Noe som slår meg er at alle de takene ser ut til å være bratte. Det kan tenkes å være en forutsetning for at konstruksjonen skal bli solid.
Tja. Jo brattere tak jo mindre trykk horisontalt utover mot veggene = mindre motstand mot vind. Skal forske mer på dette og poste funn her. En annen tiltalende variant som finnes beskrevet er å bruke en forsterket/dobbel undergurt av tre kun på hver tredje takstol og å kjøre uten undergurt på de andre. Dette i kombinasjon med en dobbel 2x6 toppsvill skal fungere. Toppsvillen fungere i dette tilfellet som en vertikal bjelke som distribuerer last sideveis mellom takbjelker
Kan jo bygge som et stort ferdighyttefirma: vindavstivning er helt fraværende, alle vegger er stående panel, inne og ute. Forsker ved NBI var hyret inn som statiker. (Tok meg all ferie i to år å rette opp!)
Et flattere tak vil gi høyere strekk i stagene, hvilket er håndterbart med større dimensjon på stålet. Kan derfor ikke direkte se hvorfor et flattere tak skulle være et problem. Derimot er jo den visuelle effekten med stagene mindre fremstående/dramatisk med et flattere tak.
For det andre, grunnen til at vind ikke er et problem er sannsynligvis egenvekten av taket. Takåsene presser jo veggene utover med samme kraft som de holdes inn med av strekkjernet. I en stor bygning er det sannsynligvis flere tonn per strekkjern. Det skal en god del vind til for å flytte på det.
Jeg får ikke dette til å gå opp. Vekten på taket vil som du sier gjøre at strekkjernet står i spenn, og de vil dermed til sammen utgjøre en stiv trekant, men dette gir ingen stivhet til veggene. Velter du den ene veggen innover så parallellforskyves bare tak/strekkjern-trekanten og velter den andre veggen utover.
Stagene fester vel i taksperrerne så strekket i dem påvirker vel ikke toppsvillen nevnverdt?
Hvis du har tenkt å ha stag på hver sperre stemmer det. Nå var vel litt av poenget ditt å ha stag på f.eks hver tredje sperre, eller kanskje med enda større avstand? Da belastes toppsvillen horisontalt.
For det andre, grunnen til at vind ikke er et problem er sannsynligvis egenvekten av taket. Takåsene presser jo veggene utover med samme kraft som de holdes inn med av strekkjernet. I en stor bygning er det sannsynligvis flere tonn per strekkjern. Det skal en god del vind til for å flytte på det.
Jeg får ikke dette til å gå opp. Vekten på taket vil som du sier gjøre at strekkjernet står i spenn, og de vil dermed til sammen utgjøre en stiv trekant, men dette gir ingen stivhet til veggene. Velter du den ene veggen innover så parallellforskyves bare tak/strekkjern-trekanten og velter den andre veggen utover.
Med en stiv trekant på toppen kan veggene selvsagt likevel rase sammen av vind, men det gjelder vanlige takstoler i akkurat samme grad. Problemstillingen her var om man kunne få samme stivhet i «taktrekanten med et ikke trykkfast strekkstag som med en trykk-fast undergurt.
Stagene fester vel i taksperrerne så strekket i dem påvirker vel ikke toppsvillen nevnverdt?
Hvis du har tenkt å ha stag på hver sperre stemmer det. Nå var vel litt av poenget ditt å ha stag på f.eks hver tredje sperre, eller kanskje med enda større avstand? Da belastes toppsvillen horisontalt.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen nevne å kun bruke et stag per tredje sperre (googlelinken i en tidligere post viste mange bygg med stag ved hvert sperrepar), men ja, da blir det et bøyemoment på toppsvillen, et moment som jeg forsåvidt fint tenker den klarer, med tanke på hvor avstivet den blir av sperrer og stendere/vegg.
Men, i en slik løsning kan det nok kanskje bli problemer med å få vegger og tak stive nok, slik at de ikke bøyer ut mellom stagene. Uten å ha regnet på dette så tenker jeg at det heller er bedre å øke avstandet mellom sperrene og bruke stag på alle.
Tja. Jo brattere tak jo mindre trykk horisontalt utover mot veggene = mindre motstand mot vind.
Skal forske mer på dette og poste funn her.
En annen tiltalende variant som finnes beskrevet er å bruke en forsterket/dobbel undergurt av tre kun på hver tredje takstol og å kjøre uten undergurt på de andre.
Dette i kombinasjon med en dobbel 2x6 toppsvill skal fungere. Toppsvillen fungere i dette tilfellet som en vertikal bjelke som distribuerer last sideveis mellom takbjelker
Kan derfor ikke direkte se hvorfor et flattere tak skulle være et problem. Derimot er jo den visuelle effekten med stagene mindre fremstående/dramatisk med et flattere tak.
Slikt tidligere argumentert er jo avstiving et tema å tenke på for dette bygget men det finnes helt garantert gode løsninger der.
Bratte tak gir før øvrig en større vindutsatt overflate. Mindre risiko for at det løfter, men større laterale krefter på bygget.
Jeg får ikke dette til å gå opp. Vekten på taket vil som du sier gjøre at strekkjernet står i spenn, og de vil dermed til sammen utgjøre en stiv trekant, men dette gir ingen stivhet til veggene. Velter du den ene veggen innover så parallellforskyves bare tak/strekkjern-trekanten og velter den andre veggen utover.
Hvis du har tenkt å ha stag på hver sperre stemmer det. Nå var vel litt av poenget ditt å ha stag på f.eks hver tredje sperre, eller kanskje med enda større avstand? Da belastes toppsvillen horisontalt.
Med en stiv trekant på toppen kan veggene selvsagt likevel rase sammen av vind, men det gjelder vanlige takstoler i akkurat samme grad. Problemstillingen her var om man kunne få samme stivhet i «taktrekanten med et ikke trykkfast strekkstag som med en trykk-fast undergurt.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen nevne å kun bruke et stag per tredje sperre (googlelinken i en tidligere post viste mange bygg med stag ved hvert sperrepar), men ja, da blir det et bøyemoment på toppsvillen, et moment som jeg forsåvidt fint tenker den klarer, med tanke på hvor avstivet den blir av sperrer og stendere/vegg.
Men, i en slik løsning kan det nok kanskje bli problemer med å få vegger og tak stive nok, slik at de ikke bøyer ut mellom stagene. Uten å ha regnet på dette så tenker jeg at det heller er bedre å øke avstandet mellom sperrene og bruke stag på alle.