Om natten er det kaldt. Kaldere enn om dagen. Med samme temperatur i gulvvarmeanlegget, blir det likevel kaldere inne. I mitt varmeanlegg styres temperaturen på gulvarmen av utetemperaturen. Jeg får dermed varmere vann i gulvene om natten enn om dagen.
Jeg kan senke temperaturen ved bruk av nattsenkingsfunksjonen til styringssystemet. Da blir det kaldere innendørs om natten.
For å få opp temperaturen til de vanlige 22 gradene, må anlegget guffe på men varmere vann. Imidlertid er poenget at anlegget må guffe på med vann som faktisk både er varmere enn på natten og også varmere enn på dagen, fordi anlegget skal ta igjen den manglende energien fra nattens lave temperatur på noen få timer grytidlig om morgenen.
Må varmepumpa mi levere varmere vann enn normalt, gjør den det med en lavere virkningsgrad. Samtidig er mitt system et system som i det vesentlige leverer basisvarmen, så det sliter litt ekstra i en slik situasjon.
Ved å ikke nattsenke anlegget, får jeg likevel en nattsenking i form av at lys, tv, pc og andre elektriske duppeditter er avslått om natten. med andre ord finnes det intet grunnlag for at fyringsanlegget, som gir alll basisvarmen, skal nattsenkes, samtidig som elektriske apparater slås av og nattetemperaturen synker.
Har man et solvarmeanlegg som er så stort at det bidrar til gulvvarmen og nattsenker denne, må man pøse på ekstra varme tidlig på morgenen for å få opp temperaturen. Ekstra betyr mer enn normal vanntemperatur på dagtid. Dette må man gjøre selv om sola fortsatt ikke har stått opp. Og når sola først står opp, bidrar den ikke så mye de første timene.
Å ha en billig gulvarme i bjelkelaget drevet av en elkassett, ender opp som et glimrende alternativ når man har et godt isolert hus. Man kan glemme nattsenking og man kan glemme vanntemperaturbetraktninger samtidig som man får glimrende komfort. Man sparer kanskje inn litt ved å distribuere varmen som gulvvarme, men i det alt vesentligste bruker anlegget like mye strøm som en teit panelovnsoppvarming.
På den annen side: Hvis man bruker lite til oppvarming generelt i sitt godt isolerte hus og har mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, så er dette faktisk det eneste av oppvarming som lar seg forsvare økonomisk.
Skulle noen mene noe annet, er det fint hvis man kan bidra med noen enkle regneeksempler.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Hva har du lest på sintef sine sider? Platesolfanger? Vakuumrør? Driftstemperatur? Vinkling i forhold til sol? produsent?
Når man har noen års erfaring fra den virkelige verden, så burde vel det veie tyngre enn labmålinger på andre produkter og andre forutsetninger?
Jeg har lest på Sintef sine sider. Jeg har også lest på Svensk Provningsanstalt sine sider.
I det store og hele er bettums 30 rørs anlegg og det svanske anlegget jeg linket til identiske. Likevel opererer svenskene med en årseffekt som er halvparten av hva Bettum opererer med. Hvordan kan det ha seg?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg synes en RS6 og en vanlig A6 ser like ut, hvorfor skal en RS6 koste 3ganger mer?
Det kan være forskjeller i materialet som absorberer solenergien (nei, det er ikke sortmatt lakk fra biltema), forskjellige dimensjoner på de delene som overfører energien osv. Men dette har bettum lagt ut forklaringer på før, han gjør det sikkert igjen.
Skjønner at du ikke leste den veldig godt.. Noe av det første jeg finner er dette: "I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh per kvadratmeter solfangerareal i året" Da ser ikke jeg på 600kWh/m2 som å produsere dobbelt så mye som sintefs rapport sier.
Er vel greit å lese rapporten før man prøver å irettesette andre..
Jeg har lest på Sintef sine sider. Jeg har også lest på Svensk Provningsanstalt sine sider.
I det store og hele er bettums 30 rørs anlegg og det svanske anlegget jeg linket til identiske. Likevel opererer svenskene med en årseffekt som er halvparten av hva Bettum opererer med. Hvordan kan det ha seg?
Heller ikke du leste den sintefrapporten veldig godt. 3-700kWh/år sier den.
Med mindre du har referanse på et reelt annlegg så er det jo umulig å si hva du baserer disse tallene på. Platesolfanger og 50grader driftstemperatur, eller vakuumrør og 35grader temperatur? Det utgjør enorme forskjeller!
Jeg har oppgitt forventet utbytte utifra hva snittet reellt er i våre installasjoner.
Enova har overhodet IKKE greie på solvarme så hvorfor skal du refere til hva de mener?
Når det er sagt så er ikke solvarme noen konstant faktor overhodet. Derfor må det gjøres mest mulig optimalt i alle ledd for å få godt utbytte. DET har vi fått til, at andre ikke har klart tilsvarende resultater kan ikke jeg svare for!
De konkluderer vel med at det må støtteordning for at det skal betales inn innen 15 år. Om du tar ut 300 eller opptil 700 avhenger av hvor mye varmt vann en utnytter sommerstid. Vinter er det veldig lite en tar ut.
