Elbil-entusiaster fnyser av hydrogen-teknologi som bare har x% virkningsgrad (når du tar med produksjon av drivstoffet), og slåss som ville hunder om verdien av "x".
Men et sted rundt 90-95% av alle som snakker om solenergi godtar blindt og uten diskusjon PV-paneler med virkningsgrad på typisk 17-18% (for det de fleste installerer), mens termiske vakum-solfangere med fem ganger så høy virkningsgrad blir mer eller mindre ignorert, skjøvet til side, her i Norge.
Vi bruker jo det aller meste av energien til oppvarming av bolig eller VV. Solfangere består essensielt av væskefylte rør og en sikulasjonspumpe - super-enkelt, sammenlignet med en varmepumpe. Hvorfor er vi ikke mer frampå med solfangere?
Hadde elektrisitet vært spinndyrt i Norge, slik at vi alltid måtte huske på å slå av LED-lyset når et rom blir forlatt, ville det vært et argument for å produsere 18% strøm istedetfor 90% varme - men det er jo ikke slik. Det virker som om det hele i hovedsak er styrt av mote. Det burde bli mer mote å satse på direkte utnyttelse av solvarme som varme, når det er det vi lett kan fange massevis av, og det er det vi trenger mye av.
Elbil-entusiaster fnyser av hydrogen-teknologi som bare har x% virkningsgrad (når du tar med produksjon av drivstoffet), og slåss som ville hunder om verdien av "x".
Men et sted rundt 90-95% av alle som snakker om solenergi godtar blindt og uten diskusjon PV-paneler med virkningsgrad på typisk 17-18% (for det de fleste installerer), mens termiske vakum-solfangere med fem ganger så høy virkningsgrad blir mer eller mindre ignorert, skjøvet til side, her i Norge.
Vi bruker jo det aller meste av energien til oppvarming av bolig eller VV. Solfangere består essensielt av væskefylte rør og en sikulasjonspumpe - super-enkelt, sammenlignet med en varmepumpe. Hvorfor er vi ikke mer frampå med solfangere?
Hadde elektrisitet vært spinndyrt i Norge, slik at vi alltid måtte huske på å slå av LED-lyset når et rom blir forlatt, ville det vært et argument for å produsere 18% strøm istedetfor 90% varme - men det er jo ikke slik. Det virker som om det hele i hovedsak er styrt av mote. Det burde bli mer mote å satse på direkte utnyttelse av solvarme som varme, når det er det vi lett kan fange massevis av, og det er det vi trenger mye av.
Kjenner du til dokumentasjon av effekten til solfangere når det er overskyet?
Egen erfaring kommer først til sommeren. Da vil jeg sette opp uavhengig måling av både direkte innfallende sollys og diffust lys (dvs. overskyet), for å sammenligne strålingsnviå og varmeproduksjon. Jeg vil bruke vakumrør-solfangere; de er av natur relativt ufølsomme for lysretningen; de fanger opp diffust lys bedre enn solcelle-paneler (og også bedre enn plansolfangere).
"Overskyet" er et høyst udefinert begrep, fra når sola smetter bak den eneste hvite skydotten på himmelen midt i en solfylt juli-dag, til når svarte tordenskyer dekker hele himmelen fra øst til vest, fra nord til sør. Når strålingsnivået - direkte eller diffust - faller til en brøkdel, kan du ikke vente å samle mer enn en brøkdel så mye energi, når den ikke er der.
Øynene våre er enormt tilpasningsdyktige, så vi merker lite til det. Før speilrefleks-kameraer med automatisk eksponering ble vanlig (på 1980-tallet) var vi langt mer bevisst variasjonene: Vi valgte lukkertid, typisk fra 1/125 til 1/1000 sek - en faktor på 8. Vi satte blender, typisk fra f/2,8 til f/22, en faktor på 64. Filmfølsomhet gikk fra ISO 100 til ISO 1600 - en faktor på 16. Alle tre sammen: En faktor på 8000. Dette dekket et større spenn enn sol/overskyet, men selv midt på dagen, midt på sommeren, kunne du i skarpt sollys bruke 1/500 og f/16, mens neste dag med gråværsskyer over hele himmelen krevde 1/125 og f/5,6 - en faktor på 32. Da kan du ikke vente å produsere mer enn rundt 3% så mye varme, heller. (Eller strøm, om du har solcelle-paneler.)
