15,545
96
20
Direktevirkende snøsmelting?
51
0
Med tid og stunder skal jeg legge snøsmelterør i innkjørsel, og driver å funderer på mulige løsninger/konfigurasjoner. Det vanlige er jo å ta ut en relativt lav temperatur fra systemet som dumpes til en sprit/glykol sløyfe via en varmeveksler, men som vanlig pleier jeg ofte å gjøre ting annerledes enn alle andre.
Jeg har en 12KW Ekowell med underkjøler og mulighet for uttak av vann på forskjellige nivåer/temperatur i tanken. Det jeg nå derimot drodler om nå er å bruke brønnen direkte. Dvs. kjøre brine fra brønnen ut i sløyfe under beleggningssteinen i innkjørsel.
Jeg har en 330m brønn med quad kollektor (2x opp og 2x ned) Grunnen til at jeg i det hele tatt snakker om denne muligheten er at brønnen min ser ut til å være bortimot utømmelig. Sist vinter var temperaturen inn fra brønnen aldri under 7 grader. Utfordringen her er selvfølgelig at delta T er lav, men mulig det er nok til å holde telen borte? Om sommeren vil systemet også fungere som lader til hullet.
Synspunkter?
Jeg har en 12KW Ekowell med underkjøler og mulighet for uttak av vann på forskjellige nivåer/temperatur i tanken. Det jeg nå derimot drodler om nå er å bruke brønnen direkte. Dvs. kjøre brine fra brønnen ut i sløyfe under beleggningssteinen i innkjørsel.
Jeg har en 330m brønn med quad kollektor (2x opp og 2x ned) Grunnen til at jeg i det hele tatt snakker om denne muligheten er at brønnen min ser ut til å være bortimot utømmelig. Sist vinter var temperaturen inn fra brønnen aldri under 7 grader. Utfordringen her er selvfølgelig at delta T er lav, men mulig det er nok til å holde telen borte? Om sommeren vil systemet også fungere som lader til hullet.
Synspunkter?
Bluesman
Har da på en varmeveksler fra gulvvarmesystemet slik at man kan legge på tillegsvarme om man trenger det. Snøsmeltersløyfen brukes som del av kollektor om sommeren.
(Toppe opp vann fra brønnen nær det lønner seg) Tenker 3veis ventil eller egen pumpe som da styrer dette trinnløst.
Har lagt ved tegning av sånn ca hvordan det blir.. Jeg skal ha to energibrønner, tegningen er ikke helt oppdatert.
Jeg har oppgradert tegningen litt, slik at en kan stenge snøsmeltersløyfen bort fra resten av systemet. Da sirkulerer den bare for seg selv gjennom varmeveksler.
En kan ikke bruke begge deler samtidig, da vil en jo sende oppvarmet vann ned i brønnen.
Altså tar man energien ut før varmepumpen (ca 5-6grader) vil pumpen få dårligere virkningsgrad, men tar man energien ut etterpå (ca40grader) må jo varmepumpen gi denne energien også.
Det beste er vel å prøve det i praksis tenker jeg.
Det er uansett bare en software endring
Ja og nei, du ønsker ikke på sommeren å løfte temperaturen i hullet ved hjelp av rørene under asfalten, du ønsker da å forbeholde dette til varmen du henter ut fra huset. Men så lenge du ikke mister kjøleeffekt så er vi enig dytt varmen ned og håp at du får igjen noe av denne senere. (Og har du har litt solceller som dekker opp evt. ekstra pumpe e.l. så går du helt sikkert ikke i minus).
Termiske solfangere kan også gi verdifulle bidrag til snø smelte anlegg, spesielt hvis det en ønsker er mulighet til å bli kvitt stålis som har dannet seg.
Er det noen på forumet som i praksis bruker energibrønnen direkte eller via varmepumpen til snøsmelting eller har det bare blitt med tanken?
Hei.
Har man en 10kw vp og vi siser at den bruker 3kw på kompressoren, henter den ut 7kw fra brønn. Si at jeg ved å ha samme delta T =5 grader og samme flow, vil jeg hente ut 7 kw ved å bruke brine til snøsmelting.
Det eneste du oppnår ved å koble dette via vp/fordeler via varmeveksler er 3 kw strøm. Og da har man tap i virkningsgrad på varmeveksler og veldig kald retur til vp som gjør at vp øker turtemp.
Nå tar jeg bare tallene ut av løse luften her, har null erfaring!
Men si at man lar varmen stå på 5 timer og sirkulerer brine i oppkjørselen i denne tiden. Om snøen har smeltet på samme tiden aner jeg ikke men det som slår meg er at brinetemperaturen senkes og virkningsgraden på varmepumpen som varmer boligen blir lavere jo lengre oppkjørselen får denne varmen.
Da stjeler jo man effekt/virkningsgrad av boligen uansett vil en ikke det?
