Fordelen er at kunden på forhånd har mulighet til å se om et firma opererer med ekstrakostnader som "kjøring til grossist", "firmabil" og uforskammete priser for smådeler. Så kan en be om et tilbud ved å referere til en eksempelfaktura. Jeg tror forøvrig at en gjennomsnittlig kunde kjenner til forskjellen mellom designvare og en stikk fra Biltema.
Jeg er enig i at de fleste kunder har øye til å se forskjell på stikkontakter som er montert i de ulike hjem. På fakturaer derimot er det gjerne kun noen tall eller bokstaver i artikkelnummeret som utgjør den store forskjellen. Det vil kreve at kunder søker opp hver enkelt produktnummer for å undersøke hvilke artikler som er levert. Artikkelnummer på faktura behøver nødvendigvis ikke gjenspeile produsentens artikkelnummer, hver enkelt firma kan ha egne artikkelnummer for de varer og produkter som blir videresolgt. Med henblikk på hvor mye ulikt materiell som blir solgt, så ser jeg det som lite sannsynlig at en kunde vil klare å finne to tilfeldige fakturaer i et slikt offentlig system, hvor man kan sammenligne priser. Slike tilfeldige fakturaer vil være svært ulik, og innholdet vil selvsagt også være svært varierende. Enkelte bedrifter handler ofte inn materiell under kampanjepriser, hvor kampanjetilbudet da ofte får et eget varenummer for tidsperioden det gjelder. Det vil være svært vanskelig for kunder å kunne danne seg et bilde av hva bedriften har ført som påslag.
Det er heller ikke noe som heter "skjulte kostnader" i form av "kjøring til grossist" og "firmabil". Transportkostnader gjelder vel alle håndverkere i bransjen. Igjen er det kunden som må forhøre seg om hva dette koster. Dersom bedriften opplyser at det koster 3 kr pr km, så er regnestykket enkelt. De fleste karttjenester er i stand til å gi deg kilometerdistansen mellom arbeidsstedet og bedriftens kontor. Man kan ikke forvente at håndverkeren har med seg alt av nødvendig materiell før montøren har fått kjennskap til hvilket arbeid som skal utføres, og foretatt en materiellberegning. Det sier seg selv at materiellet må fremskaffes. Dersom kunden ikke ønsker at montøren skal benytte tiden på å kjøre å kjøpe dette, så kan man opplyse om at man ønsker at montøren kommer tilbake dagen etterpå, sammen med det nødvendige materiellet. Noen montører er flinke til å ha en god dialog med kunden, mens andre tenker gjerne ikke over hva firmaet fakturerer kunden.
Uforskammede priser på smådeler vil nok forbli, fordi smådeler ofte leveres i større kvantum. Man får ikke kjøpt 10 skruer, man må kjøpe en pakke med 100 eller 200. Her er det stort svinn og tap for bedriften. Skruepakker som blir lagt tilbake i servicebil ender ofte med å til slutt gå i bosset, gjerne pga skruepakken falt på gulvet og skruene forsvinner i alle retninger. Nå er det slik at smådeler er ikke det mest kostbare, og vil ikke være det avgjørende for sluttsummen. Som nevnt har kunden full mulighet til å foreta prissjekk på deler av materiellet, det er tross at kunden som har arbeidsbeskrivelsen med mengdeberegning på hovedmateriellet. Dersom kunden velger bedriften med lavest materiellpris, er det usannsynlig at dette tilbudet kan bli dyrest pga smådeler og "forbruksmateriell" som tilkommer i tillegg. Smådelene vil komme i tillegg, men det gjør det uansett hvilket firma man velger. Kunden har i hvert fall fulgt alle de forutsetninger man kan følge for å oppnå best mulig pris.
Dette er en utvikling som er en side av vår oljerikdom og en konsekvens på elendigheten i europa.
"Alle" skal med, dvs "alle" skal ha ingeniørlønninger? Kun i Norge. En lagerbetjent med 490 000 i lønn? Kun i Norge. Norge må omstille seg og forvente lønninger tilsvarende våre naboland. Akkurat nå får tusenvis av ingeniører sparken på vestlandet. Resultatet er likt det vi så på 90 tallet. Familier løses opp, selvmordsratene stiger og misbruk av alkohol øker. Det er bare å tilpasse seg.
