Den nederste med tre bolter vil tåle mer mtp skjær, hvis ikke hullene lages så store at de blir relevante for regnestykket. Mtp nedbøying blir det omtrent likt.
...men denne situasjonen er jo helt ulik den første som ikke hadde understøtting, og so heller ikke var målsatt. I den situasjonen vil ikke skjærkreftene være det største problemet, men derimot nedbøying.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Kan prøve, :) Det er jo åpenbart at en slik skjøt vil være en svakhet i forhold til resten av bjelkenes lengde, altså det er i skjøten det vil ryke først, så da er jo spørsmålet hvor mye mindre belastning den tåler. Ser at bjelkelagstabellen opererer med en måleenhet på kN/m2, er vel dette som blir her og?
Sitter og grubler over om lengden til understøtting egentlig er relevant når man ser på kN/m2, det er jo et tall som øker og minsker proporsjonalt i takt med størrelsen på taket.
Har prøvd å lage en annen tegning som viser fremkant av en rar veranda hvor to søyler står opp og bjelken er festet med henholdsvis en og tre bolter. Da er det kanskje lettere å forklare hvor mye mindre den øverste tåler i forhold til den nederste. Det blir samme prinsipp som med taket. http://bildr.no/view/ZHVBWUdF
Det var en grei og illustrerende tegning.
Et tricks når man skal se på styrken til en konstruksjon er å tegne inn hvordan konstruksjonen vil forskyve seg under belastning. Belastning/krefter og forskyvning hører sammen. Hooke's "lov" sier oss at krefter er proporsjonale med forskyvningen. Dobler man kreftene, dobler man forskyvningene, for eksempel nedbøyningene. Denne "loven" gjelder ganske bra for endel materialer så lenge kreftene/forskyvningene ikke er alt for store. Så her kommer en tegning hvor jeg har paint'et inn, ekstremt overdrevent, hvordan dingsene vil forskyve seg hvis det kommer en haug med snø på balkongen din. Jeg har forutsatt at bidraget fra friksjon i forbindelsene er neglisjerbart, slik at den øverste tegningen viser fri rotasjon mens den nederste viser stive forbindelser. Hvis tverrbjelken i den øverste figure belastes, vil den alene bøyes ned, mens hvis tverrbjelken i den nederste figuren belastes vil søylene måtte bøye seg ut til siden hvis tverrbjelken skal bøye seg like mye ned. Det vil ikke søylene uten videre være med på; de vil prøve å stoppe rotasjon i forbindelsene og derved prøve å holde tverrbjelken vannrett. Dermed vil det bli mindre nedbøyning i tverrbjelken, dermed vil kreftene på midten i tverrbjelken bli mindre.
Et annet tricks når man ser på styrken i en konstruksjon er å ramse opp ulike måter den kan gå i stykker. * Hvis det handler om at tverrbjelken kan få så mye belastning at den får brudd på midten, så er den nederste konstruksjonen mye sterkere, fordi søylene er med på å ta opp bøyemoment. * Hvis det handler om at boltene er så dårlig dimensjonerte at de brekker av, så er den nederste omtrent tre ganger så sterk som den øverste, fordi tre bolter bærer bedre enn en. * Hvis det handler om at treverket kan splittes nær endene på tverrbjelken på grunn av at det ikke er så mye som hindrer den nederste halvbjelken i å rette seg ut,, så er den nederste noe sterkere enn den øverste, fordi en større del av tverrsnittet er med på å ta opp krefter. * Hvis det handler om at den treverket kan splittes, fra endene først, fordi det blir strekk i nederste halvdel av bjelken og trykk i den øverste, så er den nederste noe sterkere, fordi det vil bli mindre nedbøyning og derved mindre forskjell mellom maks strekk og trykk.
For å finne ut hvilken av disse måten konstruksjonen vil svikte på først, må man kjenne mål og materialer. For å finne ut akkurat hvor mye sterkere den nederste er, må man også kjenne mål og materialer.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Tre bolter fordeler kreftene bedre i fjøla enn en, men tre høl svekker fjøla mer enn ett. (Derfor er skruer og lim å foretrekke i mange tilfeller.)
Jeg lurer fortsatt på hva TS spør om...
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Nei
...men denne situasjonen er jo helt ulik den første som ikke hadde understøtting, og so heller ikke var målsatt. I den situasjonen vil ikke skjærkreftene være det største problemet, men derimot nedbøying.
Dersom en tar bjelken og understøttelse ut av regnestykke tåler 3 bolter 3 ganger mer en 1 bolt. Sånn ca.
Det var en grei og illustrerende tegning.
Et tricks når man skal se på styrken til en konstruksjon er å tegne inn hvordan konstruksjonen vil forskyve seg under belastning. Belastning/krefter og forskyvning hører sammen. Hooke's "lov" sier oss at krefter er proporsjonale med forskyvningen. Dobler man kreftene, dobler man forskyvningene, for eksempel nedbøyningene. Denne "loven" gjelder ganske bra for endel materialer så lenge kreftene/forskyvningene ikke er alt for store. Så her kommer en tegning hvor jeg har paint'et inn, ekstremt overdrevent, hvordan dingsene vil forskyve seg hvis det kommer en haug med snø på balkongen din. Jeg har forutsatt at bidraget fra friksjon i forbindelsene er neglisjerbart, slik at den øverste tegningen viser fri rotasjon mens den nederste viser stive forbindelser. Hvis tverrbjelken i den øverste figure belastes, vil den alene bøyes ned, mens hvis tverrbjelken i den nederste figuren belastes vil søylene måtte bøye seg ut til siden hvis tverrbjelken skal bøye seg like mye ned. Det vil ikke søylene uten videre være med på; de vil prøve å stoppe rotasjon i forbindelsene og derved prøve å holde tverrbjelken vannrett. Dermed vil det bli mindre nedbøyning i tverrbjelken, dermed vil kreftene på midten i tverrbjelken bli mindre.
Et annet tricks når man ser på styrken i en konstruksjon er å ramse opp ulike måter den kan gå i stykker.
* Hvis det handler om at tverrbjelken kan få så mye belastning at den får brudd på midten, så er den nederste konstruksjonen mye sterkere, fordi søylene er med på å ta opp bøyemoment.
* Hvis det handler om at boltene er så dårlig dimensjonerte at de brekker av, så er den nederste omtrent tre ganger så sterk som den øverste, fordi tre bolter bærer bedre enn en.
* Hvis det handler om at treverket kan splittes nær endene på tverrbjelken på grunn av at det ikke er så mye som hindrer den nederste halvbjelken i å rette seg ut,, så er den nederste noe sterkere enn den øverste, fordi en større del av tverrsnittet er med på å ta opp krefter.
* Hvis det handler om at den treverket kan splittes, fra endene først, fordi det blir strekk i nederste halvdel av bjelken og trykk i den øverste, så er den nederste noe sterkere, fordi det vil bli mindre nedbøyning og derved mindre forskjell mellom maks strekk og trykk.
For å finne ut hvilken av disse måten konstruksjonen vil svikte på først, må man kjenne mål og materialer. For å finne ut akkurat hvor mye sterkere den nederste er, må man også kjenne mål og materialer.
Tre bolter fordeler kreftene bedre i fjøla enn en, men tre høl svekker fjøla mer enn ett.
(Derfor er skruer og lim å foretrekke i mange tilfeller.)
Jeg lurer fortsatt på hva TS spør om...
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10116458