Kunne ikke man like godt satt på en varmeveksler på varmebærersiden av varmepumpen og sirkulert glykolen der? Da har man iallefall muligheten til å sette temperaturen på sløyfen selv og kanskje eksprimentere med både temperatur og periode.
Hvis en har en cop på 4 vil man måtte bruke 1kw for å varme opp veibanen med 4kw, det er ikke sikkert det er så ille hvis veibanen reduserer virkningsgraden på varmepumpen når brine sirkulerer i veibanen?
Jeg antar de fleste vil ha manuell kontroll over snøsmeltingen slik at man ikke ligger å lunker en snøfri kald veibane hele året. Jeg ser for meg en knapp på innsiden av døren man trykker på også varmer man innkjørsel i x antall timer.
Får håpe en av dere tester det ut før jeg skal i gang.
Ideen er at snøen isolerer og da vil man kunne lettere få økt effekt.
Hvordan har du tenkt å få 7 kw eller mer ved å koble dette på varme kretsen i huset? Må da ihvertfall stjele all tilgjengelig varme fra huset og en svær sirkulasjonspumpe.
Det er klart at en del av cop blir dårligere. men det kan ikke bli helt gratis heller da:)
Vp klarer utmerket å jobbe mot 0- -5 og da snakker vi teoretisk om 14kw fra brønn.
Har spurt en som prosjekterer svære anlegg om dette vil fungere, og han bekreftet det, men at det selvfølgelig tar lengre tid.
Blir spennende å prøve ja:D
Jeg har spekulert litt i å dele sløyfene inn i 3 deler, 2 spor til veibane og en i midten. Da kan jeg velge selv hvor mye jeg vil tine og kanskje ta en om gangen om det skulle vise seg å gå tregt. vi er ikke veldig nedsnødd her på vestlandet så det er ingen grunn til å la det stå på hele vinteren. Til vinteren vil jeg også få svar på hvilken temperatur jeg får på brine så da vet jeg jo litt mer om det og.
Varmepumpen jeg skal ha inn kan produsere 12kw så litt av effekten skulle man kunne levere til oppkjørsel. Jeg bare tenker at det er mer effektift å tine is/snø men litt høyere temperatur. Her på vestlandet er vi mest plaget av is fremfor snø, det er hovedgrunnen til at jeg ønsker dette, temperaturen ute er ikke nødvendigvis minusgrader men i kombinasjon med våt veibane og vind fryser det på. I slike tilfeller, som vi ofte har, tror jeg det blir lite effektivt å varme jorden til noen få plussgrader. Men jeg håper du kan bevise at jeg tenker feil!
Da satt jeg igang anlegget på Fredag ca kl 1430. Snøen har lavet ned og dere ser jo resultatet:D
Den er koblet før og den sirkulerer gjennom vp.
Ja jeg har bare koblet meg innpå brinekretsen med 2 t-rør en kraftig sirkulasjonspumpe og enveisventil. Slik at når vvp starter vil den suge brine både fra issmelteanlegg og borehull(issmelting er da i paralell). All sirkulasjon går i gjennom vvp:D
Hvilke erfaringer har du hatt med snøsmelteanlegget hittil?
Har det fungert tilfredstillende?
Noen andre som erfaringer med tilsvarende anlegg?
Bluesmann også. Er det uponor rør dere har brukt, de oransje snowaway eller hva de heter?
Bilder av rørleggingen og koblingsskjema hadde også vert morro, men nå ber jeg vel om så mye at dere ikke orker å svare
Anlegget fungerer bra med snø, men hvis det rekker å bli is før du får varmet opp betongen, virker det dårlig. Så sirk. pumpa har stått på siden litt etter snøværet begynte. Har en kurs som er pungtert, så jeg kjører på 3 kurser. Rørene er vanlig gulvvarmerør 20mm med cc ca 10cm. Ca 400 meter med rør. 10 cm isolasjon og 15 cm tykk betong.
Retur temp er 3+ grader.
Det ligger litt is rundt om. Da virker det dårlig så når den er borte fungerer det greit. Klarer ikke å holde varme på gulvet ved mange minusgrader.
Siste ukene har det snødd en god del, så det virker ok nå.
Arealet virker også å være lite sammenlignet med min gårsplass
Jeg mener at dette hadde fungert like godt på 200m2, men hadde tatt lengre tid(treghet).
Uansett så kan man senere koble til mere energi , dersom strøm blir gratis i fremtiden(fusjon osv.)
Mener også at det er viktig med gode varmeleder egenskaper ved så lave temperaturer.
For min del er det mest interresant å holde veien isfri siden temperaturen ofte er rundt 0 grader kominert med nedbør og vind. Snø er så sjelden her at det nesten er morro å måke, nesten...
Hvordan har du lagt rørene, lag for lag?
Jeg har lagt rørene med ca 8 cm cc. 4 like kurser.
