeg ikke skjønner hvor mye belastning et slikt punkt ved bolten tåler i forhold til om bjelken hadde vært hel, hvis du skjønner. Vil det bare tåle halvparten, eller vil det bli omtrent det samme? Han som hadde satt opp taket mente det bare tålte ca. halvparten.
Det som irriterer meg er at jeg ikke skjønner hvor mye belastning et slikt punkt ved bolten tåler i forhold til om bjelken hadde vært hel, hvis du skjønner. Vil det bare tåle halvparten, eller vil det bli omtrent det samme? Han som hadde satt opp taket mente det bare tålte ca. halvparten.
I mekanikken (teori) tåler den null og niks belastning uten understøtting.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Sånn sett bort fra byggteknikk, og bare med vanlig fysikk og treteknikk: ja, du kan gå ut ifra halve høyden (er ikke lik halve styrken, heller mindre. Min ref. er buemaking, hvor halv bredde, tvers av belastningsretning gir halv "styrke", mens halv tykkelse i belastningsretning(slik som i ditt tilfelle) gir 1/8 styrke), dersom du setter en bolt gjennom midten, da du må "gå ut fra" at sperren er sprukket/kløvd. Om friksjonen. Uansett hvor hardt du trekker bolten så vil bjelken i fuktige tider svelle og knuses, og bli slapp igjen når det blir tørt. Friksjonen kan derfor ses helt bort fra med mindre du bruker stålskiver som er, tja, gjetter på minst halv tom tjukk og 8 tommer i kvadrat, kombinert med en bunt sprengskiver. (Kanskje en telefon til byggforsk kan få klarhet i om det er best å strø sand eller rustne hesteskospiker mellom sperrene for best friksjon ) Sagt på en annen måte, fins mange andre bedre løsninger, spikerplater, skruer, lim og så bortetter, eller fransk lås.. eller trenagler..
Har en liten "diskusjon" på gang, om man skjøter en 2x8 ved å legge to stk inntil hverandre med ca. 30 cm overlapp og tar en bolt på midten, vil den da bare tåle ca. halvparten av belastningen i forhold til resten av bjelken?
Nå ble jeg litt i tvil. Er det nedbøying eller skjærbelastning du spør om?
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Har en liten "diskusjon" på gang, om man skjøter en 2x8 ved å legge to stk inntil hverandre med ca. 30 cm overlapp og tar en bolt på midten, vil den da bare tåle ca. halvparten av belastningen i forhold til resten av bjelken?
Nå ble jeg litt i tvil. Er det nedbøying eller skjærbelastning du spør om?
Det er en veldig relevant kommentar.
Videre kan man spørre seg om hva det er man vurderer styrken på: Konstruksjonselementet eller konstruksjonen. Problemstillingen til TS er vel egentlig det samme som å spørre seg hvor "sterk" en bjelke med et rotasjonsledd er i forhold til en gjennomgående bjelke (Med uforutsigbar/upålitelig friksjon i rotasjonsleddet). Er det snakk om en bjelke som stikker ut i lufta er svaret at styrken da i praksis blir 0 - delen som stikker ut kan rotere fritt den uheldige dagen det ikke er friksjon. Er det snakk om en bjelke som er opplagret i andre enden, som i skissen som ble laget, kan konstruksjonen være sterk nok. Så i dette tilfellet synes jeg det er nesten meningsløst å snakke om "styrken" i rotasjonsleddet uten en målsatt tegning av konstruksjonen rundt. Når man har det kan man begynne å snakke om hvor mye snølast osv. konstruksjonen tåler med og uten ledd.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Kan prøve, :) Det er jo åpenbart at en slik skjøt vil være en svakhet i forhold til resten av bjelkenes lengde, altså det er i skjøten det vil ryke først, så da er jo spørsmålet hvor mye mindre belastning den tåler. Ser at bjelkelagstabellen opererer med en måleenhet på kN/m2, er vel dette som blir her og?
