960    44    2  

Takkonstruksjon med strekkjern

 13     0
Jernstang eller wire fra langvegg til langvegg på saltak isteden for undergurt.
Gir mulighet for høy himling uten bruk av søyler eller store bjelker.
Man ser den brukt i de eldre kirker og forsamlingshus overalt i landet.

På engelsk beskrives metoden av og til som "roof construction with tension rod".
Er metoden utelukket i nyere bygg i Norge pga brannforskrifter?

Uansett - jeg leter etter info om denne konstruksjonsmetoden i Norge.
Noen som har erfaring?
All info tas imot med takk!

   #2
 458     Gjøvik     0
Metoden brukes fortsatt i industrielle brygg og konstruksjoner. Bandkrav kan være et problem om dette er et leilighetsbygg, mer en 3 etg osv. er det en enebolig så er det ikke noe problem.

Måten å løse det på er å finne en byggteknisk konsulent som regner ut dimensjoner og beskriver sammenføyninger (statiske beregninger). Du treger disse beregningene for at det ikke skal dette ned og som dokumentasjon om det allikevel detter ned Smile kanskje kommunen forlanger det om det er en byggesak.
Signatur
  (trådstarter)
   #3
 13     0
Takk for link
Lekkert bygg.
Prinsippet er greit nok. Antagelig en skjult stålbjelke/svill el.l. på toppen av veggene som takåsene hviler på. Det hele holdes sammen av strekkjernene.
Noen som vet om metoden har et navn på norsk?
   #4
 458     Gjøvik     0
Kan kalles "fagverkskonstruksjon" det er et samlebegrep på mange slike ting.
Signatur
  (trådstarter)
   #5
 13     0
Takk Vegar.
Apropos brann. Det finnes visst strenge regler for brannisolering av stålbjelker.
En fritt eksponert, og kritisk stang som dette må vel være enda mer utsatt for varme? Ryker disse ramler jo hele taket tvert.
   #6
 458     Gjøvik     0
Reglen slår inn med flere boenheter, mer en 3 etg og sikkert noen ander ting, er ikke noe jeg jobber med daglig. Generelt så er stål bra for de tar lite plass og kan være veldig slanke konstruksjoner som bærer store laster. Problemet med brann og stål er at stålet mykner når temperaturen blir høy, da strekker stag seg og bjelker bøyer seg, alt faller ned etter en stund. Brannisolering av stål for å forhindre dette er et eget fag.
Signatur
   #7
 3 669     akershus     0
Vil ikke en undergurt i tre brenne opp før et stålstag mister styrken? Greit nok at en stålkonstruksjon som bærer flere etasjer må isoleres mot brann, men her er det snakk om en erstatning for undergurt.

TSt
   #8
 4 393     0
Har vært med å reparert et bygg etter brann. Med godt tilpasset isolasjon var det utrolig hvor mye som hadde overlevd selv om innerpanel etc var helt brent igjennom. I konkrete tilfellet var det lektet ut 2x2 på innsiden og alt unntatt to sperrer var helt uskadde når disse ble tatt bort. Er nok derfor stor forskjell på brann egenskaper ann på hvordan det er laget.
   #9
 271     1
Et tynt stålstag utsatt for høy temperatur blir gjennomvarmt på null-komma-niks. Fra ca. 300-400 grader og oppover detter E-modul (elastisitetsmodul, et mål for stivhet, høyere tall = stivere) og bruddspenning veldig raskt, og ved ca. 600-800 grader er stålet helt uten noen strukturelle egenskaper over hode (veldig forenklet og veldig avhengig av legering - finnes sære legeringer som tåler mye mer, men det er ikke interessant i denne diskusjonen). En trebjelke utsatt for disse temperaturene vil selvfølgelig brenne opp, men det tar noe lenger tid enn for stål.

Overflate/volum forhold for et 10 mm stålstag er ca. 0.4, mens for en 48x198 er det 0.05.

Er enkelt sagt derfor man kan tillate seg å bygge høyblokker i massivtre...
   #10
 153     Sørlandet     0
Hverken en ubeskyttet trebjelke eller et stålstag som er direkte utsatt for brann holder særdeles lenge i en fullt utviklet brann.  Gasstemperaturer oppe i en takkonstruksjon kan fort bli 800-900 grader.

Stålet når typisk kritisk temperatur rundt 400-500 grader (og i et smalt stag vil den temperaturen gå gjennom hele tverrsnittet på veldig kort tid, pga den høye varmeledningsevnen).
Selv om ikke treverk er direkte utsatt for brann så forkuller det og selvantenner over 250+ grader, og forkuller da med rundt en halv mm/min.  Bjelker i vanlig k-tre er jo gjerne kun 48mm tykke, så da kan det gå fort hvis det skjer fra begge sider.
I begge fallen så bremser jo kanskje fremst den isolerende evnen til himlingen varmeutviklingen i takkonstruksjonen.

Uten å regne på det så tenker jeg stålet mister bæreevnen før treet, da treet har høy styrke i den "u-forkullete" delen. Ved en større brann vil det etter hvert være vanskelig å få inn nok oksygen til å faktisk forbrenne treet oppe i tak-konstruksjonen. Ventilasjonsåpningene er gjerne lavere, og kall, oksygenrik innluft går gjerne til å forbrenne det som sitter lavere ned. Derimot så forkuller tre i den høye temperaturen. Forkullet tre isolerer ganske godt, så det tar tid før tverrsnittet er spist opp. Slik hakostra nevner så gir massivt tre en overraskende god motstand mot brann.

Slik mange sagt før så er det forskjellige regler for minimum brannmotstand, avhengig hvilken brannklasse som bygningen er i. I eneboliger så rømmer du eller dør  fra kullos langt før taket detter ned på deg.