Er vel også den eneste i solvarmebransjen i Norge som gjerne skulle ha fjernet støtten fra Enova, om den ikke endres.
Tilskudd bør gis utifra reelle innsparinger/resultater, ikke hvor mye penger som brukes. Idag blir dårlige ineffektive løsninger direkte subsidiert og hjulpet frem av Enova. Da vil jeg heller fjerne støtten så kun det som er lønnsomt har livets rett i markedet.
Platesolfanger? Vakuumrør? Driftstemperatur? Vinkling i forhold til sol? produsent?
Når man har noen års erfaring fra den virkelige verden, så burde vel det veie tyngre enn labmålinger på andre produkter og andre forutsetninger?
Jeg kan senke temperaturen ved bruk av nattsenkingsfunksjonen til styringssystemet. Da blir det kaldere innendørs om natten.
For å få opp temperaturen til de vanlige 22 gradene, må anlegget guffe på men varmere vann. Imidlertid er poenget at anlegget må guffe på med vann som faktisk både er varmere enn på natten og også varmere enn på dagen, fordi anlegget skal ta igjen den manglende energien fra nattens lave temperatur på noen få timer grytidlig om morgenen.
Må varmepumpa mi levere varmere vann enn normalt, gjør den det med en lavere virkningsgrad. Samtidig er mitt system et system som i det vesentlige leverer basisvarmen, så det sliter litt ekstra i en slik situasjon.
Ved å ikke nattsenke anlegget, får jeg likevel en nattsenking i form av at lys, tv, pc og andre elektriske duppeditter er avslått om natten. med andre ord finnes det intet grunnlag for at fyringsanlegget, som gir alll basisvarmen, skal nattsenkes, samtidig som elektriske apparater slås av og nattetemperaturen synker.
Har man et solvarmeanlegg som er så stort at det bidrar til gulvvarmen og nattsenker denne, må man pøse på ekstra varme tidlig på morgenen for å få opp temperaturen. Ekstra betyr mer enn normal vanntemperatur på dagtid. Dette må man gjøre selv om sola fortsatt ikke har stått opp. Og når sola først står opp, bidrar den ikke så mye de første timene.
Å ha en billig gulvarme i bjelkelaget drevet av en elkassett, ender opp som et glimrende alternativ når man har et godt isolert hus. Man kan glemme nattsenking og man kan glemme vanntemperaturbetraktninger samtidig som man får glimrende komfort. Man sparer kanskje inn litt ved å distribuere varmen som gulvvarme, men i det alt vesentligste bruker anlegget like mye strøm som en teit panelovnsoppvarming.
På den annen side: Hvis man bruker lite til oppvarming generelt i sitt godt isolerte hus og har mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, så er dette faktisk det eneste av oppvarming som lar seg forsvare økonomisk.
Skulle noen mene noe annet, er det fint hvis man kan bidra med noen enkle regneeksempler.
Jeg har lest på Sintef sine sider. Jeg har også lest på Svensk Provningsanstalt sine sider.
I det store og hele er bettums 30 rørs anlegg og det svanske anlegget jeg linket til identiske. Likevel opererer svenskene med en årseffekt som er halvparten av hva Bettum opererer med. Hvordan kan det ha seg?
Det er endel sider å lese.......
Jeg synes en RS6 og en vanlig A6 ser like ut, hvorfor skal en RS6 koste 3ganger mer?
Det kan være forskjeller i materialet som absorberer solenergien (nei, det er ikke sortmatt lakk fra biltema), forskjellige dimensjoner på de delene som overfører energien osv.
Men dette har bettum lagt ut forklaringer på før, han gjør det sikkert igjen.
Skjønner at du ikke leste den veldig godt..
Noe av det første jeg finner er dette:
"I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh per kvadratmeter solfangerareal i året"
Da ser ikke jeg på 600kWh/m2 som å produsere dobbelt så mye som sintefs rapport sier.
Er vel greit å lese rapporten før man prøver å irettesette andre..
Heller ikke du leste den sintefrapporten veldig godt.
3-700kWh/år sier den.
Med mindre du har referanse på et reelt annlegg så er det jo umulig å si hva du baserer disse tallene på.
Platesolfanger og 50grader driftstemperatur, eller vakuumrør og 35grader temperatur?
Det utgjør enorme forskjeller!
Enova har overhodet IKKE greie på solvarme så hvorfor skal du refere til hva de mener?
Når det er sagt så er ikke solvarme noen konstant faktor overhodet. Derfor må det gjøres mest mulig optimalt i alle ledd for å få godt utbytte. DET har vi fått til, at andre ikke har klart tilsvarende resultater kan ikke jeg svare for!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tilskudd bør gis utifra reelle innsparinger/resultater, ikke hvor mye penger som brukes. Idag blir dårlige ineffektive løsninger direkte subsidiert og hjulpet frem av Enova. Da vil jeg heller fjerne støtten så kun det som er lønnsomt har livets rett i markedet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)