I min hobbyfotograf-karriære har jeg opplevd flere motebølger for IR-film "Alle" gamle lærebøker i fotografi har illustrasjon av hvordan IR-bilder blir. Mitt første digitale videokamera hadde også IR-modus, helst for å kunne filme i nær stummende mørke. Et av problemene med IR-fotografi er at bildet er i fokus i et annet plan enn for synlig lys (det avhenger mye av typen glass i objektivet), og hvis du ikke kompenserer for det men fokuserer på det bildet du ser, vil IR-bildet være litt uskarpt.
Solspekteret har har en del energi i IR-området, så du har vel til en viss grad rett. Men mye av det vi opplever som "varme" fra sola er sekundært: Den mer kortbølgede (synlige) strålingen treffer et objekt som blir varmt av den tilførte energien. Filtrerer du bort IR-strålingen, vil sola fortsatt varme ganske betydelig!
Fra tidligere års hobbyfotograf-aktivitet minnes jeg at fotoceller - løse lysmålere - kunne ha ganske fantastiske avlesinger hvis du rettet dem mot en glohaug etter et bål. Det er tydelig at ihvertfall noen lysmåler-teknologier også var svært følsomme for IR. Det var tildels helt andre materialer som ble brukt (først selen, senere kadmiumsulfid, CdS, og andre), men jeg vil ikke bli forbauset om også dagens PV-paneler fanger energi i IR-delen av spekteret.
For å trekke dette tilbake til pellets-ovner: Med mitt IR-videokamera laget jeg flere filmer rundt leirbålet der bålet fungerte som IR-flomlyskaster. Selv om det var langt på natta, og nær umulig å se de som satt rundt bålet: På videoen er de klart opplyste. En pellets-ovn ville ha samme effekten: Du behøver slett ikke noen 1000W halogen-filmsol for å filme, hvis du har en glødende pellets-ovn i rommet.
Men likevel er vi vel altfor langt ut på et sidespor nå...
Egen erfaring kommer først til sommeren. Da vil jeg sette opp uavhengig måling av både direkte innfallende sollys og diffust lys (dvs. overskyet), for å sammenligne strålingsnviå og varmeproduksjon. Jeg vil bruke vakumrør-solfangere; de er av natur relativt ufølsomme for lysretningen; de fanger opp diffust lys bedre enn solcelle-paneler (og også bedre enn plansolfangere).
"Overskyet" er et høyst udefinert begrep, fra når sola smetter bak den eneste hvite skydotten på himmelen midt i en solfylt juli-dag, til når svarte tordenskyer dekker hele himmelen fra øst til vest, fra nord til sør. Når strålingsnivået - direkte eller diffust - faller til en brøkdel, kan du ikke vente å samle mer enn en brøkdel så mye energi, når den ikke er der.
Øynene våre er enormt tilpasningsdyktige, så vi merker lite til det. Før speilrefleks-kameraer med automatisk eksponering ble vanlig (på 1980-tallet) var vi langt mer bevisst variasjonene: Vi valgte lukkertid, typisk fra 1/125 til 1/1000 sek - en faktor på 8. Vi satte blender, typisk fra f/2,8 til f/22, en faktor på 64. Filmfølsomhet gikk fra ISO 100 til ISO 1600 - en faktor på 16. Alle tre sammen: En faktor på 8000. Dette dekket et større spenn enn sol/overskyet, men selv midt på dagen, midt på sommeren, kunne du i skarpt sollys bruke 1/500 og f/16, mens neste dag med gråværsskyer over hele himmelen krevde 1/125 og f/5,6 - en faktor på 32. Da kan du ikke vente å produsere mer enn rundt 3% så mye varme, heller. (Eller strøm, om du har solcelle-paneler.)