Med Hondaen sitt argument finnes det snart ikke norske håndverkere igjen på østlandet... noe som faktisk også allerede begynner å gjøre seg gjeldene når man ser rekruteringen til håndverksfagene i dag. Det er muligens d vil finnes noen igjen i nord der kostnads nivået for å leve er lavere enn på østlandet. Men Hondaen er kanskje fornøyd med at ett norsk håndverker firma med norske ansatte som som skal dekke alle sine plikter og avgifter skal tjene 500,- timen uten å kunne tjene noe på materialer noe som ofte de norske firmaene med østeuropeiske ansatte gjør. Der har de østeuropeiske ansatte 130,- kroner timen som ofte bare er i norge en kort periode på noen få mnd eller kanskje ett år og bor på brakke eller har ett krypinn under kummerlige forhold sammen med 10 andre østeuropere. Så og konkurere med østeuropere er ikke mulig.. østeuropere vil på sikt ta over hele byggebransjen noe som også bekreftes av de størst entrepenørene i norge og av NHO. Hvem arbeidstaker som bor fast i norge og har egen leilighet og familie kan leve for 130,- timen her på østlandet?
Kunden vet jo hva h*n vil ha, og hva det primært består av, kunden gir jo en beskrivelse til firmaet hva som skal utføres. Kunden må ha et visst begrep for hva som skal leveres. Om det er en dimmer, tre stikkontakter, støpe en betong platting, eller materialer til en terrasse. Dersom kunden ikke har noe begrep for hva dette innebærer eller koster, så har man i hvert fall null grunnlag for å påklage prisen i ettertid. Dersom man har kunnskap nok til å kunne klage på prisen i ettertid, så har man også tilstrekkelig kunnskap til å sjekke opp deler av kostnaden mellom ulike firmaer på forhånd. Det handler om å sjekke opp deler av kostnaden, der man har kjennskap til hvilken mengde av materiell som skal leveres. Det er ikke slik at noen elektrikere monterer 2 stikkontakter, mens andre leverer 5. Det er heller ikke slik at noen snekkere leverer 14 kvm terrasse, mens andre leverer 50 kvm. Kunden har helt klart en viss kontroll over material mengde i forhold til arbeidsbeskrivelsen. Denne mengden kan man benytte til prissjekk mellom ulike firmaer for å avdekke forskjell i materiellpåslag.
Dette blir underlig. Hvis en kunde ber om opprustning av elanlegg på timer har han nok et begrep om hvor mange lyspunkter og kontakter han skal ha. Hvor mye kabel som går med, hva som gjøres i sikringsskap osv. har han ikke noe forhold til. Det betyr at timepris blir avgjørende. At kunder som ikke kjenner kosten på materiell heller ikke har forutsetning for å klage på prisen er det merkeligste forsvaret for ublu materiellpriser jeg har sett.
Det er riktig som du nevner at visst en kunde ber om opprusting av et anlegg, så har man gjerne et begrep om hvor mange lamper og stikkontakter som skal leveres. Ber man om pris på hva lampe og stikkontakt koster, og hva timeprisen er, så har man de nødvendige faktorer for å kunne sammenligne priser mellom ulike firmaer. Man kan da også danne seg et bilde av hva minsteprisen for hva dette kommer til å koste. Flere kostnader vil selvsagt påløpe, men det vil det gjøre uansett hvilket firma man velger. Poenget er at man er i full stand til å kunne frem de nødvendige faktorer for å kunne foreta en sammenligning av firmaer.
Sikkert i teorien, men det blir unødig komplisert siden det er mange ukjente faktorer. når jobben er i gang kommer det behov for materiell som ikke er forespurt i utgangspunktet. I teorien kan sikkert kunden skaffe seg oversikt. I praksis skjer ikke dette. At du synes det er kundens problem sier vel det meste om bransjen. Prisstrukturen er unødig komplisert. Det må være en grunn til at bransjen ønsker det slik. Dere sier det jo selv. Hvis dere ikke har påslag på materiell vil timeprisen bli for høy og kundene reagerer. Da blir det en logisk brist å hevde at kundene har full oversikt.
Problemstillingen du nevner er ganske lik for de fleste håndverkerbransjer - også blant tømrertjenester, som denne tråden primært handlet om.
Jeg sier dog ikke at kunden har full oversikt. Jeg sier at kunden har full mulighet til å foreta prissjekk på deler av materiell fra ulike firmaer, for å kunne avdekke hvilke firmaer som opererer med høyest påslag på materiellet. Timepriser vil man også kunne få oppgitt, samt transporttakster kan man få oppgitt. Ut i fra dette vil man kunne ta en mer nøyaktig vurdering av hvilket firma man bør velge, kontra bare å basere seg på timepris.
Likevel ville bransjen vært mer transparent med reelle timepriser. Jeg venter ennå på et saklig argument for å legge store deler av fortjenesten på materiell. Dette gjelder nok hele håndverksbransjen, men elektrikere og rørleggere er de som drar dette lengst. Antagelig fordi folk ikke har noe forhold til hva materiell koster.
Som nevnt i andre tråder vil jeg anta dette er noe som har utviklet seg over lang tid, hvor det har vært størst fokus og konkurranse på timepris - da det er timeprisen kunden har etterspurt og benyttet til sammenligning.