Skal man bruke brinevæske til dette må man bruke betong og slike gode varmeledende materialer.
Ja. Jeg har isolert 10 cm isolasjon under betongen.
Jeg har nå opparbeidet en ny parkeringsplass her men skal ikke asfaltere før til våren.
Parkeringsplassen er murt opp og det er lagt nedi steiner av ymse størrelse, endel luft i nederste laget mellom fjellet og de største steinene. Øverste laget nå er pukk. Jeg skal ha en totalhøyde som er cirka 10cm høyere enn i dag inkludert asfalt, kan ta av noe pukk om nødvendig. Fra Asfalt til fjell varierer det fra 40-200cm.
Jeg skal etterhvert også gå løs på en vei ned en bakke, underlaget er nok det samme.
Så har jeg noen spørsmål her:
-hvilken temperatur holder fjellet tror man? Jeg bor like ved sjøen og den blir ikke kaldere enn 6 grader i område.
-hvor høy turtemp er nødvendig for å hindre is å legge seg, det er ikke viktig om snø smelter men at det ikke legger seg is på asfalten. Når det er sagt er det ofte bare noen få minusgrader når det snør så kanskje ikke så mye som skal til for at snøen ikke blir liggende, det er sjeldent det kommer mye snø på en dag her på vestlandet. Vi hadde vel en dag i fjor der dette skjedde, den snøen ble liggende ganske lenge, til gleder for store og små.
-hva med isloasjon, er det noe vits å isolere når underlaget er fjell/stein? Dette kan jeg lite om men jeg ser for meg at fjellet/massene kan bidra i positiv retning. Det er vel såpass mye luft i massene at det i seg selv isolerer fra fjellet, samtidg vil luften gjøre at varmen i fjellet stiger til de øverste massene. Med isolasjon får man kanskje hurtigere respons fra vbv, men det vil vel også være lettere å få frost på overflaten hvis man isolerer det bort fra fjellet? Jeg aner ikke hvordan dette kommer til å bli brukt men det er jo mulig å sirkulere hele tiden så lenge temperaturen ute er lav. Er det varmt ute vil jo ikke vbv avgi noe varme.
-så er dette dette med hvordan rørene skal legges da, jeg ser for meg å legge armeringsnett utover og stripse rørene fast i nettet. Skal det ligge i sand bør man vel legge ett lag med sand før man begynner og legge mer etterpå så ikke rørene hviler mot pukk/grus. Skal man støpe er det kanskje ikke nødvendig med sand/grus i det hele tatt. Er jo lett å bare tømme noen trilleborer med støp rundt om. Tanken er at rørene da vil kunne avgi varme bedre.
-Hva med drenering, kanskje lurt å legge ett turrør under dreneringsrøret og dreneringsrennen?
Bluesmann har kanskje noen bilder under arbeidet?
Jeg så ingen isolasjon under
Ser at snøen ligger der nå så mulig huseier har oppdaget hvor fantastisk dyrt dette vil bli spesielt med energipriser vi ser om dagen. Men kan jo velge å tine is noen ganger i løpet av vinteren
Det koster naturligvis en del energi også å tine den siste lille resten av snø som du ikke fikk fjernet mekanisk, men ingenting mot å smelte vekk et tretti centimeters snøfall.
Hva var det under rørene da?
Mener å ha lest man isolerer om det er jord/leire men at man ikke behøver det der det er fjell. Jeg er blank.
Akkurat hvordan dette vil bli brukt gjenstår å se. Hovedgrunnen til at jeg ønsker dette er at det blir glatt i en relativ bratt nedkjørsel der man rygger ene veien. Kjører man først over snøen så pakker det seg og er vanskelig å fjerne, det samme når man går på den.
Jeg planlegger å legge rørene på en slik måte at jeg kan velge å tine deler av veien og plassen, eksempelvis å få to spor i veien som ikke er glatt.
Når man først etablerer løsningen er veien kort til å legge overalt.
Jeg ser også for meg at jeg legger mange små sløyfer istedet for få lange. Tanken er at man da i snitt har høyere temperatur på sløyfene, uten å måtte heve temperaturen så mye.
Når det gjelder selve oppvarmingen er jo håpet at man kan varme opp direkte med brønn, men jeg tviler å at det blir så effektivt. Men så er det ikke så viktig om det er effektivt om det er rimelig i bruk (kun sirkulasjon). En løsning kan jo være å sette på en varmeveksler like før fordeler og spe på med varme fra varmepumpen gjennom den. Da kan en iallefall løfte returen litt "gratis", eller rett og slett bare manuelt øke en periode når behovet er der.
Jeg tror man kommer langt hvis man klarer å hindre tele i asfalten, her på vestlandet ser vi jo ofte snø som daler ned men som ikke legger seg på bakken fordi bakken er varmere enn luften. Ett annet typisk scenario er at det regner og blåser og så fryser regnet på natten. Uansett vil en nok være tjent med å styre det hele på en smart måte.