Takk for svar. Jeg skal ikke bygge før om tre fire år. Bruker tiden på å lese meg opp. Spennende å se hvilke erfaringer du gjør deg. Jeg tenker en kombinasjon av vakumsolfanger, vedovn med vannkappe og solceller med batterier. Har en drøm om å koble meg fra linjenettet
Jeg tenker en kombinasjon av vakumsolfanger, vedovn med vannkappe og solceller med batterier. Har en drøm om å koble meg fra linjenettet
Hvor i geografien? Som tommelfingerregel er "off-gridding" ikke spesielt realistisk i de fleste strøk av Norge. På Sørlandskysten og søndre del av Vestlandet, om det praktisk talt er uten snø på solfangere og solpaneler, er det noe mer realistisk, men spesielt i snørike områder eller med mye overskyet høstvær kan det bli verre.
Selv sommerstid, uten noen elektrisk oppvarming, går det lett med 10-12 kWt/døgn til f.eks. kjøleskap og fryser, elektronikk, matlaging etc. (dvs. 4-500 W i snitt). Sommerstid skaffer du det uten problem fra solpaneler, men vinterstid er det adskillig verre.
Selv uten el-oppvarming vinterstid går det med ytterligere strøm til belysning, og kanskje til sirkulasjonspumper i varmeanlegget. Erfaringsmessig er man mer inne vinterstid, og bruker mer strøm til underholdnings-elektronikk etc. Selv om du regelmessig spar snøen av solfangere og solpaneler er utbyttet fra dem ganske dramatisk redusert i desember og januar.
Planlegger du vedfyrt VV-bereder? Hva med komfyr/stekeovn - propan? (Kokebluss er ikke så dyre, men stekeovn er! Og kWt-prisen er et hakk over strøm-prisen.) Kjøleskap, fryser, mikrobølgeovn, eltemaskin, vannkoker, takke, vaskemaskin, oppvaskmaskin, støvsuger. Tenker du å slå fra deg alle tanker om f.eks. høytrykks-spyler til rengjøring, elektrisk kappsag og vedklyver, hobbydrill, kantklipper og el-sau, eller vil du drive alt slikt fra batteribanken, med 230V-inverter? ... Hva skjer når du får besøk av slektninger som kjører el-bil som er nesten tom for strøm?
Det er mulig å drive alt på solstrøm, men du må ha en relativt heftig inverter for å kunne levere nok effekt til alle apparatene, og nok startstrøm til motorer. Kan du gjøre unna bruken av "grovt" el-utstyr mens det er full sommer og masse solskinn, er ikke behovet for batterikapasitet så enormt, men du må nok likevel være forsiktig med å bruke flere effektkrevende el-apparater samtidig. Skal du ha strøm vinteren gjennom til vaskemaskin, oppvaskmaskin og komfyr når snøen ligger tungt på solpaneler og solfangere, da må du forberede deg på en ganske enorm batteribank. Og svært god disiplin i energibruken.
Sett opp et totalt "strøm-budsjett" med samtlige el-apparater du bruker. En billig måler fra CO kan gi deg en grov idé om hvor mye energi vaskemaskinen din bruker på en runde 60-grader kokvask, eller oppvaskmaskinen. En kinokveld foran stor-skjermen. Tilsvarende for andre apparater - alt av elektrisk. Multipliser opp med hvor ofte/lenge du bruker dem. Avles kWt-måleren minst ukentlig, så du ser hva du bruker i dag. Det inkluderer naturligvis det du i dag har av elektrisk oppvarming, men prøv å spore opp så godt du kan hvor 20-30-40 kWt pr. dag blir av, og hvor mye av det du tar med deg over til et off-grid-hus.
