Petterg, produktene er ikke forskjellige. Det er fint liten forskjell på vacuumrør, noe Bettum bekrefter. Bileksempelet koker ned til 2 helt like biler med lik farge der den svenske bilen kjører i oppoverbakke og den norske i nedoverbakke slik Bettum så billedlig påpeker.
Med dette menes at svenskene måler etter hvor mye vann med temperatur 50 grader man kan få varmet pr. år, mens Bettums solfangere ikke setter de kravene og regner inn all energi uansett hvor lav temperaturen er bare temperaturen er høyere i solfangeren enn i akkumulatortanken.
Det er for så vidt helt greit, men det er verdt å merke seg at vann med høy temperatur har en høyere verdi enn en tilsvarende større mengde vann med en lavere temperatur selv om energimengden totalt er den samme. Nettopp derfor setter svenske SP slike krav og standardiserer ytelsesparameterne slik at man direkte kan sammenligne forskjellige solvarmepaneler med hverandre.
Hvis du ser på den svenske siden til http://melectro.com vil du se at anlegget skiller mellom vann med temperatur over 50 grader og vann med temperatur under 50 grader. Da kommer bileksempelet til sin rett for da skiller man mellom Fiat og Mercedes.
----
Generelt sett virker det som om mange med solfangeranlegg går rett i forsvarsposisjon hvis man kritiserer eller stiller spørmål om anlegget eller lønnsomheten. Bettums 90 rørs stor solpakke koster på tilbud kr. 99.500 komplett. I tillegg kommer frakt og montering. Denne pakka skal gi 10.000 kWh pr. år.
Spørsmålet blir da: Hvordan i alle dager skal man kunne forsvare en installasjon som nærmer seg 150.000 kroner etter at elektriker, rørlegger og snekker har gått hjem og man kan vri om bryteren? Spesielt når brorparten av varmen leveres når man trenger den minst.Tar man Oslo som referanse skjer over 80% av den totale solinnstrålingen i sommerhalvåret. Legg videre til at anlegget har en begrenset levetid og at det alltid påløper vedlikeholdskostnader på et eller annet tidspunkt. Jeg ikke skjønne at dette blir regningssvarende. Det tar nærmere 20 år før man går i null med normale avskrivningsregler.
Selv tappevarmtvann er vanskelig å regne 100% inn. I sommerhalvåret vil en tilsvarende installasjon med el-kolbe tjene på at kaldtvannet inn er varmere enn om vinteren. I tillegg er det slik at folk flest gjerne befinner seg helt andre steder enn i heimen på en større eller mindre del av sommeren. Da hjelper det lite at anlegget kan produsere 100% av et varmtvannsbehov når behovet er null og familien er på ferie. (den var til deg Britax som ikke skjønte hvorfor man ofte bruker mindre tappevarmtvann i heimen om sommeren)
Til trådstarter vil jeg igjen si: Glem både vann-vann varmepumpe og solfanger i et nytt og godt isolert hus. De er begge underskuddsforetagender. I tillegg tar de verdifull gulvplass i underetasjen din. Plass du alternativt kunne brukt til noe annet og som glatt koster 10.000 kroner pr. kvadratmeter i ditt nye hus.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Må seg eg virkelig er i tvil på ka eg skal velge, økonomisk vil det ikkje lønne seg før om 20år med vannbåren varme, og på den tid har eg gjerne måtte byttet pumpe til 60 0000kr. Må isofall vere for komfort ein velger vannbåren varme.
Har hørt folk med nye hus og vannbåren varme sei at visst dei fyrer litt med ved so holder dei på å "renne vekk" på grunn av at det blir for varmt. Blir kjedelig å ikkje kunne bruke vedovn noke særlig når ein har gratis tilgang til ved. Går vel ikkje so fort å regulere ned varmen på vannbårenvarme, for at det ikkje skal bli for varmt, når ein fyrer opp med ved?