Bare bakken, ikke noe fjell de må evt ha gjemt isolasjon under Subus e.l men tror ikke det.
Å kutte ut isolasjonen for å spare penger er å pisse i buksa for å holde varmen.
Men jeg tror også at det er mulig å tape mye på ikke å isolere. Men er det anlegg for kun å smelte ned is noen ganger om vinteren så er kanskje det gunstig å ha større termisk masse mot utstråling. Så problemstillingen er kanskje mer kompleks enn vi egentlig vet.
Kun godt med store stein langt ned (Flåten til huset) og finere stein og tilslutt fin pukk under plata, 0 isolasjon
tar kanskje 20-30min maks, så ser man at det smelter, selv ved ganske lav temp ute
men ja, som du sier, er vel kanske mer komplekst dette enn man tror?
Når nexans som er en relativt stor kabel leverandør, sier at man ikke skal isolere, så vet dem vel hva dem prater om ?
Hvis den logikken skal holde, må det være under forutsetning av at grunnen nedenunder faktisk er varmere.
Jeg er vant med at snøfall av betydning kommer på stigende temperatur. Har vi hatt ti kuldegrader en uke, som stiger til et par kuldegrader, da kommer snøen. Har telen satt seg en halvmeter, kanskje en meter ned i bakken, da vil en uke med ti blå gjøre at de holder seg der; det kommer ikke mye "varme" opp derfra. Milde grader, og snøfall, kommer ovenfra.
Logikken virker logisk (sic!) så lenge det ikke er tele i bakken, eller bare i det øverste laget. I kyststrøk på Sør- og Vestlandet kan det antagelig stemme. På Tynset i februar er antagelig situasjonen litt annerledes, når temperaturen stiger med tretti grader og det er fortsatt under null
Jeg ser for meg følgende egenskaper hvis man isolerer:
+
Når man tilfører varme rettes all effekten oppover der man ønsker varmen.
Hvis det har blitt tele er det lettere å få bort telen i overflaten
-
Når man ikke tilfører varme har bakken lettere for å fryse, man blir dermed mer avhengig av å tilføre energi hele tiden
Man får ikke utnyttet temperaturen som fjellet har
Tenker jeg feil her? Dere må huske på at dette er ytre vestland der telen sjelden går langt ned i bakken..
Uansett, ser ikke logikken i ikke å lage toppdekket tynt med godt med isolasjon under.
Har du vurdert en kasse med strøsand? Teknisk og driftsmessig enklere og sikrere.
Varmeledning/mindre termisk masse mot grunnen. ( Dette var før siste omleggingen av området der)
Så igjen skal varmen bare stå på korte tidsrom så kanskje er det bedre uten isolasjonen
Jeg kan ikke se for meg at det vil være noe tele nedover i bakken, da må vel hele fjellet fryse. Temperaturen på sjøen rundt her er aldri under 6 grader.
De to siste innleggene heller mot at isolasjon er mer til ulempe enn til fordel. Jeg tror jeg har lest at man isolerer der man har fuktige masser under seg, jord, leire etc men ikke der man har fjell. Jeg kan ikke finne igjen denne informasjonen som den er foreløpig ubekreftet. Men jeg ser Uponor skriver at man må bruke isolasjon på broer fordi broen blir kjølt ned fra undersiden.
i mitt tilfelle når eneboligen her ble bygd i 2011, så ble det gravd ut mye, for så og fylles på med store grove stein, også godt utenfor grunnmuren. det ble lagd en bra flåte, med gode drenerende egenskaper.
over dette litt mindre stein, også enda litt mindre, og tilslutt relativt grov pukk planert ut som grunnmuren ble lagd på
når vi skulle støpe plata utenfor inngangs partiet, så anså jeg på ingen som helst måte at det vi lagde plata på var telefarlige masser, og hadde da også lest meg opp på isolering eller ikke. som nevnt over, snøsmeltingen her fungerer rimelig bra og fort selv ved lav temp ute. vi har skiferlagt plate, og den kan ved rette forhold bli meget glatt. da setter man på varmen, og etter kanskje 30 min er isen begynt og smelte
Jeg har kjøpt inn en 6000watts el-kassett. og koblet inn. Syns ikke det gjorde store forskjeller. Så da blir det vel å kjøre bare på ren energihull brine rundt i anlegget.
Som sagt tar lang tid å smelte snø, men fungerer ved temp rundt 0 grader. Blir det kaldt klarer ikke anlegget å varme opp overflaten. Tenker at høyere temp enn 7 grader ville hjulpet. Da blir det også dyrt.
Setter bare i gang anlegget ved varsel om mye snø.
Da anlegget er i parallell med brine kretsen til v/v vp så taper jeg ikke mye cop på den, så det kaster veldig lite å holde dette i gang.