Sitter og grubler over om lengden til understøtting egentlig er relevant når man ser på kN/m2, det er jo et tall som øker og minsker proporsjonalt i takt med størrelsen på taket.
Har prøvd å lage en annen tegning som viser fremkant av en rar veranda hvor to søyler står opp og bjelken er festet med henholdsvis en og tre bolter. Da er det kanskje lettere å forklare hvor mye mindre den øverste tåler i forhold til den nederste. Det blir samme prinsipp som med taket. http://bildr.no/view/ZHVBWUdF
I dette tilfellet har du understøtte fra undergurten svært nær og stender i motsatt ende.
Da har du altså en kort plank som er opplagret i begge ender, som i teorien vil være bra nok.
At bolten tåler mer enn nok er en selvfølge, men hvis du ikke hadde hatt understøtte ville forbindelsen knekt samme ved belasting.
Det taket jeg så var nok de påskjøtede bjelkene ca. 4 meter fra bolt til understøtte i andre enden.
Det som irriterer meg er at jeg ikke skjønner hvor mye belastning et slikt punkt ved bolten tåler i forhold til om bjelken hadde vært hel, hvis du skjønner. Vil det bare tåle halvparten, eller vil det bli omtrent det samme? Han som hadde satt opp taket mente det bare tålte ca. halvparten.
Om friksjonen. Uansett hvor hardt du trekker bolten så vil bjelken i fuktige tider svelle og knuses, og bli slapp igjen når det blir tørt. Friksjonen kan derfor ses helt bort fra med mindre du bruker stålskiver som er, tja, gjetter på minst halv tom tjukk og 8 tommer i kvadrat, kombinert med en bunt sprengskiver. (Kanskje en telefon til byggforsk kan få klarhet i om det er best å strø sand eller rustne hesteskospiker mellom sperrene for best friksjon
Sagt på en annen måte, fins mange andre bedre løsninger, spikerplater, skruer, lim og så bortetter, eller fransk lås.. eller trenagler..
Er det nedbøying eller skjærbelastning du spør om?
Det er en veldig relevant kommentar.
Videre kan man spørre seg om hva det er man vurderer styrken på: Konstruksjonselementet eller konstruksjonen. Problemstillingen til TS er vel egentlig det samme som å spørre seg hvor "sterk" en bjelke med et rotasjonsledd er i forhold til en gjennomgående bjelke (Med uforutsigbar/upålitelig friksjon i rotasjonsleddet). Er det snakk om en bjelke som stikker ut i lufta er svaret at styrken da i praksis blir 0 - delen som stikker ut kan rotere fritt den uheldige dagen det ikke er friksjon. Er det snakk om en bjelke som er opplagret i andre enden, som i skissen som ble laget, kan konstruksjonen være sterk nok. Så i dette tilfellet synes jeg det er nesten meningsløst å snakke om "styrken" i rotasjonsleddet uten en målsatt tegning av konstruksjonen rundt. Når man har det kan man begynne å snakke om hvor mye snølast osv. konstruksjonen tåler med og uten ledd.
Kan prøve, :)
Det er jo åpenbart at en slik skjøt vil være en svakhet i forhold til resten av bjelkenes lengde, altså det er i skjøten det vil ryke først, så da er jo spørsmålet hvor mye mindre belastning den tåler. Ser at bjelkelagstabellen opererer med en måleenhet på kN/m2, er vel dette som blir her og?
Sitter og grubler over om lengden til understøtting egentlig er relevant når man ser på kN/m2, det er jo et tall som øker og minsker proporsjonalt i takt med størrelsen på taket.
Har prøvd å lage en annen tegning som viser fremkant av en rar veranda hvor to søyler står opp og bjelken er festet med henholdsvis en og tre bolter. Da er det kanskje lettere å forklare hvor mye mindre den øverste tåler i forhold til den nederste. Det blir samme prinsipp som med taket. http://bildr.no/view/ZHVBWUdF