I de senere år har det oppstått flere håndverkerbedrifter som opptrer uærlig, og utnytter muligheten til store og urimelige påslag på materiellet. Dette blir mer synlig ettersom i de senere år også har dukket opp flere utsalgssteder som selger håndverkermateriell - slik var det ikke tidligere.
Jeg sier ikke at dette er en argumentasjon, og heller ikke at slik bør det være, men det er slik utviklingen har vært.
Så er spørsmålet; hva er en reell timepris? Håndverkerbransjen har for så vidt operert med reelle timepriser, hvor en ikke oppnår noe fortjeneste. Timeprisen gjenspeiler bedriftens kostnad med den ansatte. Dette vil antagelig forandre seg i de kommende årene, hvor håndverkerbransjen må justere timeprisen opp for å kunne tjene penger, ettersom det nå utvikler seg en enorm priskrig på materiellet.
Jeg tror forøvrig at en gjennomsnittlig kunde kjenner til forskjellen mellom designvare og en stikk fra Biltema.
Det er heller ikke noe som heter "skjulte kostnader" i form av "kjøring til grossist" og "firmabil". Transportkostnader gjelder vel alle håndverkere i bransjen. Igjen er det kunden som må forhøre seg om hva dette koster. Dersom bedriften opplyser at det koster 3 kr pr km, så er regnestykket enkelt. De fleste karttjenester er i stand til å gi deg kilometerdistansen mellom arbeidsstedet og bedriftens kontor. Man kan ikke forvente at håndverkeren har med seg alt av nødvendig materiell før montøren har fått kjennskap til hvilket arbeid som skal utføres, og foretatt en materiellberegning. Det sier seg selv at materiellet må fremskaffes. Dersom kunden ikke ønsker at montøren skal benytte tiden på å kjøre å kjøpe dette, så kan man opplyse om at man ønsker at montøren kommer tilbake dagen etterpå, sammen med det nødvendige materiellet. Noen montører er flinke til å ha en god dialog med kunden, mens andre tenker gjerne ikke over hva firmaet fakturerer kunden.
Uforskammede priser på smådeler vil nok forbli, fordi smådeler ofte leveres i større kvantum. Man får ikke kjøpt 10 skruer, man må kjøpe en pakke med 100 eller 200. Her er det stort svinn og tap for bedriften. Skruepakker som blir lagt tilbake i servicebil ender ofte med å til slutt gå i bosset, gjerne pga skruepakken falt på gulvet og skruene forsvinner i alle retninger. Nå er det slik at smådeler er ikke det mest kostbare, og vil ikke være det avgjørende for sluttsummen. Som nevnt har kunden full mulighet til å foreta prissjekk på deler av materiellet, det er tross at kunden som har arbeidsbeskrivelsen med mengdeberegning på hovedmateriellet. Dersom kunden velger bedriften med lavest materiellpris, er det usannsynlig at dette tilbudet kan bli dyrest pga smådeler og "forbruksmateriell" som tilkommer i tillegg. Smådelene vil komme i tillegg, men det gjør det uansett hvilket firma man velger. Kunden har i hvert fall fulgt alle de forutsetninger man kan følge for å oppnå best mulig pris.
"Alle" skal med, dvs "alle" skal ha ingeniørlønninger? Kun i Norge. En lagerbetjent med 490 000 i lønn? Kun i Norge. Norge må omstille seg og forvente lønninger tilsvarende våre naboland. Akkurat nå får tusenvis av ingeniører sparken på vestlandet. Resultatet er likt det vi så på 90 tallet. Familier løses opp, selvmordsratene stiger og misbruk av alkohol øker. Det er bare å tilpasse seg.
Jeg sier dog ikke at kunden har full oversikt. Jeg sier at kunden har full mulighet til å foreta prissjekk på deler av materiell fra ulike firmaer, for å kunne avdekke hvilke firmaer som opererer med høyest påslag på materiellet. Timepriser vil man også kunne få oppgitt, samt transporttakster kan man få oppgitt. Ut i fra dette vil man kunne ta en mer nøyaktig vurdering av hvilket firma man bør velge, kontra bare å basere seg på timepris.
I de senere år har det oppstått flere håndverkerbedrifter som opptrer uærlig, og utnytter muligheten til store og urimelige påslag på materiellet. Dette blir mer synlig ettersom i de senere år også har dukket opp flere utsalgssteder som selger håndverkermateriell - slik var det ikke tidligere.
Jeg sier ikke at dette er en argumentasjon, og heller ikke at slik bør det være, men det er slik utviklingen har vært.
Så er spørsmålet; hva er en reell timepris? Håndverkerbransjen har for så vidt operert med reelle timepriser, hvor en ikke oppnår noe fortjeneste. Timeprisen gjenspeiler bedriftens kostnad med den ansatte. Dette vil antagelig forandre seg i de kommende årene, hvor håndverkerbransjen må justere timeprisen opp for å kunne tjene penger, ettersom det nå utvikler seg en enorm priskrig på materiellet.