Jeg kastet ut den store, blytunge, 25 år gamle Honda-snøfreseren, og fikk meg en elektrisk 2,5 hester fra Stiga. Den er lett, både i vekt og handtering ellers, og kostet ikke mer en 1700 kr. Den tar større snøhauger enn jeg hadde regnet med (men den bråker også mer enn jeg hadde trodd at en elektrisk versjon ville gjøre). Tidligere tenkte jeg at "Den dagen jeg blir så gammel og stiv at jeg verken kan betjene fres eller snøskuffe, får jeg betale unggutten i nabohuset noen kroner for å ta et lite tak hos meg", men etter at jeg fikk Stiga'en tenker jeg at det blir ikke før Stiga'en er helt utslitt. Jeg skal bli ganske ynkelig før jeg ikke lenger klarer å betjene den!
Du kan vurdere det som alternativ hvis stømregningen til snøsmelting blir for høy
Hvem spør du?
Jeg lurer fortsatt på hvorfor du mente at det var dumt å ikke isolere. Må nesten ha en teknisk forklaring på hvorfor dette er gunstig fremfor å ikke ha isolert.
Hvor har du koblet denne inn da?
Det er jo litt pussig at du skal varme noe som helst med en el-kassett når du har bergvarmepumpe?!
Jeg ser for meg at man kan hente brine inn på fordeler til smelteanlegget og supplere med en varmeveksler like før fordeler. Så kan man kjøre varme fra varmefordeleren i huset gjennom varmeveksleren og øke turtemperaturen ved behov.
Men det er nok rimeligest å bare la det sirkulere for å hindre frost i bakken. Er det varme i bakken skulle man egentlig reversert flow slik at man hentet varme fra bakken og fikk høyere temperatur på brine.
Den som har tatt opp spørsmålene rundt "direktevirkende snømelting?". Trådstarter. (Er du overrasket?)
Hvis jeg skal ha varmet opp stua mi, og legger inn varmerør i veggen (ja, noen bruker slike løsninger), ville jeg da legge dem på innsiden av en isolert yttervegg? Eller ville jeg anta at det var bedre å la den veggen være fullstendig uten isolasjon, for å la varmen utenfra lettere kunne trenge inn i huset?
Uten isolasjon vil halvparten av varmen gå ut, ikke inn i huset. Eller, sannsynligvis langt mer, siden temperatur-forskjellen mellom varmerørene og vinterkulda utenfor er mye større enn mellom varmerørene og stua innefor. Vi kan som (ganske god) tommelfingerregel anta at varmestrømmen er proporsjonal med temperaturdifferansen. Hvis inne-temperaturen og ute-temperaturen er lik, vi varmerørene avgi halvdelen til hver side. Ved lavere ute- enn inne-temperatur, går en større andel til utendørs-oppvarming.
Hvis du har en perfekt isolator på utsiden av varmerørene, slik at det ikke går noen varme til omgivelsene, da får du utnyttet all varmen til å varme opp stua di. Ikke halvdelen, eller kanskje langt under det.
Kan det tenkes situasjoner der det likevel lønner seg å ikke isolere stueveggen din, når du vil varme den opp med varmeelementer i veggen? Ja, hvis ett eller annet (hopp foreløpig over hva det skulle være) har fått bråkjølt stua di ned til en temperatur betydelig under ute-temperaturen. Du behøver ikke engang tilføre noen energi gjennom varmerørene i veggen: Den høyere ute-temperaturen vil tilføre varme til stua di. Og om du nå aktiverer varme-rørene i veggen, vil en større andel av varmen fra dem gå inn i stua, fordi temperaturforskjellen der er større enn mellom varmerørene og ute-temperaturen.
La oss nå tippe huset over på siden, slik at ytterveggen til stua ligger ned på bakken, og tippingen bryter de andre veggene fra hverandre slikt at stue-temperaturen erstattes av ute-luft-temperaturen, og den gamle ute-temperaturen erstattes av temperaturen i bakken. Hvis de to temperaturene (luft og bakke) er identiske, går halvparten av energien i varmerørene "oppover", mot lufta. Den andre halvdelen går ned i bakken.
Så kommer det et iskaldt vinddrag i lufta, mens bakken enda er ganske varm. Det er denne situasjonen HSt viser til (og som han også tidligere har trukket fram) med referanse til krysset ved Lerkendal: Det ble "frarøvet" vamen fra den enda ikke nedkjølte bakken, som kunne ha bidratt til å holde veibanen over null, og unngått is.
Er denne varmen som kunne holde Lerkendals-krysset på noen måte "permanent"? Kan vi regne med at den "alltid" ville smeltet isen, dersom ikke isolasjonen hadde blitt lagt der, og stoppet varme fra å komme fram? Kanskje i noen strøk, men ikke i Trondheim! I løpet av vinteren trenger kulda ned i grunnen, selv i Trondheim. Situasjonen HSt beskriver ville uansett ha oppstått på et senere tidspunkt; selv om det han beskriver på et gitt tidspunkt kunne vært avhjupet om det akkurat da var "sluppet opp varme fra grunnen", men det ville bare utsatt det til et senere tidspunkt når det ikke ville vært tilgjengelig noen varme å slippe opp fra grunnen.