Forvent perioder på vinteren på mist to uker uten nevneverdig strøm fra solpanelene. Finn fram kalkulatoren: For hver eneste kWt du trenger de fjorten dagene, må du ha et 12V-batteri på 83 Ah (det er trolig større enn det du har i bilen din).
Mitt stalltips (og det jeg selv sikter mot): Du kan drastisk redusere strømforbruket, særlig til oppvarming. Men behold nettilknytningen! Det er først og fremst for litt større motorer; de kan være litt vanskelige å handtere for generatorer og invertere. Det går ikke med spesielt mange kWt pr år til støvsuger og eltemaskin og kantklipper og denslags - de trekker en viss effekt, men i ganske kort tid.
Det andre jeg selv sikter mot: Ved strømbrudd skal jeg være minst mulig påvirket: Belysning går på akkumulator. Kommunikasjon fungerer - Internett / telefon (også lading av mobil) drives fra akkumulator. Kokeplatene er halvdelen induksjon, men halvdelen er propan (og i nødsfall har jeg kokeplate på vedovnen i kjellerstua). Reserve vannvarmer (til f.eks. dusjvann) går på propan. Så lenge akkumulatortanken enda har varme å by på, gir DC-reservepumper gi en viss sirkulasjon. Jeg har effektiv peis og vedovn, men de står på sine steder: For andre rom har jeg et par portable propan stråleovner hvis sprengkulda kommer og strømbruddet blir langvarig.
Jeg forventer å få ned strømforbruket til maks 5000 kWt/år - målet er 3000 kWt (dvs. rundt 8 kWt/dag på årsbasis). Da snakker jeg om å kunne bruke elektriske apparater "fritt", uten å tenke på å måtte tilpasse meg kapasiteten til verken batteribank eller inverter, men "leve helt vanlig", uten frykt for at akkumulatorene skal gå tomme i februar. Ved å "spinke og spare" kunne jeg sikkert komme godt under 3000 kWt også, men det har jeg ikke store planer om!
Takk for flott svar. Ja det du nevner ligger på blokka. Det går MYE skjult strøm til alt mulig smått og stort. Problemet mitt er, ifølge kraftselskapet, at transformator og linje er sprengt. Jeg har i dag 25a til veggen (det er en hytte som må rives) og de kan ikke garantere mer strøm uten ett annlegsbidrag, og det jan fort bli noen 100k. Forøvrig er dette i nordrogaland så mye snø har vi ikke. Alternativt supplement kan og være ett større aggregat.
25A til veggen er sannsynligvis vesentlig mer enn du trenger i snitt om du har noe oppvarming utenfor, og mye mer enn du greier å produsere i snitt på vinterstid.
Ville sett på løsninger med batteri heller enn aggregat og i alle fall ikke gått off grid fordi 25A var så lite.
Kjenner du til dokumentasjon av effekten til solfangere når det er overskyet?
Egen erfaring kommer først til sommeren. Da vil jeg sette opp uavhengig måling av både direkte innfallende sollys og diffust lys (dvs. overskyet), for å sammenligne strålingsnviå og varmeproduksjon. Jeg vil bruke vakumrør-solfangere; de er av natur relativt ufølsomme for lysretningen; de fanger opp diffust lys bedre enn solcelle-paneler (og også bedre enn plansolfangere).
"Overskyet" er et høyst udefinert begrep, fra når sola smetter bak den eneste hvite skydotten på himmelen midt i en solfylt juli-dag, til når svarte tordenskyer dekker hele himmelen fra øst til vest, fra nord til sør. Når strålingsnivået - direkte eller diffust - faller til en brøkdel, kan du ikke vente å samle mer enn en brøkdel så mye energi, når den ikke er der.
