Werecar beskriver nok mekanismen som fikk huset jeg beskrev over til å overleve. Hadde vært et inferno først men så brukt opp oksygen som gjorde at det ble noe igjen etterpå. Jeg var på plass under brannen før brannvesenet kom og fikk dyttet igjen det siste som sto oppe.

Ok, lærer stadig noe nytt(ig). Uansett er en brann tross alt en sjeldenhet og så høy temperatur at det vil svekke konstruksjonen tilsier at sannsynligheten for menneskeskade grunnet vegger eller tak som kollapser er lav, da de enten allerede er omkommet, eller ute av hytta.

Fiffig måte å skape åpent rom uten forstyrrende bjelker, hvis man ønsker det.

Du må jo endre bygge konstruksjonen for å oppnå det du vil. Ved bruk av åser og sperrer trenger en ikke noe undergurt. En kan ha 1, 2 eller 3 åser ann på belastning + evt på ytterveggene. Har du 2 er det fri skjøt mellom sperrene på midten. Setter på spikerplate der.

Takk for interessante innlegg fra alle!
Er veldig tiltalt av denne måten å utnytte plassen under taket på. Og å slippe en svindyr, lang limtredrager med støttepåle på midten. (13 meter langt bygg) Det jeg planlegger er å få litt ekstra luft under taket på toppetasjen i en planlagt ny låve/musikkstudio.
Skal sette en ingeniør på saken for å få noen belastningsberegninger.

Dette var instpirerende!
Jeg dimensjonerte og bygget en kran av 2"x4" med strekkstål sist sommer. I praksis brukte jeg jekkestropp til formålet under tanken om at en strammet jekkestropp ville ha tilsvarende strekkegenskaper som stål. Det funket strålende. (Har bare løftet 1800kg foreløpig. Beregnet bruddgrense er 10tonn.)

Når det kommer til å dimensjonere dette for hus, er jeg redd vindlast på veggene kan bli en kritisk faktor. Strekkstålet vil jo ikke gi veggen på en langside noen sjans til avlasting på motstående vegg. Dermed vil vindavstivingen som man gjerne får av innvendige vegger på en eller annen side (som pga undergurt vil stive begge sider) plutselig kreve innvendige vegger med vindavstivende funksjon på begge langsider.

Tenkte også på dette med vindlast, noe som sikkert ikke er like vanskelig å oppnå i en mindre bygning med avstivende innervegger og endevegger uten store avstander. I en stor låvelignende bygning derimot, kan det bli vanskeligere å oppnå denne stivheten. Kan kanskje benytte sidebygninger, alternativt bardunere til grunn hvis ikke ingeniøren finner alternativer.

Har vært med å sette opp et bygg 45x26m (målt på kartet til finn) med limtredrager i 26m spenn uten noen undergurt. Limtrebuene gikk da fra bakken, opp langs vegg, buet ved toppen av veggen / nederst på taket, og helt til mønet. De ble satt opp ved hjelp av to mobilkraner og en lift (for å skru dem sammen i mønet). Jeg tipper mønehøyden var rundt 10m, langvegghøyden var vel rundt 4m. Dette bygget var et gigantisk stort rom uten hverken søyler, innvendige vegger eller annen avstiving. Det står fortsatt, er vel 20-25år gammelt nå.

Så, hvis man går inn for det, er det tydeligvis mulig å lage mye takhøyde med store spenn uten både undergurt og strekkstål mellom toppsvillene. Disse limtrærne hadde vel (fritt fra hukommelsen) en bjelkehøyde like oppunder meteren på det tykkeste (i buen mellom vegg og tak), rundt halvparten på bakkenivå, og kanskje bare 15cm ved mønet. Tipper de står med cc på rundt 4m.

petterg Thursday, February 28, 2019

Dette var instpirerende!
Jeg dimensjonerte og bygget en kran av 2"x4" med strekkstål sist sommer. I praksis brukte jeg jekkestropp til formålet under tanken om at en strammet jekkestropp ville ha tilsvarende strekkegenskaper som stål. Det funket strålende. (Har bare løftet 1800kg foreløpig. Beregnet bruddgrense er 10tonn.)

Når det kommer til å dimensjonere dette for hus, er jeg redd vindlast på veggene kan bli en kritisk faktor. Strekkstålet vil jo ikke gi veggen på en langside noen sjans til avlasting på motstående vegg. Dermed vil vindavstivingen som man gjerne får av innvendige vegger på en eller annen side (som pga undergurt vil stive begge sider) plutselig kreve innvendige vegger med vindavstivende funksjon på begge langsider.

Uten å ha gjort noen beregninger enda tror ikke vind blir et stort problem. For det første, empiri. Dette er ikke en ny teknikk så hvis det hadde vært er problem ville vi sett mange nedblåste kirker i landet med sine gedigne takhøyder og enorme vindfang.
For det andre, grunnen til at vind ikke er et problem er sannsynligvis egenvekten av taket. Takåsene presser jo veggene utover med samme kraft som de holdes inn med av strekkjernet. I en stor bygning er det sannsynligvis flere tonn per strekkjern. Det skal en god del vind til for å flytte på det.
Hvilket plutselig fikk meg til å reflektere over nettopp vekta på taket. Kanskje er det nettopp det som er hemmeligheten bak å få dette til å fungere? Å bruke et skikkelig tungt tak ála kirke med skiferstein. For stabilitet. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt stålplater men muligens blir det for lett... tenke tenke...

Må ikke glemme at kirker har litt annen veggkonstruksjon enn eneboliger. Hvis du er villig til å bygge over 1m tykke vegger, har du jo i stor grad bygd en vindavstivende innervegg ved hver stender inni ytterveggen.

Sist jeg tenkte stålplater på forenklet undertak, kom jeg på at jeg burde regne vindlast. Da ble konklusjonen at jeg manglet 5 tonn (tror jeg det var) i takvekt for at ikke taket skulle lette i vindkast.

Har søkt mer på nettet og funnet at denne formen for åpent tak kalles Cathedral Ceiling på engelsk, passende nok:)
En enkel googling på ordet returnerer en overflod av utrolig lekre, private rom bygd på denne måten. Med mange variasjoner på denne konstruksjonen.
https://www.google.no/search?q=cathedral+ceiling+tension+rod

Dette må rett og slett gå an å få til.