Hvordan er det når du vil tine snø i din egen oppkjørsel? Tenk at du har en perfekt isolator under oppkjørselen, så du får ingen varme nedenfra, men all energien i varmerørene går til tining. Eller null isolasjon: Ved lik temperatur i overflaten og i grunnen går halvdelen av energien i varmerørene går til tining. Hvis grunnen enda ikke er frosset, mens lufta/overflaten er på minus tjue, da går det aller meste av energien oppover, til tining. I mars, når bakken under oppkjørselen enda er dypfrossen og sommersola varmer lufta og overflaten ganske godt, da bidrar varmerørene med større effekt til til å tine telen på undersiden enn til å fjerne is på oversiden.
Isolasjon har til hensikt å holde varmeenergien der du ønsker den, enten det er innenfor stueveggene eller opp mot oppkjørselen din. Og det det er slik at isolasjon også holder annenvarme vekk. Så hvis du tror at vinterlufa utenfor stueveggen, eller den frosne bakken under oppkjørselen din, kan bidra med mer varme enn du tilfører gjennom varmerørere: Be my guest! Ihvertfall så lenge du selv betaler energi-regningen!
Og logikken din er helt riktig hvis man antar at det alltid er kaldere i bakken enn i lufta når det snør. Realiteten er en annen, spesielt i kystnære strøk. Ofte smelter snøen når den treffer bakken uten at det er lagt varme (avhengig av geografi, grunnforhold og årstid). Denne gratis snøsmeltingen går man altså glipp av om man isolerer. Og ja, hvis man unnlater å isolere vil mer av den tilførte varmen gå til spille. Om man taper mer på spillvarmen enn man tjener på gratis varme fra grunnen er lokasjonsspesifikt og avhenger av grunnforhold. Fasiten i din innkjørsel trenger ikke å gjelde for naboen, og i hvertfall ikke for noen i en annen landsdel.
Skal en dampe bort snø trengs det mye energi og trolig får en best økonomi med isolering.
Hele poenget mitt er å bruke solenergi. Dvs brine. og kostnaden er 60 watt sirkulasjon.
Ditt anlegg vil jo få dårligere virkningsgrad ved å kjøres i gjennom vp. Vp henter 6 Kw fra brine og dette kan du kjøre rett i bakken uten tap.
El-kassetten er koblet i serie med brine til fordeler til snø-smelteanlegget.
Du vet sikkert at det ikke er bare temperatur som smelter snø, men energi.
Det er ikke noe forskjell på snøsmelting eller snø høyde på min isolerte betongkloss vs veg ol. Men noen timer forskjell på nattefrost som lagres i løpet av natten, kan det være glatt(frost)på betongen. Min mening og teori er at jeg vil ha all energi tilført anlegget til overflaten. Kan ha feil, men tror det har liten effekt fra bakken under. Da ville jeg sett det nå, flere år etter. Og viktig nå kan jeg bruke anlegget til å øke cop på høy brine om sommeren.
Når man ikke siterer spørsmålet man svarer på er det ikke alltid like klart nei, særlig ikke når det er flere som stiller spørsmål i tråden. At det er trådstarters 7 år gamle innlegg du svarer på var ikke det første jeg tenkte.
Jeg forstår at du forsøker å forklare varmeoverføringsegenskaper ved å sammenligne med husvegger. Men det hadde vert mye bedre om du fokuserer på det konkrete spørsmålet jeg stiller. Jeg tror vi har en forskjellig oppfatning av hvilken temperatur man trenger på væsken som går i rørene. Hvis man tar utgangspunkt i at man skal ha 30 grader på væsken er jeg enig i at det er en fordel å isolere så man ikke forsøker å varme opp fjellet eller steinmassene under rørene. Men i denne tråden diskuteres det direktevirkende snøsmelting fra energibrønn, altså en væske som holder 5-6 grader typisk. Jeg bor ikke i Trondheim der det gjerne er leire og mye kaldere. Jeg bor i ytre strøk på Vestlandet der minusgrader ikke er en selvfølge hele vinteren. Min påstand er at frosten ikke går ned i disse massene, iallefall ikke mange centimeterene. Med det som utgangspunkt mener jeg at det er mer gunstig å ikke isolere enn å isolere. Problemet med å isolere er at det da lettere vil bli frost. I mitt område er en typisk vinter varierende rundt 0 grader, det kan snø på natten og regne på dagen. Det er først og fremst isen jeg vil unngå, enten det er regnvann som fryser eller snø som er kjørt over. Så lenge jeg får isen til å slippe underlaget vil en bil få tak i underlaget og komme seg frem. En vil også redusere hvor mye snø som blir liggende på bakken så lenge det kommer i små mengder.