Øynene våre er enormt tilpasningsdyktige, så vi merker lite til det. Før speilrefleks-kameraer med automatisk eksponering ble vanlig (på 1980-tallet) var vi langt mer bevisst variasjonene: Vi valgte lukkertid, typisk fra 1/125 til 1/1000 sek - en faktor på 8. Vi satte blender, typisk fra f/2,8 til f/22, en faktor på 64. Filmfølsomhet gikk fra ISO 100 til ISO 1600 - en faktor på 16. Alle tre sammen: En faktor på 8000. Dette dekket et større spenn enn sol/overskyet, men selv midt på dagen, midt på sommeren, kunne du i skarpt sollys bruke 1/500 og f/16, mens neste dag med gråværsskyer over hele himmelen krevde 1/125 og f/5,6 - en faktor på 32. Da kan du ikke vente å produsere mer enn rundt 3% så mye varme, heller. (Eller strøm, om du har solcelle-paneler.)
Solspekteret har har en del energi i IR-området, så du har vel til en viss grad rett. Men mye av det vi opplever som "varme" fra sola er sekundært: Den mer kortbølgede (synlige) strålingen treffer et objekt som blir varmt av den tilførte energien. Filtrerer du bort IR-strålingen, vil sola fortsatt varme ganske betydelig!
Fra tidligere års hobbyfotograf-aktivitet minnes jeg at fotoceller - løse lysmålere - kunne ha ganske fantastiske avlesinger hvis du rettet dem mot en glohaug etter et bål. Det er tydelig at ihvertfall noen lysmåler-teknologier også var svært følsomme for IR. Det var tildels helt andre materialer som ble brukt (først selen, senere kadmiumsulfid, CdS, og andre), men jeg vil ikke bli forbauset om også dagens PV-paneler fanger energi i IR-delen av spekteret.
For å trekke dette tilbake til pellets-ovner: Med mitt IR-videokamera laget jeg flere filmer rundt leirbålet der bålet fungerte som IR-flomlyskaster. Selv om det var langt på natta, og nær umulig å se de som satt rundt bålet: På videoen er de klart opplyste. En pellets-ovn ville ha samme effekten: Du behøver slett ikke noen 1000W halogen-filmsol for å filme, hvis du har en glødende pellets-ovn i rommet.
Men likevel er vi vel altfor langt ut på et sidespor nå...
Takk for svar. Jeg skal ikke bygge før om tre fire år. Bruker tiden på å lese meg opp. Spennende å se hvilke erfaringer du gjør deg.
Jeg tenker en kombinasjon av vakumsolfanger, vedovn med vannkappe og solceller med batterier. Har en drøm om å koble meg fra linjenettet
Hvor i geografien? Som tommelfingerregel er "off-gridding" ikke spesielt realistisk i de fleste strøk av Norge. På Sørlandskysten og søndre del av Vestlandet, om det praktisk talt er uten snø på solfangere og solpaneler, er det noe mer realistisk, men spesielt i snørike områder eller med mye overskyet høstvær kan det bli verre.
Selv sommerstid, uten noen elektrisk oppvarming, går det lett med 10-12 kWt/døgn til f.eks. kjøleskap og fryser, elektronikk, matlaging etc. (dvs. 4-500 W i snitt). Sommerstid skaffer du det uten problem fra solpaneler, men vinterstid er det adskillig verre.
Selv uten el-oppvarming vinterstid går det med ytterligere strøm til belysning, og kanskje til sirkulasjonspumper i varmeanlegget. Erfaringsmessig er man mer inne vinterstid, og bruker mer strøm til underholdnings-elektronikk etc. Selv om du regelmessig spar snøen av solfangere og solpaneler er utbyttet fra dem ganske dramatisk redusert i desember og januar.
Planlegger du vedfyrt VV-bereder? Hva med komfyr/stekeovn - propan? (Kokebluss er ikke så dyre, men stekeovn er! Og kWt-prisen er et hakk over strøm-prisen.) Kjøleskap, fryser, mikrobølgeovn, eltemaskin, vannkoker, takke, vaskemaskin, oppvaskmaskin, støvsuger. Tenker du å slå fra deg alle tanker om f.eks. høytrykks-spyler til rengjøring, elektrisk kappsag og vedklyver, hobbydrill, kantklipper og el-sau, eller vil du drive alt slikt fra batteribanken, med 230V-inverter? ... Hva skjer når du får besøk av slektninger som kjører el-bil som er nesten tom for strøm?