Tom: Merk deg teksten under grafen du viser til, hvor det står solinnstråling på HORISONTAL flate. Monterer man solfangeren med 75 grader hellning, rett mot sør, vil den fange 23,9% mer solenergi 1. februar enn den vil gjøre 1. juli om man antar at det er identisk skydekke de to dagene. Hvis du studerer værdata og kompenserer solinstrålingen for at en solfanger er vinklet i forhold til sola, vil du se at sola faktisk avgir lang mer fangbar energi om vinteren enn om sommeren. Grunnen er at i vårt klima generelt er mindre skydekke vinterstid enn sommerstid. Grunnen til at man likevel får mindre effekt om vinteren enn om sommeren er at temperaturdifferansen mellom omgivelsene der stolfangeren står og varmetransportmediet er større, og dermed stort varmetap før varmen har nådd inn til akkumulatortanken. Isolasjon av rør og fanger er derfor en vesentlig faktor for å øke utnyttelsen av solfangeren.
PS: Jeg kan ingenting om solfangere, men en god del om fysikk.
Annuz: Legg opp rør for vannbåren varme i gulvene. Det koster omtrent det samme som varmekabler. La vannet varmes av elektrisitet til du har funnet ut hvor mye strøm dere faktisk bruker. Når du vet det kan du ta stilling til varmekilde.
Legger en opp varmekabler så er det vel kun snakk om bad, gang og om en har flis ellers. Det er ikke dyrt. Legger en vbv på samme areal så blir det adskillig dyrere.
PS: Jeg kan ingenting om solfangere, men en god del om fysikk.
Da kan vi jo ta en kjapp fysikkdiskusjon, så ser du at uansett hvordan man vinkler vakuumrørene, så blir resultatet likevel begredelig i vinterhalvåret. Ikke bare det. Optimalisert vinkling for vinteren dreper inntjeningen om sommeren.
Samtidig har du det faktum at dagens lengde i f. eks. Oslo bare er 6 timer i begynnelsen av januar og da spiller det fint liten rolle uansett hva man gjør. Om sola hang 55 grader over horisonten eller 20 grader over horisonten, spiller i denne sammenhengen langt mindre rolle enn man skulle tro.
Så kompliserer man bildet ved at solinnstålingen skjer mot en flate som er rund, av glass og ikke et optimalt sort legeme. Enden på visa er at det uansett blir antallet soltimer som er styrende i kombinasjon med intensiteten.
Nedenfor ser du en figur fra den samme Sintef-rapporten over hvor lite vinkelen faktisk har å si. Legg spesielt merke til effekten i vinterhalvåret. Ikke null og ikke nada, men forsvinnende liten.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det er vel ingen som har prövd aa lure deg til aa tro at man faar stort utbytte fra november til begynnelsen av mars Tom? Jeg mener fortsatt at mars til oktober er store deler av aaret jeg da.
Merk deg teksten under grafen du viser til, hvor det står solinnstråling på HORISONTAL flate. Monterer man solfangeren med 75 grader hellning, rett mot sør, vil den fange 23,9% mer solenergi 1. februar enn den vil gjøre 1. juli ....... PS: Jeg kan ingenting om solfangere, men en god del om fysikk.
Problemet er at det lille jeg vet om geologi er mellom solen og solfangeren det meste av døgnet den 1. februar.
Mars til oktober er store deler av året, men de er de andre månedene i året man trenger varmen. De andre månedene gir fint lite effekt.
At man har full dekning på tappevarmtvannet fra april til oktober er kjempebra, Britax Det som ikke er så bra er at anlegget er temmelig på sparebluss den andre halvparten av året. Det hele koker ned til følgende enkle sak: Tjener man penger på investeringen? Jeg synes svaret blir tja...
For en storforbruker av varmt tappevann, type idrettshall, vil antagelig solfangere være god butikk. Spørsmålet er om et vann-vann varmepumpeanlegg ville være en mye bedre butikk. Og kjøper man inn begge deler, blir plutselig begge delene dårligere butikk.