Men jeg er som vanlig åpen for andres meninger, men da er det fint om man holder seg til den konkrete problemstillingen og ikke husvegger eller veier i Trondheim. Jeg er takknemlig for andres syn på saken, ellers hadde jeg ikke stilt spørsmålet.
Tanken min var å bruke brine akkurat som deg, sette igang sirkulasjon når temperaturen faller. Men hvis jeg i tillegg setter inn en varmeveksler på tur til fordeler vil jeg ha muligheten til å øke temperaturen en periode ved behov, altså en manuell midlertidig forhøyning av temperatur på sløyfene. Hvis man i tillegg styrer dette med strømpriser er det ikke sikkert det trenger å koste flesk.
Hvordan har du koblet dette for å få brukt sløyfene i bakken for å øke COP? Sender du brine fra parkeringsplassen rett ned i energibrønnen eller forsyner den pumpen direkte?
Kan da også brukes til dette på sommeren. Kan også tvangs kjøre alt gjennom anlegget.
Hvordan har du koblet sirkulasjonspumpen og enveisventilen da? Og hvor har du koblet dette inn på vp/brønn?
Satt i gang anlegget på dagen i går. Da var det ca -2 grader på returen. Ca 10 cm løs tør snø. Så nå virker det greit, men det viser deg at 6Kw elementet var koblet inn.
Brine slangen fra brønn, t-kobling avtapping til snø anlegg, enveisventil, sirk. pumpe. Nok en t-kobling, retur fra anlegg.
Så slangen fra brønn har nå 2 t-koblinger og diverse ventiler som kan tvangs kjøre alt gjennom anlegget på sommer.
Hvis jeg forstår deg riktig har du t-kobing på retur fra brønn før varmepumpen, deretter enveisventil og sirkulasjonspumpe, væsken går så til sløyfene på parkeringsplassen og retur i t-kobling etter varmepumpen og blir med ned til brønn igjen. Denne biten er igrunn grei.
Det jeg ikke er helt med på er hvordan du får nytte av sløyfene om sommeren, da må du vel snu retningen på væsken slik at du henter etter pumpen og leverer før pumpen. For å få dette til må du ha to stykk 3-veisventiler eller flere vanlige ventiler. Er det noe sånt du har?
Kan du også si noe om hvilken sirkulasjonspumpe du bruker, om den regulerer på trykk, hvor stor den er og sånn? Man vil jo kunne tilføre mer energi med større flow.
Jeg beklager, det er også en enveisventil mellom t-stykkene, og videre går alt sammen gjennom varmepumpen(retur fra brønn).
En kraftig sirkulasjons pumpe på 120-180-235 watt. Uregulert.
Jeg har også avtapping til kjøling av boligen gjennom varmevekslere.
Jeg spør fordi jeg ønsker å gjøre det samme, eller noe i samme gate.
Ideelt bør man sende retur til før pumpen på sommeren og etter pumpen om vinteren, eventuelt snu retning på flow.
Alle gode råd og tips mottas med takknemmelighet.
Vel så lite som jeg bruker anlegget vil jeg ikke koble mer ventiler i serie med brine. VV VP klarer bare delta 5 ved sirkulasjons pumpen på max.
Jeg tenker at når jeg allikevel skal koble inn rele, så kan jeg koble inn to stykk for å starte sirkulasjons pumpen om sommeren, og ett til å stoppe den når varmepumpen går på vinteren. Vil da kjøre den på maks på sommer.
Om sommeren har jeg cirka 6-7 grader inn til varmepumpen, men strømpris er jo lav da og det brukes ikke så mye. Jeg kan sikkert få hevet brine temp litt ved å sirkulere i veibanen men det er nok begrenset hva man har å spare her så tenker det er mindre viktig å få dette til.
Derimot tenker jeg det er viktig at ikke brine synker mer enn nødvendig så jeg vil ikke ha retur fra veibenen tilbake før varmepumpen. På denne årstiden bruker en jo mye energi så utslagene for endret brinetemp blir større målt i kroner. Av denne grunn tenker jeg det er bedre å kjøre retur fra veibanen rett ned i brønnen uten å gå om varmepumpen.
Da kan jeg også sirkulere uavhengig av varmepumpe går eller ikke. Hos meg går varmepumpen nonstop om temperaturene er så lave at det er fare for frost. Jeg tenker også at det da er enklere å hindre frost fremfor å tine frost ved å alltid ha noe sirkulasjon. Så kan man eventuellt bruke brine inn temperatur for å begrense hvor mye man sender til veibanen. Vurderer også en eller annen akkumulatortank for dette men da må en kanskje inn med enda en sirkulasjonspumpe og det blir nok neppe aktuellt.
