1,689
44
2
Takkonstruksjon med strekkjern
15
0
Jernstang eller wire fra langvegg til langvegg på saltak isteden for undergurt.
Gir mulighet for høy himling uten bruk av søyler eller store bjelker.
Man ser den brukt i de eldre kirker og forsamlingshus overalt i landet.
På engelsk beskrives metoden av og til som "roof construction with tension rod".
Er metoden utelukket i nyere bygg i Norge pga brannforskrifter?
Uansett - jeg leter etter info om denne konstruksjonsmetoden i Norge.
Noen som har erfaring?
All info tas imot med takk!
Gir mulighet for høy himling uten bruk av søyler eller store bjelker.
Man ser den brukt i de eldre kirker og forsamlingshus overalt i landet.
På engelsk beskrives metoden av og til som "roof construction with tension rod".
Er metoden utelukket i nyere bygg i Norge pga brannforskrifter?
Uansett - jeg leter etter info om denne konstruksjonsmetoden i Norge.
Noen som har erfaring?
All info tas imot med takk!
Måten å løse det på er å finne en byggteknisk konsulent som regner ut dimensjoner og beskriver sammenføyninger (statiske beregninger). Du treger disse beregningene for at det ikke skal dette ned og som dokumentasjon om det allikevel detter ned kanskje kommunen forlanger det om det er en byggesak.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Lekkert bygg.
Prinsippet er greit nok. Antagelig en skjult stålbjelke/svill el.l. på toppen av veggene som takåsene hviler på. Det hele holdes sammen av strekkjernene.
Noen som vet om metoden har et navn på norsk?
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Apropos brann. Det finnes visst strenge regler for brannisolering av stålbjelker.
En fritt eksponert, og kritisk stang som dette må vel være enda mer utsatt for varme? Ryker disse ramler jo hele taket tvert.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Overflate/volum forhold for et 10 mm stålstag er ca. 0.4, mens for en 48x198 er det 0.05.
Er enkelt sagt derfor man kan tillate seg å bygge høyblokker i massivtre...
Stålet når typisk kritisk temperatur rundt 400-500 grader (og i et smalt stag vil den temperaturen gå gjennom hele tverrsnittet på veldig kort tid, pga den høye varmeledningsevnen).
Selv om ikke treverk er direkte utsatt for brann så forkuller det og selvantenner over 250+ grader, og forkuller da med rundt en halv mm/min. Bjelker i vanlig k-tre er jo gjerne kun 48mm tykke, så da kan det gå fort hvis det skjer fra begge sider.
I begge fallen så bremser jo kanskje fremst den isolerende evnen til himlingen varmeutviklingen i takkonstruksjonen.
Uten å regne på det så tenker jeg stålet mister bæreevnen før treet, da treet har høy styrke i den "u-forkullete" delen. Ved en større brann vil det etter hvert være vanskelig å få inn nok oksygen til å faktisk forbrenne treet oppe i tak-konstruksjonen. Ventilasjonsåpningene er gjerne lavere, og kall, oksygenrik innluft går gjerne til å forbrenne det som sitter lavere ned. Derimot så forkuller tre i den høye temperaturen. Forkullet tre isolerer ganske godt, så det tar tid før tverrsnittet er spist opp. Slik hakostra nevner så gir massivt tre en overraskende god motstand mot brann.
Slik mange sagt før så er det forskjellige regler for minimum brannmotstand, avhengig hvilken brannklasse som bygningen er i. I eneboliger så rømmer du eller dør fra kullos langt før taket detter ned på deg.