Hvis man har et varmepumpeanlegg som kan lage varmt vann til en tredel av prisen av strøm, blir det ikke veldig imponerende at solfangeren kan lage varmtvann enda en tredel billigere. Den tredelen er ikke i stand til å nedbetale solfangerne. Kombiner dette med at vann-vann- varmepumpeanlegget er avhengig av høy utnyttelsesgrad for raskere å gå i balanse, så dreper de hverandres inntjening ganske så effektivt.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Bileksempelet koker ned til 2 helt like biler med lik farge der den svenske bilen kjører i oppoverbakke og den norske i nedoverbakke slik Bettum så billedlig påpeker.
Med dette menes at svenskene måler etter hvor mye vann med temperatur 50 grader man kan få varmet pr. år, mens Bettums solfangere ikke setter de kravene og regner inn all energi uansett hvor lav temperaturen er bare temperaturen er høyere i solfangeren enn i akkumulatortanken.
Det er for så vidt helt greit, men det er verdt å merke seg at vann med høy temperatur har en høyere verdi enn en tilsvarende større mengde vann med en lavere temperatur selv om energimengden totalt er den samme. Nettopp derfor setter svenske SP slike krav og standardiserer ytelsesparameterne slik at man direkte kan sammenligne forskjellige solvarmepaneler med hverandre.
Hvis du ser på den svenske siden til http://melectro.com vil du se at anlegget skiller mellom vann med temperatur over 50 grader og vann med temperatur under 50 grader. Da kommer bileksempelet til sin rett for da skiller man mellom Fiat og Mercedes.
----
Generelt sett virker det som om mange med solfangeranlegg går rett i forsvarsposisjon hvis man kritiserer eller stiller spørmål om anlegget eller lønnsomheten. Bettums 90 rørs stor solpakke koster på tilbud kr. 99.500 komplett. I tillegg kommer frakt og montering. Denne pakka skal gi 10.000 kWh pr. år.
Disse 10.000 kWh leveres for en stor del i sommerhalvåret. Dette fordi solinnstrålingen for en stor del leveres i sommerhalvåret og er likt fordelt uansett type anlegg. Tabellen under er fra Sintef og dokumenterer dette.
Referanse: http://www.sintef.no/uploadpages/275427/Samlet%20rapport%20solenergi%20240311.pdf
Spørsmålet blir da: Hvordan i alle dager skal man kunne forsvare en installasjon som nærmer seg 150.000 kroner etter at elektriker, rørlegger og snekker har gått hjem og man kan vri om bryteren? Spesielt når brorparten av varmen leveres når man trenger den minst.Tar man Oslo som referanse skjer over 80% av den totale solinnstrålingen i sommerhalvåret. Legg videre til at anlegget har en begrenset levetid og at det alltid påløper vedlikeholdskostnader på et eller annet tidspunkt. Jeg ikke skjønne at dette blir regningssvarende. Det tar nærmere 20 år før man går i null med normale avskrivningsregler.
Selv tappevarmtvann er vanskelig å regne 100% inn. I sommerhalvåret vil en tilsvarende installasjon med el-kolbe tjene på at kaldtvannet inn er varmere enn om vinteren. I tillegg er det slik at folk flest gjerne befinner seg helt andre steder enn i heimen på en større eller mindre del av sommeren. Da hjelper det lite at anlegget kan produsere 100% av et varmtvannsbehov når behovet er null og familien er på ferie. (den var til deg Britax som ikke skjønte hvorfor man ofte bruker mindre tappevarmtvann i heimen om sommeren)
Til trådstarter vil jeg igjen si: Glem både vann-vann varmepumpe og solfanger i et nytt og godt isolert hus. De er begge underskuddsforetagender. I tillegg tar de verdifull gulvplass i underetasjen din. Plass du alternativt kunne brukt til noe annet og som glatt koster 10.000 kroner pr. kvadratmeter i ditt nye hus.
Har hørt folk med nye hus og vannbåren varme sei at visst dei fyrer litt med ved so holder dei på å "renne vekk" på grunn av at det blir for varmt. Blir kjedelig å ikkje kunne bruke vedovn noke særlig når ein har gratis tilgang til ved. Går vel ikkje so fort å regulere ned varmen på vannbårenvarme, for at det ikkje skal bli for varmt, når ein fyrer opp med ved?