Det er mulig å drive alt på solstrøm, men du må ha en relativt heftig inverter for å kunne levere nok effekt til alle apparatene, og nok startstrøm til motorer. Kan du gjøre unna bruken av "grovt" el-utstyr mens det er full sommer og masse solskinn, er ikke behovet for batterikapasitet så enormt, men du må nok likevel være forsiktig med å bruke flere effektkrevende el-apparater samtidig. Skal du ha strøm vinteren gjennom til vaskemaskin, oppvaskmaskin og komfyr når snøen ligger tungt på solpaneler og solfangere, da må du forberede deg på en ganske enorm batteribank. Og svært god disiplin i energibruken.
Sett opp et totalt "strøm-budsjett" med samtlige el-apparater du bruker. En billig måler fra CO kan gi deg en grov idé om hvor mye energi vaskemaskinen din bruker på en runde 60-grader kokvask, eller oppvaskmaskinen. En kinokveld foran stor-skjermen. Tilsvarende for andre apparater - alt av elektrisk. Multipliser opp med hvor ofte/lenge du bruker dem. Avles kWt-måleren minst ukentlig, så du ser hva du bruker i dag. Det inkluderer naturligvis det du i dag har av elektrisk oppvarming, men prøv å spore opp så godt du kan hvor 20-30-40 kWt pr. dag blir av, og hvor mye av det du tar med deg over til et off-grid-hus.
Forvent perioder på vinteren på mist to uker uten nevneverdig strøm fra solpanelene. Finn fram kalkulatoren: For hver eneste kWt du trenger de fjorten dagene, må du ha et 12V-batteri på 83 Ah (det er trolig større enn det du har i bilen din).
Mitt stalltips (og det jeg selv sikter mot): Du kan drastisk redusere strømforbruket, særlig til oppvarming. Men behold nettilknytningen! Det er først og fremst for litt større motorer; de kan være litt vanskelige å handtere for generatorer og invertere. Det går ikke med spesielt mange kWt pr år til støvsuger og eltemaskin og kantklipper og denslags - de trekker en viss effekt, men i ganske kort tid.
Det andre jeg selv sikter mot: Ved strømbrudd skal jeg være minst mulig påvirket: Belysning går på akkumulator. Kommunikasjon fungerer - Internett / telefon (også lading av mobil) drives fra akkumulator. Kokeplatene er halvdelen induksjon, men halvdelen er propan (og i nødsfall har jeg kokeplate på vedovnen i kjellerstua). Reserve vannvarmer (til f.eks. dusjvann) går på propan. Så lenge akkumulatortanken enda har varme å by på, gir DC-reservepumper gi en viss sirkulasjon. Jeg har effektiv peis og vedovn, men de står på sine steder: For andre rom har jeg et par portable propan stråleovner hvis sprengkulda kommer og strømbruddet blir langvarig.
Jeg forventer å få ned strømforbruket til maks 5000 kWt/år - målet er 3000 kWt (dvs. rundt 8 kWt/dag på årsbasis). Da snakker jeg om å kunne bruke elektriske apparater "fritt", uten å tenke på å måtte tilpasse meg kapasiteten til verken batteribank eller inverter, men "leve helt vanlig", uten frykt for at akkumulatorene skal gå tomme i februar. Ved å "spinke og spare" kunne jeg sikkert komme godt under 3000 kWt også, men det har jeg ikke store planer om!
Forøvrig er dette i nordrogaland så mye snø har vi ikke.
Alternativt supplement kan og være ett større aggregat.
Ville sett på løsninger med batteri heller enn aggregat og i alle fall ikke gått off grid fordi 25A var så lite.