Ellers kunne det vert interresant å sette på en varmeveksler rett før fordeler slik at man kunne midlertidig heve temperaturen på veibanen ved hjelp av varmesiden av varmepumpen. Da blir det jo ikke passivt lengre men kan jo legges til hvis man ser behovet innimellom, vil nok bli ettermontert isåfall men kan ha trekkerør klart i tilfelle.
Jeg har lest om de som opplever at tint snø ender opp som is i rennene der man drenerer på sommeren.
Jeg har laget til en renne midt på plassen og det blir fall mot denne fra alle sider, denne løsningen er valgt for å slippe så stor høydeforskjell samt at skiten kommer frem istedet for at den legger seg på sidene. Skal jeg spyle plassen kan jeg spyle all skiten inn mot midten der den magisk ender opp i skogen ved siden av.
Selve rennen er støpt fast i fjellet under parkeringsplassen, men jeg tenker å la to sløyfer gå med tur gjennom denne støpen før de går frem og tilbake på hver sin side av rennen. Tanken er at jeg kan fokusere på de sløyfene nærmest rennen om jeg er begrenset av brønnen. Turvannnet vil havne nærmest midten.
En tredje sløyfe vil så gå rundt kanten frem og tilbake. En annen fordel med denne sløyfen er at jeg kan starte med den i god tid før asfaltering da det skal legges belegningstein rundt kantene. Disse tenkte jeg å støpe fast sammen med sløyfen.
Ønsker innspill til leggemetode; steinmasser, pukk, veigrus, komprimering, (mer veigrus?), armeringsnett, Uponor Meltaway rør, sand, vannkomprimering, asfalt. Lurer litt på om det finnes noe man kan tilsette sanden rundt rørene for å øke varmeoverføringen, eksempelvis olje tilsvarende det man finner i asfalt. Innspill?
Strø litt betongpulver utover sanden da og vanne etterpå
Tenker man kommer langt hvis sanden rundt rørene har bundet seg opp til overflaten der asfalten kommer.
Er det drensrennen vi ser på bildet som en strek full i snø/is? Har du tatt noe høyde for dette eller er det nettopp derfor den er full i snø/is?
Jeg skal ha en kort renne på halvannen meter midt på plassen med fall mot midten. Tenkte å støpe rennen fast i turenden av to av sløyfene for å forhåpentligvis ha noe lunk i drensrennen også. Røret videre går godt under bakken så regner med det forblir frostfritt. Mulig jeg må gjøre noe med enden av røret så det ikke fryser der (ender i en skog).
Så ett spørsmål til leggemåten din, var det sånn at du støpte rørene fast i en plate, jeg er usikker om jeg skal legge de rett i avretningsmasse eller noe, kanskje det holder å helle litt "asfalt-væske" der sanden omslutter rørene.
Rørene er støpt som et vanlig betonggulv. 15 cm tjukt. Brukte betong for det leder varme best, slik at temperaturen i rørene kan holdes lavest mulig. Isolert 10 cm eps/xps.
Høres bra ut. Jeg har komprimert massene nå så det er bare 3-5cm igjen før asfalten på toppen.
Er usikker på om det er noe poeng med betong fremfor fin avrettingsand.
Kan vel gjerne bruke fin sand for å sikre god varmeledning, tenkte å bruke 15x15 armeringsnett og binde rørene med cc 15. Blir vel 4 sløyfer på parkeringsplassen så jeg kan prioritere litt om det skulle være begrensning på brønnen.
Ellers har jeg vurdert å ha bakkesensor av en eller annen sort, men da er det litt nøye med plasseringen så den står en plass der biler ikke parkerer, eller som blir værende fuktig. Har du vurdert det eller bare aktiverer du manuelt?
Hos meg blir det nok viktigest at ett hjulspor forblir isfritt slik at det er trygt å komme seg på skolen om morgene, bakken er litt bratt og kombinasjonen 0-føre og vind ender nettopp med tynn is på bakken.
Nei. Har ikke slikt utstyr. Blir mindre slitasje på pumpa, men som du sier blir ikke mange Kwt.
Fungerer det fortsatt bra?
Hvor mange m2 endte du med legge på?
Hvor mange sløyfer og ca lengde pr stk?
Og ca CC?
- Ny elektro
- Nye gulv
- Balansert ventilasjon
- Vannbåren varme og frikjølingsanlegg med Bosch Compress 7001i 12 kW på 278M brønn
- Nødstrømsaggregat
og diverse annet snacks
I tillegg så har de manglende håntering av smeltevann
Noen nye erfaringer her?
Jeg lurer på hvor dere har handlet fordelere, jeg har brukt rør fra uponor meltaway som er 25x2,3mm.
Uponor sine fordelere er grisedyre, lurte på om det finnes noe rimeligere. Plast eller ikke? Ønsker muligheten til å ha ventiler på sløyfene.