Merk deg teksten under grafen du viser til, hvor det står solinnstråling på HORISONTAL flate. Monterer man solfangeren med 75 grader hellning, rett mot sør, vil den fange 23,9% mer solenergi 1. februar enn den vil gjøre 1. juli om man antar at det er identisk skydekke de to dagene. Hvis du studerer værdata og kompenserer solinstrålingen for at en solfanger er vinklet i forhold til sola, vil du se at sola faktisk avgir lang mer fangbar energi om vinteren enn om sommeren. Grunnen er at i vårt klima generelt er mindre skydekke vinterstid enn sommerstid. Grunnen til at man likevel får mindre effekt om vinteren enn om sommeren er at temperaturdifferansen mellom omgivelsene der stolfangeren står og varmetransportmediet er større, og dermed stort varmetap før varmen har nådd inn til akkumulatortanken. Isolasjon av rør og fanger er derfor en vesentlig faktor for å øke utnyttelsen av solfangeren.
PS: Jeg kan ingenting om solfangere, men en god del om fysikk.
Legg opp rør for vannbåren varme i gulvene. Det koster omtrent det samme som varmekabler. La vannet varmes av elektrisitet til du har funnet ut hvor mye strøm dere faktisk bruker. Når du vet det kan du ta stilling til varmekilde.
Da kan vi jo ta en kjapp fysikkdiskusjon, så ser du at uansett hvordan man vinkler vakuumrørene, så blir resultatet likevel begredelig i vinterhalvåret. Ikke bare det. Optimalisert vinkling for vinteren dreper inntjeningen om sommeren.
Samtidig har du det faktum at dagens lengde i f. eks. Oslo bare er 6 timer i begynnelsen av januar og da spiller det fint liten rolle uansett hva man gjør. Om sola hang 55 grader over horisonten eller 20 grader over horisonten, spiller i denne sammenhengen langt mindre rolle enn man skulle tro.
Så kompliserer man bildet ved at solinnstålingen skjer mot en flate som er rund, av glass og ikke et optimalt sort legeme. Enden på visa er at det uansett blir antallet soltimer som er styrende i kombinasjon med intensiteten.
Nedenfor ser du en figur fra den samme Sintef-rapporten over hvor lite vinkelen faktisk har å si. Legg spesielt merke til effekten i vinterhalvåret. Ikke null og ikke nada, men forsvinnende liten.
Jeg mener fortsatt at mars til oktober er store deler av aaret jeg da.
Problemet er at det lille jeg vet om geologi er mellom solen og solfangeren det meste av døgnet den 1. februar.
Reguleringshastigheten har ikke direkte med vannbåren varme å gjøre, men materialet varmekilden ligger i.
Støper du inn varmekalbler eller varmerør i betong, som lagrer mye varme, tar det tid å regulere.
De andre månedene gir fint lite effekt.
At man har full dekning på tappevarmtvannet fra april til oktober er kjempebra, Britax Det som ikke er så bra er at anlegget er temmelig på sparebluss den andre halvparten av året. Det hele koker ned til følgende enkle sak: Tjener man penger på investeringen? Jeg synes svaret blir tja...
For en storforbruker av varmt tappevann, type idrettshall, vil antagelig solfangere være god butikk. Spørsmålet er om et vann-vann varmepumpeanlegg ville være en mye bedre butikk. Og kjøper man inn begge deler, blir plutselig begge delene dårligere butikk.
Hvis man har et varmepumpeanlegg som kan lage varmt vann til en tredel av prisen av strøm, blir det ikke veldig imponerende at solfangeren kan lage varmtvann enda en tredel billigere. Den tredelen er ikke i stand til å nedbetale solfangerne. Kombiner dette med at vann-vann- varmepumpeanlegget er avhengig av høy utnyttelsesgrad for raskere å gå i balanse, så dreper de hverandres inntjening ganske så effektivt.